Søndag 1. april 2007 inviterte pinsevennene i Sauland i Telemark til sin årlige påskekonsert. Dette året hadde de invitert meg til å til holde andakt, og under her kan du lese manuset.
Det blir aldri det samme å
lese en andakt som er skrevet for muntlig fremøring. Jeg skulle selvsagt helst ha skrevet en ny andakt bare for dere her på bloggen, uten spørsmål-svar-dialog og med et voksent språk. Dessverre har jeg ikke tid til det, så dere får ta teksten for det den er:
En andakt laget for en blanding av små og store pinsevenner og deres både kirkevante og kirkefremmede slektninger og naboer. Jeg tror det skal være mat her for både store og små. Bare husk å legge inn noen tankepauser selv underveis.
Kongen kommer!
Andakt under påskekonsert i Sauland, Palmesøndag søndag 1. april 2007
Kongen kommer!
Tenk hvis det plutselig var noen som hadde ropt det
her!
Det var det som skjedde i Jerusalem på palmesøndag for
nesten 2000 år siden.
Er det noen som vet hvorfor folk ropte det? Fordi Jesus kom
til byen!
Det var sannsynligvis nesten tre millioner mennesker i Jerusalem den
dagen, for de skulle nemlig feire påske. Det er nesten like mange mennesker som
det er i hele Norge i dag, det, og når så mange mennesker er samlet på ett sted
sprer ryktene seg veldig fort.
Og da tok det bare helt av for de som var i Jerusalem, for
de ble så utrolig glade når de hørte at den nye kongen kom. Det hadde seg
nemlig sånn at jødefolket hadde hatt vært styrt av utenlandske konger og
keisere i flere hundre år. Men Gud hadde lovet at han skulle sende dem en ny konge,
en god konge, en frelserkonge som skulle redde dem. De visste at den nye kongen skulle
være i slekt med en annen god konge de hadde hatt for lenge siden; kong David.
Den kongen som Gud hadde lovet at skulle komme ble kalt Messias. Og derfor gikk
folk og ventet og ventet på at denne kongen, Messias, skulle komme. Og nå fikk
de høre at han var kommet!
Tenk deg selv da, hvis du hadde ventet på at landet ditt
skulle bli fritt i mange hundre år, og så plutselig får du høre at nå skjer
det, nå kommer den nye kongen!
Da hadde du blitt rimelig glad, tenker jeg.
Omtrent som når Norge ble fritt etter krigen og alle stormet ut på gatene med
de flaggene de kunne finne eller lage. Bare at i Jerusalem hadde de ikke flagg, så de
brukte noe annet. Er det noen som vet hva de brukte? Palmegrener! De svaier
akkurat like fint som flagg gjør.
Og folk visste ikke hva godt de skulle gjøre for kongen sin,
for Jesus. De hadde jo ikke noen rød løper, så er det noen som vet hva de
gjorde da? De tok av seg ytterklærne sine, kappene, og la dem på veien der
Jesus skulle ri, også kuttet de av greiner av trærne og la det også på veien.
Og er det noen som vet hva folkemengden ropte da Jesus red
forbi?
De ropte Hosianna!
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer
i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
”Hosianna” er
ikke et norsk ord, det er hebraisk - og det er et rop om hjelp og frelse som en
bare brukte når skulle be en konge eller Gud om hjelp. Med andre ord var det et
litt høytidelig uttrykk, og det kunne være en måte å si ”Vær hilset!” til en
konge på.
Når folkene i byen ropte ”Hosianna, Davids sønn”, så betydde det at
de skjønte at Jesus var Messias, frelserkongen som var i slekt med kong David.
Nå tenkte jeg at vi skulle høre akkurat hvordan Matteus i Bibelen forteller at
det hele gikk til:
"Da de
nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to
disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen
som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og
har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og
om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' Da
skal han straks sende dem med dere.» Dette
skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg,
ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets
fole.
Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og
hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange
i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne
og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids
sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!"
(Matt 21, 1-10)
Israelsfolket gikk altså og ventet
på at det skulle komme en konge som skulle befri dem. Jeg tror nok at mange så
for seg at det skulle komme en staselig konge på en flott, høy hest og med
mange soldater med våpen. For hvordan skulle han ellers kunne klare å befri dem
fra de mektige romerne? Men det var ikke sånn Jesus kom. Hesten er et dyr som
symboliserer makt og krig, men Jesus, han kom på en liten eselfole. Og i stedet
for soldater med våpen kom Jesus sammen med glade mennesker med palmegrener.
Det er fordi Jesus ikke var den krigerkongen folk trodde han skulle være. Nei,
Jesus, han var og er fredskongen, fredsfyrsten.
Israelsfolket hadde rett og slett
tenkt for smått og begrenset når de tolket det Gud hadde sagt, og forestilte
seg hvordan Messias skulle være:
- De
trodde han skulle komme med makt og våpen, vinne over romerne og være
konge over Israel.
- Men
Jesus, Messias, kom i stedet med fred og kjærlighet til alle mennesker.
- Han
var ikke kommet til jorden for å vinne over romerne og befri jødene fra
romerne, men for å vinne over døden og befri menneskene fra dødens makt
slik at vi kan leve evig sammen med Gud. At Jesus er både frelseren vår og
kongen vår sier vi faktisk hver gang vi sier Jesus Kristus, for Kristus er
det greske ordet for Messias, frelserkongen!
- Jesus
skulle ikke bare være konge for Israelsfolket, men for alle folkeslag i
hele verden. Han skulle i det hele tatt redde og befri alle mennesker,
ikke bare jødene.
- Jesus
er Gud, og Gud er sterkest i hele verden. Men i stedet for at Jesus drepte
alle som er motstandere av Gud, så gjorde han det stikk motsatte. Han gav
livet sitt - for å redde alle
mennesker på jord, alle som vil tro på han.
Om en uke er det første påskedag,
og på den dagen for nesten 2000 år siden stod Jesus opp igjen fra de døde. Derfor
feirer vi påskedagen ennå, for da vant Jesus over de verste fiendene mennesket
har, nemlig døden og synden, det som holder oss nede og ødelegger oss og gjør
at vi ikke er frie. Og derfor feirer vi påsken som en fest, og er glade og
synger lovsanger til Gud og takker Jesus for det han har gjort for oss; nemlig
at han har vunnet over døden og gjort oss fri og gitt oss evig liv sånn at vi
kan leve sammen med ham og ikke dø selv om vi dør. Alt dette vet vi helt
sikkert at stemmer. Hvordan kan vi vite det? Jo, fordi det står i Guds Ord, i
Bibelen.
I 1.
Tess. 5,10 står det rett ut:
”Han døde for oss for at vi skal leve sammen med
ham”.
Og i Johannesevangeliset står det at Jesus sier:
«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror
på meg, skal leve om han enn dør.” (Joh. 11,25)
Folkene i Jerusalem hadde helt rett da de ropte ”kongen kommer”, for
Jesus er helt konge!
Han lever i dag og kommer fortsatt til oss hvis vi ber ham
om det. Kongen kommer!
Da skal vi be:
Kjære Jesus
Takk for at du lever i dag, og
for at du er her i dette rommet sammen med oss nå.
Takk for at vi får leve livet
vårt sammen med deg, både før og etter døden.
Takk Gud for at du er så
ufattelig glad i oss at du sendte din eneste sønn for å redde oss.
Takk for at
du vil gi oss evig liv sammen med deg! Takk for påsken!
Amen!
LES OGSÅ:
- Palmesøndag: Den ensomme kongen: "Kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han
vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden.
Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham
for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett."
- Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et intervju med meg i Dagen, om blant annet katolske tradisjoner i Den stille uke
