Med Sankta Lucia og andre helgener i NRK P2

Sankta Lucia av Sicilia, malt av Fililppino Lippi på slutten av 1400-tallet. Lucia (286-304) er en så viktig helgen at hun nevnes i nattverdsliturgien 365 dager i året i Den katolske kirke - over hele verden. Det har hun blitt helt siden 600-tallet!

Foto: Wikimedia Commons

I dag har forfatter Vetle Lid Larsen, tre andre kloke katolikker og jeg vært med i et direktesendt radioprogram i NRK P2. Det tror jeg du vil ha stor glede av å høre på. Temaet var rett og slett helgener - i en hel time!

Klokken 12-13 på Lucia-dagen var vi fem katolske kristne som var med i NRK P2s radioprogram Kompass. Det ble en hel time med radio om bare temaet helgener! Du kan høre radioprogrammet her i NRKs nettradio.

NRK Kompass ville lage et spesialprogram om helgener i anledning Lucia-dagen. De ringte meg fordi de hadde funnet bloggen min og skjønte at jeg har et nært forhold til Sankta Sunniva.

 

Forbilder og forbedere

Det ble et interessant, direktesendt program med først Vetle Lid Larsen som fortalte om sin nye roman om den hellige Lucia. Den fikk jeg lyst til å lese! Visste du at det var norske kong Harald Hardråde og hans menn som reddet Sankta Lucias relikvier fra det arabiske emiratet på Sicilia til Bysants? I følge katolsk.no er det flere ulike versjoner om hva som skjedde med den hellige Lucias relikvier, men Lid Larsen selv fester altså mest lit til den norrøne historien. Han har jobbet i fem år med denne boken, og det var fascinerende å høre om hans forhold til Lucia. Vil du ha mer? Her kan du lese et intervju som katolsk.no har gjort med ham om Lucia-boken hans.

Etter Vetle Lid Larsen kom Alf Tore Hommedal, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen. Han var med direkte fra NRK i Bergen for å fortelle legenden og snakke om den hellige Sunniva og hennes betydning gjennom middelalderen og frem til i dag. Det gjorde han glitrende som alltid.

Førsteamanuensis og forfatter Eivor Oftestad snakket om helgener generelt. Hvordan blir man definert som en helgen, og hva er det som så bra med å ha dem? Et godt og representativt sitat derfra: "Helgenene er en konkret synliggjøring av den kristne tro i mennesker."

Det siste kvarteret var viet til et lite samtalepanel med pater Egil Mogstad, programleder Martha Våge og meg. De to andre var med fra Tyholt, mens jeg var med fra Marienlyst. Både Eivor Oftestad og Egil Mogstad snakket om inkarnasjonen som utgangspunkt for helliggjørelsen, og jeg synes de gjorde det på en så god måte at det ble forståelig også for folk som ikke er katolikker.

Det var helt herlig å lytte til både Alf Tore Hommedal, Eivor Oftestad og pater Egil Mogstad. For noen kloke, flinke folk! Jeg vil absolutt anbefale deg å lytte til programmet! Gjennom alt som blir sagt, får du forhåpentligvis et bedre innblikk i hvordan katolske kristne forholder seg til sine kristne forbilder og gode forbedere - helgenene.

Pater Egil Mogstad vektla at vi alle er kalt til å bli helgener.
"Be saints.
You weren't made to fit in.
You were born to stand out."
Jim Caviezel

Favoritthelgener

P2 spurte pater Egil Mogstad og meg om å komme fordi de ønsket å ha med noen som har et personlig forhold til helgenene. De ville høre om våre personlige favoritthelgener og fortellinger/opplevelser. Dermed ble det enda mer om Sankta Sunniva (fra meg), men selvsagt også om Sankt Eystein (pater Egils favoritt), hellige Olav, hellige Therese av Lisieux, hellige Helena og hellige Ragnhild. Jeg hadde forberedt meg på å snakke om også hellige Maria, hellige Ingrid, Hellig Olav, hellige Johannes, helllige Benedikt, hellige Edith Stein, hellige Birgitta av Vadstena, hellige Katharina av Siena og hellige Mor Teresa - men så mye tid hadde vi faktisk ikke, selv om et kvarter høres lenge ut.

