Google Analytics

mandag 2. desember 2013

Ettertanke: Lignelsen om Morgenstjernen

ADVENTSSTJERNEN: Morgenstjernen er Guds egen, tindrende, utendørs adventsstjerne. «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (Åp 22,16)
(Bildet: "Morning Star", maleri av Greg Mort)

En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent? 


Da skal du stanse opp om morgenen, legge hodet litt bakover og se etter Morgenstjernen, den klareste stjernen av dem alle. ”Stella matutina” er det mest lyssterke objektet på himmelen etter sola og månen.

Egentlig er Morgenstjernen en planet, nærmere bestemt Venus. Det spesielle med Venus er at den beveger seg så nær solen at du bare kan se den like før soloppgang (og like etter solnedgang, da kalles den Aftenstjernen). Når du ser Morgenstjernen vet du med sikkerhet at dagen kommer, og det snart.

Se godt på Morgenstjernen der du står ute under himmelen. Ta tid til noen hellige sekunder og meditér over adventsmysteriet: Jesus, Guds sønn, Menneskesønnen, kommer snart. Han sier om seg selv at han er ”den klare morgenstjerne.” (Åp 22,16)

Midt i mørket kan du med egne øyne se at natten snart er slutt. At Guds nye og evige dag er på vei. Morgenstjernen står der og forteller stille om advent, om ”Adventus Domini”, ”Herrens komme”. Dermed blir Morgenstjernen til Adventsstjernen – Guds egen, tindrende, utendørs adventsstjerne.

Morgenstjernen forteller at vi ikke er på vei mot livets solnedgang. Den vitner om at vi snart skal få se tidenes soloppgang, den morgenen da alt skal bli nytt. Alt vi venter på nå er at Jesus skal komme.

Så gå ut, se opp, finn Adventsstjernen, og be med tre av Bibelens siste ord: ”Kom, Herre Jesus!” (Åp 22,20)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. november 2009

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar