Google Analytics

onsdag 29. juni 2016

Pave Frans, skjønnheten og Instagram

"So often we forget about beauty!
Mankind thinks, feels, makes,
but is in such need today of beauty."
Pave Frans

Bildetekst og foto: Pavens Instagram-konto, @fransiscus

Hurra, endelig er Pave Frans på Instagram! Følg ham på @franciscus


Her er for eksempel det aller nyeste bildet som Pave Frans har delt på sin Instagram-konto, i anledning at det i går var 65 år siden Pave Benedikt XVIs presteordinasjon:

Klikk på bildet for å se det i større format.
Eller enda bedre: Se det her i pavens Instagram-konto.

Pave Frans ser på kirkens tilstedeværelse i de sosiale mediene som en viktig del av kirkens misjonsoppdrag. Her er en av tweetene hans til de 9,49 millionene som følger ham på Twitter: "Jesus Christ, the incarnation of God’s mercy, out of love for us, died on the cross, and out of love he rose again from the dead." Fint, ikke sant? Ikke mye sekularistisk markedstilpasning der, bare rent evangelium :)

mandag 27. juni 2016

Peonen | Rosen uten torner

Foto: Ragnhild Aadland Høen

Peoner er noe av det vakreste jeg vet. Visste du at peoner er forbundet med Jomfru Maria?

Generelt er rosen Marias blomst. Maria er himmeldronningen og rosen er blomstenes dronning, ergo hører de to naturlig sammen.

Nå er riktignok ikke peonen i rosefamilien, sånn egentlig, men kallenavnet dens er "rosen uten torner" - noe som er den perfekte beskrivelse av Maria. Med andre ord er peonen den perfekte Maria-blomsten. 

tirsdag 21. juni 2016

Ettertanke: Irriterende dumme gjester

TA IMOT: "Vi blir det vi tar imot. Dersom vi vegrer oss for å ta imot det, vegrer oss for å spise og drikke ham, forblir vi livløse." (Wilfrid Stinissen)
Foto: Jeremy Wilburn/Flickr Creative Commons

Jeg har alltid tenkt at folkene i fortellingen til Jesus er usedvanlig dumme. Irriterende dumme. De har ingen relevans for meg. 


Jeg mener, her blir du invitert til fest hos selveste Herren Gud, også kommer du med all slags unnskyldninger og lar være å gå? Hvem er det som er så dumme at de gjør det, liksom? Vel, jeg for eksempel. Og veldig mange av oss. På jevnlig basis, faktisk.

Hver søndag (i Den katolske kirke: hver dag) blir vi invitert til lammets måltid, til nattverdsmåltidet, der Herren sier til de innbudte: «Kom, for nå er alt ferdig!» (Luk 14,17). Det er ikke så bra å la være å gå når du blir invitert til den festen. Eller sagt på en mer 2016-måte: Det er lurt og veldig bra for deg å gå på den festen.

Karmelittmunken Wilfrid Stinissen skriver om hvordan nattverden (eukaristien) er et måltid som viser at vi ikke har livet i oss selv: 
«Vi må få det, spise det. Vi blir det vi tar imot. Dersom vi vegrer oss for å ta imot det, vegrer oss for å spise og drikke ham, forblir vi livløse. […] Det er han som kommer til deg. Det eneste du trenger å gjøre er å spise og drikke det som settes på bordet. […] Du behøver ikke å erobre ham, han gir deg seg selv. Han kommer til deg for å selv bli din kjærlighet, din hellighet.»
Og Stinissen fortsetter: 
«Hellighet er ikke en prestasjon, men en gave. Thérèse av Lisieux (1873-1897) visste det: ‘Jeg ønsker å være hellig, men jeg kjenner min vanmakt og ber deg, min Gud, at du selv er min hellighet.’ I eukaristien spiser vi hellighet
Gav det mersmak? Du kan lese mye mer i Stinissens bok «Bröd som bryts», den beste boken om nattverden jeg vet om. Ellers kan jeg også anbefale å lese det Jesus selv sier:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Joh 6,53f)
Dagens anbefaling er enkel: Si ja når du blir invitert til å spise med Gud. Si ja når du blir invitert til å spise ham som er din kjærlighet og din hellighet. «Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet,» sier Jesus (Joh 6,58) Bare ta imot.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. juni 2016 da Luk 14,15-24 var dagens bibeltekst

søndag 19. juni 2016

Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri

FRI: "So vil ved korset eg standa
Med undring eg ser: Eg er fri
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
Med Jesus til æveleg tid."
( Trygve Bjerkrheim)
Foto: Ragnhild Aadland Høen, sommeren 2011

«Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv!» oppfordrer Paulus i dagens tekst. Selvransakelse kan fort bli en rimelig selvopptatt aktivitet der du bare vikler deg enda lenger inn i deg selv. Men det var ikke dit Paulus ville ha oss.


