Palmesøndag: Kongen kommer!

KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945 på Kongehusets hjemmeside. Husk å skru på lyden!
Foto: Skjermdump fra filmen på Kongehuset.no

Søndag 1. april 2007 inviterte pinsevennene i Sauland i Telemark til sin årlige påskekonsert. Dette året hadde de invitert meg til å til holde andakt, og under her kan du lese manuset. 

Det blir aldri det samme å lese en andakt som er skrevet for muntlig fremøring. Jeg skulle selvsagt helst ha skrevet en ny andakt bare for dere her på bloggen, uten spørsmål-svar-dialog og med et voksent språk. Dessverre har jeg ikke tid til det, så dere får ta teksten for det den er: En andakt laget for en blanding av små og store pinsevenner og deres både kirkevante og kirkefremmede slektninger og naboer. Jeg tror det skal være mat her for både store og små. Bare husk å legge inn noen tankepauser selv underveis.

Skjermdump fra kongehuset.no

 

Kongen kommer!

Andakt under påskekonsert i Sauland, Palmesøndag søndag 1. april 2007

Kongen kommer!

Tenk hvis det plutselig var noen som hadde ropt det her!

Det var det som skjedde i Jerusalem på palmesøndag for nesten 2000 år siden.

Er det noen som vet hvorfor folk ropte det? Fordi Jesus kom til byen! 

Det var sannsynligvis nesten tre millioner mennesker i Jerusalem den dagen, for de skulle nemlig feire påske. Det er nesten like mange mennesker som det er i hele Norge i dag, det, og når så mange mennesker er samlet på ett sted sprer ryktene seg veldig fort.

Og da tok det bare helt av for de som var i Jerusalem, for de ble så utrolig glade når de hørte at den nye kongen kom. Det hadde seg nemlig sånn at jødefolket hadde hatt vært styrt av utenlandske konger og keisere i flere hundre år. Men Gud hadde lovet at han skulle sende dem en ny konge, en god konge, en frelserkonge som skulle redde dem. De visste at den nye kongen skulle være i slekt med en annen god konge de hadde hatt for lenge siden; kong David. 

Den kongen som Gud hadde lovet at skulle komme ble kalt Messias. Og derfor gikk folk og ventet og ventet på at denne kongen, Messias, skulle komme. Og nå fikk de høre at han var kommet!

Tenk deg selv da, hvis du hadde ventet på at landet ditt skulle bli fritt i mange hundre år, og så plutselig får du høre at nå skjer det, nå kommer den nye kongen! 

Da hadde du blitt rimelig glad, tenker jeg. Omtrent som når Norge ble fritt etter krigen og alle stormet ut på gatene med de flaggene de kunne finne eller lage. Bare at i Jerusalem hadde de ikke flagg, så de brukte noe annet. Er det noen som vet hva de brukte? Palmegrener! De svaier akkurat like fint som flagg gjør.

Og folk visste ikke hva godt de skulle gjøre for kongen sin, for Jesus. De hadde jo ikke noen rød løper, så er det noen som vet hva de gjorde da? De tok av seg ytterklærne sine, kappene, og la dem på veien der Jesus skulle ri, også kuttet de av greiner av trærne og la det også på veien.

Og er det noen som vet hva folkemengden ropte da Jesus red forbi?

De ropte Hosianna!

Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

”Hosianna” er ikke et norsk ord, det er hebraisk - og det er et rop om hjelp og frelse som en bare brukte når skulle be en konge eller Gud om hjelp. Med andre ord var det et litt høytidelig uttrykk, og det kunne være en måte å si ”Vær hilset!” til en konge på. 

Når folkene i byen ropte ”Hosianna, Davids sønn”, så betydde det at de skjønte at Jesus var Messias, frelserkongen som var i slekt med kong David. Nå tenkte jeg at vi skulle høre akkurat hvordan Matteus i Bibelen forteller at det hele gikk til:

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' Da skal han straks sende dem med dere.»  Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg,
 ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!"
(Matt 21, 1-10) 

Israelsfolket gikk altså og ventet på at det skulle komme en konge som skulle befri dem. Jeg tror nok at mange så for seg at det skulle komme en staselig konge på en flott, høy hest og med mange soldater med våpen. For hvordan skulle han ellers kunne klare å befri dem fra de mektige romerne? Men det var ikke sånn Jesus kom. Hesten er et dyr som symboliserer makt og krig, men Jesus, han kom på en liten eselfole. Og i stedet for soldater med våpen kom Jesus sammen med glade mennesker med palmegrener. Det er fordi Jesus ikke var den krigerkongen folk trodde han skulle være. Nei, Jesus, han var og er fredskongen, fredsfyrsten.

Israelsfolket hadde rett og slett tenkt for smått og begrenset når de tolket det Gud hadde sagt, og forestilte seg hvordan Messias skulle være:

• De trodde han skulle komme med makt og våpen, vinne over romerne og være konge over Israel.
• Men Jesus, Messias, kom i stedet med fred og kjærlighet til alle mennesker.
• Han var ikke kommet til jorden for å vinne over romerne og befri jødene fra romerne, men for å vinne over døden og befri menneskene fra dødens makt slik at vi kan leve evig sammen med Gud. At Jesus er både frelseren vår og kongen vår sier vi faktisk hver gang vi sier Jesus Kristus, for Kristus er det greske ordet for Messias, frelserkongen!
• Jesus skulle ikke bare være konge for Israelsfolket, men for alle folkeslag i hele verden. Han skulle i det hele tatt redde og befri alle mennesker, ikke bare jødene.
• Jesus er Gud, og Gud er sterkest i hele verden. Men i stedet for at Jesus drepte alle som er motstandere av Gud, så gjorde han det stikk motsatte. Han gav livet sitt - for å redde alle mennesker på jord, alle som vil tro på han.

