Google Analytics

torsdag 29. november 2018

Oktober i november

Oktoberglede på Bygdøy.

OK, så gikk oktober så fort at jeg ikke rakk å dele hverken oktoberglimt eller denne nydelige oktoberteksten av Jan Inge Sørbø i oktober i år heller. Men fargerike oktober er jo minst like fint å tenke på i en grå november måned, ikke sant?



Han gyller himlens tak i gullsinober. 
Han heiser sola varsomt opp og ned. 
Han helsar oss med sommar i oktober. 
Han skifter fargar på kvart ospetre. 

Han lyfter trea langsamt opp av jorda. 
Han murer opp eit fjell og lar det stå. 
Han pustar liv og varme inn i orda.
Han hentar deg den dagen du skal gå!

Går du på glør, så går du på hans hender. 
Og når du blør, er det hans blod som renn. 
Han står der nederst når di krise vender, 
for han stig ned og du stig opp igjen! 

Det gull du ser på himlen i oktober, 
er renningar i veven som han vev. 
Frå hans palett flyt purpur og sinober. 
Og du er den som får hans kjærleiksbrev!

Av Jan Inge Sørbø
 Opprinnelig et dikt, senere tonesatt. Står nå i Norsk Salmebok.
Publisert her på bloggen med velvillig tillatelse fra Sørbø.
Tusen takk!



Sykkeltur til Bygdøy, med innlagt stopp på Norsk Folkemuseums kafé.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
"Frå hans palett flyt purpur og sinober.
Og du er den som får hans kjærleiksbrev!"
(Jan Inge Sørbø)

Vakre Bygdøy. Helt greit å bo i sykkelavstand herfra.

Mmm, jeg liker sjøen. Vintersjøen også.

To brødre på vei inn i eventyrskogen, rett før lillebror Johannes skled, veltet og fikk trøst av storebror Olav. Det gikk helt fint. Opp på sykkelen igjen og fortsett.

Alvelandet Rivendell fra Ringenes Herre dukker som vanlig opp av intet. (Ja, eller Oscarsborg, som det er mer kjent som.)

Maria (4,5 år). Kjempestas å være med på hengesykkel og "sykle selv".
Johannes. Kongsgården.
Fields of gold.

Så vakkert!

"See the children run as the sun goes down
among the fields of gold:
 You'll remember me when the west wind moves
upon the fields of barley."
 (Sting)

(Jada, jeg vet at det ikke er en åker med byggkorn, men sangen passer fint likevel ;)


Jeg er utrolig glad for Kyststien. Hurra for Statsbygg som restaurerte den fine strandveien fra Frognerkilen i 2015-2016! 

Svaner er litt som Gud: Vakre, annerledes og inngir en solid dose ærefrykt.

Oktobersolnedgang på vei hjem.
"Han gyller himlens tak i gullsinober.
Han heiser sola varsomt opp og ned.
Han helsar oss med sommar i oktober.
Han skifter fargar på kvart ospetre."

(Jan Inge Sørbø)

Mamma og Ingrid (11), nesten hjemme igjen.

Novemberlys

Er du klar for et novemberdikt i samme slengen? Det har seg jo sånn at jeg i grunnen liker november, årets kanskje snilleste og minst kravstore måned. Jeg har skrevet mer om det her i denne bloggposten.

Her er et fint dikt som har lært meg å bli ekstra glad i november: 

NOVEMBERLYS

Du tenner ikke lys i juni.
Den klare flammen blekner
i sommerens svale skumring.
Den høye hvelving over meg
har ikke plass til mer lys.
Jeg lengter etter november,
når hvert lys har liv,
når hele det store mørket
må vike
for en eneste liten flamme.
Irene Henrysson

(Diktet er opprinnelig skrevet på svensk. Det er oversatt til norsk av Asbjørn Kvalbein.)


Nå gleder jeg meg veldig til advent. Etter at julestjerna forlot vinduet på Kyndelsmesse i fjor, stod opphengskroken igjen så tom og søkte om ny jobb. Dermed har vi stjerne i advents- og juletiden, og hjerte i vinduet resten av året.

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket" (Konfucius)

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

Jeg liker november

onsdag 28. november 2018

Ettertanke | Isais rot og orkideen

Fra Jesse rot: To av orkideene som spirte på nytt i advent i fjor.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, desember 2017


I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre i advent: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Enten fysisk, eller bare med ord.


Denne ettertanken skrev jeg til Vårt Land i fjor. Jeg løfter den opp på nytt her nå, til inspirasjon for alle som ønsker å gjøre adventstiden til en ekte forberedelsestid til julefeiringen.

Ettertanke | Isais rot og orkideen


Nå i advent, i den mørkeste av alle mørke tider, har det skjedd fire små under i vinduskarmen min.


I begynnelsen så det ikke mye lovende ut: Fire orkideer, innkjøpt og avblomstret til ulik tid, stod der i karmen med kun røtter og blader. De pyntet ikke akkurat opp. Men jeg lot dem stå på trass, og fortsatte med å vanne dem håpefullt i uke etter uke.

Plutselig bestemte de seg for å komme med nye skudd fra roten. Samtidig. Nå i advent. Som om de liksom ville gjøre en ekstra kraftanstrengelse for å leve ut Bibelens profetier om Jesus, han som er Isais rotskudd. «Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

Orkidéskuddene står der stille i mørket og vitner om Jesus, litt høyere for hver dag. De står i vinduet «midt i den kalde vinter ved myrke midnatts tid» og synger firestemt for den som vil høre: «Det hev ei rose sprunge ut av ei rot so grann, som fedrene hev sunge av Jesse rot ho rann.»

Jesse og Isai er to navn på samme mann; faren til kong David. «Rotskuddet» er en profeti om Messias, frelserkongen som skal springe ut av stubben etter det kongelige Davids hus.

