Gode avisinnlegg om reservasjonsretten

HVEM HAR RETT?: "Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre" skriver Gunhild Felde i sitt innlegg i Bergens Tidende.
Faksimile: bt.no, 24.10.2013

 

Vil du lese noen gode avisinnlegg og ledere om reservasjonsretten nå i helgen? Her er tolv lesetips.

VIL DU DELTA I SAMVITTIGHETSAKSJONEN TIL STØTTE FOR LEGERS RESERVASJONSRETT? KLIKK HER.

Disse tolv nyanserte innleggene som forsvarer reservasjonsretten er skrevet av både agnostikere og troende, både motstandere og tilhengere av dagens abortlov, både privatpersoner og redaktører. Det de har felles, er at de ser verdien av samvittighetsfriheten. De ser at muligheten til å følge sin samvittighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Samvittighetsfriheten er en fundamental menneskerettighet som må bestå for at demokratiet skal bestå.

Agnostisk forsvar av reservasjonsretten

Et reflektert og godt innlegg fra en tenkende, agnostisk turnuslege kan du lese her: http://www.nrk.no/ytring/derfor-ma-vi-ha-reservasjonsrett-1.11314583

I innlegget "Derfor må vi ha reservasjonsrett" skriver Håkon Kravdal blant annet: "For å forstå hvorfor reservasjonsrett for leger er riktig, må vi bare anerkjenne dette: Om vi er enige eller ikke, så har abortmotstanderen et gyldig poeng." Og han fortsetter: "Å anse abort som drap, kan forsvares rasjonelt. Det betyr ikke at man er enig i at abort er drap, men at man erkjenner at abortmotstanderen har et gyldig poeng."

Kravdal skriver også: 

"Så til selve reservasjonsretten: Å fjerne den vil si at staten kan pålegge legen å være delaktig i å med hensikt ta livet av noe som rasjonelt sett kan betraktes som et fullverdig individ. Et vanlig motargument mot reservasjonsretten er «leger som sliter med samvittigheten, kan jo bare skifte yrke».

Men at dette kun får praktisk betydning for leger er faktisk helt irrelevant. Staten kan ikke tvinge noen – enten det er postmannen eller legen, enten det er snakk om to eller to millioner – til å medvirke i det som man rasjonelt kan forsvare å kalle et drap. Jeg skal unngå å trekke historiske paralleller – det tror jeg leseren klarer fint selv."

 Les også spesielt det siste avsnittet i Kravdals innlegg.

Reservasjonslegen som tidligere henviste til abort

Gunhild Felde er en av fastlegene som etter hvert har valgt å ikke henvise til abort. Hennes viktige kronikk kan du lese her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Et-sporsmal-om-liv-og-dod-2992251.html
I innlegget "Et spørsmål om liv og død" skriver hun:

"Dette er ingen demonstrasjon mot abortloven, og jeg har ikke noe ønske om å hindre noen i å ta abort. Jeg ønsker å vise omsorg for alle mine pasienter, også de som ønsker å få tatt abort. Etter mange samtaler med abortsøkende kvinner, vet jeg en del om hvilken vanskelig situasjon dette er. Jeg har respekt for den enkelte kvinnes valg, men kan ikke selv bidra til prosessen.

Av kvinnen og legen, er kvinnen selvfølgelig den mest sårbare. Begrunnelsen for ethvert reservasjonsønske, er imidlertid hensynet til den aller svakeste parten i dette, nemlig fosteret. Selv om abortloven etter 35 år er godt implementert i befolkningen, står legeetikkens imperativ om å ivareta liv, over loven, for noen av oss. En henvisning er et viktig ledd i årsakskjeden fram mot en abort, og noe legen er juridisk og etisk ansvarlig for.

Når vi henviser, deler vi pasientens intensjon om svangerskapsavbrudd. I tradisjonell rettslig og etisk tankegang er det like alvorlig som selve gjerningen, her inngrepet. Dette har myndighetene og legeforeningens etiske råd flere ganger i løpet av de siste årene vist forståelse for."

Av Gunhild Feldes 3-4000 pasientkonsultaasjoner i året, er det anslagsvis snakk om 2-3 konsultasjoner som gjelder abort. Kollegaen hennes tar disse konsultasjonene for henne.

"Vi har alle noen grenser, og alle leger vil kunne havne i en situasjon der myndighetene krever tjenester av oss som vår legeetikk ikke tillater oss å levere. Historien er klar på at å fraskrive seg ansvaret ved å si at vi er pålagt noe ovenfra ikke holder. [...]

Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre.

«Reservasjonslegene» sier ikke at de gjør bedre etiske vurderinger, er mer samvittighetsfulle eller mer etisk integrerte enn andre leger. De ber om å få handle i samsvar med sin overbevisning, slik leger som ikke reserverer seg handler i tråd med sin."

En aborthenvisende leges forsvar av reservasjonsretten

Jeg vil også få anbefale et annet godt og nyansert innlegg skrevet av en fastlege, her: http://www.nrk.no/ytring/ikke-bare-et-sporsmal-om-kvinnen-1.11287535 Kommuneoverlege Laila Didriksen har selv ikke reservert seg, men i innlegget "Ikke bare et spørsmål om kvinnen" skriver hun om reservasjonslegene som "ser et liv der andre ser celler".

"Men reservasjonslegen ser i disse situasjonene ytterligere én pasient som han eller hun har ansvaret for. Reservasjonslegen føler også et ansvar for det potensielle livet som vokser i magen. Der andre ser en celleklump ser reservasjonslegen et liv. Et liv han eller hun ikke vil være en del av avslutningen til."

Etter å ha skrevet om legers behov for å også kunne reservere seg også mot eutanasi (aktiv dødshjelp), fortsetter kommuneoverlege Didriksen:

"Jeg har ingen interesse av en abortdebatt og om et foster før uke tolv er å regne som et liv. Mitt poeng er at for ganske mange mennesker i dette landet så er det det. Både for pasienter og for leger. Og for en reservasjonslege så er det å sette navnet sitt på den henvisningen å avslutte det som kan bli et fullverdig liv.
Uansett får kvinnen den helsehjelp hun har krav på, på en verdig måte og med respekt fra den legen hun har foran seg.
Jeg tror faktisk at en reservasjonslege, som virkelig har gått mange runder med seg selv rundt dette, kan gi denne helsehjelpen like respektfullt og verdig som en lege som ikke har gjort seg så mange tanker rundt dette, og som ser på en henvisning til abort som kun et ark med en underskrift."

Abortlovtilhenger forsvarer reservasjonsretten

Siri Fuglem Berg er lege og tilhenger av både abortloven og reservasjonsretten. I innlegget "Reservasjonsretten kan være bra for kvinner" mener hun at en etisk ensrettet legegruppe ikke vil være godt egnet til å dekke hele spektret av pasienter med varierende livssyn og behov. Hun skriver blant annet:

"En tendens til slik ensretting ses hos gynekologer, genetikere og fostermedisinere, noe som ikke er et ubetinget gode for alle pasienter. Kvinner som ønsker å bære frem syke fostre har kanskje fått merke dette sterkest – det er vanskelig å finne en lege som kan støtte dem i deres valg."

Avsporing av debatten

En virkelig god kronikk av Håkon Pettersen, rådgiver i Tankesmien Skaperkraft, finner du her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Reservasjonsretten-er-nodvendig-2990812.html

I innlegget "Reservasjonsretten er nødvendig" forsvarer Pettersen reservasjonsretten og mener vi burde applaudere legene som våger å stoppe opp og mene noe annet enn flertallet. I dette innlegget kommenterer han også bloggeren Susanne Kaluzas og hennes meningsfellers retorikk og formidling av historier om kvinners møter med leger som nekter å henvise til abort. Jeg siterer:

"Selv kjenner jeg mange lignende historier, men som går motsatt vei. Det er historier om kvinner som ønsker å beholde barnet, og om leger som anbefaler abort. Det kan være en fostervannsprøve som påviser en kromosomfeil hos barnet, og som derfor konstaterer Downs syndrom. Legens umiddelbare reaksjon er abort. Historier begge veier er etter mine begreper en avsporing fra det denne debatten virkelig handler om: Legers rett til samvittighetsfrihet i spørsmål som angår liv og død.
Det finnes mange historier om mennesker som i møte med sykehus-Norge er blitt dårlig behandlet. Dette er mennesker som i en ekstremt sårbar situasjon er blitt tvunget til omkamper vi alle mener de skulle ha sluppet. Men i denne debatten mener jeg vi må løfte blikket og drøfte prinsippene. Vi vil alltid ha historier om mennesker som møter en lege som gjør dem opprørt og skuffet. Vi må strebe etter at det ikke skal skje, men ikke bli overrasket om det skjer.

Uansett er disse historiene en avsporing. Og en debatt om abort er i denne sammenhengen også en avsporing. Dette handler om samvittighetsfrihet i spørsmål som angår liv og død."

Samvittighetsfriheten og demokratiet

Generalsekretæren i organisasjonen Menneskeverd hadde en høyst lesverdig kronikk på trykk i Vårt Land før helgen. Du kan lese hele kronikken her: http://www.menneskeverd.no/2013/10/25/en-demokratisk-rettighet/

I kronikken "En demokratisk rettighet" trekker hun frem mange av de samme argumentene som jeg brukte i mitt brev til stortingspolitikerne:

- At samvittighetsfriheten er sikret i menneskerettighetene.
- Europarådets resolusjon 1763/2010 sier at «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort».
- At samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er.
- At professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier: «For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som må bestå for at demokratiet skal bestå.»
- At Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis vedtak kan føre til smidige løsninger som ivaretar både kvinnens og legens rettigheter.

Skjeggestad Thoresen vektlegger dessuten at vi som pasienter og samfunnsborgere ikke er tjent med leger som bryter med sin indre etiske overbevisning og som gradvis skader sin egen yrkesetikk og sin selvrespekt.
Hun peker på at også allmennleger som er for abort, støtter reservasjonsretten. Og her er hennes siste avsnitt:

"At to viktige lovfestede prinsipielle rettigheter bryter med hverandre, bør ikke føre til at en må gå dukken. [...] Det er klart at dagens reservasjonsdebatt må ta loven på alvor, men den må også ta demokratiets fremtid i betraktning. Muligheten til å følge sin samvittighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati."

De ulydige legene

Teologen Kathrine Tallaksen Skjerdal er tilknyttet Tankesmien Skaperkraft. Jeg har fått tillatelse til å publisere hennes avisinnlegg som stod på trykk i Klassekampen (papirutgaven) fredag. Her er det: http://stasunniva.blogspot.no/2013/10/avisinnlegg-de-ulydige-legene.html

I innlegget "De ulydige legene" tar Tallaksen Skjerdal til orde for at vi trenger spørrende typer som likner antikkens Sokrates - også i helsevesenet. Hun trekker frem eksempler fra populærkulturen - Dr. House og politietterforskeren Kurt Wallander - og hvorfor vi liker dem: Fordi Dr. House aldri kompromisser på sitt fag og sin søken etter sannheten, og fordi Wallander nekter å innordne seg ordrer fra overordnede som er på ville veier. De er begge kompromissløse på vegne av sitt fag og det de mener er rett - slik reservasjonslegene også er.

"Populærkulturen er full av slike skikkelser, og det er virkelighetens verden også: Mennesker som står opp for det de mener er sant og rett, selv om de risikerer motstand. De personifiserer så mange av vår tids idealer: Evnen til å tenke selv og handle selvstendig. Vilje til mot. Mennesket mot systemet. Magefølelsen mot reglene. De er vår tids helgener."

Kathrine Tallaksen Skjerdal peker deretter på hvordan reservasjonsretten dypest sett ikke handler om kvinnekamp og abortlov. 

"Det handler om å sikre faglig integritet og samvittighetsfrihet for en yrkesgruppe som daglig holder våre liv i sine hender. Hjelpe meg, vil vi virkelig ha en legestand som kobler ut samvittighetens stemme og lydig marsjerer i takt? Vil vi ha et helsevesen hvor store medisinsk-etiske spørsmål blir feid under teppet fordi bare det ene synspunktet er sosialt akseptabelt?"

Les hele innlegget her.

Leder i Bergens Tidende

Over til avisredaktørene. Regionavisen Bergens Tidende støtter reservasjonsretten for leger. De grunngir det slik: 

"Det er ikke noe poeng å gjøre legenes yrkesutøvelse til gjenstand for statlig, moralsk ensretting, når det er fullt mulig å ivareta både hensynet til pasient og etisk meningsmangfold gjennom god, praktisk tilrettelegging." 

Les hele lederartikkelen her: http://www.bt.no/meninger/leder/Ja-til-reservasjonsrett-2988758.html

Leder i Sunnmørsposten

"Normalt er det eit større problem når menneskja manglar samvit enn at samvitet held dei attende frå å utføre handlingar. Slik er det også for legar" mener Sunnmørsposten som støtter reservasjonsretten i sin leder her:
http://www.smp.no/frapapir/article8499597.ece

Leder i avisen Dagen

Avisen Dagens kommentar til reservasjonsdebatten kan du lese her: http://www.dagen.no/2013/10/24/meninger/trond_helleland/reservasjon/abortsporsmal/176474 For alle som kjenner denne avisen kommer det ikke som noen overraskelse at de frimodig støtter reservasjonsretten. De skriver blant annet:

 "Selv­føl­ge­lig bør leger ha an­led­ning til å re­ser­ve­re seg mot å hen­vi­se til abort. Og na­tur­lig­vis må Høyre holde seg til inn­gåt­te av­ta­ler. Høyres nye parlamentariske leder Trond Helleland lovet i trontaledebatten på tirsdag at Høyre vil stå ved overenskomsten som er gjort med KrF og Frp om legers reservasjonsrett ved aborthenvisning. Det var en vik­tig av­kla­ring å få fra Stor­tin­gets ta­ler­stol."

  

Leder i avisen Vårt Land

Avisen Vårt Land forsvarer legers reservasjonsrett og etterlyser prinspiell tenkning i reservasjonssaken. Redaktøren finner grunn til å minne redaktører og journalister om at det er et viktig presseprinsipp at redaksjonelle medarbeidere har fullstendig samvittighetsfrihet. 

"I Vær varsom-plakaten, det nærmeste man kommer pressens bibel, står det i punkt 2.5. «En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning».

I et liberalt demokrati bør det være en gyllen regel at prinsipper vi omgir oss med den største selvfølgelighet, også bør kunne gjelde for andre. Når frontene blir steile og det går politikk i sakene, er det lett å glemme noen fundamentale prinsipper for heller å fyre opp i det politiske spillet."

Les hele lederen her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread442910/

Noen jeg har glemt eller oversett?

Denne listen er garantert ikke utfyllende. (Jeg har selv sett flere innlegg i papiraviser som ikke er publisert på nettet.) Tips gjerne om flere avisinnlegg i kommentarfeltet under her!

For tips om blogginnlegg om reservasjonsretten, se blogginnlegget "Skriv brev: Et frimodig forsvar for reservasjonsretten". Der finner du bloggtips både i selve saken og i kommentarene under saken.

Avisinnlegg: De ulydige legene

KLASSEKAMPEN: "Vi trenger spørrende typer som likner antikkens Sokrates - også i helsevesenet." Kathrine Tallaksen Skjerdal om reservasjonsrett på forsiden av Klassekampen.
Foto: Tankesmien Skaperkraft

Teologen Kathrine Tallaksen Skjerdal er tilknyttet Tankesmien Skaperkraft. Jeg har fått tillatelse til å publisere hennes herlige avisinnlegg som stod på trykk i Klassekampen i dag. Her er det.

De ulydige legene

Har du sett sykehusserien om Gregory House? Den geniale legen med stokken er både sarkastisk og irriterende. Han fornærmer pasientene sine, sliter ut kollegene og beveger seg på kanten av loven, men han får alltid rett til slutt, og vi elsker ham. Hvorfor? Fordi han aldri kompromisser på følgende: sitt fag og sin søken etter sannheten.

Husker du Kurt Wallander? Krimforfatteren Henning Mankells litterære helt er politietterforsker i Ystad. Han drikker for mye og lever usunt. Han er dårlig på relasjoner og har har for lite impulskontroll. Likevel sitter vi og heier på ham. Hvorfor? Fordi han er så ærlig og oppriktig. Og fordi han nekter å innordne seg ordrer fra overordnede som er på ville veier.

Populærkulturen er full av slike skikkelser, og det er virkelighetens verden også: Mennesker som står opp for det de mener er sant og rett, selv om de risikerer motstand. De personifiserer så mange av vår tids idealer: Evnen til å tenke selv og handle selvstendig. Vilje til mot. Mennesket mot systemet. Magefølelsen mot reglene. De er vår tids helgener. Vi ser opp til dem. Vi støtter Amnestys aksjoner når de fengsles. Vi gir Nobels fredspris til dem uten hensyn til stormaktenes hevede øyenbryn.

Men så var det disse brysomme fastlegene da, som nekter å henvise til abort. Selv erfarne politikere ser rødt bare de hører ordet «abort». Svusj, der forsvant evnen til å lytte til argumenter og tenke prinsipielt. 

For dette handler dypest sett ikke om kvinnekamp og abortlov. Det handler om å sikre faglig integritet og samvittighetsfrihet for en yrkesgruppe som daglig holder våre liv i sine hender. Hjelpe meg, vil vi virkelig ha en legestand som kobler ut samvittighetens stemme og lydig marsjerer i takt? Vil vi ha et helsevesen hvor store medisinsk-etiske spørsmål blir feid under teppet fordi bare det ene synspunktet er sosialt akseptabelt?

Vi trenger noen «sokrateser» – også i helsevesenet – som går mot strømmen og tvinger oss til å tenke. Gjerne uten House og Wallanders laster, men med deres kompromissløshet på vegne av sitt fag og det de mener er rett.

AV KATHRINE TALLAKSEN SKJERDAL - teolog tilknyttet tankesmien Skaperkraft

Kathrine er en av de mange som har engasjert seg i samvittighetsaksjonen til støtte for legers reservasjonsrett. 

