Google Analytics

26 mai 2014

Store familier, mange prestekall

STORE FAMILIER: Over halvparten av de amerikanske prestestudentene kommer fra familier med minst fire barn.
Skjermbilde fra bloggen Liturgy Man

Store katolske familier produserer prester på løpende bånd. Over halvparten av de amerikanske prestestudentene kommer fra familier med minst fire barn.


"Big Catholic families produce vocations to the priesthood at disproportionately higher levels than the majority of smaller Catholic families", skriver Brian Williams på bloggen Liturgy Guy.

Store familier overrepresentert 

Dette fastslår Williams med utgangspunkt i flere års undersøkelser fra det amerikanske forskningsinstituttet Georgetown’s Center for Applied Research in the Apostolate (CARA). Hvert år utfører CARA en spørreundersøkelse blant de amerikanske presteordinandene.

I 2013-undersøkelsen gjorde CARA disse interessante funnene:
  • Hele én av fem presteordinander (20%) kom fra familier med seks barn eller flere. 
  • Over halvparten av ordinandene (52%) kom fra familier med fire eller flere barn. 
  • I tillegg kom én av fire (24%) fra familier med tre barn.  
  • Bare én av fem presteordinander (21%) kom fra en "normalt stor" familie med to barn.

Interessant, ikke sant?

Levende tro

Størrelsen på de amerikanske familiene som fostrer prestekall skiller seg radikalt fra snittet blant kirkemedlemmene i USA. Det kan imidlertid fort være at prestesønnfamiliene er representative for det som amerikanerne kaller "faithful famillies", det vil si gode, katolske familier der foreldrene "tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som Den katolske kirke tror, lærer og forkynner" - og der foreldrene lever den troen. Det lover jo godt for fremtiden til Den katolske kirke i USA.

Du kan lese mer om den amerikanske statistikken på bloggen Liturgy Guy.

20 mai 2014

Ettertanke | Han lar din vilje skje

DOMMEDAG: Malt av den italienske renessansekunstneren Fra Angelico i ca. år 1431.
Foto: Wikimedia Commons

Dagens bibeltekst handler om store ting: Guds rettferdige dom over det livet vi velger. 


«Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.» (Rom 2,6-8)

Hm. Hva skjedde her? Er det ikke lenger troen som frelser oss? Jo, selvsagt. Vi blir frelst «bare av nåde» – ved troen. Men tro handler ikke om tekniske ord og from hjerneaktivitet. Tro er åpenhet for Gud. Tro er liv. Tro er å overgi seg til Gud og si ja til ham. Og med livet vårt kan vi si ja eller nei til Gud. Vi kan åpne oss eller lukke oss for ham. Når vi gir etter for det som er mot Guds vilje (synden), da lukker vi oss for Guds nåde og sier nei til Gud – med livet vårt. Når vi angrer, blir nei-et vårt forvandlet tilbake til et JA.

Vi er skapt av Gud fordi han elsker oss og vil leve evig med oss. Han elsker oss imidlertid for høyt til å kunne tvinge oss inn i noe evig samliv med ham. Dermed er det eneste viktige spørsmålet i dette livet: Hva vil du egentlig? Vil du leve med Gud? Eller ikke? Den engelske forfatteren C. S. Lewis sier: «Det finnes til slutt bare to typer mennesker; de som sier til Gud "skje Din vilje", og de som Gud til slutt vil si "skje din vilje" til.»

