Google Analytics

27 september 2014

Prinsesse Märtha Louise og de døde

Foto: Frankie Fouganthin/Wikimedia Commons

Endelig kom den; den offensive, kristne artikkelen som jeg har savnet om prinsesse Märtha Louise og de døde.


I likhet med dominikanerpateren Haavar Simon Nilsen (som har skrevet artikkelen "De levende døde") synes jeg den kristne responsen på prinsesse Märtha Louises "snakk med døde"-eksperiment var mangelfull. Alt for mange falt inn i "tante Sofie-koret":
"tante Sofie-koret som i sum einsidig jamrar seg og seier: å huffameg, å huffameg! Men kvar finn me den kristne røysta som positivt uttalar seg om forholdet til dei døde? Frå kristent hald vert heile prinsesse-saka for det aller meste omtalt i negasjonar, tidvis pakka inn i småborgarleg kongehus-forsvar. Har ikkje kristentrua meir å by på?" (sitat bror Haavar Simon Nilsen)

Tante Sofie-koret

Ja, hvor finner man den kristne stemmen som positivt uttaler seg om forholdet til de døde? Vel, avisen Dagen kan fortelle at prestene i Den norske kirke er usikre på hva de skal si, eller i det hele tatt mene og tro om noe så sentralt som forholdet vårt til de døde. Her er førstesidesaken fra Dagen nylig: "Prester etterlyser teologi om de døde".


Mer å by på

Spiritisme er både farlig og galt. Det er alle kristne enige om. Katolske teologer advarer mot at man risikerer å utsette seg for demonisk påvirkning, ja at man faktisk kan bli besatt av onde ånder ved å drive med spiritisme og andre former for okkult virksomhet. Spiritisme kan også utvikle seg til satanisme.

Men har ikke kristentroen mer å si om temaet "de døde" enn det? Jo, selvsagt. Derfor, for deg som er sulteforet: Innta litt katolsk kraftfor. Les for eksempel hele artikkelen "Dei levande døde" på bloggen til bror Haavar Simon.

Her er en smakebit fra artikkelen hans:
"Når Jesus vert lyft ut av dødens grep og lyft til fullt fellesskap med Faderen lærer kyrkja at han ikkje lét menneska bak seg. Å tru på Kristus er å tru på livet med stor L. Dette inneber eit perspektivskifte på heile historia, der skilje mellom levande og døde vert minimalisert. Samfunnet av dei truande er ein einskap i dette livet som samstundes kryssar dødens grense. Det er også difor kyrkja ærar dei heilage og ber om deira forbøn, forvissa om at Gud høyrer stemmene til dei kristne, på båe sider av vår jordiske eksistens. 
I den kristne tradisjonen finn kommunikasjonen mellom levande og døde stad gjennom trua på Kristus, han som opnar for den evige venskapen med Gud og med kvarandre."

Les hele artikkelen "Dei levande døde" av bror Haavar Simon Nilsen


LES MER:

  • Pater Olav Müller har skrevet mange interessante artikler om new age, nyreligiøsitet, spiritisme, de siste ting (det som følger etter døden), englekontakt, reinkarnasjon etc. Du finner flere av dem her på katolsk.no. 
  • Kanskje synes du også det er nyttig å lese denne ettertanken min: "De døde er ikke døde". Et sitat derfra: "De kristne som har gått foran oss har allerede gått over fra døden til livet. Døden er bare en overgang for den troende, fordi ”Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?” (1 Kor 15,54-55). Det finnes ikke bibelsk belegg for å lage et radikalt skille mellom kristne som lever her på jorden og kristne som er sovnet inn i Kristus. Vi er alle én kirke, én kropp, og ikke en gang døden kan skille oss."

16 september 2014

Geelmuyden ble svartelistet etter boken om Børre Knudsen

VIKTIG NYUTGIVELSE: "Ved å skrive en sympatisk bok om en av Norges mest forhatte personer, skulle jeg i praksis melde meg ut av alle gode selskap. [...] Mine arbeidsforhold har iblant kunnet minne om livsrammene til dissidenter i totalitære stater," skriver Niels Chr. Geelmuyden i det nye forordet til Børre Knudsen-biografien.
Foto: Luther forlag


I dag gir Luther forlag ut boken En prest og en plage på nytt. Og hipp hurra, jeg har fått tillatelse fra forlaget til å publisere et redigert utdrag av forfatterens nyskrevne forord.


Jeg har tidligere her på bloggen skrevet om og anbefalt Niels Chr. Geelmuydens bok En prest og en plage om opprørspresten, kulturpersonligheten og abortmotstanderen Børre Knudsen. Frem til i dag var det bare mulig å få tak i boken hos antikvariater, men fra og med i dag kan du få tak i den i en hvilken som helst bokhandel over hele landet (de bestiller inn til deg hvis de ikke har den).