I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre neste advent: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Enten fysisk, eller bare med ord. Jessetreet fungerer som verdens fineste adventskalender, der du hver dag leser spennende og vakre bibelfortellinger som beveger deg gjennom Jesu stamtre, helt fra skapelsesberetningen til Jesu fødsel.

Du kan lese mer om jessetreet, få ideer og finne bibellesningene til hver dag i en vidunderlig vakker bok: De gyldne dagene, av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012).

Hun skriver: 
«Noen dager glemmer vi å lese, eller det blir for sent og vi må lese fire historier en annen kveld. Det gjør ikke noe, bare fortsett. Styr etter Julestjernen over kaoset. […] Når vi kommer frem til julenatt, blomstrer jessetreet med historiene sine, og den vakreste rosen av dem alle kan springe ut.»
Gjennom å lese bibelhistoriene om Guds trofasthet gjennom århundrene, får du høste jessetreets frukter: Glede, fred og håp. Akkurat det Gud ønsker for deg.
«Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» (Rom 15,13) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22.12.2017 da Rom 15,8-13 var dagens bibeltekst


Den nydelige boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har min varmeste anbefaling. Denne boken burde alle familier få i dåpsgave!


Lesningene til Jessetreet


Det er vanlig å begynne med jessetreet første søndag i advent. Siden denne datoen varierer fra år til år, er det nødvendig å tilpasse lesningene noe år for år. Uansett er det fint å begynne med skapelsen og ende opp med Jesu fødsel julenatt. 


I år starter adventstiden sent: Søndag 2. desember. Jeg tar likevel med noen ekstra tekster, helt fra 27. november, til bruk andre år, i lengre adventstider :)

27. november: Skapelsen 
Lesning: 1 Mos 1,1-31; 2,1-4 

28. november: Adam og Eva 
Lesning: 1 Mos 2,7-9.18-24 

29. november: Syndefallet 
Lesning: 1 Mos 3,1-7.23-24 

30. november: Noas ark 
Lesning: 1 Mos 6,5-8.13-22; 7,17.23.24; 8,1.6-22 

1. desember: Abraham 
Lesning: 1 Mos 12,1-3 

2. desember: Isak 
Lesning: 1 Mos 22,1-14

3. desember: Jakobs stige 
Lesning: 1 Mos 25,1-34; 28,10-15 

4. desember: Josef 
Lesning: 1 Mos 37,23-28; 45,3-15 

5. desember: Moses 
Lesning: 2 Mos 2, 1-10 

6. desember: De ti bud 
Lesning: 2 Mos 2,1-10 

7. desember: Josva 
Lesning: Jos1,3.6-11; 6,2-5 

8. desember: Rut 
Lesning: Rut 2,15-17 

9. desember: Samuel 
Lesning: Sam 3,1-18 

10. desember: Isai 
Lesning: 1 Sam 16,1-13 

11. desember: David 
Lesning: 1 Sam 17,12-51 

12. desember: Salomo 
Lesning: 1 Kong 3,5-14.16-28 

13. desember: Elia 
Lesning: 1 Kong 17,2-4.6; 18,17-18.21-39 

14. desember: Jona 
Lesning: Jona 2,1-2.11 

15. desember: Jesaja og Jeremia 
Lesning: Jes 7,14; Jer 30,21-22 

16. desember: Rafael 
Lesning: Tob 11,7-8 

17. desember: Judit 
Lesning: Judit 13,7-10 

18. desember: Daniel 
Lesning: Dan 6,1-29 

19. desember: Engelen Gabriel 
Lesning: Luk 1,26-38 

20. desember: Sakarja og Elisabet 
Lesning: Luk 1,11-13 

21. desember: Døperen Johannes 
Lesning: Mark 1,1-8 

22. desember: Josef 
Lesning: Matt 1,18-25 

23. desember: Maria 
Lesning: Matt 1,18-25; Luk 1,26-38 

24. desember: Jesu fødsel 
Lesning: Joh 1,1-14

Bibeltekstene er hentet fra side 13 i St. Olav katolsk kirkeblad nr. 3/2013. Det er gratis å abonnere på St. Olav kirkeblad, og du trenger ikke tilhøre Den katolske kirke for å være abonnent.

Slik kan du bli abonnent på St. Olav kirkeblad:
  • Via dette skjemaet
  • Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
  • Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no


Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor på YouTube:






Første gang publisert 23. desember 2017. Redigert 28. november 2018.


Du liker kanskje også:

mandag 26. november 2018

Nå kan du lytte til musikken min


Har du Spotify? Jeg har gjort to av spillelistene mine offentlige slik at du kan finne dem.


Jeg har en egen spilleliste på Spotify der jeg samler den fineste kirke- og kormusikken jeg finner (skjermbildet over). Klikk her for å lytte til den. Hvis du klikker på FOLLOW, vil spillelisten legge seg inn i kategorien Playlists hos deg.

Jeg har også en spilleliste på Spotify der jeg samler kristen musikk fra ca alle andre kategorier jeg liker. Klikk her for å lytte til den. (Og klikk på FOLLOW for å lagre spillelisten blant dine playlists.) Dette er musikk jeg kan høre på mens jeg sykler til og fra jobb eller er på mer bråkete steder.

Mine spillelister er levende lister. Det vil si at jeg av og til bytter ut sanger på listene mine. Noen sanger forsvinner, andre kommer til. Derfor anbefaler jeg at du oppretter din egen playlist der du lagrer den musikken som du ønsker å beholde/vil være sikker på at du finner igjen.