Om en uke er det første påskedag, og på den dagen for nesten 2000 år siden stod Jesus opp igjen fra de døde. Derfor feirer vi påskedagen ennå, for da vant Jesus over de verste fiendene mennesket har, nemlig døden og synden, det som holder oss nede og ødelegger oss og gjør at vi ikke er frie. Og derfor feirer vi påsken som en fest, og er glade og synger lovsanger til Gud og takker Jesus for det han har gjort for oss; nemlig at han har vunnet over døden og gjort oss fri og gitt oss evig liv sånn at vi kan leve sammen med ham og ikke dø selv om vi dør. Alt dette vet vi helt sikkert at stemmer. Hvordan kan vi vite det? Jo, fordi det står i Guds Ord, i Bibelen.  

I 1. Tess. 5,10 står det rett ut: 

”Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham”. 

Og i Johannesevangeliset står det at Jesus sier: 

«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” (Joh. 11,25)

Folkene i Jerusalem hadde helt rett da de ropte ”kongen kommer”, for Jesus er helt konge! 

Han lever i dag og kommer fortsatt til oss hvis vi ber ham om det. Kongen kommer!

Da skal vi be:

Kjære Jesus

Takk for at du lever i dag, og for at du er her i dette rommet sammen med oss nå. 

Takk for at vi får leve livet vårt sammen med deg, både før og etter døden. 

Takk Gud for at du er så ufattelig glad i oss at du sendte din eneste sønn for å redde oss. 

Takk for at du vil gi oss evig liv sammen med deg! Takk for påsken!

Amen!

 

LES OGSÅ:

• Palmesøndag: Den ensomme kongen: "Kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et intervju med meg i Dagen, om blant annet katolske tradisjoner i Den stille uke

Alle kan bli en helgen. ALLE.

"God made saints out of far worse people than you." Mark Hart
Foto: Catholic Link

For å ta to av mine helter: Paulus drepte mennesker bare fordi de var kristne, før han selv ble en kristen. Allerede som tenåring hadde Hellig Olav drept atskillige mennesker i vikingtokt, og hans eneste sønn ble født utenfor ekteskap.

Sånn kunne jeg fortsette. Men det er ikke poenget her. Poenget er at uansett hvem du er, uansett hva du har gjort, uansett hvilken fortid du har, kan du likevel bli en helgen. Det vil si: Du kan bli den personen Gud skapte deg til å være. Hel. Helbredet. Helliggjort.

Til oppmuntring på veien: Her er ti gode sitater.

"God made saints out of far worse people than you." 

Mark Hart

"Every saint a past

and every sinner has a future."

Oscar Wilde (1854-1900)

"The struggle is the sign of holiness.

A saint is a sinner that keeps trying."

St. Josemaria Escriva (1902-1975)

"We are not the sum of our weaknesses and failures.

We are the sum of the Father's love for us."

Den hellige pave Johannes Paul II

"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."

St. Johannes Krysostomos, kirkefader (347-407)

"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."

Pave Frans

"Do not be afraid to become the saints of the new millennium!"

Den hellige pave Johannes Paul II

"Become who you are."

Den hellige pave Johannes Paul II

"The Lord delights in every little step you take."

St. Frans av Sales

"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."

Saint Richard of Chichester

"Every saint has a past

and every sinner has a future."

Oscar Wilde

"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."

Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land 

"The struggle is the sign of holiness.
A saint is a sinner that keeps trying."
Josemaria Escriva
Foto: The Culture Project på Instagram 

We are not the sum of our weaknesses and failures.
We are the sum of the Father's love for us."
Den hellige pave Johannes Paul II

"Do not be afraid to be the saints of the new millennium!"
Den hellige Johannes Paul II

"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."

Pave Frans

"Become who you are."
Den hellige Johannes Paul II

"The Lord delights in every little step you take."

St. Frans av Sales

"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."

Den hellige Richard av Chichester (1197-1253)

Les også:

• Ettertanke | Slik blir du en helgen "Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde. Helgenenes fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet eller syndfrihet, men i det at de lar nåden seire i livet sitt. "

Ettertanke | Slik blir du en helgen

Foto: Lillian Mostraum

 

Hvem er hellig? Bare Gud. All annen hellighet er en delaktighet, en avglans av Guds hellighet.

Vi mennesker er skapt i den hellige Guds bilde, og det er meningen at vi skal ligne på ham. ”For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige,” skriver Paulus (1. Tess 4,3). Eller som Jesus sier det: "Vær fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen." (Matt. 5,48). Vi er med andre ord alle kalt til å bli helliggjorte mennesker – til å bli helgener, rett og slett.

Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg.

Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde. Helgenenes fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet eller syndfrihet, men i det at de lar nåden seire i livet sitt.

Hvordan kan du bli en helgen, et helliggjort menneske? Ved å leve livet åpent med Gud, i hans nåde, i det daglige, der du er! Den lange veien til hellighet består av de mange små stegene, i Kristi etterfølgelse.

Det meste i livet er et spørsmål om å holde ut – holde ut i det gode. Så hold ut! Og er du på vei bort fra Gud, så vend om og kom tilbake. Ikke bryt løpet! Heia, heia!

”Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3,12–14)

Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 11. mai 2011. Første gang publisert her på bloggen 24. august 2012.

"Alt av Naade". De gamle visste at 
 hvis du broderer ord opp på veggen,
så broderer du dem samtidig inn i hjertet.

