Storslått Olsok-feiring på Stiklestad og i Trondheim

Mektig olsokmesse i Nidarosdomen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg ligger skikkelig langt bak med alt jeg har lyst til å dele med dere her på bloggen. Men i dag feirer vi minnedagen for Hellig Olavs omvendelse, så her kommer endelig en bildepost fra olsokfeiringen på Stiklestad og i Trondheim.

Det var så fantastisk å være med på olsokfeiringen i Trondheim i fjor at jeg bestemte meg for at "dette må hele familien få oppleve neste år!" Som sagt så gjort. Her følger noen glimt av det vi fikk oppleve 27.-29. juli 2022.

27. juli, pilegrimsvandring til Nidarosdomen

Her går alle fem barna sammen med pilegrimene fra Norges Unge Katolikker. De unge voksne pilegrimene hadde alle gått mer enn 100 kilometer langs pilegrimsleden. Vi joinet dem på den siste etappen deres. I videoen under her kan du gå sammen med oss fra Ilen kirke og helt inn i Nidarosdomen, mens vi synger og ber.
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

https://www.facebook.com/StRitaRadio/videos/488300199963405

Kanskje du vil spole fram til pilegrimsfølget kommer fram til Nidarosdomen, for eksempel rundt 27 minutter. Pilegrimstradisjonen tro gikk vi tre runder rundt kirken og sang før vi gikk inn. 

• Hvis du vil hoppe direkte til når vi går syngende inn i kirken, kan du gå til 40 minutter ut i opptaket. 
• Rundt 42 minutter kneler vi ned på gulvet foran høyalteret i Nidarosdomen. 
• Biskop Erik Vardens hilsen til pilegrimene starter ved 46 minutter. 
• Ved 52:50 synger vi første verset av Ja, vi elsker.

Pilegrimsflokken fulgte tradisjonen og gikk tre runder rundt kirken og sang før vi gikk inn. 

Alle kneler ned i bønn.

Sånn er det. Vi kommer til Jesus som vi er, med alt vi bærer på. Vårt livs bagasje.

Jesus sier: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder,
og jeg vil gi dere hvile." (Matt 11,28)

Sankta Sunniva i Nidarosdomen, kledt i blått og hvitt.

Nidarosdomens døpefont.
Noas Ark er et gammelt bilde på dåpen.

Nytt i år var kunstverket Gaia, en globus på sju meter i diameter, som hang i tårnfoten akkurat under Olavsfestdagene.

De katolske pilegrimene på vei ut fra kirken.

Johannes tok et lite bønnestopp og tente et lys på vei ut.

Slik ser Nidarosdomen ut sett fra Tyholttårnet, der Egon har restaurant. Den ytre delen av tårnet roterer, slik at du i løpet av en time har sett hele Trondheim.

Utsikten mot sjøen. Den lille øya heter Munkholmen.

Innzoomet. Til nå har arkeologene sagt at Selja kloster og klosteret på Munkholmen ble bygget samtidig, men mye tyder nå på at Nidarholm kloster var det første klosteret i hele Norden.

28. juli, Stiklestad og Munkeby

28. juli feiret vi messe i gamle Stiklestad kirke. Ifølge tradisjonen er kirken bygget slik at alteret er plassert over stedet der Olav Haraldsson falt under slaget 29. juli i 1030.

Foto: Jan Erik Kofoed

 Biskop Erik Varden holdt prekenen.

Biskop Erik Vardens preken under olavsvaken på Stiklestad

På nettstedet til biskop Erik Varden kan du lese hele prekenen. Under her følger kun avslutningen av prekenen:

"Hvordan kan vi sikre at Kristi sak, som Olav døde for, forblir reell på Stiklestad? Vi skal være oss bevisst det som egentlig skjedde her. Hva ligger i “egentlig”? At vi som troende minnes og beretter om Olavs offer i lys av tro; at vi bevarer det i vår bevissthet som noe margfullt; at vi ikke lar det kokes bort i kål.