I en eldgammel bibelhåndbok fant jeg en gang et herlig avsnitt med tittelen ”menneskets hovmodige selvklokskap”. Her står det:
”Mennesket vil være selvstendig, men ender opp som selvISK, som slave av destruktive krefter som ødelegger mennesket. Det selvtilstrekkelige menneske har den vrangforestilling at det ved egen kløkt og evne kan forme livet uten å ta hensyn til Guds gjerning og vilje. Denne tåpelige klokskap vil Gud avsløre som ynkelig, latterlig dårskap.”
Jeg falt spesielt pladask for den siste setningen. Ingen hadde turt å skrive noe så rått i dag. Men sannheten er jo rå. Befriende. Gud avslører meg OG elsker meg. Det er helt herlig. Jeg kan stå her med rak rygg og med et fortrolig forhold til Gud – og det uten å være verken oppblåst eller nedbrutt. Jeg er fri.

Den aller sterkeste frigjøringen jeg har opplevd, kom i generalskriftemålet da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke. Jeg antok at jeg kom til å bli skikkelig nedtrykt av å bekjenne alle syndene jeg kunne huske fra hele mitt liv. I stedet var det en så frigjørende åndelig opplevelse at jeg til og med kjente det på kroppen og pusten etterpå. Ånden var ganske enkelt satt fri. Der – i lyset fra Guds kjærlighet – møtte jeg meg selv. Jeg møtte Jesus. Og ble satt fri.

Som Jesus selv sier det: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. Den som gjør synd, er slave under synden. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8,31 ff). Amen!


Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. oktober 2011 da 2 Kor 13,5-10 var dagens bibeltekster

fredag 17. juni 2016

Ettertanke: En stor, mobil misjonsmark

Møt mennesker i sosiale medier slik Jesus ville møtt dem.


Er det lenge siden du har lest Apostlenes gjerninger? I sammenheng? Som en vanlig bok?


Da sliter du gjerne med å skjønne akkurat hvor du befinner deg i historien her i kapittel 13. Du må lese alle kapitlene etter dette for å få vite hva det er Den Hellige Ånd sikter til når han sier «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» (Agp 13,2)

For at alle bruddstykkene og episodene fra den første kirkehistorien skal henge sammen er det bare én ting som hjelper: Å lese Apostlenes gjerninger i sin helhet. Hvis du ikke får til å lese boka på den perfekte måten (konsentrert, alt på én gang), så gjør det på den måten du får det til. Takket være mobiltelefonen og bibel.no går det for eksempel an å lese Apostlenes gjerninger mens du synger og synger for barn som ikke sovner i sommernatten. Det er i det hele tatt mye du kan gjøre på mobilen når du likevel sitter der. Hele verden er i din hånd. En eneste stor misjonsmark er bare noen tastetrykk unna.

«Vår tid trenger Kristus-disipler» sa Edin Løvås. Og jeg vil legge til: Vår tid trenger Kristus-disipler i alle livets flater – også de digitale flatene. Apostlene tok samtlige tilgjengelige kanaler i bruk for å nå ut med evangeliet. Det er vi også kalt til å gjøre. Så vær frimodig! Jeg mener ikke at du skal være slitsom. Selvsagt skal du bruke de sosiale antennene dine. Men likevel: Kan du være hakket mer frimodig? Dufter det Kristus av din Facebook-profil?

Over en milliard mennesker er på Facebook. Informasjonsmengden er enorm. For at du skal nå gjennom må du være ekte, ikke påtatt, og du må være frimodig, ikke plagsom. Løsningen: Del personlige historier om troen. Det var apostlenes måte å dele evangeliet på, og det er fortsatt den beste metoden. 


Våg å tenke om deg selv at du er en mobil misjonær og en digital disippel. Møt mennesker i sosiale medier slik Jesus ville møtt dem. Spør deg selv og Den Hellige Ånd hvilken oppgave det er du er kalt til. Er du villig til å bli sendt ut?