Ble svartelistet

Forfatter Niels Chr. Geelmuyden skriver i det nyskrevne forordet til boken at han har fått vite at aviser ikke ville gi ham journalistjobb fordi han hadde skrevet sympatisk om Børre Knudsen.

Boken kom opprinnelig ut på Metope forlag som gikk konkurs like etterpå. Vårt Land publiserte i dag, med tillatelse fra forlaget, et redigert utdrag av forfatterens nyskrevne forord - og forlaget har gitt meg tillatelse til å gjøre det samme.


Fra Niels Chr. Geelmuydens nye forord

(Uthevinger er mine egne.)

«Prosjektet begynte med at Morgenbladet ville ha et blasfemisk innslag i magasinutgaven søndag 31. januar 1988. Som erklært ateist og prestehater var det naturlig å spørre om jeg kunne ha lyst til å skrive et portrettintervju med den verste presten av dem alle. Kunne jeg føle trang til å gjøre et hjemme-hos intervju med Børre Knudsen i Balsfjord?

Jeg hadde forberedt intervjuet grundig ved å lese det meste som hadde stått om Børre Knudsen i riksdekkende norske medier. Det var mye og nesten entydig negativt stoff. Jeg skulle åpenbart møte en humørløs fanatiker av den gammeltestamentlige sorten. Desto mer overrasket skulle jeg bli over mitt møte med Knudsen.

Medieskapt. Mitt forarbeid hadde ganske enkelt lært meg vesentlig mer om norsk presse enn om Børre Knudsen. Avisene publiserte i hovedsak bare opplysninger om Knudsen som kunne imøtekomme de medieskapte forventninger om hans forferdelighet. Av den grunn opplevde jeg det som meningsfullt å tegne et annet og noe mer sammensatt bilde av Børre Knudsen.

Noen uker etter at intervjuet var publisert, ble jeg oppringt av forlagssjef Kåre Verpe i det lille forlaget Metope. Jeg visste umiddelbart, etter mitt møte med opprørspresten, at det ville bli en god bok.

Problemet var å overtale Knudsen. Han kunne vanskelig forstå at det ville gi mening å utgi bok om et enfoldig fehode som ham. Til slutt gav han etter, på den betingelse at han slapp å lese et eneste ord fra boken før den forelå.

Modig. Sett i lys av det og at han ikke ville ha en krones vinning av boksalget, var det både overraskende og modig at han stilte opp under pressekonferansen da boken ble lansert.

Som følge av Knudsens varslede nærvær, møtte også store deler av norsk presse opp ved lanseringen. Ikke minst var oppbudet av fotografer overveldende. De hadde alle sammen et dårlig kamuflert håp om at fantasten ville foreta seg noe spektakulært og vanvittig. De håpet på ketchupdukker, barnekister eller at han på ny ville helle fem liter bukkeblod over seg.

Journalistene ble i så måte skuffet. Knudsen holdt en behersket og svært god tale, med hovedvekt på at man vanskelig kan begynne å gradere menneskeverd uten å nedgradere alt menneskeverd. Han fremstilte abortloven som navet i en dehumaniserende samfunnsutvikling, hvor menneskene gradvis gjør seg selv til guder og man mer enn aner konturene av Nietzsches overmenneske. Som følge av at Knudsen på denne måten ikke innfridde noen av pressens fordommer, var det få av de femtitalls journalistene som rapporterte noe som helst fra pressekonferansen.

Maktkretser. Dessverre gikk Metope konkurs 20. januar 1989. Jeg skulle på den måten aldri få noe økonomisk utbytte av betydning for min debutbok. Tvert i mot skulle utgivelsen svarteliste meg for alltid i mange toneangivende og politisk korrekte maktkretser. Ved å skrive en sympatisk bok om en av Norges mest forhatte personer, skulle jeg i praksis melde meg ut av alle gode selskap. Min forfatterkarriere kom virkelig skjevt ut fra hoppkanten. I årene som fulgte, skulle jeg oppleve å møte stadig flere stengte dører.

Restopplaget av boken ble i flere år liggende på et konkursland i Grensen. Jeg utga den ene boken etter den andre med en formidabel mangel på suksess. Min livsdrøm om å kunne leve av å skrive bøker, var torpedert en gang for alle. Mine arbeidsforhold har iblant kunnet minne om livsrammene til dissidenter i totalitære stater. Vitner har i ettertid fortalt at jeg ble utelukket fra journaliststillinger jeg søkte med den begrunnelse at jeg hadde skrevet en begeistret bok om Børre Knudsen.

Ubehag. I samme år og måned som man feirer 200-årsjubileum for Grunnloven, er det en kilde til ubehag å vite at norske medier praktiserer yrkesforbud overfor mennesker som har formidlet verdistandpunkter i strid med folkeflertallet og det politisk korrekte. Sett med mine øyne burde man som del av jubileet i langt større grad tematisert faren for at vårt demokrati arter seg til å bli et demokratur. Vi har i vår tid en lei tendens til å glemme det Sokrates påminnet sine samtidige om, at opposisjon er ekte vennskap.

