Google Analytics

mandag 12. november 2018

Menneskeverdet og KrFs veivalg

VERDIVALG, IKKE PERSONVALG: Jeg holdt innlegg som delegat fra Oslo KrF under KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018. Innlegget mitt kan du lese og se her.
Foto: Jarle Aarbakke Tollaksen

Jeg kunne pepret denne bloggen full av KrF-innlegg de siste ukene, men velger å heller samle alt i én bloggpost.


På den måten blir det litt lettere å hoppe over for dere som er uenige med meg. Samtidig er det kanskje greit å finne alt på ett sted for dere som faktisk er interessert i dette?

I denne posten finner du følgende:

  • Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra Oslo KrF fylkesstyre.
  • Innlegget jeg holdt på KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018, som delegat fra Oslo KrF - og en liten epilog etter landsmøtet.
  • Debattinnlegget mitt "KrFs skjebnesvangre verdivalg" fra dagen.no.
  • Kronikken min "Abortloven ligger på bordet" som stod på trykk i avisen Dagen.

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra fylkesstyret i Oslo KrF.
Foto: Skjermdump fra videopptaket hos nrk.no

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte


I denne nettsaken på nrk.no finner du et videovindu med hele direktesendingen fra Oslo KrFs fylkesårsmøte 29. oktober 2018.


Du finner mitt innlegg ved 2:57:52. Hvis du har tid, så få gjerne med deg mer. Det var mange gode innlegg i denne debatten! Ett av de virkelig gode som var rett i nærheten av mitt, er det siste innlegget før mitt, nemlig Magne Storebø ved 2:56:07.

Avstemningen i Oslo KrF viste 3 "blå" delegater, 3 "røde" delegater og 1 opposisjonsdelegat. Da alle ble tvunget til å velge mellom blå og rød, ble det 32 stemmer til blå og 28 til rød. Opposisjonsdelegaten hadde derfor blå som sitt sekundæralternativ. De fleste var overrasket over at dette årsmøtet ble så blått som det ble. 4-3 til "de blå" var over all forventning :) Også i Vestfold og Akershus ble det flere blå delegater enn ventet. Den kvelden var jeg så glad at jeg ikke klarte å sovne før halv to på natten.

(NB: De første 7,5 minuttene i NRK-videoen merket med Fylkesårsmøte i Oslo er faktisk fra fylkeårsmøtet i Vestfold. Men vips er du over i Oslo-sendingen.)

Visste du at du kan bruke tastaturet ditt for å navigere i NRKs videospilller? Her er kommandoene deres:

Foto: Skjermdump fra nrk.no


VGTV



Også VGTV sendte direkte fra fylkesårsmøtet i Oslo KrF. Her falt dessverre lyden ut under deler av sendingen, inkludert under mitt innlegg. Mesteparten er imidlertid med lyd, og hvis du kjenner noen i salen, er det denne sendingen du vil se, for her er det mye filming fra stemningen i salen, og også interessante intervjuer med blant annet Hans Olav Syversen og Aud Kvalbein.

Det står BLÅTT på den stemmeseddelen der. 
Foto: Skjermdump fra VGTV ved 3:29:26


LANDSMØTET: Du vet du er på et historisk, ekstraordinært landsmøte når pressekorpset ser slik ut. Det var 190 delegater på landsmøtet, og hele 160 pressefolk.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Innlegget mitt på KrFs ekstraordinære landsmøte


På fylkesårsmøtet ble jeg valgt som delegat til KrFs ekstraordinære landsmøte. Her på nrk.no kan du se hele landsmøtet og innlegget mitt. Mitt innlegg finner du ved 5:10:53 i opptaket.


Jeg ble altså valgt som delegat fra Oslo KrF til landsmøtet. Hans Olav Syversen skulle være dirigent på landsmøtet, og kunne derfor ikke holde innlegg. Dermed var jeg så heldig å få holde "blått" innlegg på vegne av Oslo KrFs delegasjon. (Hvert fylke fikk bare holde to innlegg.)

Her er det jeg sa:

Det er noe som er hellig i alle partier.
I Arbeiderpartiet er det abortloven.
I KrF er det selve livet.