Du kan høre radioprogrammet her i NRKs nettradio. Programmet er delt opp i avsnitt. Dersom du ikke har tid til å høre på alt, kan du lett klikke deg inn på det innslaget du er mest interessert i.

Så lykkelig blir jeg av å få snakke om helgener og de helliges samfunn.
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

I radiostudio hos NRK.

Radioresepsjonen. Nostalgi. Hver gang jeg er her, lurer jeg på om det er siste gang. Det blir trist den dagen NRK flytter fra Marienlyst.

Tilbake på jobb (MF) nådde jeg akkurat fram til Lucia-toget med seks kollegaer fra studieadministrasjonen.

Hør dem synge vakkert her!

Fungerer ikke videovinduet? Du kan se videoen her på MFs Facebook-side.

Trolsk, disig stemning ved NRK radioresepsjonen etter jobb, på vei til St. Sunniva skole for å hente minstejenta..

Maria og jeg fant raskt ut at vi ville en tur inn i kirken og tenne lys og be og bare være litt sammen med Jesus.
Foto: Maria Aadland Høen (7 år)

Alteret er kledt i rødt til minne om Sankta Lucia. Alle martyrer minnes med rødt.
 Plutselig var vi så heldige at det var sakramental tilbedelse. En forvandlet hostie (nattverdsbrød) kan skimtes i monstransen. Alle kneler ned og tilber Jesus.

Etter tilbedelsen begynte kveldsmessen, så da fikk vi like godt med oss den også. Under messen var det en kvinne som konverterte og ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

Høytid. Det er første gang jeg har har fått til å gå i messen på den hellige Lucias minnedag. Veldig fint!
Nå når alle koronarestriksjonene begynner å slå inn igjen, gjelder det å gå til messe hver eneste gang du kan få det til! Man vet aldri, plutselig får vi ikke lov til å feire messe i kirkene igjen. Gå NÅ mens du kan! I St. Olav er det tre messer (eller flere) alle hverdager, og enda flere i helgene. KOM!
Her er messetidene i St. Olav og her får du tak i gratis billetter.
Jeg håper virkelig at jeg klarer å få med meg roratemessen i St. Olav fredag morgen kl. 8.00.

Ingrid slo til og bakte to brett med lussekatter.

Deilige, gule, velsmakende lussekatter.
Det ble en helt nydelig Lucia-dag!

Ettertanke | Du velsignede Maria

Advent er høysesong for å lytte til Israels profeter. Hele Det gamle testamentet er jo på mange måter en eneste lang advent til Det nye. 

I advent lengter vi sammen med israelsfolket etter Han som skal komme; Frelseren, Messias, Kristus.

Jeg liker å tenke på dem: Herrens paktsfolk som venter og holder ut. Det er dette folket som Maria blir født inn i. Tusener av år har gått. Nå begynner endelig profetiene å gå i oppfyllelse. Frelserens mor – hun som det er blitt profetert om i både 1. Mos 3,15, Jesaja 7,14 og Mika 5,2-3 – nå blir hun til!

I dag, 8. desember, feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Dette er dagen da Gud skapte Maria. Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær.»

Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.

Maria er tempelet der Herrens hellighet bor, hun er tabernakelet, hun er Paktens ark. Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.

Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller «full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). I oss andre finnes det dyp som ennå ikke er fylt av Gud, som ennå ikke er klare for å møte ham. Vi har dyp og krinkelkroker der nåden ennå ikke har fått slippe helt til.

Advent er fastetid. Det er tiden for å gjøre julerent i sjelen. Gjør ditt for å bli kvitt det mørket som alle mennesker opplever til alle tider. Slipp lyset inn. La Guds nåde få jobbe i deg. La Jesus slippe til i deg. Kort sagt: Gå til skriftemål.

«Ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde» (Jak 5,10) og ta Maria, Sions datter, til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede. Gled deg!

«Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sef 3; 14, 17)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8.12.2016 da Jak 5,7-11 var dagens bibeltekst

Les også:

• Primstaven | Vakre Maria Immaculata der jeg skriver mer om Marias uplettede unnfangelse
• Høyt elskede Maria - Mater Dei - et nydelig dikt om Maria av p. Arnfinn Haram

Adventstid i den store og den lille familien

1. søndag i advent i den store familien (kirken). 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke. Derfor lever vi adventstiden i både den store og den lille kirken.