VIL DU OGSÅ DELTA I SAMVITTIGHETSAKSJONEN TIL STØTTE FOR LEGERS RESERVASJONSRETT? KLIKK HER OG LES MER.

Samvittighetsaksjonen fortsetter

INTERVJU: Avisen Vårt Land laget en sak der de har har intervjuet Susanne Kaluza og meg om aksjonene vi har satt i gang for å henholdsvis innskrenke og forsvare legers reservasjonsrett i alvorlige samvittighetsspørsmål.
Faksimile: www.vl.no, 12.10.2013

 

Aksjonen for samvittighetsfriheten engasjerer, og har fått oppmerksomhet både i avisene Dagen og Vårt Land, på Side2.no og av organisasjonen Menneskeverd.

Les mer om samvittighetsaksjonen her - og bli med! Det tar bare ett minutt å sende en epost!

De siste dagene har avisen Dagen og avisen Vårt Land intervjuet Susanne Kaluza og meg om de to epostaksjonene vi har satt i gang. Dagen skrev om oss i fredagsavisen (samt i nettavisen), mens Vårt Land fulgte opp med en helside i lørdagsavisen og stort oppslag i nettavisen. Bra timing! Begge disse avisene har en del helgeabonnenter som ikke hadde fått med seg sakene på andre dager i uken.

Helside i fredagen Dagen

Du kan lese saken i Dagen her: "Starter samvittighetsaksjon" Den mest absurde setningen derfra er denne:  "Kaluza mener derimot at kampen hennes ikke har med samvittighetsfrihet å gjøre" Seriøst? Å ta fra leger samvittighetsfriheten "har ikke noe med samvittighetsfriheten å gjøre"? 

NÅ begynner jeg å bli oppriktig sjokkert. Det blir som å si at barnepass ikke har noe med barn å gjøre, at henvisning til røntgen ikke har det ringeste med røntgen å gjøre (ja, eller som å si at henvisning til abort ikke har det ringeste med abort å gjøre...).

INTERVJU: Avisen Dagen har intervjuet meg om aksjonene som Susanne Kaluza og jeg har satt i gang for å henholdsvis innskrenke og forsvare legers reservasjonsrett i alvorlig samvittighetsspørsmål.
Faksimile: Dagen.no, 11.10.2013

Jeg er imidlertid veldig glad for at Susanne Kaluza i Dagen-intervjuet uttaler seg på en helt annen måte om reservasjonslegene nå enn hun gjorde i starten. Veien er lang fra hennes første blogginnlegg om reservasjonslegene og til sitatet hennes i Dagen. 

• Sitat fra blogginnlegget hennes: "Men jeg har store problemer med at fastleger - takket være Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti - nå skal få muligheten til å markere overfor kvinner i en sårbar situasjon at de synes deres høyst personlige, medisinske valg er moralsk forkastelig" 
• Sitat 2 fra blogginnlegget: "“legene skal fremover også få markere sin personlige avsky"

• Sitat Dagen-intervjuet: "Jeg har full tiltro til at henvisningsnektende leger er gode, empatiske mennesker, som bare har et vanskelig syn på abort."  
• Så du forvandlingen? Flott! Takk, Susanne Kaluza! Problemet med reservasjonsretten er altså ikke lenger at reservasjonslegene er ufølsomme, respektløse og møter abortsøkende kvinner på en avskyelig, moraliserende, nedsettende og lite empatisk måte. Problemet er simpelthen at de i det hele tatt mener at abort er galt - at de altså har "et vanskelig syn på abort".  

Denne saken var den desidert mest leste saken i Dagen, og har fått 173 anbefalinger på Facebook så langt (bare inne på Dagen.no).

Helside i lørdagens Vårt Land  

Lørdag 12. oktober fulgte avisen Vårt Land opp med en helside der de har intervjuet Kaluza, meg og KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Den saken kan du lese i nettavisen deres her: "Bloggestrid om abort-reservasjon". (Jeg er ikke så glad i tittelen. For det første er det uverdig å redusere to viktige aksjoner til en "bloggestrid", for det andre handler legers samvittighetsfrihet om mye mer enn abort. Legers reservasjonsrett dreier seg om alle alvorlige samvittighetssaker som har med liv og død å gjøre; å skape liv og å avslutte liv. I horisonten ligger eutanasispørsmålet og brenner...)

 – Jeg blir kvalm, sint og provosert, sier Kaluza om reservasjonsadgangen i dette intervjuet.

Jeg selv blir sitert slik:

– Når Susanne Kaluza starter en kampanje hvor hun prøver å innskrenke legers samvittighetsfrihet, da må vi som mener noe annet reagere. Vi kan ikke hvile nå, sier Høen.

Saken var en av de mest leste sakene i Vårt Lands nettavis.

Stort oppslag på Side2

En av Norges største internettportaler, Side2.no, hadde et stort oppslag der de lenket direkte til blogginnlegget om samvittighetsaksjonen. Slik så det ut:

Faksimile: Side2.no, 10.10.2013

Helt supert. Side2 skapte uventet trafikk til innlegget om samvittighetsaksjonen - både av folk som har blitt med på aksjonen og meningsmotstandere som la igjen kommentarer (vi er nå oppe i 75 kommentarer i debattråden). Det er alltid kjekkere med debatt når to sider deltar, ellers blir diskusjonen fryktelig tam. Gode og saklige innspill fra meningsmotstandere gav dessuten mulighet til å utdype hva andre og jeg egentlig mener. Alt sammen bra!

Organisasjonen Menneskeverd har blitt med

Samvittighetsaksjonen startet ut som et initiativ fra en enkeltperson. Ganske enkelt. Ingen organisasjon står bak, ikke noe politisk parti, ikke noe kirke- eller trossamfunn. Bare meg - mammaen, skribenten, bloggeren, kateketen, frilansjournalisten og samfunnsdebattanten Ragnhild Aadland Høen.

