Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Mystikere. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mystikere. Vis alle innlegg

24 januar 2013

Edin, Ignatius og Jesus-meditasjonen

KRISTUS-GLEDEN INKARNERT: Edin Løvås, den gang fersk 80-åring, på Haldorsens Konditori i Oslo, november 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den norske Kristus-mystikeren Edin Løvås, født i 1920, regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. 


Forkynneren og forfatteren Edin Løvås har levd et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon, og ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke. Selv tilhører han Misjonsforbundet der han har vært forkynner i en mannsalder.

Ignatianske kilder

Edins store inspirasjonskilde St. Ignatius av Loyola lærte ham både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, tidebønnene, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retreater (det engelske ordet retreat brukes i norske protestantiske miljøer - i norske katolske miljøer pleier man i stedet å bruke det norske ordet retrett). 

Jesus-meditasjonen og de dype katolske kildene

SNEKKERSØNNEN:
En herlig biografi om Edin Løvås,
skrevet av Knut Grønvik i 1995.
Du får kjøpt den for bare kr 80,-
hos Bok&Media akkurat nå.
Skynd deg, slå til mens den
fortsatt er å få tak i!
I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Her kan du lese om hvordan Edin har hentet inspirasjon fra både den store katolske helgenen St. Teresa av Avila (side 87), den hellige Benedikt av Nursia (side 93), men ikke minst fra den hellige Ignatius av Loyola (side 88). Her er det som skjedde med Edin tidlig på 50-tallet:
"Predikanten Edin Løvås [...] hadde rukket å stifte bekjentskap med Ignatius av Loyola. Frikirkemannen var blitt fascinert av all protestantisk kristendoms erkefiende. Ordenen Ignatius var opphav til, jesuittene, var jo selve symbolet på det verste ved katolisismens vesen. De var ved grunnlov forbudt på norsk jord. Jesuittene ble anførere i motreformasjonen der den katolske kirke blankpusset sine idealer etter at Luther og de som verre var, hadde fått sitt pass påskrevet.

Men nå var det gått 400 år, og Edin Løvås, en frikirkelig vekkelsespredikant i Norge, hadde funnet "St. Ignatius af Loyola's Exercitiebog" i en dansk utgave fra 1938 på et antikvariat. Han leste den, og oppdaget ganske snart at jesuittene i bunn og grunn er nettopp det - jesu-itter. Tross alt som kan og bør sies om deres senere fremferd for sin kirkes sak: Ignatius av Lojola viser i denne boken sine ordensbrødre veien til et inderlig fellesskap med Jesus.

Det var hos Ignatius Edin lærte grunntrekkene i den meditasjonsmetoden han hengav seg til der ute i skogen og etter hvert gav videre. Det var en metode så enkel at enhver kan bruke den. Se beretningen om Jesus for deg. Aktiviser din fantasi og forestillingsevne. Lytt deg inn i replikkene, fornem atmosfæren, la bildet av Jesus og hele utstrålningen av hans personlighet fylle ditt sinn.

Når du gjør det, vil Jesu nærvær ikke lenger bare være en sannhet for tanken. Den samme Jesus Kristus som du har lest om, han som var der ved Betesdadammen og helbredet den syke, er nettopp nå hos deg på din bønneplass. Du vil kunne oppleve at han er nær deg, og merke hvordan han er. Helt av seg selv vil da meditasjonen gli over i bønn og tilbedelse. Du kan samtale med ham som er usynlig hos deg. Du kan sammen med ham gå inn foran Faderens trone.

For Edin selv slo dette til i fullt monn de ukene han var avsides for å finne sin Mester igjen. Siden har han aldri gått trøtt av å vise andre veien inn i det meditative møtet med den oppstandne." (s. 88 i Snekkersønnen)

"Jesusmeditasjonen er nødvendig, hele livet. Den er selve veien inn i den kontemplative og mystiske erfaringen av at "jeg er i Kristus og Kristus er i meg". Når dette blir mer enn en trossannhet, når det oppleves, da er meditasjonen blitt til mystikk." (s. 90 i Snekkersønnen)

Her kan du lese en kort artikkel om hva Jesus-meditasjon er, mens her kan du lese en noe lengre artikkel av Edin Løvås om hvordan du kan praktisere Jesus-meditasjon.

