Vi trenger tankesmien Skaperkraft

Styresamling i Tankesmien Skaperkraft.
Foto: Elisabeth Hovland

Det var utrolig kjekt og inspirerende å være med på styresamling i Tankesmien Skaperkraft! Til daglig jobber jeg med kommunikasjon i akademia, på fritiden er jeg aktiv politisk. En tankesmie bygger bro mellom nettopp politisk og akademisk tenkning.

Vi trenger tankesmiene! De kan være et bindeledd mellom akademia og politikk, tenke mer langsiktig enn politikere, og de er frie til å løfte viktige prinsipper uten hensyn til politiske kompromisser.

I en verden der alt skal gå så kjaptkjaptkjapt - og der politikerne sjelden har anledning til å tenke lengre enn fram til neste valg - så er det viktig med tankesmier som kan se lengre, tenke dypere og løfte de sentrale ideene og prinsippene som kan bevege samfunnet i riktig retning. 

Forvent store ting!

Skaperkraft ble grunnlagt 28. april 2011. Det betyr at Skaperkraft fyller ti i år, og har fått konsolidert seg. Det blir spennende å se hva vi får utrettet de neste ti årene!

Styret har bestemt at Skaperkrafts satsingsområder de neste årene skal være:

•  Den kristne kulturarven
•  Troens plass i offentligheten
•  Menneskesyn og menneskeverd
•  Arbeid, innovasjon og økonomi
•  Relasjoner og familie

Jeg er veldig glad for at Tankesmien Skaperkraft finnes. Jeg var en av stifterne i 2011, var med i fagrådet i noen år og sitter nå i styret på fjerde året. 

Tenk etter om du skal bli partner i Skaperkraft, eller om det er noen du kjenner som du kunne utfordre til å bli partner. Det er slik Tankesmien Skaperkraft finansieres; gjennom partnernes givertjeneste. 

Med flere partnere kan vi ansette flere medarbeidere og gjøre en enda større forskjell! Bli partner her: https://skaperkraft.no/partner

Ved et tiårsjubileum er det fint å se både bakover og framover. Jeg synes denne videoen fra starten i 2011 var fin å se igjen: https://vimeo.com/30849053 Spesielt rørende er det å se fader Arnfinn Haram (1948-2012) som oppfordrer folk til å komme over fra defensiven til offensiven, ta del i samfunnsdebatten og bli partner i Skaperkraft.

Som han sier det i videoen: "Den kristne trosarven skal gjøres gjeldende i samfunnet. Gud skal ikke være tabu i det offentlige rommet. Han skal være med i debattene også i 2011 og i tiden som ligger foran oss." 

Skaperkraft har fortsatt behov for flere nye partnere som forplikter seg til en fast givertjeneste. Det er slik Skaperkraft finansieres. Ved å bli partner mottar du automatisk Skaperkrafts månedlige nyhetsbrev, får invitasjoner til åpne arrangement samt egne arrangement for partnere. Men det viktigste er altså at du bidrar til at Skaperkraft kan gjøre jobben sin. Bli partner her: https://skaperkraft.no/partner

(Foto: Skjermdump fra videoen)

Styresamlingen ble holdt på historiske Olavsgaard på Lillestrøm 12.-13. november. Jeg har aldri vært på Olavsgaard før. Det er skikkelig historisk sus over det stedet! Hvordan går det an å ikke bli sjarmert i senk av runde tårn som det vokser villvin på? Også med Hellig Olav i front? Smelt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Statuen utenfor Olavsgaard er reist til minne om slaget på Raumariket (Romerike) i 1022, som i følge sagaen stod her mellom Hellig Olav og raumarne.

På Olavssteinen utenfor Olavsgaard er det risset inn: "Reist til minne om slaget i 1022 som i følge sagaen stod her mellom St. Olav og raumarne".

Livsvernprisen 2021 til Kjersti Toppe

Jeg er takknemlig for Kjersti Toppes langvarige engasjement for menneskeverdet. Vi trenger stemmer som hennes i den norske samfunnsdebatten - både ved livets begynnelse og ved livets slutt.
Foto: Mirjam Dorthea Berg

Det var en stor glede å få være med på å gi Livsvernprisen 2021 til en særdeles verdig vinner. Denne prisen er så velfortjent! 

Det er styret i Menneskeverd som hvert år bestemmer hvem som skal tildeles Livsvernprisen. Dette var dermed den femte tildelingen jeg er med på. Å være med i styret til Menneskeverd er noe av det kjekkeste jeg gjør, og dagen da vi deler ut prisen er alltid en høytidsdag - det er vårt 17. mai.

En høytidsdag

Med salen full av fine, varme folk som er beskyttere av menneskeverdet, føles det som å gå inn i en boble av godhet, skjønnet og varme, der vi møtes og alt er bare fint.

Staben gjennomfører alltid et ytterst profesjonelt arrangement, med høytid og verdighet, der prisvinneren blir hyllet med bravur - akkurat slik slike viktige prisvinnere bør hylles. Vi henter alltid inn en person utenfra til å dele ut prisen - en person som kjenner prisvinneren godt. Den opplagte personen til å hedre Kjersti Toppe (Senterpartiet), var hennes mangeårige makker i helsekomiteen på Stortinget, Olaug Bollestad (KrF). Hun holdt en kjempeflott tale for Kjersti Toppe, der hun talte varmt om viktigheten av å kjempe for menneskeverdet. Hun oppfordret spesielt Toppe til å kjempe for menneskeverdet under regjeringens samtaler.

Tusen takk for nydelige, inspirerende taler, Olaug Bollestad og Kjersti Toppe! Dere to er god som gull!

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen

Styrets begrunnelse

Her er styrets begrunnelse for å gi prisen til Kjersti Toppe:

"Livsvernprisen 2021 går til Kjersti Toppe for hennes langvarige og respektfulle engasjement for menneskets verdi i alle faser av livet og for hennes evne til å forankre aktuelle politiske saker i langsiktige og prinsipielle linjer.

Kjersti Toppe har vært innvalgt på Stortinget siden 2009. Fram til hun forrige uke ble utnevnt til Barne- og familieminister, var hun Senterpartiets helsepolitiske talsperson og nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite. 

I en rekke debatter som omhandler menneskets verdi i livets yttergrenser, har Toppe – som selv er lege – holdt frem de etisk vanskelige spørsmålene på en forbilledlig måte, og på denne måten vernet om ethvert menneskes ukrenkelige verdi.

Toppe har engasjert seg i debatten om sorteringssamfunnet over lang tid. Da bioteknologiloven ble debattert våren 2020, målbar hun for mange en kjærkommen velbegrunnet og slagkraftig motstand mot loven. For et fullsatt Storting belyste Toppe til siste votering hva som stod på spill, og kritiserte med rette prosessen i forkant. Hun uttrykte også bekymring for at rutinemessig tidlig ultralyd i større grad enn i dag vil kunne sortere ut foster med Downs syndrom. Dessuten viste hun til at innføring av tidlig ultralyd som rutinetilbud til alle friske gravide ikke har noen helsegevinst og at dette vil gå utover andre deler av helsetilbudet for kvinner.

Allerede i 2016 fremmet Kjersti Toppe sammen med Olaug Bollestad (KrF) et representantforslag der de ba daværende regjering om en endring av loven om svangerskapsavbrudd som presiserer at fosterreduksjon ikke er tillatt. Dette forslaget fikk ikke flertall, men var en viktig milepæl i prosessen frem mot lovendring. 