Post Scriptum: Alle kjenner en helgen

Hvis du tenker etter har du sikkert møtt en gammel kristen som det «lyser Jesus av»? En herlig, eldre dame som helt tydelig har blitt preget av å leve tett sammen med Jesus gjennom et langt liv? Eller en dypt troende lærer som du kjente at det var noe annerledes ved, en som ba mye og utstrålte Jesu vennlighet? Eller en bestefar som har tilbrakt mye tid i bønn over Guds ord, og som har blitt så forvandlet gjennom sin åpenhet for Gud og for Guds nåde at han nå utstråler Jesus – Jesu kjærlighet og Jesu vennlighet?

Da kjenner du en helgen, et menneske som Gud har gjort hellig. 

Les også:

• Alle kan bli en helgen. ALLE.

Poetica | Selja

SELJA: "aldri åleine den lange vegen heim"
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 8. september 2012

Legkarmelitten og kardiologen Frode Thorup har skrive ein fantastisk flott tekst om Selja som han har gitt meg lov til å dele her på bloggen til Sta. Sunniva av Selja.

Frode Thorup er altså kardiolog til dagleg, det vil seie at han er ein lege som er hjartespesialist. Som legkarmelitt frå vakre Rosendal er nok Frode òg spesialist på hjartet i overført tyding. Les berre denne nydelege teksten hans som òg ligg ute på hans eigen blogg.

Spesielt i dei siste ni linjene treff hjartespesialisten meg langt inn i hjartet:

Selja

Ikkje vindkast og uroleg sjø mot Stadt

men havet krystallklårt og speglande

som ei flate vi kunne stiga ut på

gje oss på vandring mot horisonten

og gå dei i møte dei som kom over Nordsjøen

for over tusen år sidan

bore fram av trua og bølgjene

Den heilage Sunniva og Seljumennene

steig i land og vart verande

næra av vona og nåden

himmelen vida seg ut over dei

og over stormen, havet og fjella

heilt til det uskapte ljoset

braut igjennom og viste veg

for alle dei som kom etter

over havet eller langs ulendte stiar

for å æra skrinet med Sunnivas lekam

det som bar i fem hundre år

for så å dekkast med gløymsle

i fem hundre nye år

berre ein og annan vandringsmann

kom her i kuling eller solgylt sommardag

drakk av kjelda og det var nok

men så ein dag skulle det uskapte ljoset

på ny bryta igjennom og visa veg

til mysteriet så nært så levande

at vi berre kunne strekkja ut handa

og verta møtt av gjennombora hender

frå den andre sida

som eit forsiktig kjærteikn

som ein lovnad som ber gjennom natt og einsemd

aldri åleine den lange vegen heim.

Av Frode Thorup

LES OGSÅ

Les gjerne også Frode sin første bloggpost frå valfarten til Selja, den er veldig fin.
Eg kan generelt anbefale bloggen til Frode, det er ein verkeleg flott, katolsk blogg.

For å bli med ein tur til Selja her på Sta. Sunniva-bloggen, kan du ta ein kikk på "- Det regner velsignelse på Selja" - ein reportasje eg skreiv i 2012 for St. Olav Kyrkjeblad etter Seljumannamesse-valfarten.

Ettertanke | Slik får du gode dager

DET GODE LIVET: Hvor finner du det?

Utallige ukeblad, aviser, eksperter og reklamebyrå lever av å gi deg oppskriften på det gode liv. For vi vil jo ha gode dager, ikke sant? Og hvordan får vi det?

For all del, det går an å finne gode tips og input både her og der, men hvis du virkelig vil ha oppskriften på hvordan du får gode dager – Oppskriften med stor O – vil jeg varmt anbefale håndboken som er laget av han som laget både deg og verden. Han vet noe om både hvordan livet ditt blir bra, og hva som kan ødelegge det. Faktisk vet han alt om det.

Er du klar? Her er et lite utdrag av Oppskriften: «Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.» (1. Pet 3,10-11)

Ta med deg dette utdraget også: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» (Mika 6,8)

Fint, ikke sant? Dessverre kan verken godhet, fred eller vandring med Gud kjøpes i butikken. Det hadde jo vært mye lettere. I stedet må du investere deg selv, gjøre det gode og vende deg bort fra det som er ondt. Alle som har prøvd vet at det ikke er så lett i praksis. Imidlertid er det her som med det meste ellers i livet; de mest krevende prosessene gir ofte de mest spennende resultatene.

Dessuten trenger du ikke være verken rik, frisk, slank, pen, smart, berømt, sjarmerende, suksessrik, sprek eller omsvermet for å få gode dager på denne måten. Det er nok at du er god og prøver å gjøre det gode, akkurat der du er.

Og det kan alle få til – med hjelp fra Gud, han som elsker deg og som heier deg frem med store doser nåde, kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og nye starter. Heia deg! Må du og dagen din bli god!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. oktober 2013 da 1 Pet 3,8-13 var dagens bibeltekst

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Det gode liv: Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom». Loven er Skaperens «bruksanvisning til Det gode liv», sånn at jeg slipper å gjøre alle nybegynnerfeilene i boka. Heldige meg!

Sagt om bønn av Johannes Gullmunn

HIMMELANKER: Bønnen er et anker - som når helt opp til himmelen.
Foto: Tom Gill/Flickr Creative Commons

 

Det finnes mange glitrende sitater av kirkefaderen "Johannes Gullmunn" (den hellige Johannes Chrysostomos). Her er ett av dem, om bønn:

"Prayer is a refuge for those who are shaken,
an anchor for those tossed by waves,
a walking stick for the infirm,
a treasure house for the poor,
a stronghold for the rich,
a destroyer of sicknesses,
a preserver of health.
Prayer keeps our virtues intact and quickly removes all evil.
If temptation overtakes us, it easily drives it away;
if we lose some property or something else, which causes our soul grief, it removes it.
Prayer banishes every sorrow,
causes good humor,
facilitates constant well-being.
It is the mother of the love of wisdom.
He who can sincerely pray is richer than everyone else,
even though he is the poorest of all.
On the contrary, he who does not have recourse to prayer,
even though he sit on a king's throne, is the poorest of all."