For at så skal skje må vi, hver av oss, daglig utkjempe vårt eget, indre Stiklestadslag. Det går ut på å vandre traust under korsets banner i visshet om, slik Paulus sier, at kjærlighet uten svik forutsetter sannhets ord — sannhet, presiserer han, som må ytres i kjærlighet; for sagt i sinne, virker den nesten alltid mot sin hensikt. Kristus åpenbarte seg som sannhet. Vi mottar ham, hans ord, hans bud, som sannhet, med takk. Sannheten frigjør.

Å la historien, samtiden, oss selv, opplyses av Kristus: Dét er oppgaven Stiklestad maner oss til. Tidens tendens går, det må sies, i motsatt retning: Kristus overskygges av vårt syn på oss selv, vår samtid og historie. Et minimalistisk, moteriktig kjørel settes over evighetens lys, som kveles og går ut med et sukk som knapt noen merker. Først når mørket omgir oss, skjønner vi hva vi har tapt. La oss da være føre vár, frimodige og sterke, ikke i oss selv, men i Jesu Kristi kraft. Viker vi ikke fra ham, hverken til høyre eller venstre, kan vi tre viselig gjennom vannene inn i hans nådes rike.

Lux illuxit laetabunda synger vi i Olavssekvensen: i Kristus, gjennom Olav, spredte lys seg over vårt land til liv og glede. La oss nære det trofast med våre liv og i vår død. Amen."

Jeg anbefaler at du får med deg hele prekenen her på "Coram Fratribus", nettstedet til biskop Erik Varden.

Hvis du foretrekker å lytte til prekenen hans, kan du gjøre det her på EWTN Norge sin YouTube-kanal. Prekenen starter ved 41 minutter og 19 sekunder.

28. juli i fjor var jeg fadder da Victoria Bryn Hoff konverterte. I år leste hun forbønnene.
Foto: Jan Erik Kofoed

Etter messen gikk vi i prosesjon til det katolske Olavskapellet.
Foto: Jan Erik Kofoed

Godt å ha en storesøsterhånd å holde i.

Biskop Erik Varden bærer et relikvie fra Hellig Olav.
1000 år gammelt bein. Det bærer du med ærbødighet!

Unn Lindgard Madsø var helt sentral under etableringen av det nye cistercienserinneklosteret på Tautra, like utenfor Trondheim. Hit kommer det nå folk i busslaster for å være med på tidebønnene.
Hennes viktigste råd til oss på Selja har fra første dag vært dette: Ta imot de folkene Gud sender deg.

Solsikker for Ukraina. Innrammet: Katolske pilegrimer og Stiklestad gamle kirke.

Etter messe, prosesjon og grillfest på Stiklestad, dro vi videre til Munkeby, der det nå bygges et nytt cistercienserkloster. Endeveggen til klosterkirken ses i midten. Ysteriet til høyre. Til venstre står de midlertidige brakkene der byggearbeiderne bor.

Her bygges det kloster!
Munkeby ligger utenfor Levanger i Nord-Trøndelag.

Det nye klosteret på Munkeby blir stort!

Dette er cisterciensermunken fr. Joseph fra Irland. Han syntes det var spennende å høre om klosterplanene på Selja.

Kapellet. Den mørke steinen foran alteret kommer fra den gamle klosterruinen på Munkeby, og er en gave fra Fortidsminneforeningen.

Bror Bruno kommer fra moderklosteret i Citeaux. Han har vært munk på Munkeby siden 2015. Munkene følger St. Benedikts regel som sier at de skal ta imot alle som om de var Kristus.

Maria plukket noen små natt og dag-blomster til Jomfru Maria.
Her setter Bror Bruno dem fint på plass.

Jomfru Maria med blomstene fra Maria.

Du kan kjøpe munkenes ost i den lille, selvbetjente bua nede ved veien. Munkeby er en halvfast ost av Reblochontype som blir ystet av cisterciensermunkene på Munkeby Mariakloster. Den har mye smak og aroma, og blir mer kremete og fyldig på smak ved modning. "Osten har blitt så populær at det ofte er vanskelig å tilfredstille etterspørselen!" skriver fromagerie.no.