Også i debatten om fosterreduksjon våren 2019 var Kjersti Toppe helt klar på Senterpartiets standpunkt. Hun viste til at Senterpartiets program faktisk var strengere på fosterreduksjon enn det regjeringen foreslo, og at hun ikke ønsket å tillate fosterreduksjon av friske fostre i det hele tatt.

Toppe er også en viktig stemme for menneskets verdi i siste del av livet. I 2018 ba hun regjeringen vurdere å ha en nullvisjon om selvmord. Hun ønsker et høyt og ambisiøst mål som skjerper tiltakene og setter en helt annen standard for å forebygge selvmord. Hun var initiativtager til den nye handlingsplanen. Toppe sier nullvisjonen må gjelde for alle grupper, selv om hun mener at samfunnet har et ekstra stort ansvar når mennesker søker hjelp. 

Hun er også en klar motstander av aktiv dødshjelp og har for eksempel kritisert Fremskrittspartiet for å ha åpnet for dette.

Toppe møter meningsmotstandere med respekt og viser tyngde og troverdighet i sin argumentasjon. Det er krevende å stå i disse spørsmålene over tid, og det har imponert oss hvordan Kjersti Toppe gjør dette i tillegg til å frembringe nye aspekter til debatten.

Årets prisvinner har over mange år gjort en fremragende innsats for å løfte frem livets ukrenkelige verdi, og hun er en svært verdig vinner av Livsvernprisen 2021."

Prisvinner Kjersti Toppe talte sterkt og tydelig mot aktiv dødshjelp i sin tale.

"Statens oppgave er å ta vare på livet, ikke å ta liv," fremholdt hun med kraft i møtesalen til Hotel Continental. Etter talen var det viktige og flotte hilsener fra lege Gro Nylander, samfunnsdebattant Birgitte Bergerud Larsen, leder i Rådet for legeetikk Svein Aarseth fra Legeforeningen og jordmor Malin Myklebust fra Jordmorforbundet.

Artisten Julie Henrikke sang under prisutdelingen. Hvis du liker No. 4 (de med "Jeg har aldri sett elg"), liker du nok også Julie Henrikke. Sangen hennes "Hvile nå" hadde jeg allerede inne på en av spillelistene mine på Spotify. Fint å høre henne synge den live! Etter å ha hørt henne synge også sangen hennes Videre (lenke til Spotify) suste også den rett inn blant favorittene mine. Nydelig!

Dagen føles lang

når bakken er kald og glatt

og snøen har falt ned

dekket til fargene

fargene

Når du går deg vill i håpløshet

og drømmer gjøres om til støv

så holder jeg deg fast

hvil i det

hvil i det

Den katolske kohorten under utdelingen av Livsvernprisen: Pater Oddvar Moi er biskoppelig vikar og leder for Kateketisk senter i Oslo katolske bispedømme. Maria Fongen er familiepastoral rådgiver ved Kateketisk senter (tidligere Pastoralavdelingen).

KrF-kohorten: Styremedlem i Menneskeverd, Magnus Killingland, gikk av som nestleder i KrFU denne måneden. Maria Selbekk er tilbake igjen i stillingen som informasjonsansvarlig i Menneskeverd, etter et år som kommunikasjonsrådgiver i KrF.

Med prisutdeling hører det også med høytidelig festmiddag. Alle som holdt hilsen under arrangementet, var også invitert til middagen. Til høyre for Kjersti Toppe sitter Gro Nylander. Til venstre for henne: Styremedlem Anne-Grethe Akselsen.

Les også:

Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet
Likeverd | Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein
Menneskeverd | Livsvernpris til Per Fuggeli

Sammen for menneskeverdet

Sammen for menneskeverdet. KrFU-leder Edel-Marie Haukland og jeg utenfor St. Olav domkirke etter kveldsmessen forrige søndag. Jeg står på 7. plass på stortingslisten til Oslo KrF.

Selvsagt må vi fortsatt ha en annerledes dag i uka! Det stemmer jeg for! Hva har du brukt din søndag på?

I dag har jeg nytt to timer på terrassen, med utsikt over vakre Oslofjorden, med gule blomster og ei gul sol fra lyseblå himmel - i fabelaktig selskap med Lytteklubbens Erling E. Guldbrandsen , Edvard Grieg, Leif Ove Andsnes og Ingrid Røynesdal. Hvis butikkene hadde vært åpne, hadde jeg i stedet vært på et handlesenter for å handle inn gymutstyr til barna i dag. Jeg er veldig glad for at det ikke er et alternativ! 

Etterpå ble det søndagsmiddag med familien, kveldsmesse i St Olav og utdeling av KrF-brosjyrer utenfor kirken. 

Det er ikke en selvfølge at søndag er en annerledesdag. Helligdagen er et politisk valg som ble gjort for nesten tusen år siden, og som vi må bevisst holde fast ved i dag, ellers glipper denne skatten mellom hendene på oss. Det må ikke skje! Vi må bevare søndagen som helligdag, fridag og annerledesdag. Helligdagene våre er en del av kristenretten som ble innført i Norge på Mostratinget i 1024.

Men det finnes enda viktigere ting enn dette som står på spill nå. Det er selve menneskeverdet som er i fare i dette stortingsvalget. Det som virkelig står på spill er alle menneskers rett til å leve.

Mmm. 24 grader og bris på terrassen. Her kan du lytte til Oslo-Filharmoniens Lytteklubben med Erling Guldbrandsen , Edvard Grieg, Leif Ove Andsnes og Ingrid Røynesdal.

Onsdag denne uken deltok jeg i panelet under temakvelden "Politikeren - vår tids frelser?" i Misjonssalen, sammen med NLMs informasjonsleder Espen Ottosen og Minerva-journalist Andreas Espegren Masvie. Det ble en spennende samtale om politikk og kristen tro.

Hva er politikkens rolle blitt i dag og hvordan skal vi som kristne forholde oss til politikk?

Tror vi på politikeren, den allmektige, som kan redde deg fra klimakrise og pandemier, gi deg mer penger, god helse, passe barna dine, skaffe deg jobb og generelt gi deg et bra liv?

Bør vi som kristne engasjere oss i politikk?

Jeg fikk blant annet fortalt om tre av prinsippene fra katolsk sosiallære; om bonum commune (det felles beste, the common good), solidaritetsprinsippet (som drar oss mot ventresiden) og subsidiaritetsprinsippet (som drar oss mot høyresiden, og som går ut på at familien er samfunnets grunnceller, og at avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå - de "høyere nivåene" er til for å hjelpe de lavere, ikke omvendt.)

Jeg kom også inn på pave Johannes Paul II som advarte mot faren for at velferdsstaten overtar Guds plass; som den allmektige far som gjør at du er trygg. Da siterte jeg faktisk også fra Martin Luthers forklaring til det første bud. Han skrev: "Hva vil det si å ha en gud, eller hva er gud? Svar: En gud er den som en skal vente seg alt godt av, og som en skal ta sin tilflukt til i all nød. Det å ha en gud er altså ikke annet enn å tro og forlate seg på ham av hele sitt hjerte. Det er, som jeg ofte har sagt, bare hjertets tro og tillit, som gjør både Gud og avgud. Er troen og tilliten rett, så er også din gud rett.

På den annen side, der hvor tilliten er falsk og uriktig, der er heller ikke den sanne Gud. For de to: tro og gud, hører sammen. Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså din gud."

Samtalen ble tatt opp på lyd og vil sendes på radiokanalen pTro i etterkant.