– Sigrid Undset's prophecy is coming true now | – Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse nå

SIGRID UNDSET (1882-1949) konverterte til Den katolske kirke i 1924. Bildet er tatt i 1928.
Foto: Aage Remfeldt / Aage Rasmussen, Wikimedia Commons

I 1927 profeterte Sigrid Undset at antallet trofaste kristne i Europa ville minke. Hun forutså imidlertid også at det ville komme misjonærer fra andre verdensdeler som ville snu utviklingen og bringe den kristne, katolske troen tilbake til Norge. - Sigrid Undset har fått rett i begge deler, mener biskop Bernt Eidsvig.

Dette kom frem i en tale som biskop Bernt Eidsvig holdt for katolske filippinere i Oslo Katolske Bispedømme. Du kan lese hele det engelske manuset under her.

Scroll down for English version.

En stor, glemt skatt

Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese hele talen. Først vil jeg bare få presentere det utdraget av talen som handler om Undsets profetier. Her er det (i min oversettelse fra engelsk):

Som kristne har vi et kall til å være Kristi vitner i det samfunnet vi lever i. I et land som Norge, hvor sekularismen har blitt det nye trossystemet for mange mennesker, er våre vitnesbyrd av levd tro viktigere enn noensinne. Dere som har kommet til dette landet har brakt med dere rikdom som har gått tapt for mange her. 

En av våre mest kjente norske forfattere, Sigrid Undset, konverterte til den katolske tro. I 1927 skrev hun i et essay at antallet trofaste kristne ville minke i Europa, og vi kan se at hun hadde rett. Men hun forutså også hvordan alt dette ville forandres når misjonærer ville komme fra Amerika, Asia og Afrika, misjonærer som ville bringe tilbake våre forfedres tro til dette landet.

Mine kjære brødre og søstre, den dagen har kommet, og de misjonærene er dere! Dere har kommet til dette landet med en skatt som har blitt glemt og oversett. Troen som dere har brakt med dere, er den samme katolske troen som har levd i dette landet i tusen år!

Med den smakebiten satser jeg på at apetitten har blitt tilstrekkelig vekket. Her får du herved hele talen:

Greeting to the 5th General Assembly of the Sacred Heart Filipino Chaplaincy in the Diocese of Oslo and to all our Filipino Catholics

[Undertitlene og utropstegnene i manuset er originale. Uthevinger i fet skrift er mine egne.]

Dear brothers and sisters in Christ,

I wish to greet all of you who take part in the 5th General Assembly in Klepp this weekend. I especially wish to express my gratitude to Bishop Precioso Cantillas, who has come all this way to take part in the Assembly.

Put out into the deep

This year you will look more closely at the theme from Luke’s Gospel: “Put out into the deep”. This topic is most appropriate for this special year of grace that we have recently entered into – the “Year of Faith”. As we celebrate the 50th anniversary for the opening of the 2nd Vatican council, and the 20th anniversary for the Catechism of the Catholic Church, the Pope wants us to do exactly that – to put out into the deep – to dig deep into the deposit of faith which was opened to us at our baptism. The deposit of faith is like a treasure that will enrichen our lives the more we make use of it.

Faith is a gift that we should not take for granted. The deposit of faith that we hold in our hands, has been handed down to us through the centuries from the time of the Apostles. We have received the gift of faith because someone has passed on this faith to us. As we have received it, so we must pass it on to others so that the deposit of faith will continue to enrich people in generations to come.

Living a life of faith, and passing on the faith to others, demand courage – the same courage that the apostles showed when they dared to believe in him who invited them to put out into the deep after they had worked all night without any results. The new courage they received when listening to the words of Jesus, made them act in faith. We see in the Gospel that this act of faith was not done in vain.

Keep on sowing

I know that many of you try your very best to pass on the faith in your families, and I thank you for that – as I am sure your children will too, when they understand the value of the treasure you have given them. I also know that passing on the faith is not always easy. Passing on the faith is especially challenging if you live far away from the church, or if you live in a mixed marriage and most of your children’s friends are non-Catholic. But even if you see no results: don’t give up! Live your faith so that it is visible in your home. You should never underestimate the power of the testimony of lived faith! We do not know when the seeds we have planted will start growing into a beautiful flower. Keep on sowing, and keep on watering, the seeds of faith in your families. Miracles will happen as they have done before!

"My dear brothers and sisters,
that day has come,
and those missionaries are you!"

I would also like to take this occasion to remind you that our testimony of faith must not just be given in our families, or in our own communities. As Christians we have a calling to be witnesses to Christ in the society in which we live. In a country like Norway, where secularism has become the new belief system for many people, our testimonies of lived faith are more important than ever. Those of you who have come to this country, have brought with you richness that has been lost by many in this country.

One of our most famous Norwegian authors, Sigrid Undset, was a convert to Catholicism. In 1927 she wrote in an essay that the number of the faithful would diminish in Europe, and we can see that she was right. But then she also foresaw how this all would change when missionaries would come from America, Asia and Africa, missionaries who would bring back our forefathers faith to this country.

My dear brothers and sisters, that day has come, and those missionaries are you! You have come to this country with a treasure that has been forgotten and neglected. The faith you have brought with you, is the same Catholic faith that has lived in this country for a thousand years! Most of the values we hold dear in this country, are taken from this deposit of faith, but when the origin of these values is forgotten, they will start decaying, as I am afraid we see many signs of in this country.

Live your faith visibly

Therefore, I encourage you to live your faith visibly and with pride. If you do not hide you faith away people will come to you and ask questions. Be open to these questions, and do not be afraid or embarrassed to talk about your faith. This country is in desperate need of our common testimony.