Hvis du har kommentarer eller kommer over musikk du vil tipse meg om, er det bare å bruke kommentarfeltet under denne bloggposten :)



 Her finner du profilen min på Spotify.
Foto: Skjermdump fra Spotify-siden min


mandag 19. november 2018

Intervjuet av NRK under abortdemonstrasjonene

Lørdag 17. november inviterte NRK meg til Marienlyst for å kommentere abortdemonstrasjonene mot endringene i abortloven som KrF ønsker å få gjennom.


Direktesendingen ble sendt på NRK2, nrk.no og NRK radio. Her kan du se den i nettspilleren til nrk.no.

Direkte på NRK

Hvis du vil få med deg det jeg sa, finner du meg her:

1. Her er lenken direkte til første gang jeg er inne, ved 0:41:27. Da snakker jeg om selvbestemmelse, og anerkjenner at vi ikke har nådd godt nok ut med vårt budskap. Men først og fremst snakker jeg om abortlovens paragraf 2c og uretten som ligger i at norsk lov gir barn ulik rett til liv. Noen barn har rett til å leve fra uke 12, mens andre barn systematisk, ved lov, blir fratatt den samme retten til å leve. Dette er Norges mest diskriminerende lovparagraf.

2. Her er lenken direkte til andre gang jeg er inne, ved 1:03:04. Da snakker jeg om tvillingabort og om faren det utgjør for den gjenværende tvillingen. Jeg refererer til saken som ble kjent gjennom TV 2, der en tvilling med Downs fikk en kaliumsprøyte i hjertet i uke 18, noe som førte til at den friske tvillingen ble født allerede i uke 25 med store komplikasjoner.

Jeg vektla at tvillingabort er noe annet enn vanlig abort fordi det får følger for den gjenværende tvillingen, et barn som står i fare for å få skader som han/hun må leve med hele livet. Tvillingabort medfører at foreldrene gjør et valg som får følger ikke bare for dem selv og barnet som dør, men også for barnet som overlever, og som står i fare for å bli påført livsvarige, alvorlige skader fra ekstremt prematur fødsel.
Til info: Ekstremt for tidlig fødte barn kan få alvorlige skader som hjerneskade, nevrologisk skade, blindhet, livstruende infeksjoner, hjerneblødninger, lungeproblemer og netthinneskader. Kilde: forskning.no 
De har også større fare for cerebral parese og psykisk utviklingshemning, de har oftere lærevansker, psykiske vansker, søvnvansker og atferdsvansker i barndommen. Kilde: forskning.no

Kudos til NRK

NRK skal ha kudos for at de ringte meg og spurte om jeg ville stille i studio under direktesendingen fra abortdemonstrasjonene. Det hadde ikke skjedd på BBC eller CNN (at noen som taler abortdemonstranter imot kommer til orde), fortalte mine to venner fra England og USA som var på besøk lørdag og som passet barna mens jeg var på Marienlyst 😊 Så: Stor takk til NRK!


Dyktig programleder: Åsa Vartdal. I midten: Kommentator Åshild Mathiesen.
Foto: Skjermdump fra nrk.no

Hva nå?

Vi visste hele tiden at sorteringsparagrafen kom til å bli krevende å få gjennomslag for. Der er vi fortsatt, så får vi se hvor det ender.

Når det gjelder tvillingabort er det gode sjanser for at vi får det til. Jeg registrerer med glede at til og med Bjørnar Moxnes i Rødt tror at vi får til å forby tvillingabort.

Jeg har forventninger til at vi vil se gjennomslag fra KrFs viktige likeverdsreform, som vil gjøre livet lettere og bedre både for barn, unge og voksne som har funksjonshemninger og utviklingshemninger *og* for familiene deres. Det er viktig med tanke på å gjøre kvinner trygge på at samfunnet vil hjelpe dem med å ta imot og ta vare på barn med ulike utfordringer - slik at flere kvinner kan våge det, og færre tar abort.

Når det gjelder tiltak for å forebygge abort er vi allerede godt i gang både med KrFs tiltak fra planen i 2014, og med å få aborttallene ned. Her går helseminister Bent Høie gjennom KrFs ti tiltak, punkt for punkt. Sitat derfra: "Men det Støre lokket med er i all hovedsak under gjennomføring eller gjennomført i samarbeidet mellom regjeringspartiene og KrF. Utviklingen viser at vi er i rute med å nå KrFs ønskede mål om en nedgang på en tredel i aborttallene."

KrF vil også kunne få viktige gjennomslag i bioteknologiloven som får forhindret at ting går feil vei der med hensyn til eggdonasjon, surrogati etc. Siden det nå er flertall blant stortingspartiene for eggdonasjon (ikke ennå gjennom noe som er vedtatt, men vi kjenner partienes nye posisjoner), er det kun ved å gå inn en flertallsregjering med høyresiden at KrF kan få forhindret at dette blir en realitet.

Lover påvirker holdninger 

Dersom vi får bort Norges mest diskriminerende lovparagraf - abortlovens §2c, den som systematisk, og ved lovs form, fratar noen mennesker den retten til å leve som alle andre har i samme fase i livet - så vil det over tid påvirke holdningene.

Lover påvirker holdninger fordi det sier noe helt grunnleggende om hva samfunnet forteller deg at det er greit å gjøre.

Det er derfor feministene opplever det som så truende at vi vil ta bort 2c, selv om 2a og 2b (som omhandler kvinnens situasjon og hennes selvbestemmelse) forblir. Fordi: Da finnes det ikke lenger en lov som forteller at "selvsagt tar du abort på dette barnet", "vi har laget en egen lov for tilfeller som ditt". Du må faktisk argumentere for det selv.

Du må si at det er DU som ikke orker å ha dette barnet eller å fullføre dette svangerskapet. Kvinnen ansvarliggjøres på en annen måte, det er ikke samfunnet som legger opp til det. Samfunnet slutter med å diskriminere utviklingshemmede, funksjonshemmede og syke barn i lovs form.