I en tilstand av tungsinn og fremskreden nyresykdom kom jeg våren 2006 i skade for å skrive en kronikk i Aftenposten om forskjellsbehandlingen i norsk kulturliv. Det var en klagesang på egne vegne som innskrev meg varig i godtfolks minne som en stor sutrepave.

Responsen var overveldende. Naturligvis ble ingenting gjort for å rette på urettferdighetene jeg påpekte. Men mange ringte for å uttrykke medfølelse og sympati. Med ti minutters mellomrom ringte advokat Cato Schiøtz og hele Norges Blomster-Finn. Og midt mellom disse to ringte Børre Knudsen. Jeg hadde ikke hørt hans stemme på 16 år.

«Dette har jeg ventet på», sa han.

Satte tonen. Under alle omstendigheter har jeg bestandig vært stolt av min debutbok. Den satte på mange måter tonen – det skulle komme til å bli et livslangt mål for meg å presentere den andre versjonen av mennesker, saker og fenomener. Den versjonen som alle de andre av uvisse årsaker avstår fra å fortelle.»


Du får tak i den nå

Boken kan kjøpes og bestilles hos alle bokhandler over hele landet. Det er også mulig å kjøpe den direkte fra forlaget her.

11 september 2014

Min tro i ny bok

INTET MINDRE: "Hun solgte boligen for å kjøpe klostertomt på Selja. Det er Ragnhild Aadland Høens brikke i den store historien."
Foto av boken: Vårt Land Forlag

Etter over 1000 "Min tro"-intervjuer i Vårt Land har redaksjonen valgt ut 30 intervjuer til å være med i "Min Tro"-boken som ble lansert i går. Intervjuet med meg er ett av dem.


 
"Min tro" er en fast spalte i Vårt Land der mange kjente personer gjennom 22 år har snakket offentlig om sin tro, flere av dem for første gang i sitt liv. Nå utgis en "the best of"-samling på Vårt Lands eget forlag. Boken kan bestilles her.

Forsiden med 20 av de 30 intervjuede.

Gjennom nåløyet

Før sommeren fikk jeg en hyggelig forespørsel på e-post fra redaktøren i Vårt Land Forlag:
"Spalten har gått fast i 22 år og det er gjort over 1000 intervjuer, blant disse har vi valgt ut 30. Det har vært en stor jobb med mange diskusjoner i redaksjonen. [...] Da vi kom til ditt intervju oppdaget vi at det manglet en stemme som din i samlingen, og det var et enstemmig ønske i redaksjonen om å ha det med i boken."

Intervjuet med meg

Du kan lese hele intervjuet med meg (gratis) her på vl.no. Jeg tror imidlertid ikke du kan lese de andre intervjuene på nettet, for "Min tro"-intervjuene publiseres vanligvis bare i papiravisen. Dermed blir du nok nødt til å lese boken for å få med deg de 29 andre ;)

Her er to sitater fra de andre intervjuene i boken:
«Gud er ganske vill, det bekymrer meg»
Nils-Øivind Haagensen
 
«Tungetale er også et slags bønnespråk for meg. Jeg er veldig usikker på hva det er for noe, men det er mitt»
Håvard Rem
Og her er et sitat fra forlagets egen omtale av boken:
"De 30 personene som er med i denne boken, bidrar på hver sin måte til å vise at folk tror mer enn mange tror, og de forteller alle hver sin unike historie. Ærlige svar på livets spørsmål vil alltid bety noe."

Litt forkortet

Ellers: Avisdesken måtte kutte litt i intervjuet med meg for å få plass, dermed forsvant det noen nyanser som jeg gjerne skulle hatt med. Avsnittet om "Da Gud grep inn" var egentlig slik:
Hun har hørt tidligere ateister beskrive den samme følelsen av at tilværelsen er flat, og tror hun var skremmende nær å forlate troen for godt.

– Tror du at det var Gud som grep inn, mot din egen vilje, slik du hadde bedt om?

– Ja, jeg tror oppriktig det. For jeg var helt borte. Om kvelden skrev jeg i dagboken min: ”Hele meg vet at dette er det mest virkelige av alt virkelig. Det er. Gud er. Jeg er ikke redd for å slutte å tro. Og jeg er ikke redd for å finne ut hva som er sant. For jeg er 100 prosent overbevist om at det som har grepet meg er Sannheten, og at jeg kan lete videre etter sannheten så mye jeg vil, men jeg vil alltid ende opp med Gud." Siden den dagen har jeg ikke vært redd for sannheten.

– Gud er sannheten, og den sannheten er så annerledes enn alt annet. Det er den ytterste virkelighet, virkeligere enn alt annet jeg opplever som virkelig. Denne sannheten puster og lever, ble menneske og gikk omkring på jord. Fornuften sier meg at dette kunne ikke mennesker funnet på av seg selv.