Utgangspunktet ditt og forhistorien din betyr absolutt ingenting for Jesus. Spørsmålet han stiller er hva du vil gjøre nå. Hvilken framtid vil du velge? Det er du som bestemmer. Alt du trenger å gjøre er å si JA til ham. Ja, jeg VIL tro. Det er ikke alt jeg skjønner, men JA, jeg vil være din, jeg vil leve sammen med deg, du som elsker meg, du som alltid har elsket meg.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 25.10.2011 da Rom 2,1-11 var dagens bibeltekst

17 mai 2014

Fagert er landet du oss gav

FREMTIDEN: Det er få dager i året hjertet renner sånn over av takknemlighet og fremtidshåp som det gjør den 17. mai. Be for Norge i dag! Og be gjerne for den herlige gjengen min også :)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

(Nyfødte Maria sov da bildet ble tatt før barnetoget i dag, 17. mai 2014)

Helene Bøksle sang nettopp "Fagert er landet" på TV2 - sangen som er en eneste lang bønn til han som "er oss så kjærleg ein Fader". Nydelig.


Sjelden har jeg hørt denne salmen sunget med en slik ekthet og inderlighet som det Helene Bøksle gjorde på TV 2 i dag. I tillegg sang hun så langsomt (så akkurat passe langsomt) at vi fikk tid til å virkelig lytte og la hver eneste linje synke inn, én etter én.

Jeg har dessverre ikke lydsporet til Helene Bøksle, men ta og les og virkelig lytt til denne kraftfulle salmeteksten i dag, på selveste 200-årsdagen for Norges Grunnlov.

Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!

Fagert det stig av blåe hav,
Soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.


Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utan livd i vind frå nord
tett innmed kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt gjev du livd og fred,
er oss så kjærleg ein Fader.

Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los,
radt til dei seinaste ætter!
Herre vår Gud, vårt Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud.
lær oss å gå dine vegar!

Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,

signa kvar ærlig arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!

Av Anders Hovden, 1907

Les også:

  • Den vakreste dagen (fjorårets 17. mai-blogginnlegg): "I dag er dagen da Gud dukker opp over alt. Gud signe vårt dyre fedreland! Fagert er landet Gud oss gav! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Gud sign vår Konge god!"


JA, VI ELSKER: Denne CD-en tror jeg du vil like.
Artwork
Morten Lindberg / Front Cover Photo Maciej Duczynski (fra Trollstigen, Romsdalsalpene)


Ja, vi elsker

 

Har du en CD med Norges nasjonalsanger? Ikke det? Da har jeg et tips til deg.


CD-en "Ja, vi elsker" som koret Schola Cantorum nettopp har utgitt i samarbeid med Forsvarets stabsmusikkorps får nemlig de varmeste anbefalinger fra Vårt Lands eminente kulturjournalist Olav Egil Aune. Finnes det noen avisjournalist i Norge som har mer peiling på klassisk musikk enn Olav Egil Aune? Tror ikke det, nei. Når han anbefaler musikk, er den virkelig verdt å lytte til.

Da jeg stakk innom Platekompaniet denne uken var de helt utsolgt for denne CD-en, så i dag har jeg like godt bestilt den fra nettsiden deres.

Ja, og bare så det er nevnt: "Fagert er landet" er selvsagt en av sangene som fremføres. Her er hele sporlisten:
  • Kongesangen
  • Bojarenes indtogsmarsch
  • Mellom bakkar og berg
  • Norsk rapsodi nr. 1
  • Vi ere en nasjon, vi med
  • Norsk kunstnerkarneval
  • Gud signe vårt dyre fedreland
  • Hyldningsmarsj
  • nner av Norge
  • Kronprins Olavs honnørmarsch
  • Norge i rødt, hvitt og blått
  • Kong Haakon Den ViIdes Honnørmarsch
  • Fagert er landet
  • Valdresmarsj
  • Ja, vi elsker dette landet

Gratulerer med dagen, kjære Norge!



12 mai 2014

Frispark: Med 40 i feber i barnehagen


SYKT SAMFUNN: "Vi har havnet tilbake på 1800-tallet der industrialiseringens kvinner ble tvunget til å forlate barna sine for å forsørge dem."
Faksimile: Dagen 4. 1.2014


Hva hadde du tenkt dersom du fikk følgende melding på e-post og sms fra barnehagen der barnet ditt går: 


”Vi opplever nå flere barn som har opp imot 40 i feber. Noen blir sendt i barnehagen og har fått febernedsettende før de kommer. Vi oppfordrer dere til å ha barna hjemme og la dem bli friske. Sender med skriv om når barnet bør være hjemme fra barnehagen."