Det er imidlertid mange som støtter samvittighetsaksjonen. Biskop Halvor Nordhaug i Den norske kirke har skrevet til stortingspolitikerne, og den katolske biskop Bernt Eidsvig engasjerer seg nok når han kommer tilbake fra Roma om en ukes tid, tipper jeg ;)

Dagen etter at aksjonen var i gang hengte organisasjonen Menneskeverd seg på, og laget sak både på hjemmesiden og på Facebook-siden sin der de oppfordrer alle til å bli med på samvittighetsaksjonen. Slik ser det ut på hjemmesiden deres nå:

 

Faksimile: www.menneskeverd.no, 10.10.2013

Nå går jeg og tripper mens jeg venter på å finne tid til å skrive et lengre innlegg som kan publiseres i større medier. Jeg har bare noen andre oppdrag jeg må gjøre ferdig først... Prøver å smøre meg med tålmodighet, men det er ikke lett. Plis, alle skriveføre mennesker av god vilje der ute: Skriv innlegg og engasjer dere i debattene der ute!

Bli med i samvittighetsaksjonen!

Har du ikke rukket å sende epost til stortingspolitikerne ennå? Gjør det NÅ, det tar bare ett minutt! Klikk her og scroll ned til "Åpent brev til stortingspolitikere". Der finner du alt du behøver: Brevet og epostlisten. Du trenger bare sende én epost. Klipp, lim og send - det går fort! Gjør det nå - og få med deg vennene dine også!

Skriv brev: Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten

PAKKELØSNING: Kvitt deg med de brysomme hudormene og den enda mer brysomme samvittighetsfriheten - på Susanne Kaluzas blogg. Bloggeren står for tiden bak en epostaksjon som angriper norske fastlegers reservasjonsrett. Tittelen "Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?" er for øvrig misvisende. For det første besvarer ikke Kaluza spørsmålet. For det andre er spørsmålet galt stilt, for legenes reservasjonsrett handler ikke om å nekte hjelp til barnløse - den handler om å få reservere seg mot å henvise til assistert befruktning.
Faksimile fra www.susannekaluza.com/?p=7293

Samvittighetsfriheten er et termometer for hvor totalitært et samfunn er. Nå har bloggeren Susanne Kaluza engasjert seg for å innskrenke den i Norge. Blir du med og tar opp kampen? Skriv til stortingspolitikerne du også, det er lett!

(Har du bare ett minutt? Scroll rett ned til "Åpent brev til stortingspolitikere" med én gang. Der finner du alt du behøver: Brevet og epostlisten. Du trenger bare sende én epost. Klipp, lim og send - det går fort!)

LES OGSÅ: SAMVITTIGHETSAKSJONEN FORTSETTER

Oppdatering 14. okt.: Det er ikke for sent å bli med på aksjonen ennå. Send brev, og be vennene dine om å gjøre det samme!

Begynnelsen

Det hele begynte med at KrF inngikk en avtale med regjeringspartiene som vil sikre norske fastleger fortsatt reservasjonsmulighet i de sakene der det finnes alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død (i praksis; abort, assistert befruktning og abortfremkallende prevensjon).

Bloggeren Susanne Kaluza publiserte da blogginnlegget "Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?" der hun forteller at hun selv er i prosess med å få assistert befruktning. Hun forstår ikke hvorfor leger skal få lov til å reservere seg mot å henvise til assistert befruktning eller abort, det er jo bare "å skrive en lapp".

"Å skrive en lapp"

Jeg har forklart Susanne Kaluza at legene som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort ser ikke bare én pasient når de møter en abortsøkende pasient. De ser to pasienter, og de ønsker ikke å stå ansvarlig for at livet til den minste pasienten avsluttes.  

Å skrive ut en henvisning til abort er ikke bare “å skrive en lapp”. Definitivt ikke. En lege som mener at ufødte mennesker har rett til å leve, vil oppleve det å måtte skrive ut en henvisning til abort som akkurat like umulig som det ville være for Susanne Kaluza å skrive under på en dødsdom for et helt uskyldig menneske - et menneske som ikke har begått noen annen forbrytelse enn å bli til. Slik skrev jeg til Kaluza.

Hvordan gikk det? Du kan jo lese svaret hennes selv.
 

"De kalde reservasjonslegene"

I innlegget sitt argumenterer Susanne Kaluza som om det er selve abortrettighetene som er truet. Det er de ikke. Allmennleger som reserverer seg mot å henvise til abort har alltid hatt innbyrdes avtaler med andre leger som hjelper kvinnene til å få den aborten de vil ha. I tillegg gjorde Helsedirektoratet i januar uttrykkelig oppmerksom på at kvinner kan begjære abort direkte til sykehus eller nemnd uten først å ha vært innom annen lege.

Det mest støtende med Kaluzas innlegg er at hun tegner et fullstendig fortegnet bilde av reservasjonslegene og deres samvittighet: Disse legene er kalde, ufølsomme, fordømmende og de ønsker å trykke sårbare kvinner så langt ned de bare kan…

Vel, i motsetning til Susanne Kaluza kjenner jeg faktisk flere av disse legene, og jeg kan berolige alle som ikke har møtt dem: Reservasjonslegene er blant de aller fineste og mest empatiske, omsorgsfulle, følsomme og respektfulle legene vi har her til lands.

Susanne Kaluzas e-postkampanje

På søndag fulgte Kaluza opp med å sette i gang en epostaksjon der alle oppfordres til å sende eposter til stortingsrepresentantene for å protestere mot reservasjonsretten. Hun oppgir en liste over alle stortingsrepresentanter som ikke allerede er avklarte motstandere av reservasjonsretten. Håpet hennes er at stortingsrepresentantene i Høyre og Fremskrittspartiet skal bryte avtalen av samvittighetsgrunner (hvilken ironi!) og "få mot til å stemme etter egen moralsk overbevisning".

Jeg foreslår at vi alle skriver til disse stortingsrepresentantene som nå står midt i stormen. Gi dem støtte til å si et stort JA til samvittighetsfriheten! Skriv til dem! Helt nederst i dette blogginnlegget finner du epostlisten og et forslag til brev.

Motstand mot Kaluza

Jeg er ikke den eneste som har latt meg provosere av Susanne Kaluzas kampanje mot samvittighetsfriheten. På bloggen hennes finner du mange gode svar til henne - fra mange ulike personer.