Så da vet du det. Hvis du vil kan du til og med printe ut avsnittet og legge det inn i boken på riktig plass ;)


VIDEOINTERVJU: - For at jeg skal oppleve mening med livet, må jeg leve det sånn som det var ment.
Se hele intervjuet på vl.no

Videointervju om meningen med livet


Vårt Lands fotograf Bård Kristian Bøe gjorde et ekstra, lite videointervju med meg om hva som er meningen med livet. Det kan du se her på vl.no.


Hvordan ville du besvare spørsmålet "Hva er meningen med livet?" på under et halvt minutt?

Her er det jeg svarte:
"Mitt liv får mening når det inngår i den store historien. Gud har skapt meg fordi han ville at jeg skulle leve. Og for at jeg skal oppleve mening med det livet, så må jeg leve det sånn som det var ment: Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og hele ditt hjerte, av all din forstand og... ja, hele ditt hjerte - OG du skal elske din neste som deg selv. Og det er det som gir livet mening."

Du kan se og høre mini-intervjuet om meningen med livet her på vl.no


07 september 2014

Trenger penger til superorgel

ORGELREKLAMEFILM: Det er ikke en skikkelig norsk film før Helge Jordal er med. Den kjente skuespilleren stilte sporty opp da Orgelklubben Ferdinand ba ham spille en håpløst dårlig organist i deres nye reklamefilm.
Foto: Elias Dahlen/Skjermdump fra YouTube

 

Orgelklubben Ferdinand i Bergen utdanner fremtidens organister. Nå trenger de penger til å bygge om galleriene i St. Paul kirke for å få plass til et pedagogisk superorgel fra Canada.


Det nye orgelet er et stort Casavant orgel med 3000 piper, og blir det første i sitt slag i Europa.

Amund Dahlen er organist i St. Paul kirke og leder av Orgelklubben Ferdinand. Sammen med en orgelkonsulent fant han superorgelet i en nedlagt kirke i Quebec i Canada, og fikk kjøpt det for en symbolsk pris.

Orgelreklamefilm

Prisen som må betales for galleriombyggingen og orgelrestaureringen og -monteringen er derimot alt annet enn symbolsk. Fortsatt mangler det en million kroner før orgelklubben er i mål. Derfor har de nå spilt inn en festlig reklamefilm for orgelklubben som du kan se her på YouTube.

Reklamefilmen illustrerer hvor viktig det er med dyktige organister.

- Det er mange kirker som ikke har kvalifiserte orgelspillere lengre, det er rett og slett en internasjonal krise, sier Amund Dahlen til bt.no

For liten og stor

De minste av orgelklubbens 32 medlemmer er bare åtte år gamle og rekker ikke ned til pedalene på et vanlig orgel. Dahlen mener Casavant-orgelet er nødvendig for å sikre rekrutteringen av nye organister i Norge.

- Orgelet skal designes slik at pedalene kan senkes og heves. På den måten kan det tilpasses både voksne og barn, noe som vil være svært nyttig i opplæring, sier Amund Dahlen til bt.no.


LES MER I BERGENS TIDENDE:

 

VIL DU BLI MED? Hvis du vil være med på å sikre fremtidens organister, kan du gi ditt bidrag til innkjøp av det nye orgelet på kontonr. 3624 27 59537.
Foto: Elias Dahlen/Skjermdump fra YouTube

31 august 2014

1000-årsjubileet for Hellig Olavs omvendelse og dåp

KATEDRALEN I ROUEN: Olav Haraldsson ble døpt i Rouen i 1014. Her i katedralen i Rouen blir det både Olavsoratorium og flere jubileumsmesser i oktober 2014.
Foto: Flickr Creative Commons/tracX


Et nytt semester er i gang, og jeg ser frem til høstens store begivenhet: Feiringen i Rouen av at det er 1000 år siden Olav den Helliges omvendelse og dåp i Rouen i 1014.


15. oktober reiser jeg til Rouen for å få med meg den norsk-franske katolsk-lutherske feiringen av Hellig Olavs omvendelse og dåp 15.-19. oktober. Programmet er blitt betraktelig utvidet siden jeg skrev om det i januar.

Spennende program i Rouen

Det ferdige programmet er utarbeidet av erkebispedømmet Rouen, Den katolske kirke i Norge, Den norske kirke og Trondheim kommune. Katolsk.no presenterer det oppdaterte programmet for jubileumsfeiringen i Rouen:
Cathédrale Notre-Dame de Rouen
Foto: Flickr Creative Commons/tracX
  • Onsdag 15.10.:
    Olavsoratoriet 2014
    – Olav den Helliges dåp, première i Rouen-katedralen med nærmere 200 franske og norske sangere og musikere. Se olav-2014.no for detaljer. (OBS: Førpremiere i Stavanger konserthus den 17. september.)
  • Torsdag 16.10.:
    Festdagen
    for Olav den Helliges dåp. Norsk/fransk katolsk messe i Mariakapellet i katedralen i Rouen, øst for høykoret klokken 16.
  • Fredag 17.10.:
    Offisiell fransk/norsk/katolsk/protestantisk økumenisk gudstjeneste, med preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, msgr. Jean Ch. Descubes, erkebiskop i Rouen og primas av Normandie, msgr. Bernt I. Eidsvig, biskop i Oslo og Apostolisk administrator av Trondheim stift.