Rødt og SV vil at det skal være fri abort helt fram til levedyktig alder i Norge, det vil si til og med uke 22. Det er groteskt! Arbeiderpartiet, Venstre og MDG vil ha fri abort til uke 18. Det er også grusomt.

Dersom sosialistisk side får flertall, vil abortloven utvides slik at det blir fri abort til uke 18. Jeg ser ikke for meg hvordan Senterpartiet (SP) skal kunne klare å lage en regjeringsavtale der de får stoppet denne radikale svekkelsen av fosterets menneskerettigheter. De har ikke en gang lovet at de vil prøve på det. Ved å stemme på SP vil du sørge for at sosialistisk side får flertall og utvider abortloven.

Et ufødt menneske har fulle arverettigheter i Norge, helt fra unnfangelsen, men det har ikke rett til å leve. Er ikke det absurd? Som samfunn anerkjenner vi at barnet er et menneske med rett til å arve sin far helt fra unnfangelsen av, selv om faren skulle dø månedsvis før barnet blir født. Men vi anerkjenner ikke at det samme mennesket har rett til å leve.

Vi har straffeansvar for å ta ørneegg i Norge, mens det er fritt fram for å avslutte et annet menneskes liv. Er ikke det absurd? Ørner er viktige. Men det er mennesker også.

Jordmorforbundet NSF har nylig utført en undersøkelse blant sine medlemmer om utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort, melder Sykepleien. Av jordmødrene som har svart, er det seks prosent som i dag har benyttet seg av reservasjonsretten når det gjelder å bistå kvinner ved abort. Dersom retten utvides til 18 uker, sier hver fjerde (!) jordmor at de vil benytte reservasjonsretten. Dersom selvbestemt abort utvides til uke 22, vil halvparten av jordmødrene bruke reservasjonsretten! Dette er et kraftig signal fra de fagfolkene som er tettest på den faktiske, fysiske virkeligheten vi snakker om i denne saken.

Menneskeverdet og den dødelige abortpolitikken

Problemet vårt er dette: Lover endrer holdninger. Det har de alltid gjort. Folk følger normene. Normer har en normerende virkning, og lover er de sterkeste normene vi har. 

Når loven sier at abort, uansett grunn, er helt OK fram til uke 18, så vil folk forholde seg til det, og ta valg deretter.  Lederen i Jordmorforbundet er redd for at flere kvinner vil bli presset til abort dersom Norge får fri abort til uke 18.

En utvidelse av abortloven vil ha en sterk signaleffekt, og vil over tid endre både holdninger og handlingsmønster. Nordmenn flest - lovlydige som vi er - har en tendens til å tilpasse sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov. Det ser vi tydelig når vi sammenligner abortstatistikken i de ellers sammenlignbare, nordiske landene. (I Sverige får kvinner gratis prevensjon fram til de er 21 år gamle. I Norge får man det fram til man er 24 år.)

Her er de harde fakta:

• Sverige, som har selvbestemt abort inntil 18. uke av svangerskapet, hadde i 2019 16,4 aborter per 1 000 kvinner.
• Tilsvarende tall fra Finland - der man har en mer restriktiv prasis og krever attest fra lege uansett svangerskapslengde - var kun 7,7 aborter per 1 000 kvinner.
• Norge hadde samme år 9,7 aborter per 1 000 kvinner.
• Sene svangerskapsavbrudd er sjeldne, men også raten av disse var mer enn dobbelt så høy i Sverige som i Norge i 2019.

(Kilde til disse fire faktapunktene: https://tidsskriftet.no/2021/06/fra-redaktoren/tallenes-aborttale)

Dersom vi får en økning fra dagens 9,7 aborter per 1000 kvinner i Norge, til svensk nivå med 16,4 aborter per 1000 kvinner, vil det innebære at aborttallene i Norge øker med hele 69 prosent.

En potensiell 70 prosent abortøkning i Norge - DET er det alvoret velgerne må ta inn over seg. DET er det som folk i Norge nå oppfordres til å stemme for. Jeg vil på det sterkeste oppfordre kristne (og alle andre mennesker av god vilje) til å sørge for at AP, SV, Rødt og MDG ikke kommer i posisjon til å få gjennomført sin dødelige abortpolitikk. Det innebærer at jeg også oppfordrer til å unngå å stemme på Senterpartiet, som vil gi disse partiene makt.

I 2020 ble det registrert 11.081 svangerskapsavbrudd i Norge, ifølge FHI. (Kilde: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/)

En 69 prosent økning i aborter i Norge fra 2020-nivå, vil si at hele 18 727 mennesker vil bli fratatt livet i abort. Hvert år.

Det er 7265 flere aborter. Hvert år.

Det er 290 flere skoleklasser med 25 barn som blir visket ut. HVERT ÅR.

Det finnes ingen annen politikk du kan gå inn for som vil medføre at 7265 norske barn blir fratatt livet hvert år.

Kjære kristne bror og søster - kjære alle mennesker av god vilje: Dette vil du ikke være med på. Dette vil du ikke ha ansvaret for. 

Stem på KrF. Stem iallfall på et parti som har reell sjanse til å komme inn på Stortinget, og som ikke går inn for utvidelse av abortloven, og som ikke sørger for at de abortradikale partiene kommer til makten.

 

Førstesiden av Klassekampen: "Slik vil MDG, Raudt og SV sikre radikalt skifte: Slik skal dei presse Støre."

Situasjonen på rød-grønn side er så ustabil og uforutsigbar at ingen aner hvordan de neste fire årene vil bli dersom dagens regjering faller. Rødt, MDG og SV forener seg nå, og er til sammen større enn Senterpartiet. Alt tyder på at dette blir et storting der alt kan skje, dersom de ikke-sosialistiske partiene mister flertallet.

 Jeg vil si at uansett hvem som er statsminister etter valget, er det viktig at sentrumspartiet KrF er så stort som mulig. Vi har hatt suksess før med å få gjennomslag hos mindretallsregjeringer ledet av AP. Før de rødgrønne kom til makten i 2005, var faktisk mindretallsregjeringer normalen i det norske Stortinget. Vi kan fort havne der igjen.

Søndagen er hellig uansett hva politikerne bestemmer. Men for at søndagen skal være en reell annerledesdag, er vi avhengig av at det er en kollektiv fridag. Butikkmedarbeidere kan ikke velge å ha søndagene fri dersom butikkene holder åpent.

All ære til dem som jobber søndager! Jeg vokste opp med foreldre som konstant jobbet helg (en sykepleier + en overlege = dobbelt opp med helgevakter). Med hånden på hjertet: Vi må virkelig jobbe for at bare de som MÅ skal jobbe søndager. Helsepersonell må. Butikkmedarbeidere må ikke.

Annerledesdagen er ikke et prosjekt som enkeltmennesker kan stable på beina alene. Verdien av en slik felles fridag avhenger nettopp av at den er felles for så mange som mulig. Denne gaven fikk vi i Norge på Mostratinget i 1024. Vi må ta godt vare på den!

Dagens søndagsmiddag med fløte- og sjampinjongsaus. Mmm! Det har jeg ikke tid til i "fem barn og full jobb"-hverdagen. Takk og lov for søndagen!

Utenfor St. Olav domkirke etter messen i kveld. SÅ takknemlig for at jeg fikk gå til messe i kirken nok en søndag! Etter koronatiden er ingenting en selvfølge lenger.