KrF står i dag overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Vi skal ikke i dag velge mellom Knut Arild eller Erna; heller ikke mellom Knut Arild eller Kjell Ingolf.

Vi skal velge hvilke verdier som er de viktigste for KrF.

Og Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF historiske gjennomslag i vår aller viktigste sak: Kampen for menneskeverdet og mot sorteringssamfunnet; et gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har.

På mandag var Arbeiderpartiet med og arrangerte abortdemonstrasjon for sortering, fordi de er reelt redde for at vi skal få dette til. La det synke inn. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er null håp om at vi kan klare å flytte Arbeiderpartiet en millimeter i abortsaken. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse»: En sjanse som bare kommer denne ene gangen i vår livstid.

Erna og hennes stortingsgruppe mener alvor. Selvsagt gjør de det! Men det er *bare* KrF som er i posisjon til å presse regjeringspartiene til dette.

Venstre og Frp har fastholdt sine primærposisjoner. Det overrasker ingen. Men primærstandpunkt må alltid vike når man går i reelle forhandlinger. Merk at hverken Venstre eller Frp har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav!

KrF har nå en unik sjanse til å sette et enestående KrF-avtrykk i Norges historie ved å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge.

Den sjansen er vi forpliktet til å gripe.
 Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Og i vårt parti er én ting hellig: Livet.

I denne skjebnetimen for Norge, og for menneskeverdet, kan vi ikke svikte.



Første vers av KrF-sangen: "Ta vare på livet!"
"Det lyder et manende kall til å gå
med tro - i en tid som vil kreve.
Det kjempes om svake, om ufødte små
som ikke får lov til å leve.
Ta vare, ta vare på livet!"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Epilog etter landsmøtet:

Landsmøtet stemte for å sondere med Erna Solbergs regjering først, med 98 "blå" mot 90 "røde" stemmer. 2 stemte blankt. (Før landsmøtet startet var vi 99 "blå", 1 blank og 90 "røde" delegater.)

Etter å ha fått vite resultatet av voteringen var jeg lettet. Samtidig var jeg tom og trøtt og synes det her ble veldig leit og vondt. Jeg er i politikken for å kjempe for KrFs politikk - ikke for å kjempe mot andre KrF-ere slik jeg ble tvunget til nå. De månedene jeg jobbet på Stortinget - der alle vi i KrF stortingsgruppe jobbet som ett lag - er de gøyeste jeg har hatt noen gang 💛 Jeg skulle sånn ønske at det var slik ting var fortsatt.

En del fikk nok med seg videoklippet hos NRK der Simen Bondevik gråter over at Hareide tapte valget. I forgrunnen der er jeg også med. Når jeg sitter der og ser skikkelig lei meg ut, er det altså ikke fordi jeg er lei meg for at "blått" alternativ vant, men fordi alt har blitt som det har blitt. Det er en stor sorg oppi det her, jeg har ingen jublende seiersfølelse. Situasjonen tatt i betraktning var dette likevel det beste scenariet vi kunne få, etter min mening.

Og bare så det er sagt: Jeg ser 100 andre grunner til at KrF bør velge regjeringssamarbeid med Erna Solbergs regjering framfor å velge et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartietder KrF overgir vippeposisjonen sin i Stortinget til SV. Men jeg visste at resten av de "blå" delegatene kom til å ta seg av de grunnene, derfor kunne jeg fokusere på denne ene grunnen i mitt innlegg - både fordi menneskeverdet og sorteringssamfunnet er vår viktigste sak, og fordi den synliggjør et av de vondeste smertepunktene mellom Ap og KrF.

I ukene etter landsmøtet har Arbeiderparti-kvinnene gått til frontalangrep på KrF og gjort sitt ytterste for å gjøre det umulig for meg å anbefale et regjeringssamarbeid med Ap.

Før landsmøtet tenkte jeg det var en dårlig idé å gå i regjering med Ap. Nå synes jeg det er en elendig idé. Her er jeg helt på linje med KrF-veteran Laila Dåvøy (tidligere statsråd og stortingsrepresentant) som har skrevet innlegget "Arbeiderpartiet viser sitt sanne ansikt i KrFs viktigste sak" i VG. Anbefalt lesning!