Sylvi Ailin Greiner i morsrolleorganisasjonen Tid for barn opplevde nøyaktig dette før jul. Og ikke nok med det: Det er ikke første gang hun får denne beskjeden heller. Hva sier det om samfunnet vårt?

Alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Likevel havner vi altså i denne fullendte skvisen mellom arbeidsliv og omsorgen for barna våre. Var det sånn vi ville ha det? Var det denne «friheten» vi ville ha? Er vi frie, friske og fornøyde nå? Er dette bra for barna? Er det bra for foreldrene? Eller er det kanskje noen tegn i tiden som tyder på at vår måte å organisere arbeids- og familielivet på ikke er så sunn?

Her er noen fakta: Norges kvinner ligger helt i verdenstoppen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet, og i Europa-toppen når det gjelder antallet barn vi føder. Norske kvinner har med andre ord Europa-rekordmange barn og jobber rekordmye utenfor hjemmet. Er det rart at vi også har et rekordhøyt sykefravær?

I NAV-rapporten «Arbeid og velferd 2 - 2013» bekymrer etaten seg over at økningen i legemeldt sykefravær på grunn av symptomene slapphet eller trøtthet er på hele 69 prosent fra år 2000 til 2012. I 2012 stod disse symptomene alene for 40 prosent av alle sykemeldinger, uten at pasientene hadde en klar medisinsk diagnose.

Norske kvinner har et markant høyere sykefravær enn menn og forskjellene øker stadig. I år 2000 hadde kvinner 53 prosent høyere fravær enn menn. Tolv år senere hadde forskjellen økt til 79 prosent. Og NAV-analysen blir verre: Hvis du ser på sykefravær som skyldes «symptomer og plager» (uten klar diagnose) hadde kvinner i 2012 mer enn dobbelt så høyt fravær som menn. NAV-rapporten viser at bruken av symptomdiagnoser har økt for både kvinner og menn, men mest for kvinner i alderen 30-49 år. Utviklingen i sykdomsstatistikken er med andre ord alarmerende, spesielt for kvinner i den fasen av livet der vi har barn.

Statistikken er nådeløs. Den viser at dess flere barn en norsk kvinne har, jo høyere risiko har hun for sykefravær. Kvinner i full jobb er spesielt utsatt: Vi gjør det som feministene, NHO og politikerne forventer av oss og det som arbeids- og boligmarkedet krever av oss. Gjør vår plikt i arbeidslivet, gjør vår plikt i familien. Tyner oss til det ytterste hver dag (og natt). Men regnskapet i kroppen går jo ikke opp. Det gjør ikke det.

Den totale arbeidsbyrden på en vanlig norsk kvinnekropp i alderen 30-49 år går generelt ikke opp i dag. Derfor endte den tidligere nevnte Sylvi Ailin Greiner på sykehus før jul. Den yrkesaktive moren hadde alle symptomer på hjerteinfarkt, men det var ikke det hun hadde. Kroppen hennes var bare fullstendig utmattet.

På tidforbarn.no skriver læreren åpenhjertig: «Man presser seg og presser seg til kroppen sier fra om at det er nok. Jeg hadde vært sliten lenge. En tid før dette holdt jeg på å besvime på Sørlandssenteret. Jeg skulle treffe min familie, vi skulle kose oss med pizza med tante og onkel. Jeg skulle bare på toalettet med min datter før vi møtte dem. Der sank jeg sammen. Jeg måtte legge meg på det skitne dogulvet for ikke å bli borte. Jeg måtte berolige min datter om at jeg bare var trøtt.
Jeg prøvde å sende en sms til mannen min, om at han måtte komme, og jeg lurte på hvorfor han ikke kom. Jeg var for omtåket til å merke at jeg hadde ikke trykket på send-knappen. Jeg kom meg etter hvert på det møkkete dogulvet. Til slutt kunne vi rusle ut. Det føltes ille, og det oppleves ille å skrive om det. Men noen må snakke høyt om dette, ellers hardner arbeidslivet enda mer til. Det blir mindre og mindre rom for foreldrerollen, og hvem skal ivareta barna da? Kanskje noen vil foreslå sykesal i barnehagen? Hvem vet?» Ja, hvem vet.

Vi har mye å takke kvinnefrigjøringen for: Stemmeretten, lik tilgang til utdanning og yrkesliv, lik lønn for likt arbeid – i det hele tatt; at kvinner har fått nøyaktig de samme rettighetene i samfunnet som menn har.

Likevel: Frie er vi ikke blitt, er vi vel? I dag er det bare de økonomisk privilegerte som har reell frihet til å velge. Vi andre er tvunget ut av hjemmet enten vi vil eller ikke, helt til vi knekker. Uten to fulle inntekter er familiene sjanseløse på boligmarkedet i byene i 2014.

Vi har havnet tilbake på 1800-tallet der industrialiseringens kvinner ble tvunget til å forlate barna sine for å forsørge dem. Det er til å grine av – noe jeg også gjør, spesielt når jeg leser om de stakkars småtassene som forlates i barnehagen, solid medisinert med febernedsettende Paracet for at barnehagen ikke skal oppdage hvor sykt det lille barnet egentlig er.

Et så absurd fenomen vitner hardt og brutalt om stor desperasjon og fortvilte foreldre. Det vitner kort og godt om et sykt og barnefiendtlig samfunn – et samfunn med 40 i feber.


Det var ikke sånn det skulle bli. Var det? 


Første gang publisert i avisen Dagen lørdag 4. januar 2014

09 mai 2014

Ettertanke: Kom, Hellige Ånd

FRIHET: Den Hellige Ånd bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den.
Foto: izarbeltza/Flickr Creative Commons

I tenårene var jeg rimelig engstelig for Den Hellige Ånd, for hva kunne vel ikke skje hvis jeg gav ham lov til å gjøre hva som helst med meg? Da ville jeg jo på en måte bli ”besatt”? Tenk hvis jeg plutselig begynte å snakke i tunger på bussen? Skrekk og gru.


Heldigvis forstod jeg mer etterhvert.
For hva er det egentlig Den Hellige Skrift sier om Ånden? Jo, at ”Hvor Herrens Ånd er, der er frihet” (2. Kor 3,17). Guds hellige, varsomme Ånd går bare inn der han blir invitert. Han er ikke en kraft som besetter deg og kontrollerer deg som et viljeløst redskap.

Ånden bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den.


I snart 2000 år har Den Hellige Ånd gitt oss alle de nådegavene som har bygget opp Kirken. Selv om nådegavene er mange og forskjellige, forener de Guds barn til ett, fordi «alt dette gjør den ene og samme Ånd » (1. Kor 12,11).

Her er tre ting som er viktig å si om nådegavene:
  1. Egentlig er de Guds. Du selv er bare satt til å forvalte dem. Så: Ta imot dem og bruk dem, til Guds rikes beste. 
  2. De er gaver gitt av nåde, ikke etter fortjeneste. Vær takknemlig for dem, ikke stolt. 
  3. Bibelen sier at vi skal “strebe etter nådegavene”. Med andre ord: Ikke vær redd for verken Den Hellige Ånd eller gavene hans. Be ham om å fylle deg. Gi ham lov til å gi deg alt det han han vil gi deg.

Den katolske kirke ber oss om å påkalle Den Hellige Ånd hver dag,
særlig ved begynnelsen eller slutten av alle viktige gjøremål. Bli med og be med Kirkens bønn i dag:
“Kom, Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.” Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19.08.2011, da 1 Kor 12,4–11 var dagens bibeltekst


DUEN: Rett over pavens lærestol i Peterskirken, er det et stort glassmaleri av Den Hellige Ånd, avbildet som en due.
Foto: Seejo Sebastine/Flickr Creative Commons

Hvorfor avbildes Den Hellige Ånd som en due?