Første søndag i advent er den første dagen i kirkeåret. Det er vår nyttårsdag! I år var denne søndagen ekstra spesiell for St. Olav domkirkemenighet i Oslo: Biskop Bernt Eidsvig velsignet de to nye sidealtrene som domkirken har fått. Slik har kirken blitt mer tilbakeført til slik den var før det annet Vatikankonsil og "utrenskningene" som dessverre skjedde i kjølvannet av konsilet (eller "raseringene" som det er mer nærliggende å kalle dem i 2021).

Under her finner du bilder fra først kirken, og deretter litt hjemmefra.

Se, så vakkert det var før 1970-tallets rasering!
Bryllup i St. Olav domkirke i 1951.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum, Creative Commons 3.0

Slik så det ut i St. Olav domkirke i 1937. Jeg har ikke klart å finne igjen noen bilder av hvor ribbet kirken ble etter den store ikonoklasmen på 1970-tallet. Det er kanske like greit, så blir det lettere for deg å sammenligne dette bildet fra 1937 direkte med det neste fra 2021.
Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum, Creative Commons 3.0.

Fantastisk å være i en stappfull kirke igjen. Biskop Bernt Eidsvig på den nye prekestolen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

St. Olav domkirke, "sannsynligvis i mellomkrigstiden", skriver katolsk.no.
Foto: Katolsk.no

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)

En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.
Alle foto herfra og nedover: Ragnhild H. Aadland Høen

Det nye Olavsalteret. Relikeviemonteren er ikke helt ferdig ennå, fortalte biskopen.

Den katolske dronning Josephine av Sverige og Norge engasjerte seg i byggingen av St. Olav domkirke. Det var hun som kontaktet danskekongen og ba om at Olavsrelikvien skulle bli gitt tilbake til Norge. Og hun fikk ja! Relikvien ble overrakt St. Olav domkirke på Olsok i 1862.

Mariaalteret er utsmykket med malerier av sentrale norske helgener (se de neste bildene for nærmere beskrivelse av helgenene).

Kirken har fått en ny, gammel Maria-statue. Den er fra 1500-tallet og er helt nydelig!

Nærbilde av St. Olavs nye, 500 år gamle Maria-statue.

 Fra venstre: Ærverdige Karl Maria Schilling (1835-1907), sjelesørger i barnabittenes ordenesdrakt og med et bilde av en monstrans i hånden.

Hellige Hallvard Vebjørnsson av Oslo (~1020-1043), martyr i kappe med piler og kvernstein i armene. Ved en feil er han fremstilt som en gammel mann. Biskopen fortalte i sin preken at Hallvard kommer til å bli "retusjert og barbert" slik at man kan se at han dødes om ung martyr. 

Hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-~1117), kledt som kriger med hjelm og øks.

Fra venstre: Hellige Eystein av Nidaros (~1120-1188), biskop i messeklær, holder en bok med Olavsmerket.

Hellige Torfinn av Hamar (1243-1285), biskop i kåpe stående i et skip, med roser over hodet.

Hellige Sunniva av Selja (900-tallet), kronet og med en sten i hendene.

 Også dette maleriet av Rafaels Madonna ble gitt til kirken av den katolske Dronning Josephine, som mange mener var en helgen.

De siste 40 årene har det stått en enkel lesepult her, som har blitt brukt til både evangelielesning, preken, kunngjøringer og andre tekstlesninger. Nå er vi tilbake til slik det også er i St. Paul kirke i Bergen: Prekestolen til venstre brukes til evangelielesning og preken. Lesepulten til høyre (ikke med på dette bildet) brukes til andre tekstlesninger og kunngjøringer.

Bispesetet er oppgradert.

Mitt tips: Bruk adventsfargen lilla i adventstiden, og gå over til rødt først når det jul. Deretter beholder du julen i huset til kyndelsmesse 2. februar. Hvis du begynner med rød jul allerede i advent, blir du så lei at du kaster ut jula i det juletiden faktisk begynner.