Kvinnen kommer til å fortsatt få innvilget abort etter lovendringen (ved henvisning til sin egen situasjon), men på lengre sikt vet vi dette: Lover påvirker holdninger.

Bare se på hva som har skjedd i ekteskapsloven. Før den nye ekteskapsloven trådte i kraft 1. januar 2009 var det ikke flertall i befolkningen for likekjønnede "ekteskap". Etter lovendringen tok det ikke mange årene før holdningsendringene i folket fulgte etter. Folk er allerede blitt så vant til lovens omdefinering av hva et ekteskap er, at det nå oppfattes som provoserende at noen i det hele tatt omtaler det som "ekteskap" i stedet for ekteskap.

Lover endrer holdninger. Derfor er det viktig å få endret diskrimineringsparagrafen i aborloven. Vi er ikke KrF hvis vi iallfall prøver å få endret lovene i pakt med KrFs program, når vi har en statsminister som er enig med oss, og som vil arbeide for å gi oss gjennomslag.


Foto: Skjermdump fra nrk.no

Uegnet tema for forhandlinger?

Lørdag kveld delte Kristin Gunleiksrud Raaum, lederen av Kirkerådet - Den norske kirkes øverste demokratisk valgte leder - debattinnlegget "Et kristent og feministisk ja til dagens abortlov", som er skrevet av den ytterliggående presten Gyrid Gunnes. Kirkerådets leder delte innlegget på Facebook med offentlig visning, og med kommentaren/anbefalingen: «Et av mange viktige innlegg de siste dagene. Selvsagt er det dilemmaer knyttet til dagens abortlovgivning Men de løses ikke ved å legge abortloven på forhandlingsbordet.»

Her er svaret jeg skrev i en kommentar til Gunleiksrud Raaum:
""Selvsagt er det dilemmaer knyttet til dagens abortlovgivning Men de løses ikke ved å legge abortloven på forhandlingsbordet."
Hvordan tenker du at abortloven skal endres hvis det ikke skal skje uten forhandlinger mellom ulike partier? Det er slik all ny politikk utformes i demokratier der ikke ett parti har flertall alene.

Regjeringsforhandlinger er de forhandlingene der partiene har størst sjanse for å få gjennomslag for sin politikk. Det er nemlig *bare* da andre partier er villig til å fire på sine primærstandpunkter i saker.
Selvsagt ønsker KrF å undersøke muligheten for å få politisk gjennomslag i en av sine aller viktigste saker - kampen for menneskeverdet og kampen mot sorteringssamfunnet. Det er ingenting galt i det."
"Det er ventet opptil 10 000 mennesker i demonstrasjonene". Som en bekjent av meg påpekte etterpå: "5 282 343 personer i Norge går ikke i tog i dag mot endring av abortloven. Det er ganske mange flere enn som går." 
Foto: Skjermdump fra nrk.no


Anne Berger Jørgensen var en av dem som gav likerklikk til Raaums Facebook-post. Berger Jørgensen skrev også en kommentar. Her er dermed min andre kommentar på Kirkerådslederens FB-post:
"Ellers, jeg er helt enig med Anne Berger Jørgensen i at "Ropet om strikkepinner når man gir uttrykk for at man synes spørsmålet om fosterreduksjon er vanskelig , frister ikke til deltakelse i denne debatten."
KrF har brukt innestemme i denne saken. Det er Arbeiderpartiet og alle de andre partiene på venstresiden som har brukt sin kraftigste utestemme i denne saken, og har fått saken til å spore helt av. Det gjorde de senest i går, i tusenvis, og det kommer de til å gjøre hver eneste gang de oppfatter at KrF har mulighet for å få gjennomslag for sin politikk på abortfeltet.
Vi kommer aldri til å få en abortdebatt i Norge der ikke venstresiden tar i bruk sin kraftigste utestemme. Aldri. Det tror jeg alle politikerne på venstresiden kan skrive under på også. Dette er en av de tingene som virkelig skaper en avgrunn mellom KrF og de sosialistiske partiene.
Jeg tror det var viktig for mange "blå" KrF-ere at Erna Solberg møtte oss som hun gjorde. Men jeg tror det var vel så utslagsgivende at Arbeiderpartiet viste oss sitt sanne ansikt med sine demonstrasjoner *for* sortering, både før og etter KrFs landsmøte. Det er mange av oss som ikke har lyst på sånne bestevenner."

Kommentarene mine rakk å få 9-10 likerklikk hver før Kristin Gunleiksrud Raaum slettet posten sin, uten å ha svart noen av oss som hadde kommentert. Deretter slettet hun Facebook-vennskapet med Daniel Joachim Kleiven, kommunikasjonsleder i en av Norges viktigste kristne organisasjoner, Laget (NKSS). Kleiven hadde skrevet en høyst saklig kommentar, men han sa henne altså imot.

Vel, ferdig med det. Tilbake til saken.


Vår viktigste kamp

Kampen for menneskeverdet og kampen mot sorteringssamfunnet er KrFs viktigste kamp. 

Mange av våre andre saker og våre viktigste prinsipper er det mange andre som også kjemper for. For eksempel:
1. Forvalteransvaret - miljø/klima
2. Solidaritet - fattigdomsbekjempelse
3. Subsidiaritet - at Statens makt skal begrenses, at beslutninger skal tas på lavest mulig nivå og at familiene skal hjelpes.

Disse sakene er viktige for Kristelig Folkeparti. Men KrF kan aldri svikte de sakene og de menneskene som ingen andre kjemper for. Aldri.


Og vårt menneskeverdperspektiv, det er unikt for KrF.


Vi skal være en stemme for de stemmeløse. Den dagen vi slutter med å være det, kan du like godt legge ned hele KrF for min del.