    Verket LUX ILLUXIT av H. Ødegaard, ved Rouen-katedralens "Maîtrise" og "les Choeur St. Evode". Schola Sanctae Sunnivae.

    Avduking av minneplakett.
  • rdag 18.10.: 
    Kl. 10.30-12.30
    : Miniseminarer, åpent for alle:
    * P. Egil Mogstad: «Olavs dåp i Rouen - den norske forhistorien. Våre veier til Europa og kristentroen» .
    * Riksantikvar Jørn Holme
    * Professor emeritus Jean Renaud; «Vikingenes Normandie på Olav Haraldssons tid»
    * Steinar Bjerkestrand, NDR
    * Berit Lånke, Nasjonalt Pilegrimssenter                   
    Enkel servering!  
       
    Kl. 20.00
    : REX OLAVUS. Offisiell konsert med TrondheimSolistene og Schola Sanctae Sunnivae.    
     
  • Søndag 19.10.:
    Kl. 15.30
    : Offisiell fransk/norsk katolsk pontifikalmesse
    ved msgr. J.Ch. Descubes, erkebiskop av Rouen og primas av Normandie, msgr. Bernt I. Eidsvig Can.Reg, biskop i Oslo og Apostolisk administrator av Trondheim stift.  Overrekkelse av Olavsrelikvie til katedralen i Rouen

Rex Perpetuus Norvegiae

Olav Haraldssons omvendelse fikk avgjørende betydning for hele Norges kristne historie. Eller som de sier det på olav-2014.no: Det var "en begivenhet som skulle bli selve dreiepunktet for den store mentalitetsendringen i Nord-Europa.
 
På grunn av Olav den hellige og St. Olavs lov tok Norge steget over fra å være et splittet, hedensk og lovløst ættesamfunn til å bli et samlet kristent land med statsmakt og lovregulering. Her kan du lese mer om hva trosskiftet i middelalderen innebar for menneskesyn og samfunnsordning i Norge: "Trosskiftet i middelalderen" 

Hellig Olav kalles for «Norges evige konge» - Rex Perpetuus Norvegiae. Ingen mann her til lands har betydd mer for Norge enn Hellig Olav. Han er den viktigste nordmannen i historien - ever.

Sees vi i Rouen?


LES MER:

 
KATEDRALEN: Vakkert, vakkert. Detalj fra en trapp inne i katedralen.
Foto: Flickr Creative Commons/Missusdoubleyou
KATEDRALENS HEMMELIGHETER:  "Like a mystical tome waiting to be deciphered, a cathedral holds many secrets about Christ, the Christian life and the soul’s yearning for God" (fr. Robert Barron). Les mer her i blogginnlegget "Katedralenes hemmeligheter".
Foto: Flickr Creative Commons/tracX

25 august 2014

Derfor ble Ulf og Birgitta Ekman katolikker

PAVE FRANS OG ULF EKMAN: 9. april 2014 fikk Birgitta og Ulf Ekman et kort møte med Pave Frans på Petersplassen i Roma.
Foto: Instagram

 

Ulf Ekman har publisert en fyldig artikkel om hvorfor han gikk inn i Den katolske kirke.


Artikkelen "Därför blir jag katolik" stod opprinnelig på trykk i magasinet Keryx i sommer, men etter at artikkelen ble referert og sitert fra i mange ulike medier - blant annet i den norske avisen Dagen - bestemte Ekman seg for å publisere hele artikkelen på bloggen sin.

Det kommer mer også

Han skriver:
Nu lägger jag ut den fullständiga artikeln här eftersom den, för att man skall få rätt uppfattning och perspektiv, bör läsas i sin helhet. Jag kommer inte att ägna mig åt att kommentera den speciellt. Däremot kommer jag senare i höst genom olika inlägg här på bloggen att gå in på en del av de områden som jag här kort belyser i artikeln. De som begär, flera har redan gjort det, att jag skall svara på en mängd olika frågor angående katolicism och katolska kyrkan, kommer att steg för steg att få svar. 

Ingen hemmelig plan


Artikkelen innledes med blant annet disse ordene:
"Vi har aldrig haft en hemlig plan att smyg-katolicera eller kollektivanslutna Livets Ord till den Katolska kyrkan. Här har konspirationsteorierna varit många och ibland aggressiva eller rent ut orimliga. För min hustru och mig har det handlat om och är en egen och mycket personlig vandring med Herren, där vi steg för steg vuxit i denna övertygelse. Jag har försökt dela med mig i artiklar och predikningar om vad jag stegvis kommit fram till. Om någon har läst och hört så har han eller hon märkt att jag har varit öppen med detta."