Nå har Johannes også begynt å synge i St. Hallvard-guttene. Den første helgen i advent holdt de to konserter her, i søsterkirkene på Gran. Jeg kunne dessverre ikke bli med hit fordi jeg hadde dugnadsvakt på julemarkedet til St. Sunniva. Men videoen jeg fikk se var veldig fin!
Foto: Hans Martin Dur Molvik

Julemarkedet på St. Sunniva skole har lange tradisjoner. Inntektene går til klassetur til Roma i 10. klasse og til FAU.

Jeg sendte det forrige bildet hjem, og fikk spørsmålet: "Kan du ta på deg luen så jeg får se hvordan den ser ut på"? Resultatet falt i smak, og luen ble kjøpt med til hun hjemme.

Etter søndagsmessen bar det videre til Odeon kino med hele familien og en vennefamilie.

"We make movies better". Enig i det. Kino lager gode fellesskapsopplevelser. Vi delte oss i to grupper på seks i hver, slik at alle fikk sett en film som passet for dem.

Etter kinoen lekte de små gjemsel mens de store snakket. Alle syntes det var et bra opplegg.

Samtidig hjemme i tunet vårt: Julelystenning med et kvinnekor som sang julen inn. Skulle gjerne ha vært der også, men jeg klarer bare å være ett sted om gangen. Neste år får vi det til igjen!
Foto: En nabo

Snø! Julestemning på terrassen!

Mamma og Maria.

Det var tørr, fin puddersnø som dalte ned. Perfekt å kjøre telemark i, men ikke perfekt å bygge noe i. Men en bitteliten snømann ble det likevel!

Øyne, nese, munn, armer - og hatt. Alt kommer fra den samme sommerblomsten som blomstret så fint i august.

Det er umulig å lage snølykt av puddersnø, så Maria fant sin egen måte å lage lykt på.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

St. Nikolas | Den ekte nissen

Den hellige Nikolas av Myra (~280-~345)

6. desember feirer vi festen for en av de mest populære helgnene i Kirken: St. Nikolas. Da passer det godt å dele helgenberetningen om ham som jeg har skrevet for det katolske barnebladet Arken.

Vil du heller lese om St. Nikolas fortalt for voksne? Klikk her: Ettertanke | Den ekte julenissen

Vær så god, her er den gode Sankt Nikolas, skrevet for barn:

St. Nikolas – den ekte nissen

Visste du at julenissen på en måte er ekte? Han levde i Tyrkia for mange hundre år siden, og er en helgen i Himmelen hos Gud.

Av Ragnhild H. Aadland Høen

En gang for over 1700 år siden (på 300-tallet) var St. Nikolas biskop av Myra, som i dag ligger i Tyrkia.

Navnet Nisse

Sankt Nikolas ble født i ca. 280 e. Kr og døde i ca. 345 e. Kr. Han er kjent under mange navn. I USA kaller de ham for Santa Claus. I Danmark, Norge og Sverige ble Nikolas forkortet til Niklas, Nils og Nisse. Minnedagen til St. Nikolas er 6. desember, altså rett før jul.

Mange steder i verden er St. Nikolas dag en stor festdag. I Nederland er det for eksempel stor stas når St. Nikolas ankommer sammen med følgesvennene sine i båt. Barn i Nederland får faktisk julegavene sine på St. Nikolas’ dag den 6. desember, og ikke på julaften!

St. Nikolas på et postkort i Nederland

Veldig ydmyk og gavmild biskop

Legenden forteller at St. Nikolas ble godt oppdratt av de fromme foreldrene sine og at han var veldig from selv også. Allerede da han var 19 år gammel ble han viet til prest.

Foreldrene hans var styrtrike. De prøvde og prøvde å få flere barn, men det fikk de aldri. Derfor arvet biskop Nikolas hele den kjempestore formuen alene da foreldrene hans døde. Han delte ut hele arven til de fattige, men han gjorde det alltid i skjul og i det stille, for han ville ikke ha ros eller bli berømt for det – han ville bare hjelpe og gjøre godt.

Hjalp i hemmelighet

Den mest berømte legenden om St. Nikolas er historien om de tre jomfruene i Patara. Faren deres hadde mistet formuen sin og hadde ikke råd til å betale medgift. Den gang måtte nemlig en far gi penger til brudgommen (=medgift), ellers kunne ikke døtrene bli gift.

