Erna Solberg: - Abort er et spørsmål om liv og død

LIV OG DØD: Abortspørsmålet "dreier seg om liv og død", sa Erna Solberg i går. Se hele innslaget på Aftenposten.no.
Faksimile: Aftenposten.no

Det er ikke ofte du hører en politiker si at abortspørsmålet ikke kan reduseres til et kvinnespørsmål. Det er heller ikke ofte en kommende statsminister presiserer at abort "dreier seg om liv og død"

Derfor: Få med deg hva Erna Solberg sa til pressen i går da hun uttalte seg om legers rett til reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

Irettesetter journalisten

Under her har jeg skrevet ned journalistens spørsmål og Erna Solbergs svar, ord for ord. Uthevinger i kursiv er de ordene som Solberg selv la trykk på mens hun snakket. Uthevinger i fet skrift er mine egne.

Jeg vil varmt anbefale deg å samtidig høre og se Solbergs svar. Da kan du selv se reaksjonen hennes, og får med deg hvordan hun litt morskt og indignert nærmest irettesetter journalisten som stilte spørsmålet.

Klikk her for å se hele innslaget på Aftenpostens webtv - det tar bare ett og halvt minutt å se alt.

Ord for ord

NTBs journalist spør: "Den avtalen dere gjorde med Kristelig Folkeparti om å reservere seg mot abort er det mange som reagerer på, også i ditt eget parti, Solberg. Hvordan... kan du si noe som kan berolige dem, at dette ikke vil være et tilbakeskritt i kvinnesaken?"

Erna Solberg svarer: "Jeg må si at å redusere abortspørsmålet, eller spørsmålet om leger kan få lov å reservere seg og gi beskjed videre, til et kvinnespørsmål, det synes jeg blir litt lite faktisk i den store sammenhengen. Dette er et stort, etisk, moralsk spørsmål som hvert enkelt menneske, både mann og kvinne som er gjennom den situasjonen, faktisk tenker dyptpløyende på.
Noe av det som jeg har reagert på i debatten rundt disse temaene, er at det gjøres om til den type spørsmål. Det dreier seg om liv og død, det dreier seg om store etiske spørsmål, og det dreier seg om moralske spørsmål for de legene. Vi har laget et kompromiss hvor faktisk det er Legeforeningens etiske veiledning som vil være veldig viktig i forhold til hvordan den modellen skal løses for reservasjonsrett. For vi er samtidig opptatt av at de kvinnene, eller de familiene, som trenger hjelp, fordi de vil søke om abort, skal alltid ha en mulighet til å gjøre det, og det skal vi finne praktiske, gode løsninger på. Men jeg synes det blir litt spesielt å gjøre dette om til et spørsmål om kvinner, eller bare likestilling. Dette er et ganske stort, etisk, moralsk spørsmål."

Revolusjonerende ord

Det åpenbare faktumet at abort er et spørsmål om liv og død har blitt undertrykt i det politisk korrekte Norge i flere tiår. Når nå en mainstream Høyre-politiker - til og med partilederen, til og med vår kommende statsminister! - har guts nok til å konfrontere Norge med sannheten om at abort "et stort etisk spørsmål" som "dreier seg om liv og død", da er det ingenting mindre enn revolusjonerende. Det er håp for Norge, hurra!

LES OGSÅ ANDRE SAKER OM ABORT HER PÅ BLOGGEN:

• - Du er annerledes, du må dø
• Intervju: Kvinnene som bærer samfunnets ansvar
• Kommentar: De sjeldne, vanlige barna vi ikke vil ha
• Kommentar: Abortkampen er ikke over
• Tre kvinners valg om å ta imot et annerledes barn
• Lille Ole endelig innvilget rett til å leve
• Intervju: Hun kjemper for det ufødte livet
• Det dødelige abortspråket og de små menneskene
• Fordi hvert eneste menneskeliv er verdifullt
• Nei til sortering av mennesker
• Kommentar: Den hemmelige sorgen over en abort
• Ettertanke: Ave Maria
• Ettertanke: Det hellige fosteret
  

Arnfinn Haram | Diktsamling og dokumentarfilm

Foto: Jonas Meek Strømman/Korsets Seier

NRK viser snart en dokumentar om fr. Arnfinn Haram OP. Filmen har forhåndsvisning under lanseringen av Harams diktsamling i kveld.

Den 30 minutter lange dokumentaren er laget av den svensk-polske regissøren Pawel Janicki, som sammen med sitt team fulgte fr. Arnfinn fra 2011 og frem til hans død i juni 2012.

Filmen ”Broder Arnfinn” blir sendt tre ganger på NRK, på disse tidspunktene:

• Onsdag 16. oktober kl. 19.45 på NRK2
• Mandag 21. oktober kl. 15.40 på NRK2
• Søndag 3. november kl. 18.00 på NRK1

Programmet blir også lagt ut i NRKs programspiller fra første sendetidspunkt på TV, det vil si onsdag 16. oktober, kl. 19.45. Her kan du se hele programmet på nrk.no.

Førpremiere

I kveld, torsdag 26. september, blir det førpremiere på filmen under lanseringen av Harams diktsamling "Babylonsk harpe" i St. Dominikus kloster i Oslo, kl. 19.30. Alle er hjertelig velkommen til boklanseringen og filmvisningen.

Filmen skal være første del i en serie med tittelen Omvendelse, inspirert av Guds spørsmål til mennesket: «Hvor er du?» (1 Mos 3,9). Nå vises altså første del på NRK i en tilpasset TV-versjon, mens en lengre festivalversjon ventes å komme senere - teamet sitter på over 40 timer med råmateriale med fr. Arnfinn.

Diktsamling post mortem

Forberedelsene til Arnfinn Harams diktsamling var godt i gang da fr. Arnfinn Haram brått døde i 2012, og redaktørene Eskil Skjeldal og Ronny Spaans har avsluttet arbeidet.

Her er et av diktene fra diktsamlingen:

VESPER
Å kveld
som gøymer alt
i di djupblå kappe
gøym meg også er du snill!
kvifor skal åsane
trea og markane
få krype under dyna di
og ikkje denne vesle kroppen
av angst
og lengsler?
også eg vil gå i eitt med himlen
slik som du
gli inn i ei blå æve av fred

Jeg har ikke fått lest diktsamlingen ennå, men gleder meg storlig til det. Forventningene mine ble ikke akkurat lavere etter å ha lest Alf Kjetil Walgermos anmeldelse i Vårt Land: «Babylonsk harpe er ei nydeleg og kjenslevar diktsamling, ein tidlaus pust inn i den norske samtidslyrikken … Med Babylonsk harpe har bokhausten fått si store overrasking og sin vesle sensasjon.»

LES MER

• Les Vårt Lands anmeldelse av Babylonsk harpe her: "Diktar med babylonsk harpe" 

• Alle diktene som fr. Arnfinn Haram selv publiserte på bloggen sin finner du her. 

• Her kan du lese tre av fr. Arnfinn Harams dikt som jeg har delt tidligere her på bloggen:

• Poetica: "Berre dette" av fr. Arnfinn Haram
• Poetica: FRED - et dikt av fr. Arnfinn Haram
• Høyt elskede Maria - Mater Dei 

Den hellige dronning Ragnhild av Tälje

FRA KIRKEBOKEN: 28. mars 1915 ble min mormor Ragnhild Helena døpt i Odda kirke.

Det er tradisjon at katolske kristne har iallfall ett kristent navn. Lenge trodde jeg at Ragnhild ikke inngikk i den kategorien. Det var før jeg oppdaget Sta. Ragnhild av Tälje (1075-1117) som har minnedag i dag.

Sta. Ragnhild, "Den kronede pilegrimen",
overlevde reformasjonen.
Dette kalkmaleriet fra 1400-tallet
er fra Enångers kirke i Gävl, Sverige.

Dronning Ragnhild av Tälje levde den gang kristendommen ble rotfestet i Södermanland og Östergötland, og hun var en pioner for kristendommen i Sverige i sin tid.

I billedkunsten fremstilles hun som kronet pilegrim. På en tid da få kvinner la ut på lange reiser, dro Ragnhild som pilegrim til både Roma og Jerusalem.

Vakker pilegrimslegende

Legenden forteller at hun på pilegrimsreisen til Roma og Det hellige Land ble overfalt av røvere som tok alt pilegrimene hadde og etterlot dem uten en tråd på kroppen. Dette var selvsagt høyst upassende for en kvinne i Ragnhilds stilling, og hun anropte Jomfru Maria om bistand. Da sendte Vår Herre et par engler med «en himmelsk klädnad av underbar vävnad» som skjulte hennes nakenhet.