Det nye klosteret bygges rett i nærheten av det gamle cistercienserklosteret som har gitt navn til hele stedet: Munkeby.
Foto: Ingrid Aadland Høen

Vi var så heldige å få overnatte hos en norsk-fransk, katolsk familie: Frøydis og Louis de Damas på Brennmoen gård. Her sees pappagris, mammapris og dere ni ullgrisunger, kattemoren som fikk fire kattunger mens vi var der, oksen og hingsten og noen av geitekillingene som gikk fritt i fjøset. I tillegg hadde de enda flere geiter og geitekillinger, to drektige kyr, en kanin, en hel flokk med ender, en solid høneflokk, en hane og to gjeterhunder. Tror jeg har fått med alle da :)

29. juli, Olsok i Nidarosdomen

I timene før olsokmessen var det Barnas Olsok utenfor St Olav katolske domkirke i Trondheim - med ekte geiter fra Brennmoen gård (takk til Frøydis og Louis de Damas!), grilling, tautrekking, rebus og sangleker, sekkeløp og hesteskokasting. For de voksne var det et veldig godt olsokforedrag med professor Eivor Oftestad, som du kan lytte til og se her på YouTube. "Når troen blir kulturarv" het hennes foredrag.

Olsokprosesjon fra St. Olav domkirke til den katolske olsokmessen i Nidarosdomen.
Foto: Jan Erik Kofoed

Biskop Erik Varden holdt prekenen.
Til venstre sitter seremonimester pater Pål Bratbak.

Biskopens preken i Nidarosdomen olsok

På biskop Erik Vardens nettside kan du lese hans sterke og tydelige preken i Nidarodomen 29. juli 2022. Noen sitater derfra: "Vårt kall er ikke å vinne, men å være trofaste; å leve som Kristi vitner, om verden forakter vårt vitnesbyrd."

"Nå for tiden mener mange at vi er gått inn i helt ny æra som på alle plan krever nye kategorier, ny hermeneutikk. Det holder jeg for å være rent svada. Jeg tror vi har å gjøre med et tidstypisk uttrykk for samme, banale vrangforestilling Erkebiskop Eystein sier Olav møtte da han først tilbød nordmenn kristendom. “Folk hadde visstnok hørt om troen”, skriver Eystein, men de syntes den var så plundrete å leve etter. Det er lettere å surfe på en bølge av fremskrittseufori, etisk eller politisk, enn å spørre, “Finnes der en absolutt fordring som krever noe av meg?”

Vår tids motstand mot tro gjentar i stor grad argumenter, om så de kan kalles, som Kirkefedrene alt besvarte. Hos dem finner vi stoff til inspirasjon, næring til likevekt."

ETWN Norge sendte hele olsokmessen direkte. Du kan se opptaket av selve prekenen her på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=7t7j_THM_Q0

Koret Schola Sanctae Sunnivae sang Lux illuxit under olsokmessen i Nidarosdomen. Nydelig!

Ministantene (og hele menigheten) kneler for Jesus som er levende og virkelig til stede i nattverdbrødet og vinen.

Eukaristien.
Foto: Jan Erik Kofoed

Selveste Kyiv kammerkor sang tre sanger under eukaristien. Mektig! Når du kopler så mye skjønnhet med så mye alvor, og alt sammen skjer i tro og bønn til Gud... da blir resultatet uvanlig mye tårer.

Biskop Erik Varden velsigner menigheten med en relikvie fra Hellig Olav.

Vi synger: "Be for oss, Hellig Olav, Norges evige konge! Du som kristne folk og land, Kristi tjener, Kong Olav. Be for oss, Hellig Olav, Norges evige konge!"

Et stort antall prester, munker og nonner av mange ordener var til stede under messen. Nydelig!

Koret bestod av sangere fra både St. Olav menighet i Trondheim og St. Olav menighet i Oslo.