Bli medlem i KrF! Vi trenger deg!
Du kan regne med KrF. Kan vi regne med deg?
Sjekk ut her: 
www.krf.no/blimedlem

Foto: Skjermdump fra KrFs bannerannonse på dagen.no 3. oktober 2018


Menneskets ukrenkelige verdi


Siden dette først og fremst er en katolsk blogg, skal jeg ta med en leseanbefaling i samme slengen. Har du lest "Livets Evangelium" av pave Johannes Paul II? Jeg elsker det dokumentet! Hvis ikke du har lest det, har du gått glipp av noe stort.


Livets Evangelium kan leses som bok, men du kan også lese det gratis på nettet, her på katolsk.no.

Det er det vakreste, sterkeste, mest logiske, mest bibelske og det mektigste jeg noen gang har lest om menneskets ukrenkelige verdi. LES!

Protestanter vil ha like stor glede av å lese denne boken som det katolske kristne har, bare så det er presisert. Dette er en bok som handler om verdien menneskelivet har i kristendommen, kort og godt.

Paven skriver engasjerende om vår tids trusler mot menneskelivet. Han skriver om abort og eutanasi ("aktiv dødshjelp"), om familien, om det ufødte barnet, om menneskets ansvar for livet, om livets kultur og dødens kultur ("the culture of death" som vi lever i). Fremfor alt skriver han om livets evangelium og om menneskets ukrenkelige verdi og verdighet (human dignity, som blir oversatt med menneskeverd på norsk).

Ta en kikk på navnene på alle kapitlene og avsnittene her. 

Det som er praktisk med å lese "Evangelium Vitae"/ "Livets Evangelium" på katolsk.no, er at du lett kan søke deg frem hvis det er noe spesielt du leter etter.

Selv foretrekker jeg å lese på papir når jeg skal fordype meg og gjøre notater. Boken koster bare 140 kroner. Her får du kjøpt boken i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 i Oslo. De har åpent tirsdag - fredag: 10.00 - 17.00, lørdag: 11.00 - 15.00, søndag: åpent etter høymessen fra 12.30 - 14.00 (mandag stengt). Netthandelen er alltid åpen :)

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom dødens kultur og livets kultur. Vi befinner oss alle midt i denne konflikten. Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge livets side
Pave Johannes Paul II i "Livets Evangelium"

Les også:

mandag 12. november 2018

Menneskeverdet og KrFs veivalg

VERDIVALG, IKKE PERSONVALG: Jeg holdt innlegg som delegat fra Oslo KrF under KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018. Innlegget mitt kan du lese og se her.
Foto: Jarle Aarbakke Tollaksen

Jeg kunne pepret denne bloggen full av KrF-innlegg de siste ukene, men velger å heller samle alt i én bloggpost.


På den måten blir det litt lettere å hoppe over for dere som er uenige med meg. Samtidig er det kanskje greit å finne alt på ett sted for dere som faktisk er interessert i dette?

I denne posten finner du følgende:

  • Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra Oslo KrF fylkesstyre.
  • Innlegget jeg holdt på KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018, som delegat fra Oslo KrF - og en liten epilog etter landsmøtet.
  • Debattinnlegget mitt "KrFs skjebnesvangre verdivalg" fra dagen.no.
  • Kronikken min "Abortloven ligger på bordet" som stod på trykk i avisen Dagen.

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra fylkesstyret i Oslo KrF.
Foto: Skjermdump fra videopptaket hos nrk.no

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte


I denne nettsaken på nrk.no finner du et videovindu med hele direktesendingen fra Oslo KrFs fylkesårsmøte 29. oktober 2018.


Du finner mitt innlegg ved 2:57:52. Hvis du har tid, så få gjerne med deg mer. Det var mange gode innlegg i denne debatten! Ett av de virkelig gode som var rett i nærheten av mitt, er det siste innlegget før mitt, nemlig Magne Storebø ved 2:56:07.

Avstemningen i Oslo KrF viste 3 "blå" delegater, 3 "røde" delegater og 1 opposisjonsdelegat. Da alle ble tvunget til å velge mellom blå og rød, ble det 32 stemmer til blå og 28 til rød. Opposisjonsdelegaten hadde derfor blå som sitt sekundæralternativ. De fleste var overrasket over at dette årsmøtet ble så blått som det ble. 4-3 til "de blå" var over all forventning :) Også i Vestfold og Akershus ble det flere blå delegater enn ventet. Den kvelden var jeg så glad at jeg ikke klarte å sovne før halv to på natten.

(NB: De første 7,5 minuttene i NRK-videoen merket med Fylkesårsmøte i Oslo er faktisk fra fylkeårsmøtet i Vestfold. Men vips er du over i Oslo-sendingen.)

Visste du at du kan bruke tastaturet ditt for å navigere i NRKs videospilller? Her er kommandoene deres:

Foto: Skjermdump fra nrk.no


VGTV



Også VGTV sendte direkte fra fylkesårsmøtet i Oslo KrF. Her falt dessverre lyden ut under deler av sendingen, inkludert under mitt innlegg. Mesteparten er imidlertid med lyd, og hvis du kjenner noen i salen, er det denne sendingen du vil se, for her er det mye filming fra stemningen i salen, og også interessante intervjuer med blant annet Hans Olav Syversen og Aud Kvalbein.

Det står BLÅTT på den stemmeseddelen der. 
Foto: Skjermdump fra VGTV ved 3:29:26


LANDSMØTET: Du vet du er på et historisk, ekstraordinært landsmøte når pressekorpset ser slik ut. Det var 190 delegater på landsmøtet, og hele 160 pressefolk.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Innlegget mitt på KrFs ekstraordinære landsmøte


På fylkesårsmøtet ble jeg valgt som delegat til KrFs ekstraordinære landsmøte. Her på nrk.no kan du se hele landsmøtet og innlegget mitt. Mitt innlegg finner du ved 5:10:53 i opptaket.