Som takk for denne mirakuløse redningen lot Ragnhild ved hjemkomsten bygge en kirke på sin gård ved Tälje. Den skal ifølge tradisjonen ha ligget på det stedet hvor Sta. Ragnhilds kirke nå ligger.

Overlevde reformasjonen

Ragnhilds mausoleum ble ødelagt av erkebiskop Abraham Angermannus, som på 1590-tallet vandaliserte så mange helligdommer han bare klarte. Minnet hennes i Södertälje overlevde likevel reformasjonen, og hun var en levende skikkelse i folkeminnet ennå på 1600-tallet. Fortsatt finnes det 1400-tallsmalerier av henne i Enångers, Börje og Viksta kirker.

Gravskriftet

Det mest utførlige og interessante dokumentet om Ragnhild er innskriften på hennes epitafium (gravskrift) i Tälje kirke. Epitafiet er skrevet på latin. Her er noen utdrag i svensk oversettelse:

"Ragnhild, svearnas härskarinna, ett blomster utan törne, en drottning för ett rike går hon ut på pilgrimsfärd till Rom och Jerusalem [...]
Ragnhild, den härliga, heliga, ärbara, fromma och givmilda kvinnan, den himmelske konungens vän. 
För att skåda heliga platser begiver hon sig ut på vandring, dock ej såsom Dina. Sveriges frejdade drottning drager ut på pilgrimsfärd till Rom och Jerusalem. Seklerna må förundras över en sådan i rang kunglig andlig kvinna.
Hon som brinnande för Frälsaren och av kärlek till hans kors färdas över haven efter Helenas exempel, glad över mödan."

Den Helena som omtales i epitafiet, er keiser Konstantins mor, som bygget flere kirker i Det Hellige Land (blant annet Fødselskirken og Gravkirken) og som ifølge legenden gjenfant Kristi kors under et besøk i Jerusalem.

Guds styrelse?

Jeg visste ikke om den hellige Ragnhild den gang jeg konverterte til Den katolske kirke, derfor tok jeg et kristent navn under fermingen - nærmere bestemt Helena etter den samme store Helena som omtales i Ragnhilds epitafium (for ikke å glemme etter min salige mormor som var døpt Ragnhild Helena). Derfor synes jeg det er ekstra morsomt at den samme Helena dukker opp nettopp her hos min nyoppdagede pilegrimsdronning Ragnhild.

Uansett: Det er både inspirerende og betryggende å ha navn etter både den hellige Ragnhild fra Sveriges kristningshistorie og den store kirkebyggeren Helena.

Pussig

Sta. Ragnhilds minnedag er den 24. september. Sta. Helenas minnedag er den 18. august. Selv er jeg født midt i mellom; den 5. september (18 dager etter Helenas dag og 19 dager før Ragnhilds dag). Det oppdaget jeg først i 2012. Livet som katolikk inneholder gøye overraskelser rundt hver sving ;)

Sancta Ragnhild, ora pro nobis. Sancta Helena, ora pro nobis.

Anmeldelse av SEGL - katolsk årsskrift

DENNE BOKEN MÅ DU HA: "SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn" ble for første gang utgitt på St. Olav forlag i  2012. Her ser du en faksimile av Mette Nygårds artikkel om Edith Stein og hennes Korsvitenskap.

2013-utgaven av det katolske årsskriftet SEGL er under oppseiling. Da er det på tide å endelig få publisert en anmeldelse av historiens aller første SEGL, som ble utgitt i fjor.

FORSIDEN: "SEGL – Katolsk
årsskrift for religion og samfunn"

Jeg har selv skrevet en av artiklene i SEGL - om abort - og er nok rimelig inhabil i min anbefaling av SEGL (som jeg oppriktig mener at du MÅ skaffe deg).

Denne bokanmeldelsen av SEGL er skrevet av Eirik Steenhoff. Den har tidligere stått på trykk i St. Olav kirkeblad og publiseres her på bloggen med tillatelse. Takk, Eirik!

Kristen trosbekjennelse i en åndelig ørken

SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn er en meget god artikkelsamling, og du må for all del kjøpe den. Sånn, da var det sagt.

Av Eirik Steenhoff

Hva skal jeg ellers si? Bak SEGL står kremen av flinke katolske skribenter og fagfolk, ja, kremen av flinke skribenter og fagfolk overhodet, og resultatet er selvsagt en samling gode tekster. Om jeg som ringe legmann skal gi noe lignende en konstruktiv tilbakemelding til et slikt bokprosjekt, kan det derfor bare være som mitt skarve forsøk på å gjøre et godt produkt enda bedre. (Dette med tanke på neste gang, det vil si: SEGL anno 2013.) Følgelig må all nedenstående kritikk – noe pirk, et par viktige spørsmål – leses i lys av dette: mitt positive utgangspunkt.

Årsskriftets tema er Det annet Vatikankonsil, som feiret 50 år i fjor. Seksjonen om konsilet er et høydepunkt for undertegnede. Artiklene her er betimelige og informative. Vi er heller ikke bortskjemte på såpass nyanserte artikler om konsilet som disse.

P. Erik Varden argumenterer for at klosterlivet har en grunnleggende kirkelig dimensjon, med henvisning til konsilets dogmatiske konstitusjon Lumen Gentium. Helene Lund må berømmes for en meget ryddig og klartenkt innføring i samme dokument. Eskil Skjeldals intervju med Lars Roar Langslet og biskop Bernt Eidsvig er overraskende livlig. Intervjuet med George Lindbeck, en luthersk observatør under konsilet, inneholder mange skarpe observasjoner.

ABORT: "Den store kampen
om mennesket" heter min
artikkel i SEGL. Du finner den
på side 171-177.

«Litteratur»-seksjonen har bare to innslag, selv om jeg fant minst én annen artikkel (om Chesterton) som direkte berørte temaet. Begge innslag er imidlertid høyst lesverdige. «Samfunn og politikk» inneholder en av p. Arnfinn Harams mer effektive polemiske tekster (om «folkekirken»), samt litt velrettet abortkritikk.

Under den noe avskrekkende rubrikken «Kunst og kultur» skjuler det seg nok en skare ypperlige tekster. Henning Laugerud presenterer en befriende ikke-psykologiserende forståelse av hl. Katarina av Sienas mystiske erfaringer, men forsøker heller å forstå dem på middelaldertenkningens (og implisitt: troens) egne premisser. (Takk.) Eirik Sukkes artikkel om maleren Georges Rouault er, for å si det på dansk, smaddergo’.

SEGL er godt redigert, i den forstand at artiklene har en klar tematisk inndeling og er delt inn i en logisk rekkefølge. Gösta Hallonstens gode og meget viktige artikkel om pave Benedikts åpenbaringsteologi følges av en av pavens tekster der begrepet «tradisjon» drøftes, hvilket illustrerer godt Hallonstens tese. Boken inneholder imidlertid en del enkle skrivefeil – anmelderen har problemer med å finne én side uten noe slurv. Det være seg manglende tegnsetting (Dette er en setning Dette er en annen Dette blir vanskelig å lese), grammatiske feil («de» er ikke det samme som «dem») eller inkonsekvent riksmål (enkelte skribenter bruker «etter» og «efter» om hverandre).

KONSILET: Årsskriftets tema i 2012 er Det annet Vatikankonsil,
som nylig feiret 50 år.

Boken er pen, men ikke for pen. Dette er en bok som skal leses, og ikke en såkalt «coffee table book» eller en pyntegjenstand. Likevel burde boken vært innbundet på en annen måte. Papiret/pappen som nå holder den sammen, blir lett oppripet og stygg.

Avslutningsvis kan jeg ikke dy meg for å komme med en aldri så liten utfordring. Redaktørene presenterer utgivelsen som «Et tidsskrift for katolsk humanisme,» og skriver innledningsvis: «Det er god grunn til å børste støv av begrepet kristen humanisme i dag.» Jeg er ikke nødvendigvis enig.

«Humanisme»-begrepet er i vår kontekst annektert av én bestemt kirkefiendtlig og sekulariseringsivrig organisasjon. Men begrepet «kristen/katolsk humanisme» er ikke fritt for bagasje, det heller. Biskop Bernt Eidsvig nevner Petrarca og Erasmus, men disse var representative for renessansen snarere enn for Kirken. Så blir selvsagt spørsmålet om vi har et utelukkende positivt (og moderne) syn på renessansen, eller om vi med Jacques Maritain (for øvrig en gjennomgangsfigur i SEGL) vedgår at det var den første åndelige krise av betydning i det kristne Vesten.

Jeg stiller meg spørsmålet om begrepsbruken er helt nødvendig, eller om dette er – for å låne et begrep fra sr. Else-Britt Nilsens artikkel (hvor hun forklarer hva økumenikk ikke er) – «lettvint humanisme». Humanismebegrepet blir efter min mening fort en sekkebetegnelse for alt vi liker av menneskelig kløkt og spennende idéhistorie – og ja: «Kunst og kultur».

Poenget er: Hvorfor kristen-humanist? Kan vi ikke bare være kristne punktum, uten å måtte smykke oss med alle mulige ekstratitler? Er vi så lite trygge på eget ståsted?

Min kjepphest er herved luftet.

Det skal for øvrig sies at SEGL ikke akkurat preges av manglende selvtillit. Årsskriftet fremstår som et veldig ambisiøst, men vellykket bokprosjekt, og jeg ser frem til neste utgave.

Eirik Steenhoffs bokanmeldelse har tidligere stått på trykk i St. Olav kirkeblad og publiseres her på bloggen med tillatelse

Du kan lese mer om SEGL på forlagets hjemmeside.

Boken kan kjøpes hos St. Olav bokhandel, på tlf 232 19 555 eller på epost: bokhandel@katolsk.no. Den nye nettbutikken deres åpner i september.

Faksimile fra SEGL 2012

Ettertanke: Avsky det onde

OPPRIKTIG KJÆRLIGHET: "{My life isn’t all about me} Love must be sincere. Hate what is evil; cling to what is good. Be devoted to one another in love. Honor one another above yourselves."  Romerbrevet 12,9-10
Foto: Beautiful Gospel

Har du hørt noen prekener om å avsky det onde i det siste? Jeg har inntrykk av at hele konseptet med synd og ondskap er gått ut på dato mange steder. 

Vi vil helst kun snakke om kjærligheten og det fine. Synden og det heslige gjemmer vi bort. I den siste statskirkemenigheten jeg tilhørte gikk de til og med så langt som til å erstatte syndsbekjennelsen med en «verdibekjennelse», for å ikke støte noen.

Vi lever i en kultur som til en stor grad har erstattet begrepene «rett og galt, godt og ondt» med «lurt og ikke så lurt». Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden.

Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den.

Alle mennesker bærer arvesyndens grunnskade i sitt hjerte og alle kan falle for det onde og den onde. Noe av det farligste med vårt samfunn i dag er kanskje at vi later som om djevelen ikke finnes – og at de av oss som vet at han finnes er så hovmodige og/eller lettlurte at vi ikke tenker på djevelen som en reell trussel for oss. Det gjør oss alle langt mer utsatt for den ondes angrep.

Det jeg prøver på i dag er altså noe så gammeldags og bibelsk som å advare mot djevelens makt, fordi jeg tror det er et budskap som trengs i vår tid. Hvis ikke du og jeg tar vår tilflukt til Gud og ber om hans beskyttelse fra det onde, kan vi selv bli den som utøver ondskap – før vi vet ordet av det. Derfor trenger vi å be som Jesus lærte oss: Fri oss fra det onde. Hver dag. «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.» (Rom 12,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. august 2013 da Rom 12,9-15 var dagens bibeltekst 

Å bli den du egentlig er

DET FALSKE EGOET: "Like a plaster cast, the false ego has to be cut away, pulled off"
(Sitat erkebiskop Fulton Sheen, 1895-1979)
Foto: Troy Wandzel/Flickr Creative Commons

 

Erkebiskop Fultun Sheen kunne få sagt det. Her er et godt sitat om ekte frihet og hva som må til for at du skal bli den du egentlig er.

“If true freedom is to be found within ourselves, 
the ego must yield itself to the birth of our true personality. 
But the seeming self is so familiar a companion to some persons 
that it cannot be easily dropped. 
Like a plaster cast, the false ego has to be cut away, 
pulled off, 
and this is a process that involves detachment, 
pain, and some indignity.” 

Venerable Archbishop Fulton Sheen (Lift Up Your Heart)

Enestående sjanse: Dobbeltforedrag om klosterliv

 

Katolsk Studentlag inviterer til spennende dobbeltforedrag om klosterliv i kveld, torsdag 12. september i Mariagården i Oslo.

Det er munken p. Erik Varden og nonnen sr. Hanne-Maria Berentzen, OCSO, som vil holde foredrag over temaet Klosterliv: Hvem, hva, hvor - og hvorfor i allverden?

CELEBERT BESØK: P. Erik Varden vil celebrere
messen i St. Olav domkirke og holde foredrag
i Mariagården.

Hva er egentlig et kloster, og hvorfor kaller Gud noen mennesker til klosterliv? Foredragsholderne vil fortelle fra et dels historisk, dels personlig perspektiv. Etter foredragene blir det anledning til spørsmål.

Foredragene begynner kl. 19.00 i Mariagården, Akersveien 16. Kvelden avsluttes med kompletorium senest kl. 21.30.

Start gjerne kvelden med messe i St. Olav domkirke kl. 18.00 - den feires av p. Erik Varden.

Litt om foredragsholderne

NORSK NONNE: Sr. Hanne-Maria
Berentzen er nonne ved
Tautra Mariakloster
i Nord-Trøndelag.

P. Erik Varden, f. 1974, er superior ved cistercienserklosteret Mt. St. Bernard Abbey, Leicester, England.

Sr. Hanne-Maria Berentzen, f. 1950, er cisterciensernonne ved Tautra Mariakloster i Nord-Trøndelag.

Også ikke-studenter er hjertelig velkommen til foredragskvelden.

Gå ikke glipp av denne helt sjeldne muligheten til å møte to av våre norske klosterfolk og høre dem snakke om det monastiske liv!

Ettertanke: Trosskiftet i middelalderen

HØYTIDELIG DAG: I dag, på stortingsvalgdagen 9. september 2013, velger vi retning for landet vårt. Bildet er fra den høytidelige åpningen av det 155. Storting i 2010.
Foto: Stortinget/Flickr Creative Commons

 

I middelalderen tok Norge steget over fra å være et splittet, hedensk og lovløst ættesamfunn til å bli et samlet kristent land med statsmakt og lovregulering.

Det kristne synet på enkeltmennesket rystet det brutale ættesamfunnet i grunnvollene. Samfunnsrevolusjonen bodde i bibelord som dette: «Du skal ikke stå din neste etter livet. […] Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mos 19;16,18)

Pater Olav Müller sier: «I et utpreget ættesamfunn – hvor ætt lå i fiendskap med andre ætter, og hvor blodhevnen fikk råde grunnen – der hadde kristendommen små sjanser til å bli noe mer enn et ytre ferniss». Overgangen til kristendommen måtte derfor innebære nye lover og et skifte fra ættesamfunn til statssamfunn. De nye, kristne lovene oppgraderte individet - menneskeverdet - på bekostning av ætten. Pater Olav Müller kaller det «en humanisering av samfunnet».

Under konvertittundervisningen i Rouen i Frankrike hadde Hellig Olav fått innprentet at hvert menneske – mann eller kvinne, barn eller voksen – hadde en uendelig verdi, skapt som de var i Guds bilde og frelst ved Jesus Kristus. Derfor innførte kongen kristenretten i Norge.

Kristenretten – i århundrer kjent som «Hellig Olavs lov» – medførte at blodhevnen, ættehevnen, ble ulovlig. Det ble også strengt forbudt å sette uønskede barn ut i skogen for å dø. Treller skulle frigis. Tvangsekteskap og polygami ble forbudt. Det ble bygd opp omsorg for syke og fattige. Hviledagen skulle helligholdes.

Tusen år senere ser vi at norske lover langsomt beveger seg tilbake til den hedenske tiden. Vi står i fare for å gli tilbake til det barbariet som Hellig Olav en gang forlot og kjempet imot.

Men takk Gud: Kampen om Norges sjel er ikke tapt. Bli med og be for Norge i dag. Be hver eneste dag for Norges omvendelse. Be på dine knær!

Først publisert i avisen Vårt Land 31. august 2013, da 3 Mos 19,16-18 var dagens bibeltekst  

LES MER:

• Denne ettertanken er på mange måter bare et konsentrat av pater Olav Müllers foredrag "Hellig Olav som lovgiver" som ble holdt i Trondheim på olsokdagen 29. juli 2013. Du kan laste ned foredraget her. Jeg vil på det varmeste anbefale deg å lese hele foredraget.
• Takk også til legkarmelitt Frode Thorup for inspirasjonen jeg fikk ved å lese hans blogginnlegg om trosskiftet i middelalderen. Hvis du likte blogginnlegget mitt vil du også like Frodes innlegg. Anbefales!

Salve Regina og Jomfru Marias fødselsdag

MATER DOLOROSA: St. Paul kirke har vært stengt i flere uker fordi kirken måtte males innvendig. I dag kunne vi endelig feire høymesse hjemme igjen. Deilig! Jeg satte stor pris på å se Jomfru Maria igjen, spesielt fordi denne statuen har vært innhyllet i klær de siste årene. Statuen er en avbildning av "Mater Dolorosa", Lidelsens mor, slik hun står under Jesu kors. Jeg synes statuen er så rørende og så nydelig slik den er at jeg håper de ikke finner frem tøystykkene og skjuler henne igjen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i dag 8.9.2013

I dag, 8. september, feirer vi vanligvis Jomfru Marias fødselsdag. I år faller imidlertid bursdagen hennes på en søndag, og Herrens dag trumfer alltid alle andre feiringer.

Vi fikk imidlertid et lite hint til Marias dag under utgangsprosesjonen i St. Paul kirke i dag. Da sang vi den nydelige latinske bønnen Salve Regina.

Her kan du lytte til benediktinermunkene i Santo Domingo de Silos når de synger den samme uendelig vakre gregorianske melodien som vi sang i kirken i dag:

Hvis ikke videovinduet åpner seg, kan du klikke på denne lenken:
http://www.youtube.com/watch?v=CAmydVsNMqM 

Salve, Regina

Salve, Regina, mater misericordiæ;
vita, dulcedo, et spes nostra, salve.
Ad te clamamus exsules filii Hevæ.
Ad te suspiramus gementes et flentes
in hac lacrimarum valle.
Eia ergo, Advocata nostra,
illos tuos misericordes oculos ad nos converte.
Et Iesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium ostende.
O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

I norsk oversettelse:
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.

Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset! 

Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. 

Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. 

Og når vår utlendighets tid er forbi, 

vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria. 

Teksten tilskrives Hermann Contract de Vehringen «den Lamme» (1000-tallet). 

SALVE REGINA: Hymnen har fått utallige melodier gjennom 1000 år. Denne gregorianske melodien er den mest brukte. Det var denne vi sang i St. Paul kirke i dag, og det er denne du kan høre i benediktinermunkene synge i klippet ovenfor.
Foto: liturgi.info

 

Katedralsang

Som barn og ungdom sang jeg i kirkekor i Den norske kirke i ti år. Et av de mest strålende minnene jeg har fra den tiden, er fra da jeg gikk på ungdomsskolen og vi fremførte Salve Regina i den enorme katolske basilikaen i Maastricht i Nederland. Jeg har aldri før eller siden sunget i en kirke med så mye klang. Helt utrolig! Det hørtes ut som vi var minst dobbelt så mange stemmer som vi egentlig var. Vi brukte Hendrik Andriessens vakre trestemte melodi, "Salve Regina - Canone in stile antico", der bønnen synges i kanon, noe som passet perfekt til dette mektige kirkerommet der tonene kommer i retur flere sekunder etter at du har sunget dem. O lykke!

Tjue år senere skrev jeg til dirigenten vår og spurte om det var mulig å få tilsendt Salve Regina-noten vi brukte. Det fikk jeg, halleluja! Om ikke lenge kan den vakre bønnen med Hendrik Andriessens korarrangement også tone i St. Paul kirke - som faktisk er velsignet med den aller beste romklangen blant alle kirker og rom i hele Bergen by.

Tusen takk til vår dirigent Njål Steinsland som tok Rossabø kirkes ungdomskantori med på reise i Europa og lot oss oppleve slike episke øyeblikk. Uforglemmelig!

MEKTIG KOR: Koret i øst (fra 1100-tallet) i basilikaen i Maastricht. I denne kirken fremførte vi Salve Regina. Wikipedia-artikkelen om kirken skriver: "The church is dedicated to Our Lady of the Assumption (Dutch: Onze-Lieve-Vrouw-Tenhemelopneming). The church is often referred to as the Star of the Sea (Dutch: Sterre der Zee), after the church's main devotion, Our Lady, Star of the Sea."
Foto: Wikimedia Commons

Ettertanke: Den store, mektige og skremmende Gud

SYRISKE FLYKTNINGER: «Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.» (5. Mos 10,19) I dag, 7. september, har Pave Frans bedt hele verdenskirken om å delta på en bønn- og fastedag for Syria. Paven leder an i bønn fra Petersplassen klokken 19.00-24.00 i kveld.
Fotografiet viser Za'atri flyktningleiren for syriske flyktninger. Bildet er tatt fra USAs utenriksminister John Kerrys helikopter den 18. juli 2013.
Foto: USA State Department/ Public Domain

Jeg har hatt som mål å ikke skrive om politikk i ettertankene mine. Derfor sliter jeg i dag. Har du lest dagens bibeltekst? Ta og gjør det. Nå.

Fint, takk. Da skjønner du hva problemet mitt går i. «Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær. Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.» (5. Mos 10, 18-19)

Jeg spurte like godt en venninne om hjelp. Hun bor i Libanon der de syriske flyktningene nå utgjør en femtedel av befolkningen. Jeg spurte henne: «Hva tenker du om Norges «innflytterpolitikk» opp mot disse bibelversene?»

Astrid svarte: 

«Vanskelig å si Ragnhild. Fordi det selvfølgelig er et stort problem å bli "invadert" av så mange flyktninger. Libanon greier ikke å ta skikkelig vare på dem, og det skaper gnisninger i et land som ikke er stabilt fra før. Snart går det ikke lenger... Det er ikke ressurser, hus, arbeid, inntekt, hjelp nok til alle som kommer. Syriske mødre prostituerer seg for å skaffe mat til sine barn.[… ] Man må som verdenssamfunn være solidariske med hverandre, og dele på byrdene. Nå lider Syria og nabolandene rundt. Da burde Norge kunne lide litt med dem... "lide" i overført betydning. For om vi tar imot noen flere i Norge, vil ikke folk flest merke noen ting...»

Jeg skal ikke tenke for deg. Du skal få tenke videre selv. Jeg skal bare kort minne om at du står ansvarlig overfor den rettferdige Gud for alle dine valg – også når du snart velger retning for landet vårt.

«Omskjær deres hjerte og vær ikke hardnakket lenger! For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke.» Ja, det er litt skremmende å lese, jeg er enig i det. Men sånn er det bare, at «Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene.» Gjennom alle de valg du gjør.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. august 2013, da 5 Mos 10,16-21 var dagens bibeltekst 

Poetica: I see His Blood Upon the Rose

OVERJORDISK SKJØNNHET: "I see his blood upon the rose
And in the stars the glory of his eyes"
Foto: Grete Sandrød Owesen (C), publisert med tillatelse

Ah, du må få med deg dette diktet av den irske, katolske dikteren Joseph Mary Plunket. Det er noe av det sterkeste og vakreste jeg har lest. 

Ofte finner jeg én linje i et dikt som glitrer. Ett uttrykk som treffer meg. Her glitrer det i hver eneste linje. Dette diktet må jeg lære utenat. Eller by heart som engelskmennene sier. Jeg vil lære det med hjertet så det blir der inne og jeg aldri mister det igjen.

Er du klar? Finn et stille sted. Les diktet sakte. Ta det inn. La det virke i deg.

I see his blood upon the rose
And in the stars the glory of his eyes,
His body gleams amid eternal snows,
His tears fall from the skies.

I see his face in every flower;
The thunder and the singing of the birds
Are but his voice – and carven by his power
Rocks are his written words.

All pathways by his feet are worn,
His strong heart stirs the ever-breathing sea,
His crown of thorns is twined with every thorn,
His cross in every tree.

Joseph Mary Plunket (1887 – 1916)

GJENNOMSKINNELIG VAKKERT: "I see his face in every flower"
Foto: Elisabeth Vetland (C), publisert med tillatelse

Takk til Stian Kilde Aarebrot som gjorde meg oppmerksom på dette diktet.

LES MER:

• Likte du dette diktet? Hvis du vil lese flere dikt her på bloggen, kan du klikke på stikkordet "poesi" i listen kalt "LES MER OM" i høyremargen.