Årsaken

Årsaken til at Ulf og Birgitta Ekman gikk inn i Den katolske kirke, er at de etter hvert ble overbevist om at Den katolske kirke taler sant om hvem den er:
"Vi har mer och mer förstått att fullheten i Kristi kropp finns närvarande i den Katolska kyrkan och att denna kyrka faktiskt är den kyrka som Jesus instiftade här på jorden. "
"Var är en autentisk kyrka och var får detta djupast sett sitt fulla uttryck? Det är egentligen också en fråga om vad som svarar emot vår djupaste personliga längtan efter fullheten i Jesus Kristus. Det är nämligen Jesus vi har funnit på ett djupare sätt än någonsin just i den Katolska kyrkan. Det är också en sanningsfråga. Om den Katolska kyrkan verkligen är vad hon hävdar att hon är, då måste det innebära något för mig."

Det tiltrekkende ved Kirken

På spørsmålet "Vad var det då som attraherade oss i den Katolska kyrkan?" gir han seks årsaker som utdypes relativt grundig i artikkelen:
1. "För det första var det upptäckten av katoliker som hade en mycket levande fromhet och stor kärlek till Jesus. Det var slående att kärleken till Jesus var så central, och hur djupt personlig vandringen med Honom faktiskt var."

2. "Det andra som attraherade oss var den historiska kontinuiteten."

3. "Det tredje som attraherade oss var att upptäcka hur lika vi egentligen trodde i mycket. Ofta kom upplevelsen att ”men, det är ju just så här vi tror!”"

4. "En fjärde sak som attraherade oss var det sakramentala livet, som har blivit mycket missförstått i protestantisk väckelsekristendom."
5. "En annan sak som attraherade oss var den bibliskt förankrade och noggrant genomtänkta etiken och moralen. I en tid då många protestantiska kyrkor och samfund, och faktiskt även en del väckelserörelser, tappar moralisk mark och blir flummigt pragmatiska, står den Katolska kyrkan fast. Ingen annan kyrka uttrycker sig så auktoritativt, så frimodigt och samtidigt så själavårdande när det gäller moral, både privatmoral och socialt medvetande. Inte minst gäller detta försvaret för familj och äktenskap men det gäller faktiskt på varje område av livet."

6. "Till detta kommer ett intellektuellt reflekterande över svåra frågor. Man värjer sig inte och ställer sig inte likgiltig. Man spelar inte ut andlighet gentemot socialt engagemang. Förnuftet förnekas inte utan hittar sin plats, både i reflektionen över Uppenbarelsen och hur den levs ut i trohet i vår moderna tid."

Men etter alle disse punktene skriver han:
"Egentligen är det hjärtats längtan efter helighet och härlighet som drivit mig att söka honom i den Katolska kyrkan. Det är hjärtats törst efter höjden, djupet, längden och bredden av Kristi kärlek som vi kan upptäcka tillsammans med alla de heliga som gör att jag måste ha respekt för Anden när han nu så påtagligt manar mig att ta detta steg."

Artikkelen er etterfulgt av 62 til dels lange kommentarer (så langt), der én av kommentarene stammer fra Ulf Ekman selv (kommentar nr. 7).

Hele artikkelen kan du altså lese her: http://ulfekman.nu/2014/08/09/min-senaste-keryxartikel/

Foto: Instagram

17 august 2014

Må englene løpe deg i møte, Børre Knudsen

PROFETISK: Blaise Pascal sier: «Den som stanser opp, gjør det tydelig hvordan de andre lar seg rive med, som et fast punkt.» Børre Knudsen ble en av dem som stanset opp. På livets side, på hellig grunn.
Foto: f(x)produksjoner

Presten, kunstneren, salmedikteren og abortmotstanderen Børre Knudsen (76) sovnet stille inn i dag.


I den anledning kan du lese mange interessante saker om Børre Knudsen både på dagen.no og på vl.no nå.

Den aller, aller fineste saken jeg har lest om Børre Knudsen i dag, fant jeg imidlertid på Verdidebatt.no. Den er skrevet av den katolske teologen og NLA-lektoren Peder Solberg og du kan lese den her: "Jeg løp om kapp med Børre Knudsen – og tapte".

"En prest og en plage"

Det var Niels Chr. Geelmuyden som brukte boktittelen "En prest og plage" på biografien der nasjonen endelig fikk møte en annen Børre Knudsen enn den mørkemannen hele landet trodde de kjente. Et nytt opplag av Geelmuydens bok er på trappene og forventes utgitt 1. oktober.

Den Amandapris-nominerte dokumentarfilmen "En prest og en plage" får du kjøpt hos produksjonsselskapet f(x) produksjoner. Der får du den både som DVD og tilgjengelig for streaming og nedlasting. 

Sist men ikke minst: Dokumentarfilmen vises på NRK1 denne uken, både på TV og i nettspilleren - tirsdag 19. august klokken 21.30.

