 |
| Faksimile: Dagen, 30.4.2016 |
I fremtiden tror jeg at staten vil trekke den verdslige vigselsretten tilbake fra trossamfunnene.
Jeg har vært fast spaltist i avisen Dagen siden 2012. Her er mitt nyeste bidrag i spalten Frispark:
Er ekteskapet en verdslig ordning, eller er det hellig? Tenk etter. Hvis ekteskapet er en verdslig ordning kan det ikke være hellig. Dette går jo på definisjonen av hva verdslig er: det verdslige tilhører kun verden, i motsetning til det hellige. Men: Hvordan kan vi kristne betrakte ekteskapet som en verdslig ordning når Guds ord klart sier at vi skal holde ekteskapet hellig?
Paulus kaller ekteskapet for «et stort mysterium» («
sacramentum» på latin), og ifølge Den katolske kirke er det nettopp hva det kristne ekteskapet er: et sakrament. Hellig, ubrytelig, innstiftet av Gud.
I 2008 fikk vi en ny ekteskapslov i Norge. Den sier at det ikke lenger betyr noe hvilket kjønn de to brudefolkene har. Dermed brøt det norske Stortinget med både den kristne ekteskapsforståelsen og med den historiske og universelle måten å se på ekteskapet. I forrige uke fulgte Den norske kirke opp og gav i praksis sin tilslutning til denne ekteskapsforståelsen.
Ekteskapsloven fra 2008 bygger imidlertid på en ikke-kristen forståelse av hva ekteskapet er. Den ser på ekteskapet som en ren kontraktforståelse mellom to kjønnslikegyldige parter, uten at det forutsettes at ekteskapet samtidig er et utgangspunkt for slektens videreføring og barnas oppvekst med sine biologiske foreldre.
For katolske kristne er dette helt umulig å gå med på. Det går ikke an å skille ekteskapet fra barna. Faktisk får du ikke bli gift i Den katolske kirke uten at både bruden og brudgommen svarer ja på dette heftige spørsmålet under ektevielsesritualet: «Vil dere med kjærlighet ta imot de barn Gud måtte skjenke dere, og oppdra dem i Kristi og Kirkens ånd?»
Barn er den fullstendig naturlige frukten av samlivet mellom mann og kvinne. Vil du ikke ta mot barn, kan du ikke bli gyldig gift. Faktisk. Så radikalt tenker Den katolske kirke om ekteskapet.
Kan du ikke få barn på grunn av alder eller sykdom, er det en annen sak, men
vil du ikke, er du ikke i et ekte ekteskap.
Barn er ikke et preventivuhell. Når liv blir til, er det det største av alle mirakler. Den ekteskapelige foreningen, sex, gir nytelse, men den har også noe med barn å gjøre. Å hevde noe annet er like ulogisk som å hevde at «spising har ingen sammenheng med kroppens behov for næringsstoffer. Spising er bare til for at jeg skal nyte maten.»
Seksualitetens to hensikter,
forening og forplantning, hører naturlig sammen på den mest bokstavelige måten ordet naturlig kan anvendes.
Sex har noe med barn å gjøre. Det er slik Gud har skapt kroppene våre. Det er slik han har skapt sex, og det er dette ekteskapet er til for å beskytte: De to og frukten av samlivet deres, barna. «Det som Gud har sammenføyd skal mennesket ikke skille», sa Jesus.
Et kristent ekteskap er en pakt mellom de to og Gud, og skal per definisjon være åpent for Gud,
spesielt på seksualitetens område. Dersom ekteparet ikke på noe tidspunkt er åpne for at ekteskapet deres får bære fysiske frukter, har ekteskapet en så alvorlig mangel at det ifølge katolsk kirkerett ikke
er et ekteskap.
«Den katolske kirke bør slutte å vie» meldte Dagen i
en avistittel denne uken, og tilla utsagnet til den katolske biskop
Bernt Eidsvig. Det mente han naturligvis ikke. Dersom jeg som er katolikk bare hadde giftet meg borgerlig, ville Den katolske kirke faktisk ikke ansett mitt ekteskap som et kristent, gyldig ekteskap. De ville betraktet meg som en samboer, en samboer som riktignok har fått den beste juridiske beskyttelsen samfunnet kan gi meg.
Det biskop Bernt Eidsvig sa, er at katolske prester skal fortsette med å vie. Han mener bare at de katolske prestene ikke lenger bør opptre som sivile tjenestemenn.
«Nå definerer kirken og staten ekteskapet så ulikt at staten får gjøre sin del, og så får kirken gjøre sin,» som han sa til Dagen. Det har aldri vært aktuelt for Den katolske kirke å slutte å vie. Helt uaktuelt. Vigselen er jo i kristen forstand en pakt mellom ekteparet og Gud! Dette er også grunnen til at Den katolske kirke ikke går inn for borgerlig ekteskapsinngåelse med kun en kirkelig velsignelse. Den ekte ekteskapsinngåelsen skjer i kirken. Den borgerlige ekteskapsinngåelsen sørger deretter for rettsvern og juridiske rettigheter.
I fremtiden tror jeg at staten vil trekke den verdslige vigselsretten tilbake fra trossamfunnene. Alternativt kommer vi til å oppleve at staten utøver et større press på trossamfunnene for å endre kriteriene for ekteskapsinngåelse. Uansett hvilket av disse to scenariene som inntreffer, vil en rekke trossamfunn opprette dobbel ekteskapsinngåelse, som i resten av Europa.
I Frankrike forvaltet kirken ekteskapsinngåelsen på vegne av staten helt til revolusjonen i 1789. Etter at staten krevde å få gjennomføre ekteskapsinngåelser, opprettet Den katolske kirke en separat vielse (som kirkerettslig sett er den ekte vielsen). Det samme skjedde etter at Bismarck fratok kirken vigselsmyndigheten i den tyske kulturkampen. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før Den katolske kirke og andre frie trossamfunn kommer til å trekke den samme konklusjonen i Norge.
Som representantene for Normisjon, Misjonsforbundet og Oslo katolske bispedømme sammen skrev denne måneden: «Som kirker og misjonsorganisasjoner forholder vi oss til de rammer myndighetene til enhver tid gir.
Når staten endrer sin forståelse av ekteskapet, har det konsekvenser for oss. Derfor søker vi sammen. Vårt primære anliggende er fortsatt å kunne formidle og forvalte en ekteskapsforståelse i tråd med vår tro og bekjennelse.»
Vi står sammen. Fordi ekteskapet er hellig. Fortsatt.
Første gang publisert i avisen Dagen lørdag 30. april 2016