På vei ut.
Foto: Jan Erik Kofoed

Olavsrelikvien på vei hjem igjen til St. Olav menighet.

Det norske, korsmerkede flagget til høyre, Vatikanets flagg med Peters nøkler til venstre.
Foto: Jan Erik Kofoed

Kongeinngangen er nyrestaurert og nyåpnet.

Og den er vakker, vakker!

Sedes Sapientia. Visdommens sete. Jomfru Maria med dronningkrone og med Jesusbarnet på fanget.

Nydelig steinarbeid.

Norges to skytshelgener side om side på Nidarosdomens vestfront. Hellig Olav bekranses alltid på sin festdag 29. juli, olsok.

To cisterciensermunker og en birgittasøster ved St. Olav domkirke.

Vi deltok også på økumenisk vesper olsokkvelden, der vi satt på første rad, og plutselig havnet rett etter biskopene i ugangsprosesjonen.

Schola Sancta Sunnivae vil gjerne komme til Selja og synge.

Den gamle Olavs-fanen henger i St. Olav domkirke under olsokhøytiden. På fanen står det:
"Hellig Olav
Kristi Martyr
bed for
Norge".

Maria og mamma foreviget foran Norges vakreste kirke før vi forlater St. Olavs by for denne gang.

Hele søskenflokken på vei hjem 30. juli, etter å ha funnet noen skatter på historisk marked ved Nidarosdomen.

Hjemme igjen. Olavsalteret i St. Olav domkirke i Oslo etter høymessen søndag 31. juli.

Hjemme igjen. Dramatisk kveldsutsikt fra terrassen hjemme 31. juli.

Epilog: Hellig Olavs omvendelse, 16. oktober

16. oktober er minnedagen for Hellig Olavs omvendelse. Til avslutning i høymessen i dag sang hele menigheten "Be for oss, Hellig Olav, Norges evige konge, du som kristnet folk og land, Kristi tjener, Kong Olav." 

Olavsrelikviaret inneholder Hellig Olavs leggbein. Beinet har blitt vitenskapelig undersøkt av uavhengige forskere. Den første undersøkelsen var en karbondatering for å finne ut når personen døde.

– Det ble så nære klaff som vi kan komme. Vi kan si sikkert at han døde i slutten av 900-tallet eller opp mot 1040. Men mest sannsynlig rundt 1030. Undersøkelsene viste at personen var mellom 25 og 35 da han døde, sier religionshistoriker Øystein Morten til NRK. Olav døde i 1030 på Stiklestad, og var trolig 35 eller litt yngre da han døde.

Leggbenet er noe over 40 centimeter langt, noe som vil si at dette har vært en person som har vært cirka 180 centimeter høy. Snitthøyden på denne tiden lå på rundt 165. Samtidskilder kalte Olav for både Olav Digre og Olav Digerbein, noe som tyder på at han var en høy og stor mann.

Undersøkelsene viser også kroppen har vært tørket og bevart - det vil si naturlig mumifisert slik Hellig Olav ble (og slik det ikke var vanlig å bli - det vanlige var jo å bli begravet i jorden).

Røntgenbildene viser også tydelig at personen har vært i kamp, slik Olav Haraldsson var helt fra 12-års alder av.

– Vi fant et merke etter en pilspiss rett under kneet. Han hadde ganske mange skader på dette benet, noe som tyder på at han har vært i strid. Et hardt slag midt på leggen kan også ha gjort at han har haltet i perioder, sier Øystein Morten til NRK.

Etter messen var det ekstra mange som gikk fram og tente votivlys ved Olavs-alteret. Dette er lys du tenner for en bønneintensjon. Hellig Olav er en mektig forbeder.

Les også:

• Fantastisk preken ved 1000-årsjubileet for Hellig Olavs omvendelse - med bilder fra Rouen der St. Olav ble døpt
• Hellig Olav forklart for barn

Ettertanke | Den hellige Padre Pio

Padre Pio ledet mange mennesker til Gud gjennom sakramentene og sine mange karismatiske gaver, inkludert mirakuløse helbredelser.

