Google Analytics

søndag 1. september 2019

Takk, Anne Grete Preus

Hele denne uka har Anne Grete Preus (1957-2019) sunget for meg og dukket opp over alt i Facebook-feeden min. Hver dag har jeg oppdaget og fått noe nytt fra henne. Jeg er så takknemlig.



Spesielt takknemlig er jeg for at 
   Alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned 

og for at 
   Fryd ligger og venter på deg 
   rundt neste sving 

og for at 
   Av og til, av og til er en millimeter nok 
   lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok 

og ikke minst for at 
   Når elva blir for stri 
   og tar for mange bråe svinger 
   skulle jeg ønske Gud hadde 
   skapt meg med sommerfuglvinger 

Så ja. En stor takk.

Takk til Anne Grete! Takk til Gud som skapte henne, og takk til han som fikk meg til å oppdage henne.

Uforglemmelige øyeblikk

Anne Grete Preus er med på lydsporet fra noen av mine mest intenst lykkelige øyeblikk, da jeg var i første halvdelen av 20-årene. Det fine er at den fryden og den sårheten/stinget i sjelen ikke blir borte. Jeg kan fortsatt hente lys fra dem.

Hva skulle vi gjort uten de sterke minnene? (Har du forresten lest pater Erik Vardens nyeste bok? Den er fantastisk fin. Jeg sliter liksom med å finne ut hva jeg *ikke* skal streke under der. «The Shattering of Loneliness - on Christian Remembrance» heter den. Anbefales.)

Jesu kjærlighet

Jeg har visst i 20 år at Anne Grete Preus var en fantastisk poet og tekstforfatter, men jeg har ikke visst at hun også var en fantastisk fin forkynner. Vel, det burde egentlig ikke ha overrasket meg, så mye fint som hun har skrevet. Gode ting kommer alltid fra et godt hjerte.

SE dette klippet av henne med Hans Olav Brenner der hun synger «Fylt av min kjærlighet» - altså hennes gjendiktning av Bob Dylans «Make you feel my love» 👇🏻

Det er vel investerte 6,5 minutter av ditt liv. Anne Grete Preus har helt rett når hun sier: "Det er altså en sang som er en sånn velsignelse å synge, og jeg tror også å høre. En liten gave til deg."

Klikk på play og LYTT til henne når hun forteller om hvordan Dylans tekst handler om den guddommelige kjærligheten, og om Jesu kjærlighet til oss:




Jeg sier som Hans Olav Brenner her til slutt i videoen: Wow! 
Wow, wow, wow.

Her er noe av det hun sier i samtalen med Hans Olav Brenner i 2012 (transkribert av meg):
- Du må ikke misforstå denne helt uforbeholdsløse kjærlighetssangen. Den har et uttrykk som om den skulle være en romantisk kjærlighetssang, men det er nok en annen, litt mindre jordisk kjærlighet som her beskrives. Det er derfor jeg liker så godt å synge den. 
- Jeg mener den handler om Guds kjærlighet. Eller Jesu kjærlighet (sier hun med tykk stemme, min anm.). Rett og slett. At det er guddommelig kjærlighet, da. At "hvis du bare slapp meg til, kunne alle drømmene dine bli sanne". 
- Du vet, han (Bob Dylan, min anm.) skrev denne sangen da han var så gammel som jeg er nå, omtrent. Sånn litt ute i 50-årene. Han hadde tre skilsmisser bak seg. Den ene var ganske nylig. Også skriver du en kjærlighetssang som er så forbeholdsløs, som er så reservasjonsløs, at det fikk jeg ikke til å rime med at han hadde møtt noen, liksom, at det var bare romantisk. 
- I Dylans kjærlighetssanger er det ofte en annen dimensjon. Da kommer du inn i dette religiøse landskapet.
- Du håper mest at det handler om en sånn religiøs dimensjon? (spør Hans Olav Brenner)
- Jeg tenker at... det minner oss om at de to tingene kan forveksles. Det forteller oss mennesker noe veldig viktig. Ett av lagene i den teksten er at det å beskrive romantisk kjærlighet og guddommelig kjærlighet er ikke så lett å skille. Med andre ord sier den noe om hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan vi skal elske hverandre.
- Wow (sier Hans Olav Brenner).
Se videoen her: https://youtu.be/6HzUixFD-Ws

Har du sett videoen og føler deg litt... helere, på en måte?

Mye av musikken hennes har den effekten. Den lindrer, helbreder, eller som Per Sivle beskriver det i «Den fyrste song» - den «heilar». Gjør hel.
«Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar.
Eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som allting heilar.»