Daniel Overskott og jeg utenfor Filadelfia i kveld. Jeg syklet forbi på vei hjem fra kirken, og fikk stått litt der også før jeg dro hjem og la barn.

Bruk stemmen og stemmeretten din!

Å ikke stemme - eller å stemme blankt - er det samme som å gi makt til de partiene du virkelig ikke kan fordra. Derfor anbefaler jeg at du stemmer på det partiet du er minst uenig med.

Det er hundre gode grunner for å stemme KrF, men jeg har ikke tid til å gå grundig gjennom dem alle. Det viktigste er at ideologien er riktig. Altså: At verdiene, de grunnleggende ideene og prinsippene er riktige. Ut fra dette springer alt annet: 

• Menneskeverd i alle livets faser. Ingen skal sorteres bort! 
• Et tydelig nei til svekkelse av rettsvernet for ufødt liv. 
• Et tydelig nei til aktiv dødshjelp. 
• Tid og valgfrihet til familiene. Vi vil styrke, ikke styre familiene. Vi sier ja til kontantstøtte og nei til tvungen tredeling av fødselspermisjonen. Familiene vet best selv hva som er best for akkurat dem!
• En omsorg for de mest sårbare blant oss. (Noe som får følger på mange områder, inkludert alkoholpolitikken.)
• KrF har sørget for at barnetrygden har økt for første gang siden 90-tallet. Og vi har nesten tredoblet engangsstønaden for gravide! Nå jobber vi for et fritidskort til alle barn, slik at barn fra fattige familier kan få en mer normal barndom.
• Et tydelig ja til at det skal være godt og trygt å bli gammel i Norge.
• En solid støtte til trosfriheten, trossamfunnene, friskolene, ideelle og frivillige aktører. Samfunnet er mer enn staten. Sivilsamfunnet er også viktig!
• En nestekjærlighet og solidaritet som ikke stopper ved Norgesgrensen. 
• En brann for bøndene, jobbskaping og flere arbeidsplasser rundt omkring i hele det vakre landet Gud har gitt oss. 
• Og sist, men ikke minst: Forvalteransvaret som gir oss et dyptfølt ansvar for å ta vare på jorda for de som kommer etter oss.

 Jeg må bare si meg enig med Øyvind Håbrekke i Trøndelag KrF, når han skriver: «KrF er ikke bare ett av miljøpartiene. Vi er det beste.»

Det er virkelig verdt å lese Øyvind Håbrekkes innlegg, her: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/eEaJR9/kulturen-klimaet-og-krf

I programmet til årets valg har KrF gjort det grønne skiftet til en hovedsak og vi er det eneste partiet som har lagt Klimaomstillingsutvalgets innstilling til grunn i vårt program. I tillegg til å se på partiprogrammene må man også se på partienes troverdighet, det vil si deres evne og vilje til å gjennomføre politikken når de faktisk sitter med makt. Jeg blir inspirert og glad av å lese fakta om KrFs konkrete miljø- og klimagjennomslag både historisk og i dag - listet opp i Øyvinds innlegg.

KrFs statsminister er fortsatt den eneste i verden som har gått av på en klimasak (for å bare ha nevnt prikken over i-en). Vi i KrF kjenner på et sterkt forvalteransvar for skaperverket. Det gir oss et dyptfølt ansvar for å ta vare på jorda for de som kommer etter oss. 

KrFs utviklingsminister Dag Inge Ulstein fikk velfortjent ros fra Miljøstiftelsen ZERO nylig. De gikk ut og sa at det grepet som KrFs utviklingsminister har tatt, er det aller viktigste som norske politikere kan gjøre for å bekjempe klimaendringer. Du kan se dem si det selv her: https://www.facebook.com/100003225466868/posts/4200793500038124/?d=n

Skjebnesvangert valg

Det er mye som står på spill nå. Dersom KrF kommer under sperregrensen, vil partiet få bare 1-2 representanter på Stortinget, i stedet for 8-9. Det er dramatisk! Noen få, hundre stemmer i hele Norge kan være det som utgjør hele forskjellen mellom én representant og en normal stortingsgruppe. Hjelp oss over sperregrensa!

Det er ikke en kristenplikt å stemme KrF. Det finnes gode grunner for å stemme på andre partier også, men selv stemmer jeg KrF, og oppfordrer deg til å gjøre det samme. Fordi jeg ser at i vår tid er MENNESKEVERDET truet, og KrF er menneskeverdets fremste forsvarer på Stortinget. 

Finnes det noe viktigere enn alle menneskers rett til å leve? Alle andre rettigheter avhenger av denne ene rettigheten - retten til å leve.

Jeg stiller til valg for KrF. Jeg stiller til valg for å kjempe for alle menneskers rett til å leve.

Venstresiden vil styre foreldrene og ta fra dem den kontantstøtten som gjør det mulig for helt vanlige folk å være litt lengre hjemme med barna sine hvis de ser at de trenger det.

Det faktum at KrF går inn for å styrke, og ikke styre familiene, springer direkte ut av subsidiaritetsprinsippet fra katolsk sosiallære. Kristendemokratiet er det ideologiske resultatet du får når du tar prinsippene fra katolsk sosiallære og setter dem ut i praksis. Derfor føler jeg meg så hjemme i KrF, som har nettopp kristendemokratiet som sin grunnleggende ideologi.

Fungerer ikke videovinduet? Da kan du se Oslo KrFs Facebook-video der jeg forklarer hvorfor jeg stiller til valg for KrF her: https://www.facebook.com/239668692797320/videos/145479937767646

Mitt lille land den 22. juli i Sogn, i Oslo domkirke og på Selja

22. juli 2011. Gravid med nummer fire og idyll på katolsk familieleir i Sogn. Katastrofe i Oslo og på Utøya.

Jeg var i Sogn da stemningen på NRK radio brått endret seg. Nyhetene meldte om en stor eksplosjon i regjeringskvartalet. Det var starten på et voldelig angrep mot kjernen i demokratiet, og dermed mot hele Norge.

Det var uvirkelig å få vite at regjeringen var under angrep på den andre siden av landet. Min første reaksjon var: "Hva skjer? Angripes Norge av Al Qaida? Eller av norske islamister? Er det vår tur til å få vårt 11. september nå? Slutter det med denne eksplosjonen, eller kommer det flere angrep? Takk Gud, at vi er her i trygge Sogn, langt borte fra denne ondskapen. Ingen vet hva som skjer videre nå."

De vonde tallene

Senere fikk vi jo vite at dette bare var starten på ondskapen. Fredag 22. juli la vi oss til meldingen om at 10-20 mennesker var drept. Lørdag 23. juli våknet vi til nyheten om at 88 var drept - et tall som senere ble nedjustert til 77 drepte. 

• 8 personer ble drept i høyblokka. 9 ble alvorlig skadet. 500 personer befant seg i området der det skjedde.
• 69 personer ble drept på Utøya. 495 overlevde, hvorav 33 var fysisk skadet. I dag vet vi at en av tre overlevende sliter fortsatt med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ti år etterpå. To av tre etterlatte sliter fortsatt med å få sove. En tredel av de etterlatte er blitt helt eller delvis uføre. (Kilde: Vårt Land, 22. juli 2021)

Mitt lille land

Lørdag 23. juli 2011 kjørte vi hjem fra Sogn til Bergen. To dager senere delte jeg Maria Menas musikkvideo på Facebook, og skrev: 

"Sterkt å kjøre gjennom vakre Norge i seks timer lørdag. Fra innerste Sogn til Bergen passerte vi flaggstang etter flaggstang på halv stang. Mitt lille land."