Foto: Skjermdump fra videoopptaket hos nrk.no


Debattinnlegg: KrFs skjebnesvangre verdivalg


Dette debattinnlegget ble publisert på dagen.no 1. november 2018, dagen før landsmøtet.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg. Mitt ønske for KrF er at vi finner en vei videre som er mest mulig samlende for KrF. 


Jeg ble veldig glad da jeg så den styrte lekkasjen på mandag fra "sentrale kilder i KrF" om at Knut Arild Hareide ikke går av umiddelbart hvis hans alternativ taper avstemningen. Hvis "det blå alternativet" vinner, venter han med å bestemme noe inntil resultatet fra sonderinger (og eventuelt forhandlinger) med dagens regjering er klare.

Hvorfor var det gode nyheter? Fordi det innebærer at "de blå" nå trygt kan stemme på at KrF skal sondere (og eventuelt forhandle) med Erna Solberg først. Dersom vi ikke får et resultat som stortingsgruppen er fornøyd med, har vi fortsatt Knut Arild Hareide til å forhandle med Arbeiderpartiet. Det er den beste planen jeg kan se for meg. Nå ble det enda lettere å forhandle med ikke-sosialistisk side først!

Å stemme på blått alternativ innebærer nå at du stemmer på:

1. At KrF gir Erna Solberg en sjanse til å gi KrF store gjennomslag for vår gode KrF-politikk, inkludert et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Vi gir henne en reell sjanse til å gi KrF gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har. Det er dette jeg mener med at KrF står overfor et skjebnesvangert verdivalg, ikke et personvalg.

2. At vi ikke gir det viktige forholdet til Høyre et unødvendig banesår. Dersom forhandlingene ikke lykkes, vil både velgerne og regjeringen ha større forståelse for at ting ble som de ble. Da har vi ikke felt regjeringen uten å gi dem en rettferdig sjanse først.

3. At dersom forhandlingsresultatet med de borgerlige er for dårlig, står Knut Arild Hareide klar til å lede vår Plan B: KrF+Sp+Ap-regjering.

Det vi ser nå, er en partiledelse som gjør alt de kan for KrFs beste. Det at KrF har Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre som backup-plan gir oss økt forhandlingsstyrke inn mot den borgerlige regjeringen. Da vet de at vi har en "ordentlig" plan B. Det er ikke noe som vi bare truer med. Vi mener det.

Så tusen takk til arkitektene bak denne planen! Dette var gode nyheter. Jeg tror dette er det nærmeste vi kommer en kompromissløsning i dagens situasjon i KrF. Det er en løsning som virkelig er til KrFs beste, og som gjør det mulig for landsmøtedelegatene å følge KrF-hjertet sitt. Hva koster det oss å teste ut hvilke historiske KrF-gjennomslag vi kan få hos Erna Solbergs regjering nå? Ingenting. Noen dagers arbeid. Det har vi råd til.

Vi i KrF vil kjempe kampen for de aller svakeste i samfunnet. Vi vil spesielt kjempe for de sakene og de menneskene som ikke har noen annen stemme enn KrFs stemme. KrF er partiet "for de som trenger politikk", som Ole Paus sier det.

KrF står nå ovenfor et verdivalg, ikke et personvalg. Kampen står om hvilket samfunn vi skal ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har.

Den kampen skal vi i KrF vinne. Sammen.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat fra Oslo KrF


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne kronikken stod på trykk i Dagen 31. oktober 2018, og ble i tillegg publisert på dagen.no.

En kortversjon stod også på trykk i Vårt Land lørdag 25. oktober 2018.


Kronikk: Abortloven ligger på bordet


Aldri før har en statsminister som ikke er fra KrF snakket om sorteringssamfunnet slik Erna Solberg gjør. KrF har nå en enestående sjanse til å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge, hvis vi velger rett vei på fredag.


Venstresiden i KrF jobber hardt nå om dagen for å trekke i tvil at abortloven er det viktigste som ligger på bordet dersom KrF går i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen.