Foto: Jørn Veberg/NRK, pressefoto fra annegretepreus.no

I kirken på langfredag

Anne Grete Preus beskyttet privatlivet sitt godt. Privalivet hennes var rett og slett privat. Men det å gå i kirken er en offentlig handling, derfor er det ingen hemmelighet at hun pleide å gå i Uranienborg kirke. Hun var der alltid på langfredag. Dagen da det ikke er noen musikk i kirken. Dagen da Jesus ofrer alt. Dagen da han gir seg helt til deg, og den guddommelige kjærligheten er så sterk at den er til å ta og føle på. Den dagen gikk hun.

Kombinasjonen av vitnesbyrdet hennes om Jesu kjærlighet (på NRK hos Hans Olav Brenner) og det faktum at hun gikk til gudstjeneste langfredager - det sier oss mye. Om hvorfor det skimret av musikken hennes. Om hennes skjulte liv. Om hjertet hennes. Om hvorfor det var så mye lys i henne.

Hanne Krogh sier om henne til VG: "Rockens dronning! Røff, direkte og kompromissløs. Samtidig hadde hun en poetisk og sårbar sjel. Jeg glemmer aldri hvor engstelig hun var da hun skulle innlemmes i Rockheim Hall of Fame i 2013. Det å skulle bli hyllet offentlig var langt utenfor hennes komfortsone."

Det er kanskje det jeg elsker så høyt med henne: 
At hun var så tøff og kompromissløs. Det hun formidlet skulle være sant
Og det at hun samtidig var så følsom. 

Den der uforbeholdne kjærligheten til det som er sant - kombinert med et hjerte som ikke er hardt - den kombinasjonen er uimotståelig. Da kan du lage kunst som er ekte. Da kan du nå inn til mange. "Cor ad cor loquitur" som kardinal John Henry Newman sa det i sitt motto. "Hjerte taler til hjerte."

Anne Grete Preus og St. Sunniva skolekor synger "Når himmelen faller ned" på Frognerseteren under TV-programmet Kvelden før kvelden, 23. desember 2017.
Foto: Skjermdump fra nrk.no, 23.12.2017

Når himmelen faller ned

Lille julaften 2017 sang St. Sunniva skolekor "Når himmelen faller ned" sammen med Anne Grete Preus under Norges mest sette tv-program: Kvelden før kvelden på NRK 1. Jeg trodde jeg hadde delt det på bloggen her før, men det har jeg faktisk ikke. Så dermed, her har du en lenke direkte til den sangen: https://tv.nrk.no/serie/kvelden-foer-kvelden/2017/MUHU08000017/#t=1t43m48s

HØR på det pianoarrangementet! Og de strykerne! Arrangementet er i seg selv nok til å bli lykkelig av. Deretter kommer den gode stemmen og det gode blikket til Anne Grete Preus, og fryden er fullkommen.
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Sunniva (til venstre) synger i St. Sunniva skolekor. Det var stor stas å få synge på TV sammen med selveste hun som har laget "Når himmelen faller ned".

Foto: Skjermdump fra nrk.no


Alt det som skinner

"Legg merke til det som skimrer". Det er et godt tips både når du skal lese Bibelen, og når du skal... vel, leve.

Og mange av Anne Grete Preus sine sanger, de skimrer det av. De har dette overjordiske, himmelske skinnet. Gjenskinnet av Guds godhet. Av underet. Det blir ikke minst synlig i den nyeste julesangen hennes, "Alt det som skinner", som du kan se og høre henne synge her på Lindmo:




Her er de første linjene av "Alt det som skinner":
Det skinte av engler og hyrder på marken
Av konger og folk der, en far og en mor
Det skinte av barnet som kom hit med håpet
Om å forbinde himmel og jord
Og her er refrenget:
«Alt det som skinner er ledd i en lenke,
liv etter liv, ord etter ord.
For alt det vi er,
for alt vi har hatt
skinner som stjerner en Betlehemsnatt.
» 
Du kan lese hele teksten her på annegretepreus.no. Og hvis du har Spotify, kan du legge sangen til i en av spillelistene dine ved å klikke her.