Flaggene gav en sterk følelse av at vi står sammen. Det var utrolig rørende. Et helt land kledd i sorg på den måten, uten at det var koordinert fra noe sted. Det var ikke gått ut oppfordring om at hele Norge skulle flagge på halv stang. Likevel gjorde folk det, på hele Vestlandet, fra innerste Sogn til Bergen.

Det gjorde også sterkt inntrykk å se rosehavet foran Oslo Domkirke og rosetoget i Oslo 25. juli. Men det jeg husker aller best, er synet av det norske flagget som vi møtte igjen og igjen og igjen helt fra fagre Sogn til Bergen. Og musikken. Mitt lille land og Til ungdommen.

Den første Facebook-posten min om terrorangrepet. Både "Mitt lille land"- sangen og de seks timene med kontinuerlige møter med flagg på halv stang er fortsatt noen av mine sterkeste minner fra disse dagene da hele landet var i sjokk.

Et kristent land

Den 25. juli 2011 møtte 150 000-200 000 mennesker opp til rosetoget i Oslo, der statsminister Jens Stoltenberg sa: "Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk". Det var vakkert å se blomsterhavet og folket i Oslo, og jeg var enig med statsministeren da han sa: "For et fantastisk syn! Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen." 

Dette avsnittet er det jeg husker best fra statsministerens tale:

Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid.
Jeg er imponert over hvor mye verdighet, omsorg og fasthet jeg har møtt.

Vi er et lite land, men vi er et stolt folk.
Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier.

Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.

Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN:
”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”

Jeg husker hvordan gråten vellet opp i meg da jeg så foto av Utøya fra lufta, det luftfotoet som er tatt i en slik vinkel at øya ser ut som et eneste, stort hjerte. I det hele tatt husker jeg best det vakre, og de gode kreftene som dukket opp. 

Morderen fulgte hatets vei. Vi er kalt til å gå på kjærlighetsstien. Hvis du havner i en katastrofe: Se etter godheten som dukker opp. Se etter hjelperne. 

Jesus er verdens lys. Og lyset overvinner mørket. Lyset er alltid sterkere enn mørket. 

Internasjonale reaksjoner

I disse julidagene 2011 uttalte USAs president Barack Obama: "Lille, fredfulle Norge viser verden hvordan man bør takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende."

Der Spiegel skrev: "Even in their deepest sorrow the Norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country."

Prior Jon Atle Wenaas i St. Dominikus kloster oppsummerer det norske folks reaksjon godt når han nå, ti år senere, sier til katolsk.no:

– Vår umiddelbare reaksjon på terroren er et historisk faktum, som viser at det Kristus kom for å lære oss faktisk har slått rot i vår kultur. Vårt svar på det onde som rammer oss, er å finne sammen generelt, og i gudshusene spesielt: Tenk bare på alle lys som ble tent i ukene etter 22. juli i våre kirker, bønnene som ble bedt og på blomsterhavet utenfor Oslo domkirke.

Min Facebook-post 26. juli 2011, angående Pave Benedikts hilsen til det norske folk uner Angelus den 24. juli:

"“To everyone I want to repeat again the heartfelt plea to forever abandon the path of hatred and escape from the logic of evil." Stolt av å tilhøre en nasjon som allerede har valgt å gå den veien som Pave Benedict oppfordrer oss til å gå."

Her er hele pave Benedikts hilsen:

"Once again, regrettably, news of death and violence is arriving. We all feel profound sorrow at the serious acts of terrorism perpetrated last Friday in Norway. Let us pray for the victims, for the injured and for their loved ones. I want to repeat again to everyone my heartfelt appeal to abandon the path of hatred for ever and to flee the logic of evil."
Les gjerne også pavens lille Angelus-refleksjon den dagen, om kong Salomon og de politiske myndigheter. Den passer godt her.

Oppslag på oppslagstavlen i St. Paul menighet 28. juli 2011: "La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" (hentet fra Bibelen, brev fra St. Paul til Romerne, Rom 12,2)

Lytt til Mitt lille land

Etter terrorangrepene ble artisten Maria Mena oppfordret av ungdom til å legge ut sin versjon av Ole Paus-låten «Mitt lille land» på nett. Det er en utrolig rørende video, med bilder fra disse ufattelig vonde dagene. Like sterkt er det å se NRK-opptaket der Maria Mena synger direkte i Oslo domkirke.

Under her finner du videoene. Først kommer den sterke teksten av Ole Paus:

Mitt lille land 

Et lite sted, en håndfull fred 

slengt ut blant vidder og fjord 

Mitt lille land 

Der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord 

Og der stillhet og drømmer gror 

Som et ekko i karrig jord 

Mitt lille land 

Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst 

Mitt lille land 

Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst

mens natten står blek og tyst

Ole Paus

Tusen, tusen takk, Ole Paus, for at du skrev denne sangen!

Lytt til Maria Mena som synger sin versjon av Mitt lille land, til bilder fra julidagene i 2011:

https://youtu.be/1LHAwC9Xn38

Hør Maria Mena synge i Oslo domkirke 30. juli 2011, til et vakkert arrangement av P. Winroth:

https://youtu.be/tOQAVXLKq2A

Få også med deg Tine Ting Helsets nydelige versjon av Mitt lille land

Dette er et opptak fra minnekonserten på rådhusplassen 22. juli 2012. Tine spiller håp inn i sjelen din.

https://youtu.be/rK65A6lR1RI

Sterkt å høre hele rådhusplassen synge Til ungdommen 25. juli 2011

I NRKs sending fra minnestunden hører du bare Herborg Kråkevik synge. I dette amatøropptaket hører du hvordan det faktisk hørtes ut på rådhusplassen under rosetoget.

https://youtu.be/2OVVq-4ekvs?t=290

(Start ved 4:50)

Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen og AP-leder Jonas Gahr Støre satt på første benk den 22. juli 2015 da KrFs partileder Knut Arild Hareide holdt tale under den årlige minnegudstjenesten i Oslo domkirke. Også kronprinsessen var til stede.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den 22. juli 2015 i Oslo Domkirke

Den neste gangen 22. juli kom tett på meg, var i 2015 da jeg jobbet på Stortinget og var med i teamet som hjalp Knut Arild Hareide med å skrive talen hans til den årlige minnegudstjenesten. Knut Arild var den første politikeren utenfor Arbeiderpartiet som noen gang har blitt bedt om å tale under deres årlige minnegudstjeneste.

Jeg vil dele Knut Arild Hareides hilsen som han holdt den dagen. Den er nemlig verdt å få med seg!

Kjære pårørende og berørte
Deres Kongelige Høyhet
Stortingspresident
Statsminister
Kjære alle sammen.

22. juli er en dag som vi alltid vil forbinde med det grusomme og utenkelige som skjedde for fire år siden. Vi husker de lange timene fra da bomben smalt i Regjeringskvartalet til skuddene på Utøya. Vi husker redselen, usikkerheten og kaoset som fulgte.

 
En helt vanlig fredag ble plutselig til en av de mørkeste dagene i vår nasjons historie.
To dager etter angrepet stod Jens Stoltenberg akkurat her, ved denne talerstolen i Domkirken. Han sa: «Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har stått oppreist i en kritisk tid.»