Jeg ble altså valgt som delegat fra Oslo KrF til landsmøtet. Hans Olav Syversen skulle være dirigent på landsmøtet, og kunne derfor ikke holde innlegg. Dermed var jeg så heldig å få holde "blått" innlegg på vegne av Oslo KrFs delegasjon. (Hvert fylke fikk bare holde to innlegg.)

Her er det jeg sa:

Det er noe som er hellig i alle partier.
I Arbeiderpartiet er det abortloven.
I KrF er det selve livet.

KrF står i dag overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Vi skal ikke i dag velge mellom Knut Arild eller Erna; heller ikke mellom Knut Arild eller Kjell Ingolf.

Vi skal velge hvilke verdier som er de viktigste for KrF.

Og Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF historiske gjennomslag i vår aller viktigste sak: Kampen for menneskeverdet og mot sorteringssamfunnet; et gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har.

På mandag var Arbeiderpartiet med og arrangerte abortdemonstrasjon for sortering, fordi de er reelt redde for at vi skal få dette til. La det synke inn. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er null håp om at vi kan klare å flytte Arbeiderpartiet en millimeter i abortsaken. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse»: En sjanse som bare kommer denne ene gangen i vår livstid.

Erna og hennes stortingsgruppe mener alvor. Selvsagt gjør de det! Men det er *bare* KrF som er i posisjon til å presse regjeringspartiene til dette.

Venstre og Frp har fastholdt sine primærposisjoner. Det overrasker ingen. Men primærstandpunkt må alltid vike når man går i reelle forhandlinger. Merk at hverken Venstre eller Frp har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav!

KrF har nå en unik sjanse til å sette et enestående KrF-avtrykk i Norges historie ved å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge.

Den sjansen er vi forpliktet til å gripe.
 Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Og i vårt parti er én ting hellig: Livet.

I denne skjebnetimen for Norge, og for menneskeverdet, kan vi ikke svikte.



Første vers av KrF-sangen: "Ta vare på livet!"
"Det lyder et manende kall til å gå
med tro - i en tid som vil kreve.
Det kjempes om svake, om ufødte små
som ikke får lov til å leve.
Ta vare, ta vare på livet!"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Epilog etter landsmøtet:

Landsmøtet stemte for å sondere med Erna Solbergs regjering først, med 98 "blå" mot 90 "røde" stemmer. 2 stemte blankt. (Før landsmøtet startet var vi 99 "blå", 1 blank og 90 "røde" delegater.)

Etter å ha fått vite resultatet av voteringen var jeg lettet. Samtidig var jeg tom og trøtt og synes det her ble veldig leit og vondt. Jeg er i politikken for å kjempe for KrFs politikk - ikke for å kjempe mot andre KrF-ere slik jeg ble tvunget til nå. De månedene jeg jobbet på Stortinget - der alle vi i KrF stortingsgruppe jobbet som ett lag - er de gøyeste jeg har hatt noen gang 💛 Jeg skulle sånn ønske at det var slik ting var fortsatt.

En del fikk nok med seg videoklippet hos NRK der Simen Bondevik gråter over at Hareide tapte valget. I forgrunnen der er jeg også med. Når jeg sitter der og ser skikkelig lei meg ut, er det altså ikke fordi jeg er lei meg for at "blått" alternativ vant, men fordi alt har blitt som det har blitt. Det er en stor sorg oppi det her, jeg har ingen jublende seiersfølelse. Situasjonen tatt i betraktning var dette likevel det beste scenariet vi kunne få, etter min mening.

Og bare så det er sagt: Jeg ser 100 andre grunner til at KrF bør velge regjeringssamarbeid med Erna Solbergs regjering framfor å velge et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartietder KrF overgir vippeposisjonen sin i Stortinget til SV. Men jeg visste at resten av de "blå" delegatene kom til å ta seg av de grunnene, derfor kunne jeg fokusere på denne ene grunnen i mitt innlegg - både fordi menneskeverdet og sorteringssamfunnet er vår viktigste sak, og fordi den synliggjør et av de vondeste smertepunktene mellom Ap og KrF.

I ukene etter landsmøtet har Arbeiderparti-kvinnene gått til frontalangrep på KrF og gjort sitt ytterste for å gjøre det umulig for meg å anbefale et regjeringssamarbeid med Ap.

Før landsmøtet tenkte jeg det var en dårlig idé å gå i regjering med Ap. Nå synes jeg det er en elendig idé. Her er jeg helt på linje med KrF-veteran Laila Dåvøy (tidligere statsråd og stortingsrepresentant) som har skrevet innlegget "Arbeiderpartiet viser sitt sanne ansikt i KrFs viktigste sak" i VG. Anbefalt lesning!

Foto: Skjermdump fra videoopptaket hos nrk.no


Debattinnlegg: KrFs skjebnesvangre verdivalg


Dette debattinnlegget ble publisert på dagen.no 1. november 2018, dagen før landsmøtet.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg. Mitt ønske for KrF er at vi finner en vei videre som er mest mulig samlende for KrF. 


Jeg ble veldig glad da jeg så den styrte lekkasjen på mandag fra "sentrale kilder i KrF" om at Knut Arild Hareide ikke går av umiddelbart hvis hans alternativ taper avstemningen. Hvis "det blå alternativet" vinner, venter han med å bestemme noe inntil resultatet fra sonderinger (og eventuelt forhandlinger) med dagens regjering er klare.