I dag, 23. september, er det minnedagen til en av de mest mystiske, fascinerende helgenene fra vår tid: Den hellige Padre Pio (1887-1968). 

Allerede fra barnsben av ble Padre Pio vant til kontakt med den usynlige verden, med sin skytsengel. Bare femten år gammel trådte han inn hos kapusinerne, en gren av fransiskanerordenen.

Den unge munken var ofte syk av en sykdom som lignet tuberkulose, men som legene aldri fant helt ut av. Han skulle lide av dårlig helse hele sitt liv, og det ble ikke bedre av konstante smerter og blodtap som følge av det som skulle komme siden.

Etter prestevielsen i 1910 begynte Padre Pio å få smerter i hender og føtter. Han fikk usynlige stigmata – Kristi sårmerker. 5. august 1918 gjennomgikk han den mystiske erfaringen av transverberatio – gjennomboringen av en lanse – som ga ham et sår i siden som blødde konstant.

Under messen fredag 20. september 1918 ble munken fylt av en helt uvanlig fredsfølelse. Deretter fikk han en visjon av Jesus og mistet bevisstheten. Da han våknet igjen på kirkegulvet, blødde han fra sår på hender, føtter og i siden. Han skulle bære fysiske stigmata i femti år, helt til sin død.

Ingen leger greide å forklare sårene og heller ikke å få dem til å gro. Gjentatte undersøkelser viste verken knokkelskader eller det minste tegn på betennelse eller verk. Sårene blødde hele tiden, og hver dag resten av livet mistet Padre Pio en hel kopp blod. Blodet fra stigmata hadde en søt lukt, «som parfyme eller blomster».

Padre Pio ledet mange mennesker til Gud gjennom sakramentene og sine mange merkelige karismatiske gaver. Hos ham fant mange pilegrimer trøst og hjelp, inkludert mirakuløse helbredelser. 

Når han var frisk, kunne han høre skriftemål i 15-16 timer i strekk. Over 600.000 mennesker (*) skal ha skriftet for ham – til tross for at han var kjent for å nekte folk absolusjon dersom de holdt synder skjult for ham i skriftestolen. Folk fikk seg litt av et sjokk når han fortalte dem om syndene deres uten at de hadde nevnt dem.

Historiene om underlige hendelser forbundet med Padre Pio, om hans mirakler og hans svært konkrete konfrontasjoner med Den onde, er så mange og så utrolige at man nesten kvier seg for å feste lit til dem. Likevel: De er godt dokumentert og bevitnet av troverdige mennesker.

Padre Pio ble også tilskrevet bilokasjonens gave, det vil si evnen til å være til stede flere steder på en gang. Under andre verdenskrig var general Bernardo Rosini en av de mange flygerne som møtte «en munk i himmelen». Munken forhindret dem fra å slippe bomber på tyske installasjoner nær Padre Pios kloster. Det gjaldt både engelskmenn, amerikanere, polakker og palestinere, og både katolikker, ortodokse, protestanter, jøder og muslimer. Hver gang de nærmet seg, kom denne munken til syne i skyene, og pilotene vendte hjem mer forskrekket enn om de hadde møtt en tysk jager.

Etter krigen bestemte general Rosini og noen soldater seg for å besøke klosteret. De gikk inn i sakristiet og kjente straks igjen den munken de hadde sett i skyene. Padre Pio la hånden på generalens skulder og sa smilende til ham: «Nå, så det var altså deg som ville bombe oss alle». Generalen falt på kne og ble en av Padre Pios største støtter.

Padre Pios klosterforstander sier om ham: «Tro og håp var Padre Pios dyder. Han ga menneskene mye håp, og gjennom ham åpenbarte Kristus seg for menneskene. Jesus elsker menneskene, og han utvalgte denne ydmyke, ulærde kapusinerpateren for å bringe menneskene budskapet om frelse».