 
Han hadde rett. I tiden etter angrepet fikk vi se noe av det fineste svaret vi har sett fra det norske folk. Vi opplevde den enorme kraften av å stå sammen. Hatet ble besvart med kjærlighet til hverandre. Hundretusener tok til gatene. Rosen ble et vakkert symbol og en fredelig protest mot ondskapen. Det norske folk, i by og bygd over hele landet engasjerte seg. Sammen markerte vi avstand fra gjerningsmannen, uavhengig av politisk ståsted, etnisitet, og religion. Vi kjente på en omtanke og omsorg for hverandre.

Dette brutale angrepet på Regjeringen, AUF og Arbeiderpartiet har fått meg til å tenke på noen ord fra Bibelen. Der står det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det».

Jeg tenker særlig på hvordan AUF har taklet tiden i etterkant. I en vanskelig tid stod dere sammen. Dere lot ikke hatet vinne. Mens hele nasjonens, ja, hele verdens søkelys var rettet mot dere, opptrådde dere modig og klokt da det krevdes som mest. Dere lot dere ikke knekke av gjerningsmannen.

 
Jeg vil i dag takke AUF for måten dere håndterte det verste angrepet på norsk jord siden krigen. Jeg vil også rette en spesiell takk til tidligere leder Eskil Pedersen. Ditt lederskap står det respekt av.

Det var ikke bare Utøya og ungdommer som ble angrepet denne dagen. I regjeringskvartalet satt det hardtarbeidende mennesker som sørger for at det norske samfunnet er blant de beste i verden. Bomben var et angrep på noe av det mest verdifulle ved vårt samfunn – mennesker i trofast tjeneste for å bistå sine medmennesker.

 
Mine tanker går i dag særskilt til de som ble direkte rammet av angrepene. Som mistet sine kjære, ble skadet eller opplevde terroren på nært hold. Vi som står rundt dere kan bare ane smerten.

I dagene og ukene etter tragedien ble vi alle bedt om å ta ekstra vare på dere som var berørte og pårørende. Den oppfordringen må fortsatt gjelde. For sorgen har ikke noe datostempel.

 
Jeg ønsker at vi som samfunn og felleskap må gjøre hva vi kan for å bedre hverdagen deres. Vi må fortsatt bry oss.

 
Jeg vil at dere fortsatt skal merke at vi tenker på dere. At vi står sammen med dere.

 
For meg og mange andre er det rommet vi i dag er samlet i - et godt sted å være på en dag som denne. Et rom som setter en himmel over livet.

 
I Bibelen står det: Det er en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, og en tid for å danse. Vi som står rundt dere ønsker å gråte med dere, le med dere, danse med dere og sørge med dere.
Vi står sammen med dere.
Vi vil aldri glemme det som skjedde.
Vi vil aldri glemme.

KrF-leder Knut Arild Hareide og biskop Ole Christian Kvarme gjorde intervjuer med NRK i forbindelse med minnegudstjenesten 22. juli 2015. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Stortinget, 23. juli 2015. Det var en ære, et privilegium og en fryd å tjene Norge ved å arbeide som kommunikasjonsrådgiver for KrF på Stortinget. Jeg er så glad i landet vårt! Vi har virkelig mange flotte politikere og dyktige byråkrater. De gjør meg takknemlig og stolt av demokratiet vårt og nasjonen vår. Av folket vårt, rett og slett.

Noen dager senere fulgte jeg partileder Knut Arild Hareide til NRK-sommerbåten som lå til kais i Leirvik på Stord (der min slekt, Aadlands-slekten kommer fra). Jeg var takknemlig for å leve i et trygt og godt land, der partiledere fortsatt kan bevege seg fritt omkring uten så mye som en eneste sikkerhetsvakt. Men ikke alle kan det. Hatet mot Arbeiderpartiets politikere er dessverre fortsatt reelt og sterkt. Da jeg jobbet som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO i 2017-2019 var jeg ansvarlig for NHOs aktivitet i sosiale medier. Det var skremmende å se hvor mye mer alvorlig hatet i kommentarfeltet var mot Arbeiderpartiet enn mot alle andre partier (inkludert MDG). Det var virkelig stor forskjell. Plutselig dukket det opp folk som vi normalt ikke så i anstendige NHOs kommentarfelt, og vi måtte blokkere mange, noe vi ellers sjelden måtte gjøre. AP har helt rett når de poengterer at det ikke er tilfeldig at nettopp de ble angrepet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den 22. juli 2021 på Selja

I dag er det ti år siden den dagen Norge mistet tryggheten sin. Dagsnytt 18 ringte meg på formiddagen i dag for å få med seg MFs professor Claudia Lenz i studio i kveld. Hun var ikke i Oslo, men ble med på Skype fra Tyskland. Du kan høre henne fra kl 18:42 i sendingen. 

Journalisten spurte henne om hvem det er som hater så sterkt at de angriper folk som har overlevd et terrorangrep? Hvor kommer hatet fra?

Claudia Lenz påpekte at dette viser at hatet mot Arbeiderpartiet er mer utbredt enn det har vært bevissthet om. Hun pekte også på at hatet ikke kommer ut av ingenting. Disse forestillingene som rettes mot AP og AUF er koblet mot andre forestillinger, som konspirasjonsteorien Eurabia og forestillingen om at "islam tar over Norge".

Hva kan vi så gjøre? Professoren fremhevet hvor viktig det er å stå opp mot avhumaniserende forestillinger, og å innse at disse forestilingene ikke bare finnes i ekstreme miljøer, men er en del av en lang historie.

Nyhetsdag

I dag ble en dag som lignet ganske mye på slik jeg husker 9. april 1990. Da var jeg 13 og et halvt år, og NRK radio viet hele dagen til å markere at det var 50 år siden starten på krigen i Norge 9. april 1940.

I dag gikk det i ett med radioprogrammer på NRK Nyheter om 22. juli, og deretter Dagsnytt 18 og Dagsrevyen som også var viet til dette temaet. Det var sterkt å høre beretningene fra både overlevende, etterlatte og politimannen som var med i teamet som arresterte terroristen på Utøya. Jeg ser fram til å også se Generasjon Utøya og NRK-serien Vi glemmer aldri med fem sterke, personlige historier fra både båtfolket, politiet, hjelperne og overleverne.

Jeg elsker å være på Selja. Men akkurat i dag lengtet jeg hjem til Oslo. Hjemme i Observatorie terrasse i Oslo hører vi rådhusklokkene slå hvert kvarter, og synge sin sang hver hele time. Det var sterkt å sitte ved kjøkkenbordet på Selja kl. 19.00 og høre rådhustårnets alvorstunge 77 klokkeslag for de 77 personene som ble drept 22. juli 2011. Jeg har aldri før hørt 77 klokkeslag. Det tok overraskende lang tid. De 77 klokkeslagene slo alvoret dypt inn i sjelen min.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ond eller gal?

I 2011 skrev pater Arnfinn Haram: "Terroristen er den juridisk og moralsk ansvarlege, men den generelle stemninga i samfunnet er likevel ein del av biletet." 

Begge disse aspektene er viktig å ta med. I samfunnsdebatten i 2021 er den generelle stemningen i samfunnet solid dekket inn som tema. Men terroristens eget ansvar er også viktig å ta med, sett fra et kristent perspektiv. Alle mennesker har en fri vilje.

I tilfellet 22. juli må vi våge å se ondskapen i øynene. Det finnes friske folk som gjør helt syke ting, fordi virkelighetsbildet deres er blitt så sykt at de ser på det onde som noe godt. 