Legen Morten Horn er aktiv i Human-Etisk Forbund og tilhenger av dagens abortlov, men han gir likevel Susanne Kaluza seriøs motstand i kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar - og til sist en grundig kommentar om assistert befruktning etterfulgt av denne velplasserte replikken. Jeg er seriøst imponert over Morten Horns innsats. Han kan virkelig ikke ha gjort noe annet den dagen ;) Les kommentarene hans og fryd deg! (I den grad man kan fryde seg når temaet er så alvorlig som dette, så klart.)

Dersom du vil ha enda flere nyanserte og reflekterte tanker fra en lege som selv ikke har reservert seg, kan jeg anbefale innlegget fra en annen blogger som også har publisert sitt eget motsvar til Susanne Kaluza i dette blogginnlegget på “Livet i Casa Didriksen”. Les også dette blogginnlegget med et respektfullt forsvar av reservasjonsretten, skrevet av Hilde Granlund, en fastlege som ikke har reservert seg.

Kristin Clemet argumenterer godt for å opprettholde reservasjonsmuligheten her.
Jeg vil også varmt anbefale deg å gå inn på bloggen Samvittighetsfrihet som drives av Foreningen for helsepersonells reservasjonsrett. Her finner du mye viktig og nyttig informasjon.

Større enn Norge

Erna Solberg har selv bekreftet overfor Susanne Kaluza at partienes avtale om reservasjonsretten står fast. Det skal innebære at reservasjonssaken er bindende politikk for Høyres, FrPs og KrFs stortingsrepresentanter.

En masteroppgave i jus ved Universitetet i Bergen fastslår dessuten at det er i strid med menneskerettskonvensjonen å kreve at fastleger skal henvise til abort. Oppgaven fikk toppkarakter, og du kan lese den i sin helhet ved å klikke her.

Reservasjonssaken er større enn Norge og norsk stortingspolitikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

PROPAGANDAEN: Susanne Kaluza oppfordrer alle til å spre
dette bildet mest mulig. Slagordet er "Min kropp - Mitt valg".
Hvis det bare var så enkelt... Problemet er at abortsaken
ikke kan reduseres til en ren kvinnesak. Abort er et stort
og alvorlig etisk spørsmål som omhandler liv og død.

Mer enn kvinnesak

Hvorfor er Europarådet så krystallklare i reservasjonssaken for helsepersonell? Fordi abortsaken ikke kan reduseres til en ren kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – Mitt valg” forsøker på. 

Abortspørsmålet er et stort, etisk spørsmål. Det er en alvorlig samvittighetsak som handler om liv og død. DERFOR må alle Norges leger få ha samvittighetsfrihet i dette spørsmålet.

Samvittighetsfriheten og demokratiet

Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. I fjor dekket jeg en internasjonal legekonferanse i Roma for avisen Vårt Land. Et av de mest interessante foredragene ble holdt av professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava. Han kunne ikke få fremhevet nok samvittighetsfrihetens betydning for demokratiet. Professoren beskrev de mørke strukturene fra Slovakias totalitære kommuniststyre og hvordan disse dessverre ikke har forsvunnet etter kommunismens fall. Tvert imot har de fortsatt, og har til dels blitt forsterket av -ismene i vår postmoderne tid.

- For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som må bestå for at demokratiet skal bestå, sa professor Glasa.

Jozef Glasa fremhevet videre at kampen for legenes reservasjonsrett ikke er en kamp som man utkjemper én gang for alle.

- Denne kampen må vi stå i sammen – i alle land i Europa, til tidenes ende. Det er her fronten i dag står i kampen mellom «livets kultur» og «dødens kultur». Samvittighetsfriheten er et av de viktigste spørsmålene i vår tid, avsluttet professoren.

DERFOR engasjerer jeg meg i dette spørsmålet. Derfor engasjerer jeg meg nok til at jeg nå har sendt et åpent brev til de stortingspolitikerne som har blitt utsatt for Susanne Kaluzas frontalangrep på samvittighetsfriheten.

Her er mitt forslag til et åpent brev du kan sende til stortingspolitikerne:

Åpent brev til stortingspolitikere

Emne:  Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten

Hei

Jeg sender denne e-posten til deg fordi bloggeren Susanne Kaluza har utvalgt deg i sin epostkampanje der hun vil ha Stortinget med på å innskrenke norske legers samvittighetsfrihet.

Jeg er en av de mange som er glad for at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått en avtale om at "Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening".

Jeg er også takknemlig for det faktum at reservasjonssaken er større enn norsk politikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

Hvorfor er Europarådet så klare i reservasjonssaken for helsepersonell? Det skyldes at abortsaken ikke kan reduseres til en ren kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – mitt valg” forsøker på. Erna Solberg har helt rett i at abortspørsmålet er "et stort etisk spørsmål" som "dreier seg om liv og død".

Det var nettopp derfor landsstyremøtet i Den norske legeforening konkluderte med at "Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling". DERFOR må alle Norges leger få ha samvittighetsfrihet. Avtalen mellom H, FrP og KrF sikrer at vi vil få smidige, gode løsninger som gjør at norske kvinner beholder sin rett til å få henvisning til abort, assistert befruktning og abortfremkallende prevensjon.

Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. Professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier:

"For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som MÅ bestå for at demokratiet skal bestå."

Samvittighetsfriheten er et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Derfor engasjerer jeg meg i dette spørsmålet, og derfor vil jeg få uttrykke min støtte til reservasjonsrettavtalen som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått, og min støtte til alle øvrige stortingsrepresentanter som vil sørge for at samvittighetsfriheten ikke innskrenkes i Norge.

Med dette vil jeg få gi deg min uforbeholdne støtte til å si et stort JA til at leger fortsatt skal få beholde sin reservasjonsmulighet ved alvorlige saker knyttet til liv og død.

Fordi samvittighetsfriheten må bestå for at demokratiet skal bestå.

I hele denne stortingsperioden håper jeg du vil stå frem som en modig beskytter av samvittighetsfriheten.
 
Med vennlig hilsen
ditt navn
+ adressen din

Send en epost!

For å sitere Susanne Kaluza: "Hvis du enig, så er det supert om du kopierer brevet og sender det på epost til de som bestemmer! Det er bare å klippe og lime rett inn i epostleseren."

Og bare så det er presisert: Du kan selvsagt også bruke egne ord i eposten som du sender til disse adressene:

kjell.ropstad@stortinget.no; svein.harberg@stortinget.no; ingebjorg.godskesen@stortinget.no; Jan-tore.sanner@stortinget.no; sylvi.graham@stortinget.no; Tone.Troen@stortinget.no; bente-stein.mathisen@stortinget.no; Henrik.Asheim@stortinget.no; Nils-Aage.Jegstad@stortinget.no; mette.tonder@stortinget.no; kari-kjonaas.kjos@stortinget.no; Hans-Andreas.Limi@stortinget.no; ib.thomsen@stortinget.no; per.lundteigen@stortinget.no; trond.helleland@stortinget.no; anders.werp@stortinget.no; Kristin-Ormen.Johnsen@stortinget.no; jorund.rytman@stortinget.no; morten.wold@stortinget.no; frank.bakke-jensen@stortinget.no; jan-henrik.fredriksen@stortinget.no; kjersti.toppe@stortinget.no; knut-arild.hareide@stortinget.no; erna.solberg@stortinget.no; oyvind.halleraker@stortinget.no; Peter-Christian.Frolich@stortinget.no; Torill.Eidsheim@stortinget.no; Sigurd.Hille@stortinget.no; Ove-Bernt.Trellevik@stortinget.no; gjermund.hageseter@stortinget.no; helge-andre.njastad@stortinget.no; jenny.klinge@stortinget.no; rigmor.andersen-eide@stortinget.no; Helge.Orten@stortinget.no; elisabeth-robekk.norve@stortinget.no; harald.nesvik@stortinget.no; oskar.grimstad@stortinget.no; kenneth.svendsen@stortinget.no; margunn.ebbesen@stortinget.no; Odd.Henriksen@stortinget.no; marit.arnstad@stortinget.no; elin-rodum.agdestein@stortinget.no; olemic.thommessen@stortinget.no; morten-orsal.johansen@stortinget.no; Rasmus.Hansson@stortinget.no; hans-olav.syversen@stortinget.no; ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no; nikolai.astrup@stortinget.no; michael.tetzschner@stortinget.no; kristin.vinje@stortinget.no; mudassar.kapur@stortinget.no; stefan.heggelund@stortinget.no; siv.jensen@stortinget.no; christian.tybring-gjedde@stortinget.no; ulf.leirstein@stortinget.no; Bengt-Morten.Wenstob@stortinget.no; ingjerd.schou@stortinget.no; geir.pollestad@stortinget.no; Olaug.Bollestad@stortinget.no; Geir-S.Toskedal@stortinget.no; bent.hoie@stortinget.no; siri.meling@stortinget.no; arve.kambe@stortinget.no; tina.bru@stortinget.no; bente.thorsen@stortinget.no; Roy.Steffensen@stortinget.no; bjorn.lodemel@stortinget.no; heidi.greni@stortinget.no; linda.helleland@stortinget.no; Frank.Jenssen@stortinget.no; per.sandberg@stortinget.no; Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no; geir-jorgen.bekkevold@stortinget.no; torbjorn-roe.isaksen@stortinget.no; bard.hoksrud@stortinget.no; elisabeth.aspaker@stortinget.no; kent.gudmundsen@stortinget.no; oyvind.korsberg@stortinget.no; Hans-Fredrik.Grovan@stortinget.no; Ingunn.Foss@stortinget.no; Norunn-Tveiten.Benestad@stortinget.no; ase.michaelsen@stortinget.no; Anders.Tyvand@stortinget.no; svein.flatten@stortinget.no; Karstein-Eidem.Lovaas@stortinget.no; anders.anundsen@stortinget.no; morten.stordalen@stortinget.no; line.hjemdal@stortinget.no

Det er nok å sende én epost der du limer inn hele adresselisten i adressefeltet. 

Klipp og lim og klikk på send! DU kan gjøre en forskjell, så enkelt som bare det! 

OMSORG FOR DET UFØDTE LIV: De norske allmennlegenes fagpolitiske forening, NFA, har i sin "Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Allmennmedisin" formulert det ufødte liv sin plass i allmennmedisinen:"Allmennlegen møter hele spekteret av lidelser fra banale hverdagsplager til livstruende tilstander i akutte situasjoner alene på vakt. Oppgavene til allmennlegen favner alle livsfaser fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten."

Kjære stortingspolitikere: La allmennlegene få gjøre oppgaven sin! Reservasjonslegene gjør ikke noe annet enn å prøve å verne om den parten de oppfatter som svakest; det ufødte barnet. Det er et svært godt utgangspunkt for enhver moralsk god handling.

Pave Frans' preken om St. Frans av Assisi

KRUSIFIKSET I SAN DAMIANO: "Where did Francis’s journey to Christ begin? It began with the gaze of the crucified Jesus. With letting Jesus look at us at the very moment that he gives his life for us and draws us to himself. Francis experienced this in a special way in the Church of San Damiano, as he prayed before the cross" (Pave Frans i dagens preken)

 

I dag er det festdagen for en av Kirkens aller største helgener: Den hellige Frans av Assisi. Pave Frans samlet tusener til messe i Assisi i dag. Prekenen kan du lese her.

Selve biografien til den hellige Frans av Assisi (1182-1226) kan du lese mange steder, for eksempel her på katolsk.no.

Fransiskansk fred vs. panteistisk harmoni

I dag hadde jeg bare lyst til å dele med deg Pave Frans' preken som han holdt i Assisi i dag, på festen for Frans av Assisi. Det er ikke alle som føler de har tid til å lese en hel preken, men sørg for at du iallfall får med deg dette sitatet fra prekenen:

"Franciscan peace is not something saccharine. Hardly! That is not the real Saint Francis! Nor is it a kind of pantheistic harmony with forces of the cosmos…That is not Franciscan either; it is a notion some people have invented! The peace of Saint Francis is the peace of Christ, and it is found by those who “take up” their “yoke," namely, Christ’s commandment: Love one another as I have loved you (John 13:34; 15:12.) This yoke cannot be borne with arrogance, presumption or pride, but only with meekness and humbleness of heart."