Den Hellige Ånd avbildes som en due i kirkekunsten på grunn av det som skjedde da Jesus ble døpt av døperen Johannes i Jordan-elven. Da åpenbarte både Faderen, Sønnen og Ånden seg sammen på denne måten:
"Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Luk 3,21-22)

03 mai 2014

Polemikk og kunsten å være kristen på nettet

VIKTIG BISKOP: Kirkelæreren og kirkefaderen den hellige Athanasius av Alexandria (296-373) var en stor apologetiker (forsvarer av troen). Han verdsettes høyt innenfor både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke.

 

I går var det minnedagen for kirkefaderen Athanasius, kjent som den briljante polemikeren som greide å bekjempe den populære biskopen Arius' vranglære om Jesus.


I den anledning har bloggen iBenedictines publisert en interessant artikkel om polemikk og tips til hvordan man kan kommunisere godt med meningsmotstandere på nettet, her: "Polemics and the Art of Being Christian Online". Anbefales!

Respektfullt og omsorgsfullt

Jeg hadde spesielt sansen for det siste avsnittet:
"We will never argue anyone into belief in God; we can only try to show something of God’s holiness and love and pray that he will draw others to himself. That doesn’t mean that we allow errors to go uncorrected or fail to stand up for what we believe; it does mean that we don’t mistake love of a fight for love of the truth. Putting someone down isn’t the best way of raising them up, is it?

Truth matters; and it is precisely because truth matters that I think we should be reverent and charitable in our attempts to defend and spread the truth we have been privileged to know, especially online where it is more difficult to convey nuance or relax tension. That is part of the art of being a Christian online. It is also, unless I’m very much mistaken, part of the secret of successful polemics, too."

Les mer:

30 april 2014

Poetica: Når et barn er født

NYFØDT: Våken Maria Aadland Høen, én dag gammel, født 24. april 2014.
Med et eneste blikk beviser hun at Gud er til.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Det skjer et under i verden hver gang et barn blir til.


Eller som poeten André Bjerke formulerer det:

Det største mysteriet er ikke mer enn det,
at en ørliten kropp er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himmelen går opp.

Selv fem-trinns raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill,
når det nyfødte barnet med et eneste blikk
beviser at Gud er til.

- André Bjerke -

16 april 2014

Ettertanke: Hellige timer før påskemorgen

GRAVHAGEN: På slutten av langfredagsliturgien overføres hostiene (de innviede nattverdsbrødene, altså Jesu legeme) til graven i hagen. Hagen som tjener som Getsemane skjærtorsdag, hjelper deg til å gå inn i gravhagen langfredag.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013

Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.


Jeg simpelthen elsker å delta i liturgien i de tre dagene som ligger foran oss nå, i «det hellige Triduum».
Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras vi ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt. For slik fungerer den katolske liturgien: Vi får se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i hagen skjærtorsdag. Vi går frem og kysser korset langfredag. Vi kneler når Jesus utånder på korset. Vi tenner hundrevis av påskelys i midnattsmessen når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler foran den tomme graven påskedag.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen (Matt 20,26-27). Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. Så forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

I år vil jeg gå inn i de neste, hellige dagene med disse ordene fra pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagspreken i 2012:
«Jesus er virkelig tilstede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 16. april 2014, da Matt 20,25-28 var dagens bibeltekst 

LES OGSÅ:

15 april 2014

NRK sender påskenattsmessen fra Roma

PETERSKIRKEN: Kl. 20.25 nå på lørdag overfører NRK for første gang påskenattsmessen fra Peterskirken i Roma.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

For første gang sender NRK i år påskevigilien med paven direkte fra Peterskirken i Roma. I morgen kveld, 16. april, kan du dessuten se et flott dokumentarprogram fra de to cistercienserklostrene i Munkeby og på Tautra.