Tommy Sørbø sier det godt i dag:

"Å velge å myrde 77 uskyldige mennesker er nemlig ikke bare er en politisk handling, slik han selv ønsker vi skal oppfatte det som, det er ondskap. Et uttrykk daværende statsminister Stoltenberg var modig nok til å bruke for sju år siden. [...]

Selvfølgelig finnes det syke mennesker som ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, men det finnes dessverre også syke handlinger som er begått av friske, og dermed frie og ansvarlige mennesker.

Vi må rett og slett gå ut ifra at i den uendelige lange rekken av årsak - virkning som ledet til ugjerningen, må det ha vært minst ett øyeblikk der massemorderen selv kunne bestemme seg for om han ville gå videre eller ikke. Om det var sekundene rett før han utløste bomben, om det var en uke før eller fem år før, det aner jeg ikke. 

Poenget er at det som skjedde 22. juli 2011 ikke er en automatisk konsekvens verken av forskrudd populisme, rasisme, verdikonservatisme, kristenfundamentalisme, innvandringsmotstand eller FRP-politikk, men av ett enkelt menneskes onde valg.

Naturligvis er det viktig å være på vakt overfor alt totalitært tankegods, men vi må aldri glemme at mennesket til sjuende og sist er fritt, og dermed selv ansvarlig overfor sine egne handlinger."

Vi glemmer aldri

Til sist kommer det viktigste i dag: De 77 som ble drept 22. juli 2011. 

Her er deres navn:

 Requiem æternam dona eis, Domine. 

Hette, gi dem den evige hvile.

Hva er din 22. juli-historie og dine 22. juli-minner?

Menneskeverdet og mangfoldet

#rockesokk
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag er det verdensdagen for Downs syndrom, med andre ord er det dagen for å feire mangfoldet med #rockesokk. Vi er alle like unike! 

Det er enkelt å bli med på rockesokk. Alt du trenger er å ta på ulike sokker den 21. mars hvert år. På denne måten feirer du verdensdagen for Downs syndrom, og viser at vi er alle både veldig like og samtidig helt unike! 

Hvorfor feirer vi akkurat denne datoen, den 21/3?

Downs syndrom kommer av at du har 3 eksemplarer av kromosom nummer 21. Siden 2012 har 21.3. vært datoen for FNs offisielle feiring av Downs syndrom, World Down Syndrome Day; WDSD.

Og hvorfor akkurat sokker? 

Hvis du ser på kromosomene våre i et mikroskop, ser de til forveksling ut som en middels rotete sokkeskuffe - med de første kromosomene som henslengte, lange skistrømper, og de siste små som søte babysokker. De som har Downs syndrom har "en ekstra sokk" av kromosom nr. 21.

Det ukrenkelige menneskeverdet

Jeg vil ha et samfunn med plass til alle. Det ukrenkelige menneskeverdet er hele grunnen til at jeg er styremedlem i Menneskeverd og fylkesstyremedlem i Oslo KrF. Det finnes ingen annen politisk sak som er viktigere for meg enn kampen for menneskeverdet, både før og etter at folk har blitt født.

Menneskelivet starter ved unnfangelsen, og det gjør menneskeverdet også. Vår verdi som mennesker varierer ikke gjennom livet og det varierer heller ikke fra person til person. Vår ukrenkelige verdi er gitt oss av Gud, og ingen makt i verden har lov til å ta det fra oss.

Livsvernorganisasjonen Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper. Fordi: Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av diagnoser, egenskaper eller hva man kan prestere. 

Jeg kan anbefale å være medlem i Menneskeverd! I år fikk jeg en personlig videohilsen med invitasjon til å bli med på Rockesock. Jeg vet ikke hvordan har de fått det til å både se ut som og høres helt ut som at det er Staysman som sier Ragnhild i denne videoen som jeg fikk fra Menneskeverd i går, men moro var det iallfall. 

I dag er barn med sykdom og diagnoser særlig utsatt i mors mage. Både Menneskeverd og KrF ønsker å gi disse barna et styrket rettsvern. Vi må jobbe sammen for å få det til!

Her kan du bli medlem i Menneskeverd, 

og her kan du bli medlem i KrF. 

Er du på Facebook? Jeg kan anbefale å ta en kikk på kommentarfeltet til Menneskeverd i dag. Der har flere hundre delt sine bilder av fine rockesokkføtter. Til å bli glad av!

Les også:

• Når det mørkner i landet vårt: Ikke slokk lyset og gå!
• Menneskeverd | Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet
• Ettertanke | Forskjell på folk
• Likeverd | Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein
• Livsvernpris til Per Fuggeli
• Lille Ole endelig innvilget rett til å leve - ti måneder etter at han ble født

Når det mørkner i landet vårt: Ikke slukk lyset og gå

"Hvis vi lar være å kjempe for det vi tror på fordi vi ikke ser muligheter for seier på kort sikt, da er ikke det vi tror på så mye verdt, " skriver redaktør Tarjei Gilje i sin kommentar i Dagen.
Faksimile: Dagen, lørdag 13. juni 2020

Denne uka har jeg vært gjest i Dagen-podkasten Tore & Tarjei. Det ble en interessant samtale om menneskeverd og menneskesyn, kristne verdiers betydning for norsk lovverk og litt om hvordan jeg ser Kristen-Norge tolv år etter at jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Etter samtalen skrev redaktør Tarjei Gilje den kommentaren som du ser i faksimilen over her. Abonnenter kan lese hele kommentaren her på dagen.no. Er du ikke abonnent? Det vil jeg anbefale at du blir. Nå får du de første tre månedene til halv pris!

Lytt til podcasten

Selve podcastepisoden trenger du ikke være Dagen-abonnent for å høre. Den kan du høre gratis her på iTunes og her på Spotify.

Noe av det vi snakket ganske mye om, var kampen som KrF kjempet for menneskeverdet, og om det kristne menneskesynet versus det sekulære menneskesynet - med utgangspunkt i endringene i bioteknologiloven som ble vedtatt i Stortinget 26. mai. Vi snakket om hvordan det som skjer nå, er det stikk motsatte av det som skjedde for 1000 år siden da den kristne etikken og menneskeverdet ble innskrevet i lovene våre gjennom kristenretten.

26. mai var en mørk og alvorlig dag for Norge. Men sjelden har jeg vært stoltere av å være en KrF-er! Og styremedlem i Menneskeverd!

Faksimile fra partileder Kjell Ingolf Ropstads Facebook-side 26. mai 2020.

En stor takk for knallbra innsats til alle i KrFs stortingsgruppe, til Menneskeverd, og til alle andre som stod på for barnets rettigheter i kampen om bioteknologiloven! Godt kjempet! Norge trenger virkelig KrF 💛 Vi trenger et parti som står kompromissløst på barnas side og ikke aksepterer at barn blir en handelsvare og en rettighet.

Barn ER ikke en rettighet, barn HAR rettigheter - selv om Stortinget overkjørte dem nå i mai. Vi bretter opp ermene og fortsetter arbeidet!

For å få til gode forandringer må vi forene kreftene og jobbe sammen.

• Vi trenger et sterkt KrF. Her kan du bli medlem i KrF.
• Vi trenger også organisasjonen Menneskeverd. Her kan du bli medlem i Menneskeverd.

Når det mørkner i landet vårt: Ikke slukk lyset og gå. Ikke gi opp eller mist håpet. Fortsett! Strid troens gode strid. Avmakt og mismot på troens vegne er aldri av Gud. 

Gud har kristnet Norge før, og han kan gjøre det igjen. Jeg ber for Norges omvendelse hver dag. Håper du også gjør det!