Om hundre år huskes han fortsatt

De mest passende ordene jeg kan finne i dag, er Karsten Isachsens:
"Om hundre år er det kun ett navn som vil bli husket fra norsk kirkehistorie i vår tid, og det er Børre Knudsen. Bortimot alene har han kjempet kampen for det ufødte liv. De fleste har ikke likt virkemidlene hans, som har inkludert blodige dukker. Men han kjempet den viktigste kampen av alle," skriver Isachsen i boka Underveis til Guds evige sommerdag.

Gå ut, du kristensjel

- Kanskje det viktigste vi kan lære, er å lære å dø, sa Børre Knudsen da han ble intervjuet av avisen Vårt Land i fjor. Derfor er de siste ordene jeg vil dele i dag noen utdrag fra "Commendatio animæ", "Bønn for den døende" fra den katolske bønneboken (side 691-692):
"Gå ut, du kristensjel, fra denne verden
i Guds, den allmektige Faders navn som skapte deg,
og i Jesu Kristi, den levende Guds Sønns navn som led for deg,
og i Den Hellige Ånds navn som ble utgydt over deg.

I dag skal fred være i din bolig,
og ditt tilholdssted skal være i det hellige Sion
sammen med den hellige og ærerike Guds Mor, Jomfru Maria, med den salige Josef, med engler og erkeengler (...) og med alle Guds hellige.

Jeg anbefaler deg til den allmektige Gud, kjære bror, jeg overgir deg til ham hvis skapning du er, så du kan vende tilbake til din Skaper, han som dannet deg av jordens muld.

Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte når du forlater dette liv.

Kristus befri deg, han som for deg ble korsfestet. Kristus befri deg, han som for deg gikk i døden.

Kristus den levende Guds Sønn, ta deg inn i sitt Paradis, så du i hans hjord kan erkjenne ham som den sanne Hyrde. Han løse deg fra alle dine synder og gi deg rom blant sine utvalgte.

Da skal du se din gjenløser ansikt til ansikt, og evig slukke din tørst i beskuelsen av den levende Gud. Amen»

 "Requiem aeternam dona eis, Domine, et lux perpetua luceat eis."
"Evil hvile, gi dem, Herre, og la det varige lys skinne for dem."

(fra inngangsverset til den katolske requiemmessen)

EVIG HVILE: "Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte"
Foto fra filmen "En prest og en plage" av f(x)produksjoner


Les mer om Børre Knudsen her på bloggen:

  • Ettertanke: En prest og en plage: "Som Blaise Pascal sier det: «Den som stanser opp, gjør det tydelig hvordan de andre lar seg rive med, som et fast punkt.» Børre Knudsen ble en av dem som stanset opp. På livets side, på hellig grunn."
  • Litt mer om Børre Knudsen - en prest og en plage: "En viktig ting som kanskje har gått mange hus forbi, er at Børre Knudsen aldri har fordømt kvinnene. Hans kamp handler om å redde menneskeliv, ikke fordømme noen. Børre Knudsen ser på abort som kvinnemishandling. Det er LOVEN og politikerne han hele tiden har kritisert beinhardt."

11 august 2014

Løven og lammet og Himmelriket

FRED PÅ JORD: Et lite glimt av Paradis og hvordan det skal bli en gang?
Foto: Skjermdump fra YouTube/
23 Interspecies Friendships

Når det er så mye krig og forfølgelse, ligger det guddommelig trøst i å tenke på hva Gud har lovet: At det skal bli fred en gang. Til slutt skal det bli bare fred.


Bibelen forteller om hvordan Guds fred kommer til å være så altomfattende at den til og med omfatter dyreriket.

Her er en av Jesajas profetier:
"Da skal ulven bo sammen med lammet
og leoparden legge seg hos kjeet.
Kalv og ungløve skal beite sammen
mens en smågutt gjeter dem." (Jes 11,6)

Guds fred

Som alltid med Guds rike, gjelder det et "allerede nå, men ennå ikke"-perspektiv. Så også i denne saken. Noen ganger dukker Guds godhet, glede, fred og vennskap opp mellom de forskjelligste dyreslag allerede nå. Bare ta en kikk på denne videoen med 23 høyst bemerkelsesverdige vennskap. Her er 23 Interspecies Friendships: (bare en liten kommentar først; det kan være du synes videoen er vel så god uten lyd, det gjorde jeg)

01 august 2014

Sunnivalegenden ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja

LEGENDEFORTELLINGEN: "Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge."

Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Ved lanseringen av Riksantikvarens prosjekt Kystpilegrimsleden på Selja forrige lørdag var jeg invitert til å holde en liten tale om legenden om Sankta Sunniva.


Her er talen min - illustrert med padlepilegrim Lars Verkets flotte fotografier, tusen takk!

Legenden om Sankta Sunniva

 

De første kristne som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sta. Sunniva var en av dem, og hun er fortsatt Norges eneste kvinnelige helgen.