Det herlige programmet "Klostrene ved verdens ende" kan du få med deg på NRK2 klokken 21.05 i morgen kveld, det vil si onsdag 16. april. Les mer om dette tv-programmet her på bloggen.

Påske i Peterskirken

På lørdag, på selveste påskeaften, kan du altså ta turen til Roma med NRK. Tradisjonen tro er det Gunnar Grøndahl som kommenterer pavemesser for NRK, men denne gang har han fått med seg en sidekommentator: Pater Pål Bratbak, sogneprest i St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo.

Sendingen fra påskenattsmessen starter på NRK2 klokken 20.25 lørdag 19. april.

Oppdatering/Etterord 3. påskedag:

Alle pavens prekener ("homilies") publiseres på Vatikanets hjemmeside: www.vatican.va. Pave Frans' preken fra påskenattsmessen finner du i engelsk versjon her. (Det er svært sjelden at Oslo Katolske Bispedømmes informasjonsavdeling har kapasitet til å oversette pavens prekener til norsk. Du vil derfor bare unntaksvis finne pavens prekener på norsk på www.katolsk.no)

Du kan også se NRKs overføring av påskenattsmessen om igjen her: http://tv.nrk.no/program/mdsp13000314/paaskenattsmesse-fra-roma

14 april 2014

Messene i Den stille uke og påsken

JESUS: Et av glassmaleriene fremme i koret i St. Paul kirke i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Vil du oppleve katolsk påskefeiring? Appen Katolsk (for nettbrett og smarttelefon) gir deg informasjon om nærmeste messested.


Hvis du ikke har smarttelefon eller nettbrett, kan du gå til denne oversikten over katolske menigheter i Norge. NB: Alle de katolske menighetene i Norge betjener områder som er mye større enn akkurat det stedet kirken ligger. Et eksempel: De åtte prestene i St. Paul menighet har også ansvaret for messefeiring og prestelig betjening i hele Sogn og Fjordane og store deler av Hordaland. Her finner du en oversikt ut fra postnummer over hvilken menighet som ditt bosted sogner til: http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/postsogn

Bor du i Bergen eller nærheten? Her er messeplanen for St. Paul kirke i Bergen (kirken ligger i Nygårdsgaten 3, rett bortenfor Grieghallen):

Skjærtorsdag, 17. april:

kl. 16.00 Vietnamesisk messe
kl. 17.00 Krypten, Filippinsk messe
kl. 18.00 Messe (på norsk) til minne om innstiftelsen av Eukaristien
kl. 20.00-24.00 Tilbedelse
kl. 20.00 Norsk
kl. 20.45 Vietnamesisk
kl. 21.30 Tamilsk
kl. 22.15 Polsk
kl. 23.00 Filippinsk

Langfredag, 18. april

kl. 11.30 Tamilsk korsvei
kl. 12.00 Krypten: Filippinsk: Jesu 7 ord på korset
kl. 15.00 Langfredagsgudstjeneste (på norsk)
kl. 17:00 Vietnamesisk korsvei
kl. 18:00 Filippinsk/engelsk korsvei

Påskeaften, lørdag 19. april

kl. 09.00, 10.00, 11.00 og 12.00: Velsignelse av påskematen (Polsk)
kl. 18.00 Vietnamesisk påskevigil
kl. 22.00 Påskenattsliturgi (på norsk)

1. Påskedag, søndag 20. april

kl. 11.00 Høymesse (på norsk)
kl. 13.00 Tamilsk messe
kl. 15.00 Polsk messe
kl. 16.30 Vietnamesisk messe
kl. 18.00 Engelsk messe
kl. 19.30 Polsk messe

2. Påskedag, mandag 21. april

kl. 11.00 Norsk messe
kl. 13.00 Litauisk messe
kl. 15.00 Vietnamesisk messe
kl. 18.00 Tamilsk messe

Hjertelig velkommen!