Ingen trenger å tvile på hverken KrFs eller Erna Solbergs intensjoner. En samlet Høyre-ledelse ønsker å gi KrF gjennomslag for å få en slutt på tvillingaborter og å få bort Abortlovens sorteringsparagraf (§2c). KrF-medlem Nils-Petter Enstad er respektløs nok til å kalle dette for "en bløff", "en tilfeldig bemerkning", "en myte", ja, endog et "bedrag" (Dagen, 25.10.2018).

Erna Solberg mener alvor. Selvsagt gjør hun det. I følge henne er det "ikke veldig omstridt" å få gjennom et forbud mot tvillingabort i Høyre. Hun sier ærlig at det vil være mer krevende å få gjennomslag for å fjerne sorteringsparagrafen. Men dersom hun hadde trodd det var umulig, ville hun ikke ha nevnt det!

Det koster Erna mye å møte KrF på kravene, og hun er ved gjentatte anledninger tydelig på hva hun mener. Erna er ikke bare partileder, men også statsminister. Hun er vant til å veie sine ord på gullvekt. Og: Nå på mandag bekreftet Høyres parlamentariske leder at Erna har mandat fra hele stortingsgruppen til å forhandle og gi KrF disse gjennomslagene.

Etter KrFs og Ernas utspill, fastholdt både Venstre og Fremskrittspartiet sine primærposisjoner. Det overrasket ingen. Siv Jensen uttalte to ting: 1. At hun vet hvor viktig dette er for KrF. 2. At kvinnens rett til selvbestemt abort må ligge fast. (Det vil den gjøre. Vi snakker her om senaborter som ikke er selvbestemte, men nemndbehandlede.)

Venstres stortingsgruppe er delt i spørsmålet om tvillingabort. Tvillingfaren Abid Raja (V) sier at han vil kjempe for at Venstre vil gi KrF gjennomslag i tvillingabortspørsmålet.
 Partienes primærstandpunkter blir alltid justert eller må vike når man går i reelle forhandlinger. Hverken Venstre eller Fremskrittspartiet har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav.

Erna Solberg har fra første stund vært tydelig på at dette er et utspill der hun uttaler seg som Høyre-leder, og i enighet med hele Høyres ledelse. Dette er ikke regjeringsforhandlinger, og ingen kan love noen en seier før forhandlingene mellom fire partier er i gang. Senere gjentok hun dette budskapet, noe som ble slått opp i mediene som om hun modererte seg. Det gjorde hun ikke.

Alle vet at man ikke kan forhandle før forhandlingene er i gang. Derfor må vi satt i gang de forhandlingene! KrF har nå en unik mulighet til å gjøre en historisk forskjell i Norge, fullt på høyde med den gang KrFs sosialminister Egil Aarvik fikk innført Folketrygden i Norge i 1966.

Det som KrF ønsker, er sammenfallende med hele Høyre-ledelsens egne, personlige ønsker, men de trenger KrFs hjelp for å få det gjennom. Det er stor forskjell på hva KrF kan oppnå i og utenfor regjering. Det er derfor vi må gå inn i regjeringen.

En ting er sikkert: Det er komplett umulig å få Arbeiderpartiet til å flytte på et komma i abortloven. Senest nå på mandag demonstrerte de det, ved å bli med på å arrangere en abortdemonstrasjon for sortering foran Stortinget, for å protestere mot endringene i abortloven som KrF vil ha gjennom. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er noe som er hellig i alle partier. I Arbeiderpartiet er det abortloven. I KrF er det selve livet.

Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF gjennomslag for en varig svekkelse av sorteringssamfunnet i Norge. Den eneste i vår tid. Denne sjansen kommer ikke igjen.

KrF kommer ikke til å oppnå så mye som 1 cm i abortsaken i møte med Arbeiderpartiet. Ikke 1 millimeter en gang. Null håp. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse».

Dersom KrFs venstreside mot formodning skulle ha rett i at KrF vil mislykkes med å få disse to viktige gjennomslagene med Ernas regjering, kan KrF heller gå i regjering med de rødgrønne. Det er nemlig en annen viktig forskjell mellom KrFs to veivalg: Hvis vi går til de borgerlige for å forhandle først, kan vi gå til de rødgrønne etterpå. Det har nestlederne i KrF vært klare på fra første stund.