Uro og ro

Alt det som skinner er på mange måter en typisk Anne Grete Preus-sang. Jeg synes det sies godt i biografien som ligger på annegretepreus.no:
"Anne Grete Preus synger sant om livet i alle dets fasetter, om fryd, kjærlighet og håp, om sorg, ensomhet og tvil. Alt det som skinner, hennes nye sang som slippes i forbindelse med den kommende høytiden, åpner med scenen fra Betlehem og barnet som kommer med håp om å forbinde himmel og jord. Sangen skildrer videre kvinnen på hjørnet som fryser, gutten som lengter etter en spesiell gave, mannen som vandrer alene og lengter etter høytiden.
«Alt det som skinner er ledd i en lenke, liv etter liv, ord etter ord. For alt det vi er, for alt vi har hatt skinner som stjerner en Betlehemsnatt.»
Gjennom skildringen av ensomhet, sorg og lengsel skinner samtidig gleden og fellesskapet og formidler høytidens budskap om kjærlighet og forsoning.
Sangen bærer i seg en vakker påminnelse om at vi mennesker står i en sammenheng og en tradisjon som nettopp høytiden tydeliggjør. Kontrasten mellom roen og uroen i sangen berører når den ytre freden ikke harmonerer med det indre livet, som også i høytiden kan være fullt av lengsel, sorg og tap.

I denne sangen kjenner vi igjen bilder, ideer og temaer som går igjen i mange av sangene til Preus; følelsen av å stå utenfor, ensomheten og lengselen etter tilknytning. Samtidig skinner omsorgen og viljen til å synliggjøre andre mennesker gjennom den. Hjertebank. Og sjelefred. Tekstene ligger og dirrer nettopp i dette spenningsfeltet mellom hjertebankens energi, uro og begjær, og sjelefredens ro og innsikt. 
Denne balansen gjenspeiles i symbolikk, idegrunnlag og i musikklinjer, hvor passasjer med energi og kraft spiller opp mot sentrale punkt i tekstene og avløses av rolig og dempet toneføring som understreker kjernen i tekstene. Spørsmålene lodder dypt og kretser rundt det universelle og tidløse."

Et blikk som er helt til stede

Herlighet så vakre ting hun skrev. Her er en utrolig bra tekst/sang av henne som jeg oppdaget først denne uken. Den heter «En kollisjon er også et møte». Jeg siterer starten av sangen, resten kan du lese her.

Når noen ser på meg
Med et blikk som er helt til stede

Er det som regel en
Som nettopp har kjent seg
Skikkelig langt nede

Svik, sorg, sykdom og ruin
Er visst den beste medisin
For å kjenne på suget i magen
Være sann,
ta livet i kragen


Alltid freidig når du går

Vil du at Anne Grete Preus skal synge enda litt mer håp inn i deg? Da kan du lytte til henne synge "Alltid freidig når du går" under 22. juli-minnegudstjenesten i Oslo Domkirke 22. juli 2013. "Kjemp for alt som du har kjært, dø om så det gjelder. Da er livet ei så svært, døden ikke heller."



Anne Grete Preus for kor

Visste du at noen av låtene til Anne Grete Preus er arrangert og utgitt for kor? Både “Når himmelen faller ned” og “Vær hos meg” har veldig fine arrangement som er gode å synge, lette å øve inn, og fleksible med tanke på akkompagnement. Arrangementene er laget av dyktige Tove Kragset (som jeg i sin tid sang i studentkoret Crux med, under ledelse av Atle Halstensen), og de finnes i tre varianter: For mannskor, kvinner/like stemmer og blanda kor.

Klikk på videoruten og lytt til “Når himmelen faller ned”, snøfnugglett sunget av Asker Bel Canto 👇🏻 Kanskje noe å tenke på til årets julekonsert for deg som er så heldig å synge i kor?




Anne Grete Preus, tusen takk for alt du gav. Jeg kommer til å fortsette med å lytte til deg, og synge musikken du gav oss. TAKK. Takk for at du gav oss deg.


Les også:

Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten: Det at den romantiske kjærligheten og den guddommelige kjærligheten ligger tett på hverandre, er noe som Anne Grete Preus ikke er den første til å observere. Her er en tekst om det, og om rastløshet og utilfredshet. Om det at hjertet vårt har helt rett: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt.

4 kommentarer:

  1. Nydelige ord, Ragnhild; et flott innlegg som markerer den alt for tidlige bortgangen til en flott dame, artist og medmenneske!

    Heidi

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Heidi! Ja, vi hadde trengt å ha henne her lenger ❤️

      Slett
  2. Jeg traff henne i St. Dominikus en langfredag for mange år siden !

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi, sier du det! Så spennende og så fint å høre! Men i grunnen ikke så overraskende. Anne Grete Preus hadde en genuin sans for det ekte og det sanne. The real thing. Og da er St Dominkus et helt rett og logisk sted å gå. Den siste tiden bodde hun i veldig nært St Dominikus - nærmere bestemt i Sorgenfrigata. Nabogata til Sorgenfrigata heter Industrigata. Jeg føler meg rimelig sikker på at folk i Industrugata heller vil bo i «Anne Grete Preus’ gate». Hun bør iallfall få en gate eller en plass oppkalt etter seg! ❤️

      Slett