10 april 2014

Frispark | Vi får altfor få barn

FAMILIEFORØKELSE: Kan anbefale dette anvendelige, utvid-as-you-go-dørskiltkonseptet for dem som er åpne for å få flere enn 1,78 barn.

Fruktbarhetstallet for norske kvinner lå i 2013 på 1,78 barn i følge Statistisk Sentralbyrå. Vi må tilbake til 2002 for å finne et lavere fruktbarhetstall. Til orientering:
For at befolkningsnivået skal holde seg jevnt må fruktbarhetstallet må ligge på 2,1 (dvs. at hver kvinne i løpet av et liv må føde 2,1 barn hver).
I hvilke andre land i verden har befolkningen bedre forutsetninger for å kunne reprodusere seg selv enn i Norge? Med det norske velferdsnivået burde vi vel i det minste være i stand til å reprodusere oss selv? Så hvorfor gjør vi det ikke da? Hva har skjedd med nordmenns syn på barnet?

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


«Vær fruktbare og bli mange,» var Guds aller første bud til menneskene. Det skulle man ikke tro i Europa i dag. 


Første gang publisert i avisen Dagen (i Velsignet Helg) lørdag 28. september 2013
 

De europeiske fødselstallene er suicidale. Selv ikke i Norge greier vi å reprodusere oss selv, enda vi ligger rimelig langt oppe på fruktbarhetsskalaen i Europa.

Som alle lesere av Dagen har fått med seg: Den norske abortlovgivningen har så langt tatt livet av mer enn en halv million nordmenn. Det du kanskje ikke har tenkt like mye over, er at abortloven samtidig har tatt livet av det kristne synet på det fødte barnet.

De siste tiårene har nordmenn gått fra å se på barnet som en velsignelse, en gave fra Gud, til å mer og mer ser på barnet som en byrde – en byrde som vi i snitt bare orker 1,78 stykk av i 2013. (Fruktbarhetstallet er oppdatert etter den opprinnelige publiseringen i sept. 2013. I 2013 lå fruktbarhetstallet for norske kvinner på 1,78 barn i følge Statistisk Sentralbyrå. I 2020 sank fruktbarhetstallet helt til 1,48 i følge SSB. Fruktbarhetstallet for innvandrerkvinner i Norge lå på 1,68 i 2020. Hvis ikke fruktbarhetstallet ligger på 2,1 eller mer, minsker befolkningen.)

Abortloven har fundamentalt endret vårt syn på både det ufødte og det fødte barnet fordi «Det ufødte og det fødte liv er vevet sammen. Man kan ikke frata det ene verdi uten å forringe det annet,» som Børre Knudsen sier det i boken En prest og en plage.

Abortlovgivningen er ikke det eneste som har fordreid vårt syn på barnet.
Også prevensjonen har bidratt solid i samme retning. Jeg siterer igjen Børre Knudsen: «Man skulle sannelig tro at liv er blitt det verste som kan skje. Liv, det største av alle mirakler, regnes i vår tid som et preventivuhell. Hvilke argumenter står man igjen med når penger blir ansett som viktigere enn liv?»

Hvorfor får vi ikke flere barn? Fordi vi ikke greier å skaffe dem mat, klær og utdanning? Nei, fordi vi ser på barn som en BYRDE. Det er så slitsomt å ha barn. De krever tiden vår, pengene våre og kreftene våre; alt vi er og har. De kommer i veien for oss, for karrieren, utdannelsen og alle planene våre. Vi vil ha kontroll over livet vårt. Nyte livet. Tenke på oss selv.

Generelt vil vi ha sex, men ikke barn. Vi tenker at sex har ingenting med barn å gjøre. Det eksisterer ingen forbindelse mellom sex og barn. Det finnes faktisk et legemiddel mot slikt, p-pillen, en pille mot barn. For sikkerhets skyld har vi også fått angrepillen – en kjemisk teppebombing av kvinnekroppen som utsletter alt liv der inne, en angrepille mot barn.