Hvorfor var det gode nyheter? Fordi det innebærer at "de blå" nå trygt kan stemme på at KrF skal sondere (og eventuelt forhandle) med Erna Solberg først. Dersom vi ikke får et resultat som stortingsgruppen er fornøyd med, har vi fortsatt Knut Arild Hareide til å forhandle med Arbeiderpartiet. Det er den beste planen jeg kan se for meg. Nå ble det enda lettere å forhandle med ikke-sosialistisk side først!

Å stemme på blått alternativ innebærer nå at du stemmer på:

1. At KrF gir Erna Solberg en sjanse til å gi KrF store gjennomslag for vår gode KrF-politikk, inkludert et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Vi gir henne en reell sjanse til å gi KrF gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har. Det er dette jeg mener med at KrF står overfor et skjebnesvangert verdivalg, ikke et personvalg.

2. At vi ikke gir det viktige forholdet til Høyre et unødvendig banesår. Dersom forhandlingene ikke lykkes, vil både velgerne og regjeringen ha større forståelse for at ting ble som de ble. Da har vi ikke felt regjeringen uten å gi dem en rettferdig sjanse først.

3. At dersom forhandlingsresultatet med de borgerlige er for dårlig, står Knut Arild Hareide klar til å lede vår Plan B: KrF+Sp+Ap-regjering.

Det vi ser nå, er en partiledelse som gjør alt de kan for KrFs beste. Det at KrF har Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre som backup-plan gir oss økt forhandlingsstyrke inn mot den borgerlige regjeringen. Da vet de at vi har en "ordentlig" plan B. Det er ikke noe som vi bare truer med. Vi mener det.

Så tusen takk til arkitektene bak denne planen! Dette var gode nyheter. Jeg tror dette er det nærmeste vi kommer en kompromissløsning i dagens situasjon i KrF. Det er en løsning som virkelig er til KrFs beste, og som gjør det mulig for landsmøtedelegatene å følge KrF-hjertet sitt. Hva koster det oss å teste ut hvilke historiske KrF-gjennomslag vi kan få hos Erna Solbergs regjering nå? Ingenting. Noen dagers arbeid. Det har vi råd til.

Vi i KrF vil kjempe kampen for de aller svakeste i samfunnet. Vi vil spesielt kjempe for de sakene og de menneskene som ikke har noen annen stemme enn KrFs stemme. KrF er partiet "for de som trenger politikk", som Ole Paus sier det.

KrF står nå ovenfor et verdivalg, ikke et personvalg. Kampen står om hvilket samfunn vi skal ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har.

Den kampen skal vi i KrF vinne. Sammen.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat fra Oslo KrF


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne kronikken stod på trykk i Dagen 31. oktober 2018, og ble i tillegg publisert på dagen.no.

En kortversjon stod også på trykk i Vårt Land lørdag 25. oktober 2018.


Kronikk: Abortloven ligger på bordet


Aldri før har en statsminister som ikke er fra KrF snakket om sorteringssamfunnet slik Erna Solberg gjør. KrF har nå en enestående sjanse til å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge, hvis vi velger rett vei på fredag.


Venstresiden i KrF jobber hardt nå om dagen for å trekke i tvil at abortloven er det viktigste som ligger på bordet dersom KrF går i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen.

Ingen trenger å tvile på hverken KrFs eller Erna Solbergs intensjoner. En samlet Høyre-ledelse ønsker å gi KrF gjennomslag for å få en slutt på tvillingaborter og å få bort Abortlovens sorteringsparagraf (§2c). KrF-medlem Nils-Petter Enstad er respektløs nok til å kalle dette for "en bløff", "en tilfeldig bemerkning", "en myte", ja, endog et "bedrag" (Dagen, 25.10.2018).

Erna Solberg mener alvor. Selvsagt gjør hun det. I følge henne er det "ikke veldig omstridt" å få gjennom et forbud mot tvillingabort i Høyre. Hun sier ærlig at det vil være mer krevende å få gjennomslag for å fjerne sorteringsparagrafen. Men dersom hun hadde trodd det var umulig, ville hun ikke ha nevnt det!

Det koster Erna mye å møte KrF på kravene, og hun er ved gjentatte anledninger tydelig på hva hun mener. Erna er ikke bare partileder, men også statsminister. Hun er vant til å veie sine ord på gullvekt. Og: Nå på mandag bekreftet Høyres parlamentariske leder at Erna har mandat fra hele stortingsgruppen til å forhandle og gi KrF disse gjennomslagene.

Etter KrFs og Ernas utspill, fastholdt både Venstre og Fremskrittspartiet sine primærposisjoner. Det overrasket ingen. Siv Jensen uttalte to ting: 1. At hun vet hvor viktig dette er for KrF. 2. At kvinnens rett til selvbestemt abort må ligge fast. (Det vil den gjøre. Vi snakker her om senaborter som ikke er selvbestemte, men nemndbehandlede.)

Venstres stortingsgruppe er delt i spørsmålet om tvillingabort. Tvillingfaren Abid Raja (V) sier at han vil kjempe for at Venstre vil gi KrF gjennomslag i tvillingabortspørsmålet.
 Partienes primærstandpunkter blir alltid justert eller må vike når man går i reelle forhandlinger. Hverken Venstre eller Fremskrittspartiet har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav.

Erna Solberg har fra første stund vært tydelig på at dette er et utspill der hun uttaler seg som Høyre-leder, og i enighet med hele Høyres ledelse. Dette er ikke regjeringsforhandlinger, og ingen kan love noen en seier før forhandlingene mellom fire partier er i gang. Senere gjentok hun dette budskapet, noe som ble slått opp i mediene som om hun modererte seg. Det gjorde hun ikke.