Motreformasjonens far

IHS: Jesuittenes monogram, IHS, står for
"Iesus Hominum Salvator" - "Jesus Menneskenes Frelser".
Jesuitt er sammensatt av de to latinske ordene
Jesu og
ite (gå), dvs. Gå til Jesus, som de overalt forkynner.
Den hellige Ignatius av Loyola (1491-1556) er ironisk nok motreformasjonens far - han ledet altså an i Den katolske kirkes arbeid for å vinne protestantene tilbake til Den katolske kirke.

I årene 1534-1539 startet Ignatius og hans venner Societas Jesu (S.J.), det vil si Jesu Selskap, bedre kjent som Jesuittordenen, den største misjonsordenen i Den katolske kirke.

Her er tre karakteristiske sitater av St. Ignatius av Loyola:
«Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»

«Kjennetegnet på et riktig valg er åndelig glede og større ro, selv om veien jeg har valgt er den vanskeligste. Kjennetegnet på et uriktig valg er indre uro, usikkerhet og tretthet, selv om jeg valgte den letteste vei.»

«Herre, motta all min frihet
, min erindring, min forstand og hele min vilje. Alt hva jeg eier og har, du har gitt meg alt dette; til deg, Herre, gir jeg det tilbake. Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje. Gi meg bare din kjærlighet og din nåde, det er nok for meg.»

Jesuittene

Jesuittbetegnelsen er sammensatt av de to latinske ordene Jesu og ite, som betyr: gå til Jesus, som de overalt forkynte. Jesuittordenen er en effektiv og kraftfull misjonsbevegelse. effektiv var den at helt fra reformasjonen i Norge i 1537 og frem til 23. november 1956 var ordenen strengt forbudt i Norge - jesuitter hadde ikke adgang til landet.

Mange tror at jesuittene sa ”hensikten helliger midlet”, men det har de aldri stått for. Slagordet er fabrikkert av jesuittenes motstandere. En annen merkelig, utbredt forestilling er at jesuittene skulle stå bak inkvisisjonen, noe de slett ikke gjorde. Tvert imot ble Ignatius tiltalt for vranglære - og frikjent - av inkvisitorene flere ganger.


Edin, min veiviser

GLEDE: Edin Løvås utstråler livsglede og Kristus-glede.
Her er han 80 år. I dag er han 92 år.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Hvordan ble så en forkynner fra Misjonsforbundet min veiviser til Den katolske kirke? Vel, Edin Løvås er en mann som lever det han forkynner, han lever i Jesus-meditasjonen og kontemplasjonen. Han blir det han ser, og hans åndelige tiltrekningskraft og Kristus-utstråling er tilsvarende sterk.

Jeg senset at her får jeg del i ekte kristendom. "The real thing". Jeg øste av de kildene han ledet meg til, og fant at de var dypt katolske. Jeg oppdaget at alt det som begeistrer meg ved hans karismer, hans gaver til Kristen-Norge, hadde han selv mottatt fra Den katolske kirke. Kort sagt: Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke.

Når jeg først var kommet til den katolske døren våget jeg å titte inn, og oppdaget at jeg hadde kommet hjem. Forhåpentligvis kan jeg skrive litt mer om det siste i morgen, da er det nemlig på dagen fem år siden jeg gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

LES OGSÅ:

25 august 2012

Bokomtale: Mystikeren Elisabeth av Treenigheten


Har du lyst til å bli kjent med en mystiker som viser deg veien fra splittelse til helhet, fra stress og jag til ro og fred? Da skal du lese boken "Ditt nærvær er min glede - Elisabeth av Dijons liv og budskap". 


Publisert i samarbeid med Anne Samuelsen, Cand. Polit., legkarmelitt og bokens oversetter til norsk

Den kjente karmelittmunken Wilfrid Stinissen skriver på bokomslaget: "At Elisabeth av Treenighetens budskap er aktuelt i vår tid, kan ingen bestride. Kanskje har menneskene aldri vært så fremmede for seg selv, så splittede, så jaget, så overfladiske, så rotløse, så istykkerrevne som i dag. Og så kommer karmelittsøsteren Elisabeth og viser oss en vei fra vår periferi til vårt sentrum, fra mangfold til enhet, fra splittelse til helhet, fra stress og jag til ro og fred. Hver eneste helgen er en gave fra Gud til menneskeheten. Vi kan vel si at den gaven vi får i søster Elisabeth er særdeles verdifull og nødvendig."

MUSIKALSK: Elisabeth (13) vant
førstepremie for sitt pianospill.
Biografi og veiledning
Boken om Elisabeth av Dijon består av to deler: Først en biografi skrevet av karmelittmunken Koen De Meester som er en av kirkens spesialister på arven fra Elisabeth av Dijon. Koen skriver selv: "Elisabeth er del av den felles rikdom som tilhører alle kristne, i kloster så vel som i den mest hektiske aktivitet ute i verden."