I know after reading the letters from people who ask to be received into the Church that your testimony has already brought many people back to the faith and back to the Church, and I thank you for that! I therefore encourage you to have high thoughts about the importance of your presence in this country, and the important place you have in the local Church. I have already seen so many results of your testimonies, and I have experienced and heard about the joy you bring to your parishes.

Thank you!

I thank you from my heart for your contribution towards the common good in the parishes in which you live. Important tasks in many of our parishes, often the unseen jobs, would not have been done without your contribution. Through faith we know that what is unseen by man, is seen by our heavenly Father, and that nothing is without significance if we do it for him.

May Our blessed Lady, Queen of Heaven and Mother of the Church, intercede for us so that we, as one family in Christ, may become courageous witnesses of God’s infinite love for all of humanity, so that the gift of faith will be passed on through us.

I will conclude by asking our heavenly Father to bless each and every one of you, and that he will bless your meeting and your families, and that the people you encounter will experience God's blessing through you!

+ Bernt I. Eidsvig
November 2012

Første gang publisert her på bloggen 11. mars 2013, etter avtale med Informasjonstjenesten i Oslo Katolske Bispedømme. Talen kan også leses i St. Olav kirkeblad nr. 1-2013. Kirkebladet sendes til alle registrerte katolikker i Norge - og alle andre som ønsker å motta det gratis. Det kan også leses på nettet her. 

St Olav kirkeblad

Fra høsten 2017 blir St. Olav kirkeblad et gratis abonnementsblad som ikke går ut til alle registrerte katolikker, men bare til de som selv sier aktivt sier fra om at de ønsker å få bladet.

Bladet vil fortsatt være gratis, men alle som ønsker å få bladet tilsendt - både katolikker og ikke-katolikker - må tegne et gratis-abonnement. Hvert nummer fremover vil fremdeles bli publisert digitalt på katolsk.no. Her kan du lese St. Olav kirkeblad nr. 1-2017 på katolsk.no.

For å abonnere på St. Olav kirkeblad: 

• Send epost med navn og adresse til: abonnement@katolsk.no 

• Send SMS til 417 16 052 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse

• Ring inn navn og adresse til: 23 21 94 21

Vern om livet | Mitt innlegg på Oslo Symposium

Foto: Marion Haslien © 

Etter frisparket mitt "Kirkens dødshjelp" i avisen Dagen ringte Oslo Symposium og inviterte meg til å holde innlegg under Oslo Symposium 2017. Det takket jeg ja til. Her kan du se, høre og lese innlegget mitt.

Jeg registrerer at Vårt Lands eksredaktør Helge Simonnes mener at "grunnlaget for dette symposiet er et outrert bibelsyn og gudsbilde" og at KrF hadde "tjent på å la Frp rå grunnen alene i dette grumsete landskapet".

Urettferdig kritikk

I likhet med Bjarte Ystebø tenker jeg at kritikken er urettferdig og at Simonnes knapt kan ha hørt noen av talene. Jeg følte meg iallfall ikke som del av et grumsete landskap der jeg stod på samme talerstol som Torbjørn Røe Isaksen, min partileder Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen (KrFs parlamentariske nestleder), KrF-veteran Aud Kvalbein, Oddbjørg Minos (Oslo KrFs 2. kandidat til stortingsvalget), Marie Ljones Brekke (Rogaland KrFs 1. vararepresentant til Stortinget), Steinar Reiten (1. kandidat ved høstens Stortingsvalg fra Møre og Romsdal KrF), Dagens redaktør Vebjørn Selbekk og Alv Magnus (mangeårig leder i Ungdom i Oppdrag). For å nevne noen av talerne.

Jada, i tillegg var det representanter fra Fremskrittspartiet og Partiet De Kristne der. Selv er jeg trygt plassert i sentrum og har ca like mye/lite sans for Frp som for SV, men jeg synes faktisk det er interessant å lytte til mennesker jeg ikke er helt enig med.

Frp er gode å ha når friskolene skal sikres og en overivrig stat skal hindres fra å blande seg for mye inn i livet til folk. SV er gode å ha når sorteringssamfunnet skal motarbeides og de svakeste i samfunnet skal ivaretas. Selv ser jeg helst at begge disse fløypartiene holdes utenfor regjering, og at vi får en regjering utgått fra ikke-sosialistisk flertall etter valget. Men nok om det.

I godt selskap

På Oslo Symposium følte jeg meg i spesielt godt selskap med informasjonsansvarlig Maria Victoria Kjølstad Aanje fra organisasjonen Menneskeverd og den modige legen Katarzyna Jachimowicz som tar kampen for legers samvittighetsfrihet i Norge - den kampen kommer Norges leger til å trenge at hun tar, spesielt den dagen eutanasi blir tillatt i Norge. 

Symposiets leder Bjarte Ystebø kommenterte etterpå at det var verdt å legge merke til at både Katarzyna, Maria og jeg fikk stående applaus etter våre innlegg. (Det er nemlig ikke standard prosedyre, fremhevet han.) "Vern om livet" var en sak som tydelig engasjerte den fullsatte salen ved Oslo Symposium 2017. Det er jeg glad for!

https://www.youtube.com/watch?v=mL1ucrPXbow
(For å se bildet i fullskjerm: Klikk på videovinduet og deretter hjørne-ikonet nede i høyre hjørne.)

Her er talen min i skriftlig form:

Jeg er her fordi Kirkens Nødhjelp i forrige måned gikk ut og oppfordret mitt parti, KrF, til «å kjempe for fattige kvinners rett til trygg abort». 

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste det. I ukene etter dette har generalsekretæren og utenlandssjefen i Kirkens Nødhjelp forsterket inntrykket. De har omfavnet en retorikk som er helt på linje med hvordan deres sekulære allierte kjemper for fri, selvbestemt abort uten noen kriterier, etter norsk og vestlig ­modell. Det har vært absurd å være vitne til.