Det forventes i dag at alle unge, ansvarlige kvinner skal innta sin daglige kjemiske cocktail med anti-barn-hormoner. Hvis jeg ikke vil ta p-pillen må jeg ha forberedt en lang forsvarstale som ikke går på selve saken, men på bivirkningene. Dem er det til gjengjeld mange av. Hvert år dør unge, friske jenter i Norge bare fordi de har brukt p-pillen. Det unaturlig høye hormonnivået gir signifikant økt fare for blodpropp, kreft, blødninger, nedsatt sexlyst, nedsatt generell lyst, trøtthet, depresjon, humørsvingninger, overvekt, astma, matallergier og varig tap av eggløsning. Alt dette er sånt som folk forstår. Det de ikke forstår, er at sex har noe med barn å gjøre. Men den holdningen er omtrent like logisk som å hevde at «spising har ingen sammenheng med kroppens behov for næringsstoffer. Neida, spising er bare til for at jeg skal nyte maten».

I dag har vi havnet i en situasjon der uplanlagte svangerskap blir regnet som en ulykke.
Problemet er at det faktisk ikke er en ulykke når sex fører til barn – tvert imot er det slik Gud har skapt sex. «Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille» sa Jesus. Prevensjon sørger for at seksualitetens to hensikter – forening og forplantning – blir holdt kunstig adskilt. Er det noe rart at vi ender opp med dårlig sexlyst og et skrantende sexliv?

Til tross for at alle medier er proppfulle av sex, har dagens nordmenn i følge Folkehelseinstituttet mye sjeldnere sex enn folk hadde før i tiden, i gamle dager, den gang sex faktisk hadde noe med barn å gjøre. Og det er jo i grunnen helt logisk. Når man bevisst fjerner den magiske dimensjonen ved sex, når man ikke lenger tar del i den fortsatte Skapelsen – når man med vilje fjerner halvparten av meningen med sex – da er det helt naturlig at man ender opp med å ha mindre sex. Ikke hjelper det at store deler av den kvinnelige befolkningen går på kjemisk lystdempende medikamenter heller.

Det var ikke sånn det skulle være. Et kristent ekteskap skal per definisjon være åpent for Gud, spesielt på seksualitetens område. Et kristent ektepar ser det som en ære å få et uventet barn fra Gud, ikke en ulykke. Vi lytter til Gud og er åpne for å ta imot et barn når han vil gi oss det. I Den katolske kirke er det faktisk umulig å bli gift dersom ikke både bruden og brudgommen svarer ja under ektevielsesritualet når presten spør: «Vil dere med kjærlighet ta imot de barn Gud måtte skjenke dere, og oppdra dem i Kristi og Kirkens ånd?»

Klarer alle å holde det løftet? Nei. En så radikal overgivelse til Gud og til hverandre forutsetter dyp tillit. Det er kanskje der det først og fremst stopper opp for oss i dag. Vi stoler ikke på Guds godhet og Hans ledelse. Vi stoler knapt nok på hverandre.

Så hva gjør vi – vi stakkars forvirrede ektepar i fruktbar alder som mottar så mange motstridende meldinger? Vi ber. Vi overgir oss til Guds plan og Guds ledelse så godt vi kan med de skrøpelige livene vi har, og vi ber med Ignatius av Loyola:
«Alt mitt er ditt. Herre, motta all min frihet, min erindring, min forstand og hele min vilje: Alt hva jeg eier og har. Du har gitt meg det: Til deg, Herre, gir jeg det tilbake. Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje. Gi meg bare din kjærlighet og din nåde, det er nok for meg.» Amen!

Oppdatert med nye fruktbarhetstall for 2020 den 22. august 2021.


Første gang publisert i avisen Dagen (i Velsignet Helg) lørdag 28. september 2013