Etter biografien følger en veiledning som gjør Elisabeth gjenkjennelig og aktuell, skrevet av Sveriges katolske biskop Anders Arborelius som selv har funnet mye inspirasjon i Elisabeth av Treenighetens visjon.

Hjelper legfolk å gå inn i mysteriet
Bokens oversetter Anne Samuelsen skriver dette om boken (hentet fra en bokanmeldelse i St. Paul menighetsblad):

  • Til inspirasjon i dag. Den ganske så ukjente Elisabeth av Dijon (1880-1906, saligkåret i 1984) ville være en lovsang til Guds herlighet (Ef 1,12). Hennes korte liv til tross, var hun til stor hjelp og inspirasjon for mennesker i sin samtid. Som karmelittnonne tok hun navnet Elisabeth av Treenigheten, og hennes visjon kan fortsatt være oss til hjelp. Da biskop Anders Arborelius i 1998 ble utnevnt til biskop i Sverige valgte han nettopp ”en lovsang til Guds herlighet” som valgspråk. I sin tid som karmelittbroder hadde han arbeidet med sr. Elisabeths skrifter og fikk kjennskap til i hvor stor grad hun, gjennom sine brev, henvender seg til mennesker utenfor klosterets murer. Dette har han også ønsket å videreføre til sin samtid gjennom foredrag og retretter. 
  • Ligner Therese av Lisieux. Elisabeth av Dijons liv ligner på mange måter den mye mer kjente Therese av Lisieux`s liv (1873-1897). De er to nesten samtidige kvinner med oppvekst i et småborgerlig miljø i Frankrike. Begge mister en av sine foreldre som små barn, Therese mister sin mor og Elisabeth sin far. Begge dør selv av smertefulle lidelser i ung alder. Allerede i meget ung alder nærer de et inderlig ønske om å gi seg fullstendig til Herren gjennom et liv i Karmelittordenen. Begge møter motstand. Elisabeth hadde sågar belaget seg på et liv i verden for å ta seg av sin mor, før denne ga henne tillatelse til å tre inn som 21-åring. Og takket være dette kan Elisabeth med så stor forståelse veilede mennesker til å leve et liv i kombinasjonen av aktivitet og bønn. Fordi hun selv oppnådde den indre bønnens høyeste stadium; foreningen, mens hun ennå bodde hjemme hos moren, er hun en meget verdifull læremester for kirkens legfolk.

Du kan også lese mer om Elisabeth av Treenigheten på Den katolske kirkes hjemmeside.

Ditt nærvær er min glede
Forfattere: Koen de Meester og Anders Arborelius

Efrem forlag 2009
Boken kan bestilles direkte fra forlagets nettside.
Boken er også tilgjengelig som lydbok til utlån for syns- og lesehemmede hos KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte)

09 juli 2012

Ettertanke: Jesus, jeg stoler på deg

Under sr. Faustinas bilde henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg» - fem enkle ord som gjør en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Høyt over et av sidealtrene i St. Paul kirke henger det et maleri med et verdensberømt motiv. Det fremstiller Jesus slik han viste seg for søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931.


Den hellige Faustina Kowalska (1905-1938) var en polsk ordenskvinne som hadde store mystiske nådegaver. På denne februardagen i 1931 så hun et bilde av Kristus. Det kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er siden blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.

Under bildet henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg.» Ut fra min erfaring (og millioner av andres erfaring) gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv.

Enten du har det bra eller vanskelig, enten du er glad, urolig, bekymret, sorgfull, fortvilet eller kraftløs: Si «Jesus, jeg stoler på deg». Det er en enkel men sterk måte å gi seg over til Jesus på, midt i alt du står i. Bare prøv selv. «Jesus, jeg stoler på deg». Kjenner du at du puster litt friere med magen nå? At skuldrene har gått noen centimeter ned? At du har fått smake på noen dråper av Guds fred? Kjærlighet? Håp?

Profeten Jesaja sier: «Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,4) Se, din Gud! Se, Jesus! Fra hjertet hans stråler det kjærlighet og trøst til den som vender seg til ham. Han sier: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10)

Bønn
Jesus, du som elsker meg, 
jeg stoler på deg. 
Hjelp meg å overgi meg helt til deg, 
til din miskunn, kjærlighet og nåde. 
Barmhjertige Far, 
forbarm deg over oss og over hele verden.

Første gang publisert i Vårt Land 8. juni 2012