Alle vet at man ikke kan forhandle før forhandlingene er i gang. Derfor må vi satt i gang de forhandlingene! KrF har nå en unik mulighet til å gjøre en historisk forskjell i Norge, fullt på høyde med den gang KrFs sosialminister Egil Aarvik fikk innført Folketrygden i Norge i 1966.

Det som KrF ønsker, er sammenfallende med hele Høyre-ledelsens egne, personlige ønsker, men de trenger KrFs hjelp for å få det gjennom. Det er stor forskjell på hva KrF kan oppnå i og utenfor regjering. Det er derfor vi må gå inn i regjeringen.

En ting er sikkert: Det er komplett umulig å få Arbeiderpartiet til å flytte på et komma i abortloven. Senest nå på mandag demonstrerte de det, ved å bli med på å arrangere en abortdemonstrasjon for sortering foran Stortinget, for å protestere mot endringene i abortloven som KrF vil ha gjennom. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er noe som er hellig i alle partier. I Arbeiderpartiet er det abortloven. I KrF er det selve livet.

Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF gjennomslag for en varig svekkelse av sorteringssamfunnet i Norge. Den eneste i vår tid. Denne sjansen kommer ikke igjen.

KrF kommer ikke til å oppnå så mye som 1 cm i abortsaken i møte med Arbeiderpartiet. Ikke 1 millimeter en gang. Null håp. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse».

Dersom KrFs venstreside mot formodning skulle ha rett i at KrF vil mislykkes med å få disse to viktige gjennomslagene med Ernas regjering, kan KrF heller gå i regjering med de rødgrønne. Det er nemlig en annen viktig forskjell mellom KrFs to veivalg: Hvis vi går til de borgerlige for å forhandle først, kan vi gå til de rødgrønne etterpå. Det har nestlederne i KrF vært klare på fra første stund.

Dersom vi nå bare kaster Ernas regjering og går til de rødgrønne først, kan vi bare glemme å møte noe tillit og velvillighet hos de blå etterpå dersom forhandlingene med de rødgrønne feiler eller det blir for vanskelig å leve med et SV med vetorett. Da vil vi ha gitt KrFs forhold til Høyre et banesår – og det helt unødvendig.

KrF har nå en enestående sjanse til å få endret abortloven i Norge. Den sjansen er vi forpliktet til å gripe. Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

Jeg tror Erna, og hele hennes stortingsgruppe, mener fullt alvor. Det står om regjeringens liv, og det står om menneskers liv - og Erna vet begge deler godt. "Abort er et spørsmål om liv eller død," sa hun rett ut i kampen for legers samvittighetsfrihet i 2013. Ingen har hørt Jonas Gahr Støre si noe tilsvarende. Aldri noen gang.

Til syvende og sist er det to ting alt kommer an på:

1. I hvor stor grad kan vi tro at Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad mener alvor med sine utspill? Jeg tror dette er ramme alvor for dem begge.

og 2. I hvor stor grad kan vi tro at de borgerlige partiene er villige til å inngå smertefulle kompromiss med KrF for å forbli i regjering? Jeg tror vi kan stole på at den viljen er stor. Meget stor.

Jeg kommer til å bruke alle mine krefter denne uken på å sørge for at Erna Solberg får denne éne sjansen til å gi KrF et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Et solid KrF-avtrykk i Norges historie.

Dette er ikke et spill. Det er en kamp som handler om hvilket samfunn vi vil ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har. Den kampen skal KrF vinne.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat for Oslo KrF



Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

fredag 2. november 2018

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet

Nesten som hjerter i et notesystem.
Foto: Takeshi Kawai/ Flickr Creative Commons

Det er noe med dagens bibeltekst som får meg til å tenke på de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den. Den har samme grunnstemning som Salme 96.


Og dette er hva Bibelens salme, Mahlers symfoni og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som har vært feil kommer til å bli rett, og himmelen og jorden vil bli fylt av fryd og fred.

«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.

Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for.

Eventyrene har en gjenklang av evangeliet. I likhet med sluttsatsen i Mahlers symfoni forteller eventyrene – og evangeliet – at godhet finnes, både underveis og til slutt.

Det betyr ikke at alt går bra. Definitivt ikke. Det betyr at alt går bra til slutt. Etter at tiden er over. Når evigheten begynner. Derfor kan den store danske eventyrforfatteren skrive at hvert menneskes liv et eventyr, skrevet av Guds finger. Og derfor kan jeg lytte til Gud, han som er kjærlighet, og til Mahlers kjærlighetssats, og finne den samme tonen. Den samme A-en.

Mahlers sluttsats starter med en fløyte som spiller en forsiktig A. A er kammertonen; grunntonen som alle orkestre stemmer instrumentene etter. Livets kammertone finner du i den stemmen som kommer til deg gjennom tid og rom. Den har hvisket til deg helt siden du ble til: «Jeg er her. Du er elsket.»

Lytt etter A-en fra kjærlighetssatsen. 

Lytt etter tonen fra Himmelen. 
Evangeliets grunntone. 
Den klare tonen av håp.
Finn A-en og stem livet etter den.
Og hvis du trenger hjelp til å finne den: Lytt til «Hva kjærligheten forteller meg».
Deretter er du klar for å synge. 

«Så vakkert jeg kan vil jeg synge for deg, du velsignede kjærlighet 
For alle de mektige stunder av liv som du omfavner meg med 
for alle drømmer som driver av sted 
og for alle lysets sekunder» 
(Ole Paus)

«Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!» (Sal 96,2)

Første gang publisert 25. april 2017 da Sal 96,1-13 var dagens bibeltekst



HENFØRT: Johannes (5) elsker å lytte til sluttsatsen av Mahlers tredje symfoni: "Hva kjærligheten forteller meg", som Mahler kalte den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Lytt til Berlinerfilharmonikerne spille de siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni her på Spotify (Deutsche Grammophon 2002)