Det skulle være helt umulig for en kristen organisasjon å gå inn for abort. At de nå skal dra med bistandsmidler – innsamlet i norske kirker! – for å pushe fri abort på afrikanske land er intet mindre enn absurd. Dessverre har Fremskrittspartiet og Høyre svart positivt på presset fra de 60 norske organisasjonene som ønsker at Norge skal bruke mer penger på å pushe fri abortlovgivning i afrikanske land. 85 millioner kroner mer enn i 2016 har regjeringen sagt at de vil bruke i 2017 på akkurat dette. Dessverre er ikke dette noe nytt. Dette er gammel, norsk politikk.

I sin bok ”Mor Afrika” fra 1994 skriver Tomm Kristiansen med tyngde og snert om Norges holdning til fattige land. Han mener at norsk utviklingshjelp er arrogant, preget av troen på at norske løsninger er best. Han skriver så godt at jeg vil sitere ham litt langt:

”Det kraftigste eksemplet er Norges opptreden på FNs befolkningskonferanse i Kairo. Her gjør statsminister Gro Harlem Brundtland abort til et hovedtema. (...) Hvem talte hun på vegne av? Kvinnene i den tredje verden har aldri pekt ut abort som et prioritert område. De vil ha rent vann, helsestasjoner, arbeid til mennene, skolegang. Kunnskap. Å vite, å kunne. Det reduserer barneflokkene. (...) Igjen skal den hvite mann – denne gang en kvinne – fortelle svarte, brune og gule hva som er best for dem. (…)

Struttende av stolthet har nasjonen hyllet sin statsminister for sitt uredde oppgjør med Paven og iranske ayatollaher. Men det var ikke de som følte seg tråkket på. Det var adskillige millioner katolske og muslimske hverdagsmennesker som følte kravet fra nord som et angrep på det helligste i livet, selve livet.

Men de er jo katolikker og muslimer, ødelagt av religionens knugende nakketak, umyndiggjort av herskesyke menn i kjortler. Deres liv er gjort til en vandring i dødsskyggens dal av en mektig Herre som vil holde kvinner i bur. De er underutviklet. De har ikke kommet like langt som oss. De har ikke sett lyset fra nord. Det kjekke, greie sosialdemokratiske samfunn hvor vi alle er enige om at ”uønskede barn” bør spares for livet. Uønsket barn? Spør en afrikaner hva det er for noe.”

Tomm Kristiansens svar springer ut fra mange års reiser over store deler av det afrikanske kontinentet og utallige møter med mennesker, fra parlamentsmedlemmet til kvinnen i jordhytta.

Kirkens Nødhjelp beretter om ekstreme utslag av illegal abort i land med dårlig helsevesen. Men de ekstreme tilfellene kan ikke brukes for å totalt annullere prinsippet om at fostre har menneskeverd.

Det er ikke tvil om at ulovlige aborter kan ha grufulle konsekvenser i land med dårlig helsevesen. Imidlertid har WHO vist at det også er mange land med strenge abortlover som har lav abortrelatert dødelighet. I sin bok «Kvinners helse på spill» forklarer Berit Austveg mekanismene for dette; at det er kvaliteten på helsetjenesten som er avgjørende for den abortrelaterte dødeligheten. Altså kan man få ned kvinners dødelighet knyttet til ulovlige aborter ved å bedre den generelle helsetjenesten, slik at komplikasjoner kan behandles.

Ut ifra en kristen tenkning om menneskeverdet berører abortspørsmålet liv og død for to mennesker – et stort og et mindre. Skal vi vurdere tiltak for å få ned «dødstallene», må vi snakke både om kvinnens liv og fosterets liv. Begge har et like ukrenkelig menneskeverd. Begge har lik rett til å leve.

Dersom fosteret har rett til liv, kan uansett ikke løsningen være å frata alle fostre enhver rett til liv. Kirkens Nødhjelps og Vårt Lands redaktørs ja til det de kaller «trygge og lovlige aborter» innebærer akkurat dette; at en hvilken som helst kvinne, av en hvilken som helst grunn, har rett til å avslutte et annet menneskes liv.

Utenlandssjefen i Kirkens Nødhjelp argumenterer med «kvinnens rett til å bestemme over egen kropp» - et kjent argument, som om fosteret ikke finnes, eller ikke har noen rett til å leve.

Problemet er at abort aldri handler bare om å bestemme over egen kropp. Det handler like mye om å bestemme over et annet menneskes kropp. Det handler om å bestemme over et annet menneskes liv, og bevisst velge dette menneskets død. Kirkens Nødhjelp går inn for en abortpolitikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død.

Som kristne kan vi ikke gå inn for at det skal være tillatt for en hvilken som helst kvinne å ta livet av et annet menneske av en hvilken som helst grunn.

Å legalisere drap på ufødte mennesker er å gi menneskets frihet et kjennetegn som er pervertert og ondt, nemlig den absolutte makt over andre.

Pave Johannes Paul II skriver om dette i sin encyklika «Livets evangelium». Han skriver om hvordan abort er noe langt mer enn et individuelt ansvar og noe mer enn en skade påført av enkeltpersoner. De høye aborttallene kommer av en struktur, en syndens struktur, som kjennetegnes ved at det vokser frem en kultur som ufarliggjør ugjerningene, slik at de til slutt mister karakteren av å være forbrytelser.

Samvittigheten fordunkles slik at man ikke lenger klarer å skjelne mellom godt og ondt, og kvinnen klarer ikke lenger å være det hun skal være: «barnets beste forsvarer». Denne strukturerte sammensvergelsen mot livet, denne dødskulturen, «the culture of death» som den kalles, har kristne en plikt til å kjempe imot over hele verden.