Kirkens legenda forteller at Sta. Sunniva var en kongsdatter i et av de mange små kongerikene på øya Eyre, altså Irland. En hedensk mann forsøkte å lokke og tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hun nektet å gå med på. I stedet gikk hun og følget hennes om bord i tre båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kunne blåse dem dit Han ville.

I denne tidsperioden var det slett ikke uvanlig at irske kristne satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem. Legenden forteller at to av båtene drev i land her på øya Selja. Den siste båten landet litt lenger sør, på øya Kinn utenfor Florø.

(Talen fortsetter under bildet.)

KINNASPELET: Legenden om Sankta Sunniva spilles på øya Kinn utenfor Florø den tredje helgen i juni hvert år, under "Kinnaspelet - Songen ved det store djup". I følge legenden kom den tredje båten fra Sankta Sunnivas følge hit til Kinn.
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse


Sta. Sunniva og følget hennes slo seg ned i hulen oppi bakken her. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Noen av nordmennene som bodde inne på fastlandet hadde imidlertid sauene sine her ute på Selja, og de beskyldte det irske følget for å stjele sauene deres.

Den norske Håkon Ladejarl tok med seg hærfolkene sine for å drepe de uønskede innvandrerne på Selja. Sunniva og følgesvennene hennes gjemte seg da i hulen og bad Gud om at han måtte frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene ville gi dem. Da hørtes et voldsomt brak, og fjellet styrtet sammen: De var blitt bønnhørt.

Slik fikk Norge sine første martyrer, og Kirken i Norge var født, gjennom martyrenes blod.
Som kirkefaderen Tertullian sier det: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram. Øya Selja har derfor en helt spesiell plass i Norges historie, og blir ofte kalt for «stedet der Kirken i Norge ble født».

Legenden forteller at en tid etter Seljumennenes død, seilte to storbønder til Trondheim. En natt da de ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samlet seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land og fant en hodeskalle der på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men tok den med seg til kong Olav Trygvason. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie, og seilte til Selja.

 (Talen fortsetter under bildet.)


MAGISK STED: "Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I hulen på Selja fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Dette helgenfenomenet, inkorrupte legemer, er et fenomen som inntreffer hos helgener også i dag. Legenden forteller at sammen med Sunniva lå mange skjeletter som sendte ut den samme velduften som hodeskallen gjorde.

Olav Tryggvason lot da hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor: Sta. Sunniva-kirken. Relikviene etter seljemennene ble lagt i mange skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i det Herrens år 996, og i nesten 200 år hvilte Sankta Sunnivas inkorrupte legeme på alteret i Sankta Sunniva-kirken her oppe. I år 1170 ble hennes relikvier fraktet til Bergen, der de forble helt frem til reformasjonen i 1537. Sta. Sunniva ble erklært skytshelgen for Bergen og for Norge; Patrona Norvegiæ.

(Talen fortsetter under bildet.)


PILEGRIMSFØLGE: Prosesjon før åpningen av kystpilegrimsleden. "Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Her har Gud satt spor etter seg. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud.

Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige.

(Talen fortsetter under bildet.) 

OVERJORDISK SKJØNNHET: "Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I dag kan vi ikke, ut fra kildene, bevise at Sunniva og Seljemennene har eksistert – like lite som vi kan bevise at Gud finnes. Men Kirkens tro bygger ikke på forensiske bevis. Vi har ingen obduksjonsrapport over Jesus; heller ikke avbildningen på likkledet i Torino er noe bevis på Jesu død og oppstandelse. Men vi har troverdige vitners beretning om møtet med den oppstandne Jesus – og mer – vi har fått møte ham selv – og derfor vet vi at Jesus lever – og derfor heter det i Hebreerbrevet at: ”Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.”

Kirken har fra kristendommens tidligste tid i Norge, feiret De hellige på Selja, og har tatt vare på deres relikvier og bygget kirker til deres ære. Så kan vi ta som forbilder disse troende, som holdt sin kristne tro så høyt i ære at de var villige til å ofre alt, heller enn å gå på akkord med denne verden. De forlot all jordisk sikkerhet og gav seg helt i Guds hånd, til Han som er Herre over legeme og sjel og som har sagt at vi er dyrebare, høyt elskede og verdifulle i Hans øyne – ”mer verdt enn mange spurver”.

En slik sterk og urokkelig tro som Sunniva og Seljumennene hadde, kan alle vi som er her i dag også få i gave av Gud. Må alle som kommer hit til Selja få den nåde å undre seg, og å søke Gud på dette hellige sted, og må han gi oss alle den nåden å få tro på ham og elske ham av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand – her, på dette hellige sted, der undere fortsatt skjer. 

Sancta Sunniva, ora pro nobis.


SOLGAVEN:  Navnet Sunniva betyr "solgaven".
Solnedgang gjennom benediktinerklosterets kirkedør på Selja..
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 25.07.2015

LES MER HER PÅ BLOGGEN: