Foto: Ragnhild H. Aadland Høen og Gaute Aune Aurdal
For en fantastisk avslutning på sommerferien det ble i år! Tre dagers olsokfeiring i Nidaros, der jeg fikk være fadder for Victoria som konverterte på Stiklestad, etterfulgt av storslått, katolsk olsokmesse i Nidarosdomen, før det hele ble avsluttet med nydelig tidebønn med Schola Sanctae Sunnivae, der Den katolske kirke og Den norske kirke for første gang feiret olsok sammen. Deo gratias! Takk Gud! Dette skal jeg leve lenge på.
Det er umulig å lage en tekst som forteller nok om disse dagene, så her kommer i stedet mange bilder og noen videoer.
Tirsdag 27. juli. To pilegrimsfølger fra NUK - Norges Unge Katolikker går den tredje runden rundt Nidarosdomen mens de synger og ber, før de går inn.
De har alle gått mer enn 100 kilometer på veien hit. Jeg ble podet inn som gruppens 49. medlem og medvandrer disse tre dagene vi var sammen i Trondheim og på Stiklestad. Selv fikk jeg trasket 28 kilometer disse dagene på Stiklestad og i Nidaros.
Pilegrimene gikk sammen med biskop Erik Varden den siste etappen. Ved Nidarosdomen ble de høvelig tatt i mot av Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit. Stor stas!
Pilegrimesfølget sang «Be for oss, Hellig Olav» mens vi gikk inn i katedralen. Det første vi gjorde da vi kom fram, var å knele ned i bønn ved høyalteret. Her mottar vi velsignelsen av biskop Erik Varden.
Et velbrukt pilegrimshefte med bønner og sanger har nådd fram til Nidarosdomen. De unge pilegrimene feiret messe daglig og ba tidebønner sammen flere ganger om dagen den uken de vandret pilegrimsleden.
Her er et utdrag fra biskop Erik Vardens hilsen til de unge pilegrimene i Nidarosdomen: "Pilegrimsvandring er et bilde på livet selv: Vårt liv går mot noe som er stort og vakkert og meningsfullt. De neste dagene vil jeg oppfordre dere til å be: "Herre, hva kaller du meg til?" Be om mot og glede til å følge kallet. La oss åpne våre sinn for å ta imot Guds ønsker og plan for vårt liv. Det er en vidunderlig plan! Be om tillit, mot og eventyrlyst til å følge den!" Deretter reiste alle seg fra stolene, og knelte igjen ned i bønn ved høyalteret (bildet).
Bak høyalteret, i oktogonen, står en kopi av det gamle alterfrontalet. Originalen kan du se på museet til erkebispegården.
Øyets katekisme: Rosevinduet. Vi skulle hatt mange flere katedraler og rosevinduer i Norge ❤️ Takk Gud for Nidarosdomen!
Norske kvinner skaffet pengene som trengtes til dette flotte vinduet. Basarer og andre tiltak ble holdt over hele landet. Marit Bruce forteller: "Rosevinduet er tegnet av domarkitekt Olaf Nordhagen, og utført av Gabriel Kielland. Bispinne Marie Gleditsch tok initiativet og fikk med seg kvinner i menigheter og grupper over hele landet i forbindelse med 900-års jubileet i 1930. Rosevinduet fremstiller den ytterste dom. Fra den røde stenen i midten (Kristus) stråler ild-luer til alle sider. Omkring dette sentralmotivet er en krans av tilbedende engler. Rosens ytre felter har fire evangelistsymboler med engler i mellomfeltene, som med basunstøt kaller levende og døde fram for verdens dommer. I vindusrekken under rosen er de salige til venstre og de fordømte til høyre for Kristus."
På Jakobsmesse, 25. juli, er det tradisjon at man bekranser vestfrontens statue av Sankt Jakob, pilegrimenes vernehelgen. Den så fortsatt flott og ny ut den 27. juli. St. Jakobs krans har et kamskjell på seg. I kristendommen er kamskjellet et symbol på dåpen og
oppstandelsen, og det er knyttet til Jakob,
Jesu disippel. Jakob var den første av apostlene som led martyrdøden, idet han ble halshogd med sverd på kong Herodes Agrippa Is ordre for å tekkes de jødiske motstanderne av kristendommen (Apg 12,1-2). Dette skjedde omkring påske i år 44. En tidlig beretning forteller at den som anklaget ham plutselig angret, erklærte seg som kristen og ble halshogd sammen med ham. Da Herodes så at Jakobs død gledet jødene, fikk han også Peter arrestert (Apg 12,3).
Apostelens levninger ble deretter ifølge legenden
brakt til Spania og gravlagt ved
Compostela, som senere, på denne
bakgrunn, ble til det viktige pilegrimsmålet Santiago de Compostela (altså Sankt Jakob av Compostela). Jakobs relikvier hviler fortsatt i katedralen, og de ble omtalt som autentiske i 1884 i en bulle av pave Leo XIII (1878-1903).
På kvelden 27. juli feiret vi messe i St. Olav domkirke, som ble vigslet i 2016.
Dette bildet er tatt like etter messen.
Tilbedelse i St Olav domkirke senere på kvelden 27. juli. Jesus er fullt og helt til stede på alteret, i brødets skikkelse.
Alle kneler for kongenes konge - også biskopen, som snek seg stille inn på bakerste benk.
Hjertet i Guds hus: Tabernakelet, der hostiene (det forvandlede brødet) bor. Jesus er til stede i brødets skikkelse.
For å finne ut hvor tabernakelet er i en kirke: Se etter den røde evighetslampen. Den forteller deg at Jesus er her.
Har du noen gang kommet inn i en katolsk kirke og blitt overrasket over hvor lett det er å be der? At Gud liksom føles mer nær enn vanlig? Det skyldes tabernakelet.
Dette er det andre sidealteret i St. Olav domkirke i Trondheim. I dette vakre relikvaret oppbevares en bit av Hellig Olavs ben.
Rett etter messen er ferdig, slukkes lysene. Det må en storslått lyseslukker til for å slukke disse vakre, høye lysene. Alteret er kledt i rødt under olsok, fordi rødt er blodets farge, martyrfargen.
Bak i St. Olav domkirke kan du ta med deg vievann hjem. I St. Eystein bokhandel får du kjøpt fine St. Olav-flasker til vievann. (Kirkeretten forbyr noen å selge vievann, så du må selv fylle flasken.) Velsignet godt å ha med seg hjem!
Høymesse på Stiklestad 28. juli 2021
Her kan du se videoopptaket fra høymessen på Stiklestad. Videoen starter med prosesjonen til kapellet.
28. juli. Pilegrimer i alle aldre går i prosesjon til det katolske kapellet på Stiklestad.
Ministrantene og ordensfolket leder an.
Høytid. Victoria Bryn Hoff tas opp i Kirkens fulle fellesskap og mottar fermingens sakrament under høymessen.
Victoria er Sta. Sunniva-bloggens fjerde "fadderbarn". Det vil si: Hun er den fjerde som har spurt meg om å være fadder ved opptakelsen fordi hun fant meg gjennom bloggen. Inspirerende! Victoria fant Jesus og Den katolske kirke langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Eller kanskje er det riktigere å si at Jesus fant henne der. Uansett: En stor, stor glede hver gang noen finner veien helt hjem til Moderkirken.
Foto: Petter Stocke-Nicolaisen/katolsk.no
I Den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament som gir kristen vekst, ved at sakramentet gir deg Den Hellige Ånd på en spesiell måte, som en utdypelse av dåpens nåde.
Den som er fermet, "får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" sier den katolske katekismen.
Foto: Gaute Aune Aurdal, luthersk sokneprest på Stiklestad
Victoria Bryn Hoff (over) og Mildrid Horrig Helland (neste bilde) gikk inn i Kirkens fulle fellesskap på Stiklestad 28. juli. Halleluja! O fryd! Velkommen hjem, Victoria og Mildrid!
«Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sefanja 3,17f)
En gledens dag! Her er Victoria Benedictus og Mildrid Therese sammen med biskop Erik Varden, fadder Mathias Bruno Ledum og fadder meg. For øvrig: Nei, Victoria og jeg er ikke søstre, slik flere spurte oss om, vi er bare søstre i ånden 😇
Etter messen var det grillselskap på plenen utenfor kapellet. Fantastisk å ha så mange munker og nonner med! Og et helt fugleberg med unge pilegrimer der i bakgrunnen - halleluja!
Det lille, katolske Olavskapellet på Stiklestad ble bygget til 900-årsjubileet i 1930. Pengene ble donert av Sigrid Undset.
Stiklestad kirke er en romansk steinkirke fra 1180, altså opprinnelig en katolsk kirke. I Norge er "middelalderkirke" kodeord for "katolsk kirke". Arkitekten bak denne kirken antas å være den hellige Eystein, erkebiskop av Nidaros. Fresken «Sverdet og liljen» av Alf Rolfsen sto ferdig ved 900-årsmarkeringen av slaget på Stiklestad den 29. juli 1930.
Bak alteret kan du se og berøre steinen som sies å være den steinen som Hellig Olav i følge sagaen hvilte seg mot da han døde. Steinen har imidlertid ikke vært i kirken hele tiden, så hvorvidt dette faktisk er den ekte steinen, er usikkert. Det er ikke en katolsk tradisjon som sier at dette er den ekte steinen. Men uansett er det fint å være her på Stiklestad der Hellig Olav gav sitt liv for Jesus. Steinen er iallfall et symbol for den ekte steinen - noe som fungerer godt pedagogisk for å kunne leve seg inn i fortellingen og det som virkelig skjedde her.
Hellig Olav avbildet i fresken over alteret.
Victoria Bryn Hoff med fadder utenfor gamle Stiklestad kirke. Gratulerer hjerteligst med dagen!
Vi feirer Victorias og Mildrids opptakelse. Pilegrimene fra Norges Unge Katolikker var en utrolig fin og inspirerende gjeng å være sammen med! Norges fremtid ser lys ut.
Tilbake igjen i Trondheim. Kveldsbønn i St. Olav domkirke, vigilien 28. juli.
Olsokforedraget 2021 - Et program for å forme mennesket
Temaet for årets Olsokforedrag var en kristendom, som fremdeles lytter og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Denne kristendommen er radikal, og finner sitt uttrykk i Benedikts regel, Regula Benedicti, ifølge Jan Schumacher, førsteamanuensis i kirkehistorie ved MF vitenskapelig høyskole.
– Mitt utgangspunkt er at hvert eneste år omkring olsok, gjentar mediene at kristningen av Norge er et eksempel på at religion og makt hører sammen. Hvis kristendommen slo rot i Norge, så var det gjennom tvangskristning, påstås det, sier Schumacher.
Kristningskongene brukte religion, fordi det var opportunt for dem, er medienes premiss, resonnerer Schumacher. Denne religions- og historieforståelsen ønsker han til å balansere ved å peke på at det innenfor de norske kristningsmennenes rekkevidde, fantes en radikal kristendom: klosterbevegelsen.
– Ved år 1000 var vi inne i det historikerne kaller de benediktinske århundrene – disse misjonærene og prestene, som vi aner i de norrøne sagaenes bakgrunn; de var hentet fra utenlandske klostre, i stor utstrekning fra angelsaksiske områder, forklarer Schumacher.
Ifølge ham var den første virkelig internasjonale bevegelse – Benedikts regel eller ordenskonstitusjonen var jo den samme, fra syd til nord.
– Munkene brakte med seg det jeg kaller en radikal kristendom. Hva er det? Jo, en kristendom som fremdeles lytter til og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Benedikts regel siterer for eksempel Bergprekenen i rikt monn, sier kirkehistorikeren.
Han har en spesiell foranledning til å ta opp dette tema i Midt-Norge, for stiftet har i sin midte arvtagerne til benediktinerne, cisterciensere:
– Søstrene på Tautra, brødrene på Munkeby – og ikke minst biskop Erik Varden selv. Reiser du vestover, finner du ruinene etter klosteret på Selja – brødrene der var benediktinere, forteller Schumacher. [...]
Han viser til at Benedikts regel finnes den dag idag, det er fortsatt mennesker som lever etter den – og det er flere enn noen gang som leser den.
– Den utgjør også et livsprogram for dem som ikke blir – eller vil bli – munk eller nonne, sier årets foredragsholder.
– Benedikts regel regulerer måten vi omgås hverandre på, det vil si måten vi omgås Gud og hverandre på. Dette etos var innen rekkevidde for kristningskongene. Det er naturligvis umulig for meg å trenge inn i Olav Haraldssons sinn, men det som er mulig, er å tegne et bilde av kristendommen som er mangfoldig: Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Schumacher. [...]
– Et lesetips som gir seg selv, er Benedikts regel: Det er en klassiker, som ikke bare har slått rot i vår kultur, den har skapt vår kultur, slår årets olsokforedragsholder fast.
Olsokforedraget ble holdt i menighetslokalet til St. Olav. I motsatt ende av lokale er det en kjempefin, katolsk bokhandel som er vel verdt et besøk dersom du er i byen.
- Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Jan Schumacher.
Pontifikal olsokmesse fra Nidarosdomen 29. juli 2021
Her kan du se videoopptaket fra høymessen i Nidarosdomen. Videoen starter med prosesjonen fra St. Olav domkirke til Nidarosdomen:
Den 29. juli får Olavsstatuen på Nidarosdomen alltid en vakker krans. Sankt Olav døde 29. juli 1030. Han ble erklært helgen ikke på grunn av sitt liv, men på grunn av sin martyrdød og alle de miraklene som skjedde etter hans død.
Nidarosdomens inngang fra nord. Kø for å komme inn til den katolske høymessen. Flaggene til topps, det er olsok!
Selveste Olsokmessen. Den katolske høymessen i Nidarosdomen 29. juli. Høytid. Mer storslått og majestetisk blir det ikke i Norge. Må oppleves!
Det er mange nye detaljer å oppdage etter at Nidarosdomen har fått ny belysning.
Cisterciensernonnene på Tautra deltar alltid på middelaldermarkedet, der de selger sine nydelige, håndlagde såper. Her har de fått besøk av seks birgittinernonner (lett gjenkjennelige på det hvite korset over sløret).
Økumenisk vesper i Nidarosdomen 29. juli 2021
På kvelden 29. juli var det felles, økumenisk vesper i nasjonalhelligdommen. Det er første gang i historien at Den katolske kirke og Den norske kirke feirer olsok sammen. De fantastiske sangerne i Schola Sanctae Sunnivae sang de tradisjonelle tidebønnsleddene til Olavsfesten. De har gitt dem ut på albumet Rex Olavus som du kan høre her på Spotify.
Det var bevegende å se de to biskopene gå sammen ut av katedralen etter tidebønnen. Preses Olav Fykse Tveit til venstre + munk og biskop Erik Varden til høyre.
Ikke alle ville gå etter tidebønnen. Noen av oss ble igjen og ba rosenkransen etter vesper. Røkelsen henger fortsatt over høyalteret. Et vakkert syn! Og nydelig duft. Sånn skal det være i Nidarosdomen.
Sju unge pilegrimer ber rosenkransen etter den økumeniske tidebønnen på olsokdagen. En historisk olsokfeiring i Nidarosdomen!
Varsom solnedgang over Nord-Europas vakreste katedral, 29. juli 2021.
Sammen med den gode sokneprest Egil Mogstad i menighetslokalene til den gjestfrie St Olav domkirkemenighet i Trondheim. Vemodig å dra bort etter så fantastiske dager, men vi bærer velsignelsen med oss videre. Disse fantastiske dagene kommer vi til å leve lenge på!
Olavsbrevet. Et minne om velsignede dager i Hellig Olavs fotspor på Stiklestad og i Nidaros.