"Menneskeverd er et arvestoff vi blir født med. Denne erkjennelsen – at menneskeverdet er gitt av en Skaper, uten grenser og brøk, uten halveringstid – denne troen må vi gjøre til grunnloven for all politikk." sa Per Fugelli nettopp. Det er grunnloven i KrFs politikk, helt fra unnfangelsen av, og det burde - for Guds skyld - også være grunnloven i Kirkens Nødhjelps politikk og alle kristne organisasjoners politikk.

I den gresk-romerske verden var drap på ufødte og nyfødte barn utbredt, og de første kristne gikk helt fra starten radikalt ut mot dette. Her til lands var dette noe av det aller første som Hellig Olav grep fatt i. Gjennom hele kristenhetens historie har abort alltid, klart og entydig, blitt sett på som en etisk uhyrlighet: Et drap på et helt uskyldig menneske.

Som kristne kan vi ikke forsvare etiske uhyrligheter. Vi kan ikke forsvare drap på uskyldige. Vårt kall er heller å påpeke det paradoksale i dagens menneskerettighetssituasjon: I en tid der menneskets rettigheter høytidelig blir proklamert, fornekter man selve retten til liv, både i lovverk og i praksis.

Det er dessverre ikke slik at «kvinnen selv er fosterets aller beste advokat», slik aborttilhengerne argumenterer med. Hvordan kan man da forklare at det nå foretas 14 000 aborter hvert år i Norge? Et slikt argument tar heller ikke høyde for at mange kvinner, både i vårt land og ellers i verden, opplever seg presset til å ta abort. Dette er kun mulig fordi abort er blitt gjort til en rettighet. Vi vet at millioner av jentefostre i India, Kina og Vietnam blir abortert utelukkende fordi de er jenter. Er det også et uttrykk for at kvinnen er «barnets beste advokat»?

Abortdebatten er fylt av vanskelige dilemmaer og avveininger. Ikke noe annet politisk felt inneholder så sterke etiske dilemmaer som abortsaken. Aldri ellers er to menneskers rettigheter på så inderlig og alvorlig kollisjonskurs som i abortsaken. Som kristne er vi likevel nødt til å fastholde at alle mennesker, uansett livsfase, har menneskeverd og en ukrenkelig rett til å leve.

Det er oppsiktsvekkende og sterkt beklagelig når kristne argumenterer på en slik måte at konsekvensen blir et tydelig ja til såkalt selvbestemt abort. Dermed forlater de forsvaret av menneskelivets ukrenkelighet fra unnfangelse til naturlig død. De går inn for en dødelig politikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død. Det kan jeg ikke være med på å støtte, hverken med penger eller med ord.

Abortsaken - abortkampen - handler om én ting: Menneskets verdi og verdighet. Menneskets verdi. Menneskets verdighet. I dag er det mer enn noen sinne behov for en kamp for menneskets verdighet. Sannheten tro i kjærlighet. Kledd i Kristi ydmykhet og Kristi kjærlighet og barmhjertighet.

Jesus sier om seg selv at han er sannheten, veien og livet. Jesus er livet. Derfor vet vi at livet vil seire i kampen mot dødskulturen.

«Livet vil seire: Dette er et sikkert håp for oss. Ja, Livet vil seire fordi sannhet, godhet, glede og sann fremgang er på Livets side. Gud, som elsker Livet og gir det sjenerøst, er på Livets side,» sier Pave Johannes Paul II.

Jeg vil avslutte med noen innstendige ord av Pave Johannes Paul II, ord som jeg i dag legger inn over dere alle med det største alvor og det største håp:

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom dødens kultur og livets kultur. Vi befinner oss alle midt i denne konflikten. Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge livets side.»

Jeg utfordrer deg i dag: Velg livets side! 

Gå ut og tenn hjerter i brann for vern om livet! 

«Life will triumph.» Livet vil seire.

Askeonsdag | Bli fri

ASKEKORSET: #ashtag 2017

FRI. I dag er det askeonsdag og vi feirer starten på fastetiden.

Hvorfor tegner vi askekors på pannen askeonsdag? Fordi i Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannet symboliserer det at du tilhører Jesus Kristus, som døde på korset. Les mer her på katolsk.no. 

Få gjerne ditt eget askekors i St Olav kirke (Akersveien 1, Oslo) i kveld kl 18! Eller for dere som bor i Bergen: I St Paul er det askeonsdagsmesse kl 19 (St Paul ligger i Nygårdsgaten 3, like ved Grieghallen). Alle er velkommen til å få askekors, du trenger ikke være katolikk. Hvis du ikke vet hvor din nærmeste katolske menighet er, bruk appen Katolsk eller finn det ut her på katolsk.no.

Det er fastetid og nådetid. Tid for en ny start. Tid for å satse mer på troen. Søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. Kom, kom!

Hm, ja, jeg pleier å få et tydelig kors i pannen, men i år ble det visst nærmere "The Blob", ser jeg ;) Ja ja, det gjør ingenting. Korsmerket er jeg uansett. Helt fra dåpen av. Til hver enkelt som fikk kors på pannen, sa prestene: "Vend om, og tro på evangeliet". Igjen og igjen. Alle fikk samme beskjed. Fordi vi trenger å høre det sagt til hver enkelt av oss hvis vi skal forstå at det budskapet gjelder akkurat meg.

Fem boktips til Mammut-salget

Her er tips om fem fine bøker som kommer på årets Mammut-salg.

Mammut-salget er alltid et av årets høydepunkt, synes jeg. Her er fem bøker fra årets Mammut-salg som jeg allerede har - og som jeg anbefaler.