Padre Pios minnedag er i dag, på dødsdagen 23. september – hans himmelske fødselsdag.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23. september 2021, da Matteus 8,14–17 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

* Tallet 600.000 skriftende er hentet fra katolsk.no. Jeg ser at den kjente katolske bibelteologen Scott Hahn skriver i dag at det var over en million mennesker som skriftet for Padre Pio.

"My past, O Lord, to you mercy;
my present, to your love;
my future, to your providence"
Den hellige Padre Pio

Likte du bildet? Her hos Cassie Pease Designs kan du laste det ned i stort format, slik at du kan bruke det som skjermbakgrunn.

Les mer:

• Les mer om Padre Pio i biografien på katolsk.no.

Flere fakta om Padre Pio:

• Helligkåringsdokumentasjonen om Padre Pios liv og virke teller 104 bind med 30.000 sider.
• Kort tid etter at Karol Wojtyla (den senere pave Johannes Paul II) ble viet til prest den 1. november 1946, besøkt han Padre Pio i 1947. Den gangen skal munken ha forutsagt pavevalget og ha meddelt unge Wojtyla at han «så ham kledd i en hvit drakt med blodstenk», noe man anser for å være en forutsigelse av attentatet på paven på Petersplassen den 13. mai 1981.
• I Italia overgår Padre Pio alle helgener i popularitet. Det viser antallet pilegrimer til San Giovanni Rotondo. Ofte kommer opptil 40.000 troende daglig til stedet hvor kapusineren virket og er gravlagt. San Giovanni har overtatt førsteplassen fra Lourdes blant Europas valfartssteder. I 1998 var det 7½ millioner besøkende, mot Lourdes' 6 millioner. (Kilde: katolsk.no)

"Pray, hope and don't worry.
Worry is useless.
God is merciful and will hear your prayer."
Den hellige Padre Pio

"Today's society does not pray. That is why it is falling apart."
Padre Pio

Padre Pio sier:
"Love the Madonna and pray the rosary,
for her rosary is the weapon against the evils of the world today."

 "The greater the suffering, 
the greater God's love for you."
St. Padre Pio

"The most beautiful act of faith
is the one made in darkness, in sacrifice,
and with extreme effort."
St. Padre Pio

Ettertanke | Matteus, Edin og du

TYDELIG DISIPPEL: Norge har intenst behov for at vi slutter å skamme oss over troen vår. Som Edin Løvås (bildet), sier det: "Vår tid trenger Kristusdisipler."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i år 2000 da Edin var 80 år

 

I dag, den 21. september, er det minnedagen for den hellige disippelen Matteus. I den anledning løfter jeg opp igjen en andakt jeg skrev i 2010 da dagens bibeltekst var evangelieteksten der Jesus kaller Matteus.

Vår tid behøver Kristusdisipler. Det har jeg lært av mitt store forbilde disippelen Edin Løvås, og han igjen har lært det av Herren Jesus Kristus.

Den gang Jesus kalte disiplene sine, gikk det veldig enkelt for seg. ”Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.” (Matt 9,9)

Og siden gjorde Matteus (og Edin) og de andre disiplene nettopp det. De fulgte Jesus, så hva han gjorde, snakket med ham og gjorde det han gjorde. De simpelthen levde med ham. Og det er noe vi alle kan få til, midt i livet slik det er.

Alle døpte er kalt til å leve som Jesu disipler, som hans traineer. Vi er kalt til å følge Jesus, til å elske ham og til å la oss forvandles av ham. Å være disippel er ikke noe for ”superkristne” eller ”de spesielt begeistrede”. Det er for alle. Vi følger Jesus gjennom livet og blir stadig bedre kjent med ham. Og jo tettere vi kommer på Jesus, jo mer frimodige blir vi.

Norge og Europa har et desperat behov for at vi slutter å skamme oss over troen vår. Vår tid trenger Kristusdisipler.

