Google Analytics

søndag 11. september 2016

Ettertanke | Søk sannheten hele livet

ATEN: Areopagos sett fra Akropolis.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, juni 1998

Sommeren da jeg var 21 år var jeg på fjellet Areopagos i Aten.


Det var en merkelig følelse å være der og vite at akkurat her var det Paulus stod. Helt på ekte. Å stå der og høre ordene hans klinge gjennom århundrene:
«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» (Apg 17, 22f)
Kirken har alltid vært opptatt av å finne tilknytningspunkter til den kulturen den forkynner inn i. Det 2. vatikankonsil skriver om de andre store religionene:
«Den katolske kirke forkaster intet av det som er sant og hellig i disse religioner. Med oppriktig aktelse betrakter den disse handle- og levemåter, disse regler og læresetninger, som nok i meget avviker fra det den selv fastholder og fremlegger, men som allikevel ikke sjelden reflekterer en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker.» 
Er det ikke vakkert? Men for at ingen skal tro at Kirken oppgir det enestående, eksklusive ved kristendommen, la konsilfedrene til: 
«Men den [Kirken] forkynner også, og den skal alltid forkynne Kristus, som er «veien, sannheten og livet» (Joh. 14,6) i hvem menneskene finner det religiøse livs fylde.»
Jesus er det evige Ordet som opplyser hvert menneske. Han sprer sannhetskorn også utenfor Kirkens synlige grenser, ved sin Hellige Ånd. Kirkefaderen Justin kalte fenomenet Logoi spermatikoi, Ordets sannhetsfrø. Det finnes tilknytningspunkter til den kristne tro i alle menneskers liv. Små frø som bare venter på å bli vannet.

Paulus hadde forstått dette. Han formidlet den kristne troen på en troverdig og relevant måte inn i Atens livssynsmangfold. Det er vi også kalt til å gjøre, på vår tids livssynstorg, slik at mennesker kan bevege seg fra en stråle av sannheten og til fylden av sannheten: til Jesus. Den kristne tro.

Filosofen, eks-ateisten og helgenen Edith Stein skriver: «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke».

Jeg kommer aldri til å slutte med å søke sannheten. Jeg tørster etter den. Fordi jeg tørster etter Gud. Han som er sannheten. Hele meg vet at dette er den ytterste virkelighet, virkeligere enn alt annet jeg opplever som virkelig. Det er. Gud er.


Søk sannheten hele livet. Da søker du i praksis Han som er sannheten og livet. Da finner du livet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10.09.2016 da Apg 17,16-21.32-34 var dagens bibeltekst


Sommeren da jeg var 21 år reiste jeg på interrail gjennom Europa med en god venninne. To uker i Italia, en uke i Frankrike og en uke i Hellas. Kan det bli bedre? Reisen ble mitt første ordentlige møte med det katolske Europa - med kirkene og katedralene, med katolske kristne, med levende kristne menigheter. På toget på vei ned til Italia delte vi kupé med en katolsk professor som hadde mange gode tips og råd om hva vi burde få med oss i Venezia, Firenze og Roma. Vi fulgte mange av dem, blant annet dette: Ikke stress rundt i Venezia. Vær til stede. Stikk tærne ned i Canal Grande. "Sit down and dream." Det gjorde vi (bildet til venstre på fotoalbumoppslaget her). Mmm!

Etter å ha reist langt og lenger enn langt kom vi så langt øst som til Aten (helt til høyre på kartet her). Der klatret vi opp på Akropolis og så de samme avgudstemplene som hadde rystet Paulus nesten 2000 år tidligere. På veien ned igjen gikk vi ut på en fjelltopp: Areopagos. Der dumpet vi over en bronseplakett med noen fullstendig uforståelige ord. En amerikaner gikk forbi. Han hadde tilfeldigvis studert klassisk gresk og kunne oversette hva som stod på skiltet. Det tok ikke mange sekundene før vi forstod hva det var han oversatte: Paulus' tale på Arepagos. Det var en merkelig følelse å stå der og se utover hele Aten mens vi lyttet til ordene fra Paulus som snakket til oss gjennom århundrene på akkurat dette fjellet. Akkurat her sa han det. Helt på ekte. Mektig. «Atenske menn!» Hvis du drar dit kan du høre det fortsatt.

1 kommentar:

  1. Eks-ateisten og helgenen Edith Stein skrev også: «Min søken etter sannheten var en eneste bønn». Det synes jeg er fint sagt. Man trenger ikke å bevisst *be med ord* for å *i praksis* be. Bønn er å åpne seg (og verden) opp for Gud. Bønn er å søke Gud. Av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.

    Den som søker sannheten søker *i praksis* Gud, fordi Gud er Sannheten. Og derfor er det at den aktive handlingen og holdningen - selve det så søke sannheten - er å ligne med bønn. Tenker jeg. Og Edith.

    Oppsummert: Å søke sannheten i åpenhet er en måte å nærme seg Gud på. Det er gjøre seg åpen og tilgjengelig for Sannheten. For Gud. Derfor: «Min søken etter sannheten var en eneste bønn». Amen til det, Edith!

    SvarSlett