(Liten ordforklaring: "Saccharine" heter sakkarin på norsk og er et kunstig søtningsstoff av samme type som aspartam, sukralose, acesulfam etc)

Selve prekenen

Og nå; hele prekenen, hentet fra Vatikanets hjemmeside.
(Uthevinger i kursiv er fra originalmanuset. Uthevinger i fet skrift er mine egne.) 

“I give you thanks, Father, Lord of heaven and earth, for you have hidden these things from the wise and understanding, and revealed them to babes” (Mt 11:25).

Peace and all good to each and every one of you! With this Franciscan greeting I thank you for being here, in this Square so full of history and faith, to pray together.

Today, I too have come, like countless other pilgrims, to give thanks to the Father for all that he wished to reveal to one of the “little ones” mentioned in today’s Gospel: Francis, the son of a wealthy merchant of Assisi. His encounter with Jesus led him to strip himself of an easy and carefree life in order to espouse “Lady Poverty” and to live as a true son of our heavenly Father. This decision of Saint Francis was a radical way of imitating Christ: he clothed himself anew, putting on Christ, who, though he was rich, became poor in order to make us rich by his poverty (cf. 2 Cor 8:9). In all of Francis’ life, love for the poor and the imitation of Christ in his poverty were inseparably united, like the two sides of the same coin.

What does Saint Francis’s witness tell us today? What does he have to say to us, not merely with words – that is easy enough – but by his life? 

1. The first thing he tells us is this: that being a Christian means having a living relationship with the person of Jesus; it means putting on Christ, being conformed to him.

Where did Francis’s journey to Christ begin? It began with the gaze of the crucified Jesus. With letting Jesus look at us at the very moment that he gives his life for us and draws us to himself. Francis experienced this in a special way in the Church of San Damiano, as he prayed before the cross which I too will have an opportunity to venerate. On that cross, Jesus is depicted not as dead, but alive! Blood is flowing from his wounded hands, feet and side, but that blood speaks of life. Jesus’ eyes are not closed but open, wide open: he looks at us in a way that touches our hearts. The cross does not speak to us about defeat and failure; paradoxically, it speaks to us about a death which is life, a death which gives life, for it speaks to us of love, the love of God incarnate, a love which does not die, but triumphs over evil and death. When we let the crucified Jesus gaze upon us, we are re-created, we become “a new creation”. Everything else starts with this: the experience of transforming grace, the experience of being loved for no merits of our own, in spite of our being sinners. That is why Saint Francis could say with Saint Paul: “Far be it for me to glory except in the cross of our Lord Jesus Christ” (Gal 6:14).

We turn to you, Francis, and we ask you: Teach us to remain before the cross, to let the crucified Christ gaze upon us, to let ourselves be forgiven, and recreated by his love. 

2. In today’s Gospel we heard these words: “Come to me, all who labour and are heavy laden, and I will give you rest. Take my yoke upon you and learn from me, for I am gentle and lowly in heart” (Mt 11:28-29).

This is the second witness that Francis gives us: that everyone who follows Christ receives true peace, the peace that Christ alone can give, a peace which the world cannot give. Many people, when they think of Saint Francis, think of peace; very few people however go deeper. What is the peace which Francis received, experienced and lived, and which he passes on to us? It is the peace of Christ, which is born of the greatest love of all, the love of the cross. It is the peace which the Risen Jesus gave to his disciples when he stood in their midst (cf. Jn 20:19-20).

Franciscan peace is not something saccharine. Hardly! That is not the real Saint Francis! Nor is it a kind of pantheistic harmony with forces of the cosmos… That is not Franciscan either! It is not Franciscan, but a notion that some people have invented! The peace of Saint Francis is the peace of Christ, and it is found by those who “take up” their “yoke”, namely, Christ’s commandment: Love one another as I have loved you (cf. Jn 13:34; 15:12). This yoke cannot be borne with arrogance, presumption or pride, but only with meekness and humbleness of heart.

We turn to you, Francis, and we ask you: Teach us to be “instruments of peace”, of that peace which has its source in God, the peace which Jesus has brought us. 

3. Francis began the Canticle of the Creatures with these words: “Praised may you be, Most High, All-powerful God, good Lord… by all your creatures (FF, 1820). Love for all creation, for its harmony.

Saint Francis of Assisi bears witness to the need to respect all that God has created and as he created it, without manipulating and destroying creation; rather to help it grow, to become more beautiful and more like what God created it to be. And above all, Saint Francis witnesses to respect for everyone, he testifies that each of us is called to protect our neighbour, that the human person is at the centre of creation, at the place where God – our creator – willed that we should be. Not at the mercy of the idols we have created! 

Harmony and peace! Francis was a man of harmony and peace. From this City of Peace, I repeat with all the strength and the meekness of love: Let us respect creation, let us not be instruments of destruction! Let us respect each human being. May there be an end to armed conflicts which cover the earth with blood; may the clash of arms be silenced; and everywhere may hatred yield to love, injury to pardon, and discord to unity. Let us listen to the cry of all those who are weeping, who are suffering and who are dying because of violence, terrorism or war, in the Holy Land, so dear to Saint Francis, in Syria, throughout the Middle East and everywhere in the world. 

We turn to you, Francis, and we ask you: Obtain for us God’s gift of harmony, peace and respect for creation!

Finally, I cannot forget the fact that today Italy celebrates Saint Francis as her patron saint. I greet all the Italian people, represented by the Head of Government, who is present among us. The traditional offering of oil for the votive lamp, which this year is given by the Region of Umbria, is an expression of this. Let us pray for Italy, that everyone will always work for the common good, and look more to what unites us, rather than what divides us.

I make my own the prayer of Saint Francis for Assisi, for Italy and for the world: “I pray to you, Lord Jesus Christ, Father of mercies: Do not look upon our ingratitude, but always keep in mind the surpassing goodness which you have shown to this City. Grant that it may always be the home of men and women who know you in truth and who glorify your most holy and glorious name, now and for all ages. Amen.” (The Mirror of Perfection, 124: FF, 1824).