Dersom vi nå bare kaster Ernas regjering og går til de rødgrønne først, kan vi bare glemme å møte noe tillit og velvillighet hos de blå etterpå dersom forhandlingene med de rødgrønne feiler eller det blir for vanskelig å leve med et SV med vetorett. Da vil vi ha gitt KrFs forhold til Høyre et banesår – og det helt unødvendig.

KrF har nå en enestående sjanse til å få endret abortloven i Norge. Den sjansen er vi forpliktet til å gripe. Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

Jeg tror Erna, og hele hennes stortingsgruppe, mener fullt alvor. Det står om regjeringens liv, og det står om menneskers liv - og Erna vet begge deler godt. "Abort er et spørsmål om liv eller død," sa hun rett ut i kampen for legers samvittighetsfrihet i 2013. Ingen har hørt Jonas Gahr Støre si noe tilsvarende. Aldri noen gang.

Til syvende og sist er det to ting alt kommer an på:

1. I hvor stor grad kan vi tro at Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad mener alvor med sine utspill? Jeg tror dette er ramme alvor for dem begge.

og 2. I hvor stor grad kan vi tro at de borgerlige partiene er villige til å inngå smertefulle kompromiss med KrF for å forbli i regjering? Jeg tror vi kan stole på at den viljen er stor. Meget stor.

Jeg kommer til å bruke alle mine krefter denne uken på å sørge for at Erna Solberg får denne éne sjansen til å gi KrF et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Et solid KrF-avtrykk i Norges historie.

Dette er ikke et spill. Det er en kamp som handler om hvilket samfunn vi vil ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har. Den kampen skal KrF vinne.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat for Oslo KrF



Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

fredag 2. november 2018

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet

Nesten som hjerter i et notesystem.
Foto: Takeshi Kawai/ Flickr Creative Commons

Det er noe med dagens bibeltekst som får meg til å tenke på de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den. Den har samme grunnstemning som Salme 96.


Og dette er hva Bibelens salme, Mahlers symfoni og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som har vært feil kommer til å bli rett, og himmelen og jorden vil bli fylt av fryd og fred.

«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.

Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for.

Eventyrene har en gjenklang av evangeliet. I likhet med sluttsatsen i Mahlers symfoni forteller eventyrene – og evangeliet – at godhet finnes, både underveis og til slutt.

Det betyr ikke at alt går bra. Definitivt ikke. Det betyr at alt går bra til slutt. Etter at tiden er over. Når evigheten begynner. Derfor kan den store danske eventyrforfatteren skrive at hvert menneskes liv et eventyr, skrevet av Guds finger. Og derfor kan jeg lytte til Gud, han som er kjærlighet, og til Mahlers kjærlighetssats, og finne den samme tonen. Den samme A-en.

Mahlers sluttsats starter med en fløyte som spiller en forsiktig A. A er kammertonen; grunntonen som alle orkestre stemmer instrumentene etter. Livets kammertone finner du i den stemmen som kommer til deg gjennom tid og rom. Den har hvisket til deg helt siden du ble til: «Jeg er her. Du er elsket.»

Lytt etter A-en fra kjærlighetssatsen. 

Lytt etter tonen fra Himmelen. 
Evangeliets grunntone. 
Den klare tonen av håp.
Finn A-en og stem livet etter den.
Og hvis du trenger hjelp til å finne den: Lytt til «Hva kjærligheten forteller meg».
Deretter er du klar for å synge. 

«Så vakkert jeg kan vil jeg synge for deg, du velsignede kjærlighet 
For alle de mektige stunder av liv som du omfavner meg med 
for alle drømmer som driver av sted 
og for alle lysets sekunder» 
(Ole Paus)

«Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!» (Sal 96,2)

Første gang publisert 25. april 2017 da Sal 96,1-13 var dagens bibeltekst



HENFØRT: Johannes (5) elsker å lytte til sluttsatsen av Mahlers tredje symfoni: "Hva kjærligheten forteller meg", som Mahler kalte den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Lytt til Berlinerfilharmonikerne spille de siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni her på Spotify (Deutsche Grammophon 2002)