Edin har aldri lagt skjul på sin sterke inspirasjon fra St. Ignatius av Loyola (1491-1556), som blant annet skrev denne fantastiske disippelbønnen:

”Herre, motta all min frihet, 
min erindring, 
min forstand 
og hele min vilje; 
alt hva jeg eier og har. 
Du har gitt meg det; 
til deg, Herre, gir jeg det tilbake. 
Alt er ditt, 
bruk det helt etter din vilje. 
Gi meg bare din kjærlighet 
og din nåde, 
det er nok for meg.” 

Hvis du ikke er klar for å gi Jesus alt ennå, så begynn med litt og se hva som skjer. Bare følg ham.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 17. juni 2010 og her på bloggen 23. januar 2013

Et lite etterord om Edin Løvås og Ignatius av Loyola

Forkynneren, forfatteren og Kristus-mystikeren Edin Løvås, født i 1920, regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. 

Edin Løvås levde et langt disippelliv i Jesus-meditasjon og kontemplasjon. Han tilhørte Misjonsforbundet der han var forkynner i en mannsalder.

Edins store inspirasjonskilde Ignatius av Loyola lærte ham både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å være alene med Jesus i ensomhet og stillhet, både alene og på retretter/retreater.

LES MER

Her kan du lese mer om Edin, Ignatius og Jesus-meditasjonen.

Marias syv smerter

LIVETS TRE: På kvinnesiden i Røldal stavkirke henger et symboltungt maleri. I midten i øverste rekke, er Jomfru Maria avbildet som Mater Dolorosa - den lidende mor, med sju sverd i hjertet. Sammen med apostlene, malt som martyrer, omkranser de den korsfestede Jesus Kristus. Korset har fått form som et vintre, og er samtidig livets tre fra Edens hage. Jesus sier om seg selv at han er det sanne vintreet (Joh 15), og i 1. Mosebok står det om hvordan menneskene vil få evig liv dersom de spiser av livets tre (1. Mos 4,22) - som altså er det vi gjør under eukaristien/nattverden. .
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag feirer vi festen for Marias syv smerter. Passende nok feires denne dagen etter festen for korsets opphøyelse. 

I det gamle Bysants fantes det en kalenderregel som sa at en helgen som hadde en spesiell forbindelse med en fest, skulle feires dagen etter festen. Når festen for Marias smerter faller på dagen etter Korsets opphøyelse, minner det oss på hvordan Maria led under Kristi lidelse og død. Marias deltakelse i Jesu lidelser var ulik alle andres; den var spesiell fordi hun er hans mor.

Derfor er det slik at festen for korsets opphøyelse er 14. september, mens festen for Marias syv smerter feires 15. september. 

Marias syv smerter er:

1) Den hellige Simeons profeti ved Jesu fremstilling i tempelet (Luk 2,25f). «Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» (Luk 2,34-35). Av denne grunn avbildes Marias syv smerter som syv sverd i Marias hjerte.

2) Flukten fra barnemorderen Herodes til Egypt (Matt 2,13-21)

3) Da den 12 år gamle Jesus var forsvunnet i tre dager. (Luk 2,41-50)

4) Marias møte med Jesus på veien til Golgata, fremstilt i Den fjerde stasjonen i Korsveiandakten (jf Luk 23,27)

5) Jesu korsfestelse og den sorgen Maria måtte holde ut, stående under korset (Joh 19,25-27)

6) Nedtakelsen av Jesu legeme fra korset, fremstilt i Den trettende stasjonen i Korsveiandakten, i kunsten fremstilt som Pietà.

7) Jesu begravelse, fremstilt i Den fjortende stasjonen i Korsveiandakten.

Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er kunstneriske uttrykk for Marias sorg.

Pietà i St. Erik katolske domkirke i Stockholm.