Første gang publisert 8. juni 2016 da Apg 13,1-5 var dagens bibeltekst

onsdag 15. juni 2016

Ettertanke: Dersom han ikke var Gud


Er du glad i teologi? Har du i tillegg sansen for det vakre? Da må du bli kjent med kirkelæreren Efrem Syreren (306-373) som har minnedag i dag, 9. juni.


Den hellige Efrem fra Syria er en av Kirkens største teologer og poeter gjennom tidene. Allerede året etter at han ble døpt som 18-åring, var han til stede på det sagnomsuste kirkemøtet i Nikea. Resten av livet skulle han bruke på å forsvare den kristne, nikenske troen. Det gjorde han ved først å bli leder av katedralskolen i hjembyen, før han grunnla en anerkjent teologisk skole samme sted. Etter å ha flyktet fra kristenforfølgelsene i Syria ble han raskt en berømt lærer ved den betydningsfulle teologiske skolen i Edessa i Tyrkia.

Edessa var full av rivaliserende vranglærer, filosofier og religioner. I denne komplette forvirringen tok Efrem teologisk poesi og bibelverset «Syng for Herren, syng en ny sang» (Sal 96,1) til et helt nytt nivå. Han forsvarte den nikenske troen ved å skrive nye, fantastisk vakre tekster til kjente melodier.

Den hellige Gregor av Nyssa kalte ham for «et lys for hele den kristne verden». Efrems mest populære tilnavn er imidlertid «Den Hellige Ånds harpe». Du skjønner hvorfor når den hellige Efrem selv får det siste ordet i dag, med dette kraftfulle utdraget fra en av hans mest kjente tekster:
«Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben?
Og om han ikke var Gud, hvem var det englene kom for å lovprise?
Om han ikke var menneske, hvem ble da svøpt i et linklede?
Og om han ikke var Gud, hvem var det gjeterne tilba?
Om han ikke var menneske, hvem var det Maria gav bryst?
Og om han ikke var Gud, til hvem ofret vismennene gaver?
Om han ikke var menneske, hvem var det Josef omskar?
Og om han ikke var Gud, til hvem sin ære skjøt en stjerne gjennom himmelen?
Om han ikke var menneske, hvem ble innbudt til bryllupet i Kana i Galilea?
Og om han ikke var Gud, hvem gjorde vann til vin?
Om han ikke var menneske, hvem falt i søvn i båten?
Og om han ikke var Gud, hvem truet vinden og sjøen?
Om han ikke var menneske, hvem gråt ved Lasarus’ grav?
Og om han ikke var Gud, hvem fikk den som hadde vært død i fire dager til å komme ut ved sin befaling?
Om han ikke var menneske, hvem ropte ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Og om han ikke var Gud, hvem sa: Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør?
Om han ikke var menneske, hvem sine naglemerker og sidesår var det Tomas rørte ved?
Og om han ikke var Gud, til hvem ropte Tomas: Min Herre og min Gud?»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. juni 2016 da Sal 96,1-9 var dagens bibeltekst

onsdag 8. juni 2016

“It is Jesus that you seek when you dream of happiness"

Mmm. Sitter og skriver andakter til Vårt Land og må bare dele tre av mine yndlingspavesitater i originalversjon.


I Vårt Land er jeg nødt for å oversette disse tre fantastiske sitatene til norsk. Her er imidlertid fullversjonen, uten at et fnugg har blitt lost in translation:
«It is Jesus that you seek when you dream of happiness; He is waiting for you when nothing else you find satisfies you; He is the beauty to which you are so attracted; it is He who provoked you with that thirst for fullness that will not let you settle for compromise; it is He who urges you to shed the masks of a false life; it is He who reads in your heart your most genuine choices, the choices that others try to stifle.
It is Jesus who stirs in you the desire to do something great with your lives, the will to follow an ideal, the refusal to allow yourselves to be ground down by mediocrity, the courage to commit yourselves humbly and patiently to improving yourselves and society, making the world more human and more fraternal.» (Pave Johannes Paul II)
“Do not be afraid. Do not be satisfied with mediocrity. Put out into the deep and let down your nets for a catch.” (Pave Johannes Paul II)
 «Dear friends, may no adversity paralyze you. Be afraid neither of the world, nor of the future, nor of your weakness. The Lord has allowed you to live in this moment of history so that, by your faith, his name will continue to resound throughout the world.» (Pave Benedikt XVI)