Kirkefedrene: fra Klemens av Roma til Augustin

Er du glad i pave Benedikt XVI? Jeg også. Denne boken inneholder en serie katekeser som pave Benedikt XVI gav under onsdagsaudiensene fra 7. mars 2007 til 27. februar 2008. Ordet "katekese" betyr dåpsopplæring/trosopplæring.

I Den katolske kirke blir du aldri utlært, det er alltid noe nytt å lære. Nå har jeg tilhørt Den katolske kirke i ni år, og jeg har vært kateket i seks år av dem, men fortsatt føler jeg at jeg bare har dyppet tærne i havet av alt det Kirken har å gi meg. Det er alltid noe spennende nytt å finne i den dype skattekisten som Kirkens trosarv utgjør!

I denne serien av katekeser presenterer paven hver og en av de første kirkefedrene, fra Klemens av Roma til Augustin. Kjempenyttig hvis du er ukjent med kirkefedrene og den eldste Kirkens tro. Masse spennende historie å lese om, og mye klok kristentro å hente! En bok for deg som er tørst på vann fra dype kilder. 

En sky av ikkeviten: en bok om kontemplasjon

En sky av ikkeviten (The Cloud of Unknowing) er blant mesterverkene innen den kristne mystiske litteratur. Boken er første bind i serien St. Olav klassikere - en serie jeg anbefaler på det varmeste.

Teksten er skrevet av en ukjent munk i England mot slutten av 1300-tallet. Veiledningen er like aktuell og utfordrende i dag, og boken har inspirert en mengde av historiens største kristne mystikere.

Oppfølgeren "En personlig veiledning i kontemplativ bønn" (The Book of Privy Counselling) er også tatt med i denne utgivelsen. Den er formet som en personlig veiledning i det kontemplative liv. 

Ortodoksi av G. K. Chesterton

Denne boken ble avgjørende for en av mine venners vei inn i Den katolske kirke. G. K. Chesterton (1874-1936) var engelsk forfatter, legteolog, poet, journalist og kristen apologet med stor innflytelse i sin samtid. Ortodoksi (1908) ble skrevet mens Chesterton fremdeles var anglikaner. Senere ble han en av verdens mest profilerte katolikker. 

"Ortodoksi" er blitt stående som en klassiker innen apologetikk (trosforsvar). Chestertons skarpsynte betraktninger, vittige formuleringer og uvanlige evne til å spissformulere og vinkle spørsmål på utfordrende og humoristisk vis, kommer til sin fulle rett i denne boken. 

Chestertons forfatterskap var med på å prege personer som C. S. Lewis, Mahatma Gandhi, George Bernard Shaw, Hilaire Belloc og Jorge Luis Borges. Ved hans requiemmesse i 1936 uttalte Ronald Knox: «Denne generasjonen har så til de grader vokst opp under Chestertons innflytelse at vi ikke en gang vet at vi tenker Chesterton».

NB: Med tittelen "ortodoksi" henspeiler ikke Chesterton på Den ortodokse kirkes lære. Han bruker ordet i den opprinnelige betydningen: "Den sanne/rette lære".

(NB: Denne boken er mye mer spennende enn forsiden er.)

Alle mine veier - en pilegrims vandringer

Liker du å være pilegrim? Det gjør jeg også. I "Alle mine veier - en pilegrims vandringer" blir vi med Anne Kristin Aasmundtveit langs mange av Norges og Europas viktigste pilegrimsleder. 

Langs veien reflekterer hun over spørsmål som: Hva skiller pilegrimen fra turisten? Finnes det en særegen pilegrimsspiritualitet? Hva vil det si "å gå pilegrim"? I tillegg deler hun med oss sine store kunnskaper om pilegrimsledenes kultur- og kirkehistorie, samt et vell av egne erfaringer fra sine vandringer i regn og solskinn. Til å bli inspirert av!

Min tro

For noen år siden ble jeg intervjuet i serien "Min tro" i avisen Vårt Land. Det kan du lese mer om her. Gjennom tjue år har avisen gjort over 1000 Min tro-intervjuer. 30 av dem er blitt utgitt i bokform. Mitt er ett av dem. 

Disse personene er intervjuet i boken: Mehtab Afsar, Ingvar Ambjørnsen, Tom Egeland, Ylva Eggehorn, Joralf Gjerstad, Ragnhild Aadland Høen, Nils-Øivind Haagensen, Torbjørn Røe Isaksen, Siv Jensen, Jenny Jenssen, Einar Johnsen, Prableen Kaur, Geir Lippestad, Sylfest Lomheim, Håvard Nyhus, Håvard Rem, Georg Fr. Rieber- Mohn, Anne Sofie Roald, Asle Rossavik Ola Didrik Saugstad, Anne Sender, Anita Skorgan Linn Skåber, Erna Solberg, Jens Stoltenberg, Henrik Syse, Simona Vaduva, Gerd-Liv Valla, Jan Erik Vold, Knut Olav Åmås.

Dersom du ikke har råd til (eller ikke ønsker) å kjøpe boken, kan du lese intervjuet med meg gratis her på vl.no.

Mammut-salger starter 6. mars, men det er smart å legge inn en bestilling hos din bokhandler allerede nå. 

Husk: Du kan bestille online, du trenger ikke fysisk gå i butikken før bøkene er der. Det er gratis å reservere Mammut-bøker, og du er ikke forpliktet til å kjøpe en bok selv om du har reservert den. Bla i den først, og hvis du liker den kjøper du den :)

Det er begrenset beholdning, og sjeldne titler som disse kan fort bli utsolgt - også før selve salget starter. Mammut-salgets "førstemann til mølla"-prinsipp gjelder også blant forhåndsbestillerne. Jo før du bestiller, jo større sjanse for at du får tak i bøkene du vil ha. Bestill i dag!