#plasstilalle: På få dager samlet organisasjonen Menneskeverd inn 42 026 ((!) underskrifter som ble overlevert til KrF og Senterpartiet. Til og med etter overleveringen fortsatte underskriftene å strømme på. Totalt signerte 45 681 personer oppropet "Plass til alle".
Foto: Menneskeverd

Katolsk forsvar for menneskelivet

Jeg er takknemlig for at Den katolske kirke taler med klar stemme når menneskelivet trues. I Aftenpostens papirutgave mandag 25. mai 2020 var det en helside med en tydelig, katolsk melding om bioteknologiloven. 

På forhånd var vi 16 katolske kristne som kom med innspill, skrev og tenkte sammen, ledet av p. Hallvard Thomas Hole i Pastoralavdelingen i Oslo Katolske Bispedømme. Når så mange kloke hoder slår seg sammen, blir resultatet godt. Det tar lengre tid å skrive på denne måten, men flere viktige perspektiver kommer med. 

Kronikken ble deretter sluttført og signert av biskop Bernt Eidsvig, fransiskanerprest Hallvard Thomas Hole og fire flotte, katolske legfolk: Håkon H. Bleken (advokat), Vegard Bruun Bratholm Wyller (professor/overlege), Helene Larsen (overlege) og Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap).

Faksimile fra aftenposten.no

Her er deres kronikk:

Barns menneskerettigheter avskaffes av Stortinget

Stortingsflertallet påtvinger oss en lovendring i retning av et samfunn som aksepterer design av barn og eugenisk sortering.

Bernt Eidsvig, katolsk biskop av Oslo
Håkon Bleken, advokat (H), Oslo
Vegard Bruun Bratholm Wyller, professor/overlege, Oslo
Helene Larsen, overlege, Oslo
Hallvard Hole, fransiskaner og prest, Larvik
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, Oslo

Tirsdagens vedtak om endringer i bioteknologiloven vil vise demokratiet på sitt verste: Spørsmål om livet (og døden) avgjøres uten grundig debatt.

De tynne «argumentene» om fremskritt og om en «gammel» lov som må «moderniseres», er ikke argumenter.
Det er et presserende behov for et helt nytt veikart for etisk tenkning. Her snakker vi om å gjøre det mulig å skape barn som hverken kjenner sin far eller mor.

Hvilken rett har et storting til å fradømme et barn dets foreldre?

Forslaget gjelder blant annet assistert befruktning for enslige kvinner, tidlig ultralyd og NIPT-tester (Non-invasive prenatal testing) for avdekking av sykdom. Retorikken handler om å imøtekomme menneskers ønsker og retten til informerte valg, men det er ingen rett å få barn, det er en gave.

«Designerbarn»

Disse forslagene går langt i å tillate «designerbarn», sortering og avliving av fostre med sykdom.

Assistert befruktning med donorsæd fjerner reelt sett barns rett til både å kjenne og få omsorg fra begge biologiske foreldre (FNs barnekonvensjon art. 7). De kan kun finne ut fars navn når de blir myndige.

Dette problemet fordobles ved eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner. Nå kan altså barn vokse opp uten noen av sine biologiske foreldre.

Man går bort fra det soleklare faktum at barnet har to foreldre det er knyttet til og får omsorg fra, slik Bioteknologirådets mindretall fremhever.

Den svake part

Lovforslaget innebærer at barnets rett til å få omsorg av en far, er fullstendig tilsidesatt, trumfet av kvinnens ønske om barn.

Det paradoksale er at ønsket i seg selv, er drevet av behovet for biologisk tilknytning. Det er så sterkt at her ligger årsaken til at ufrivillige barnløse i utgangspunktet vil lage barn ved hjelp av bioteknologi, med mulighet for å designe barnet så det blir likest mulig.

Men den svake part, barnet, har primært rett og behov til sitt biologiske opphav – det vi normalt kaller mor og far.

Et etisk skråplan

Høsting av egg er mer komplisert enn sæddonasjon.

Konklusjonen er at så lenge kvinnen aksepterer den kraftige hormonbehandlingen ved uthenting av egg, som potensielt kan skade henne, dreier det seg i begge tilfeller om kjønnsceller. Sæddonasjon har vært mulig i en årrekke, og eggdonasjon er et resultat av dette tidligere retningsvalget.

Dette bekrefter bekymringen ved tidligere korsveier om at hele det bioteknologiske området, er et etisk skråplan. Har man sagt ja til A, må man neste gang si ja til B for å være konsistent.

Selv med «strenge» kriterier for eggdonasjon, som vil være grunnlag for senere liberaliseringskrav fordi ikke alle kan få og de velstående går foran på markedet, avdekker forslaget et mer betydningsfullt problem.

Skinn av biologisk likhet

Med donoregg blir konflikten med Barnekonvensjonens intensjon ytterligere forsterket. De biologiske prinsippene for familiedannelse forlates definitivt, selv om hele industrien vil opprettholde et skinn av biologisk likhet gjennom å matche hud- og hårfarge.

Åpning for import av egg fra andre nordiske land er i denne sammenheng kanskje nødvendig, slik at eggmarkedet kan imøtekomme spesifikke designerønsker.

Sammen med tilbud om gentesting av embryoer (PGD), som blant annet gir mulighet til å kjenne barnets kjønn før embryoet innsettes, er veien videre brolagt for å designe barn.

Dette viser at man må omtolke underliggende prinsipper, slik som Barnekonvensjonen.

Juridisk rett til kunnskap om biologisk opphav er ikke sammenlignbart med det å kjenne og få omsorg fra noen. Det første er en mappe i et skap. Det siste er klemmer og henting i barnehagen.

Eugenikk er rett rundt hjørnet

Sortering av embryoer på bakgrunn av kjønn før innsetting vekker kanskje mindre oppsikt enn sortering ved abort, som kommer med full kraft gjennom tilbud om tidlig ultralyd og NIPT-tester til alle gravide.

Sortering av fostre med sykdom som selvstendig grunnlag for abort er allerede iverksatt gjennom abortloven og er blitt praktisert lenge.

Testing av fostre er en naturlig konsekvens av lovgivers tidligere veivalg.

Ultralyd av mor og barn har til nå hatt deres helse som utgangspunkt. Dette blir nå lett sekundært, til fordel for effektiv og tidlig sortering av syke barn.

Eugenikk er rett rundt hjørnet.

De nevnte problemstillinger er kun et knippe av forslagene til nye bioteknologilov, men illustrerer det vi ønsker å utfordre politikerne på.

Den etiske refleksjonen må være helhetlig, ikke fragmentarisk.

Assistert befruktning, PGD og NIPT burde ikke behandles som separate helsetilbud. Det er i helheten man får øye på hvilke veier som leder hvor. Hvilket menneskesyn skal vi ha i vårt samfunn?

Familiens fundamentale rolle

Lovforslagene tar ikke hensyn til menneskets natur og familiens fundamentale, naturlige rolle.

Stortingsflertallet påtvinger oss en lovendring i retning av et samfunn som aksepterer design av barn og eugenisk sortering, samt «foreldreløse» barn. Dette skjer uten tid til den debatt slike ekstreme vedtak krever.

Vi ber Stortingets flertall om ikke å trumfe gjennom disse forslagene kun fordi de har et lite flertall.

Dette minner om flertallstyranni som reduserer demokratiet til prosedyre, helt uten respekt for alvoret i saken.