På veggen står Klagesangen 1,12 på svensk: "Ni alla som här går förbi · skåda och se · om en smärta är lik den smärta varmed jag har blivit hemsökt."
I Bibelselskapets oversettelse: "Se hit, dere som går forbi på veien. Finnes det en smerte som min, den som har rammet meg?"
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Stabat Mater

I dag vil jeg anbefale å lytte til Pergolesis versjon av Stabat Mater (lenke til Spotify). Jeg skriver mer om denne her i bloggposten Pergolesis Stabat Mater. Her kan du lytte til sangen på YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=9A5_xwlPBas

Maria i Bibelen og i våre liv

Vil du lese mer om Maria? Da anbefaler jeg på det varmeste Wilfrid Stinissens fine bok "Maria i Bibelen og i våre liv".

Wilfrid Stinissen (1927-2013) var katolsk prest, karmelittmunk, åndelig veileder og doktor i filosofi og er en av Skandinavias mest leste forfattere av åndelig litteratur. Boken hans om Maria er på bare 142 sider, og lett å lese.

Maria er til stede over alt i Guds Ord, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Hvis du ikke har funnet henne, hjelper Stinissen deg med å oppdage henne. Les mer om boken her på stolavbok.no. 

Boken passer godt både for protestanter og katolske kristne som ønsker å lære mer. Jeg leste denne boken før jeg konverterte, og likte den veldig godt allerede da. Anbefales på det varmeste! Du kan kjøpe den her hos stolavbok.no eller her hos bokogmedia.no. Noe å ønske seg - eller gi bort?

Les også:

• Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - mitt manus til et foredrag om Maria. Her finner du nesten alt jeg har skrevet om Maria, oppsummert på ett sted.
• Maria møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager - videoopptak av mitt foredrag om Maria-dagene, i tilfelle du foretrekker å lytte og se fremfor å lese
• Marias syv smerter - en fyldig artikkel på katolsk.no

Korsmesse om høsten | Festen for korsets opphøyelse

Tilbedelse på festen for korsets opphøyelse.
I monstransen på alteret er Jesus til stede i brødets skikkelse.
Vi tror Jesus mente det han sa om brødet da han innstiftet nattverden og sa «Dette er min kropp».

I dag er det festen for korsets opphøyelse, «korsmesse om høsten» på primstaven. Fortsatt er det en måned til vi snur primstaven til vintersiden.

Jeg elsker å være i kirken når det er sakramental tilbedelse. 

Bare være der i stillheten, sammen med Jesus. Elske og tilbe. 

Ave Crux, spes unica! 

Hill deg, kors, vårt eneste håp!

Det går ingen vei utenom korset og lidelsen for den som vil leve i Kristi etterfølgelse. St. Augustin sier: «Gud hadde én sønn på jorden uten synd, men aldri én uten lidelse.» Jeg har skrevet en andakt om det til denne festen: «Hold ut, hold ut», heter den. Du finner den her.

Stille bønn og tilbedelse. Godt å være her!
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 14.09.2022

Fest hjemme: denne festens farge er rød.

Forsinkede bursdagsblomster er en fin ting.

Utsikt fra terrassen da vi kom hjem fra kirken. Til høyre treffer regnbuen Akershus festning.
Regnbuen er Guds paktstegn; et tegn på Guds trofasthet og løfter.

Primstavmerket er naturligvis et kors, men det kan være så utbrodert at du ikke umiddelbart gjenkjenner det (slik som på den store primstaven til høyre her).
Den letteste måten å finne korsmesse om høsten, er å orientere seg ut fra den store øksen 29. august, "Johannes halshogg", dagen da vi minnes Johannes Døperens martyrdød. 15 dager etter det, feirer vi korsmesse om høsten, 14. september.
Du kan også telle deg oppover nedenfra. Den siste dagen på sommersiden av primstaven er 13. oktober. Den 14. oktober skifter vi til vintersiden.

Fakta om korsmessene

Festen for Korsets opphøyelse heter Exaltatio Sanctae Crucis på latin. Festen er merket av på primstaven den 14. september som "korsmesse om høsten". 

Den andre korsmessen som er merket av på primstaven, er "Korsmesse om våren" 3. mai, på latin Inventio Sanctae Crucis, til minne om da den hellige Helena gjenfant Jesu kors i Jerusalem.

Les også:

Ettertanke | Hold ut, hold ut