Da Nikolas hørte om den fortvilte situasjonen, kom han i hemmelighet til huset deres om natten. Inn gjennom vinduet kastet han en sekk gull, som var tilstrekkelig for medgift til den eldste av søstrene. Snart etter var hun vel gift. Nikolas gjentok sin nattlige aksjon to ganger til. Den siste gangen lå faren til jentene på lur ved vinduet fordi han var så nysgjerrig på hvem det var som gav dem penger. Det avslørte Nikolas, derfor kastet han den siste sekken ned skorsteinen i stedet! Den yngste datteren hadde vasket strømpene sine den kvelden og hengt dem opp til tørk ved glørne, og dermed falt sekken med gull ned i en av strømpene hennes.

Nå skjønner du sikkert hvorfor fortellingen om julenissen har blitt sånn at nissen kommer og gir gaver ned skorsteinen uten at du vet når han kommer!

Julenissedrakten

Nikolas levde til han var en gammel mann, derfor ser han alltid gammel ut og har gjerne hvitt skjegg på bildene. Den røde bispedrakten hans og mitraen (bispehatten) har senere blitt til det nissen er kjent for i dag; en rød, pelskantet julenissedrakt.

Fortsatt er Nikolas en av de mest populære helgenene i verden, og han er skytshelgen for både land, bispedømmer, byer, mer enn 2000 kirker og alt mulig du kan tenke deg (for eksempel for fiskere, bakere og advokater). Det viktigste er imidlertid at han er skytshelgen for fattige, for dem som er i nød og for barn! St. Nikolas er først og fremst kjent som giveren av gode gaver. Han hjalp de fattige og var (og er) en sann venn i nøden.

Hellige Nikolas, be for oss!

Artikkelen er en del av Arken-serien "Helgenene – Guds venner". Du kan lese en annen tekst fra samme serie her, om Olav den Hellige.


Det kristne barnebladet Arken kommer i posten til alle barn som er medlemmer i barne- og ungdomsorganisasjonen Norges Unge Katolikker (NUK). Medlemskap koster bare 50 kroner per år, og du trenger ikke være katolikk for å være medlem/motta bladet.

Denne bloggposten ble første gang publisert 6. desember 2012. Oppdatert 29. november 2021.

Juleverkstedtips eller tips til juleaktivitet i søndagsskolen: 
Slik gjør du en sjokoladenisse om til en liten St. Nikolas!

Les også:

• Julenissens makeover-dag - Juleverkstedtips: Slik gjør du en sjokoladenisse om til en liten St. Nikolas!
• Ettertanke | Den ekte julenissen - Historien om St. Nikolas skrevet for voksne
• Les helgenbiografien om den hellige Nikolas av Myra her hos min kilde, katolsk.no

Besøk et kloster

KLOSTERFOLK: Hele tre klostre er startet i Trondheimsområdet de siste årene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen på Stiklestad

Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge. Det er aldri krav om at du må være katolikk for å besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Hvem som helst kan komme. Den katolske kirke anbefaler alle å reise på retrett iallfall én gang i året. 

Trenger du nye krefter og nytt overskudd? Føler du at du trenger å dra på spa? Da skal du ikke se bort fra at det du egentlig lengter etter er et klosteropphold. Et kloster er en åndelig oase i den sekulære ørkenen. Et besøk dit er et slags "spa for sjelen". Kanskje er det nettopp sjelen og ånden din som har mest behov for restitusjon og nytt liv? I tillegg får kroppen hvile. 

Gjennom at du i stillheten kommer til deg selv, skal du ikke se bort fra at du også møter Gud. Det er en vanlig effekt av klosterbesøk. Bare kom og pust. Vær. Bli med i klosterets rytme. Det er nok.

Det er Jesus selv som inviterer deg til å trekke deg tibake en liten stund. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

I alle klostre er det mulighet for personlig samtale med nonnene/munkene som lever der. Du er også hjertelig velkommen til å be med dem og feire messe med dem. Gjestfrihet er en helt grunnleggende verdi i klostre og ordenshus.

Anbefalte klostre

Hvis du vil besøke klostre her i Norge, kan jeg anbefale deg å reise til disse klostrene for å få åndelig veiledning, sjelesorg, være i stillhet og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):

• Cistercienserinnene på Tautra i Trøndelag: Et svært populært kloster som har gjestehus med retrettmulighet. Du kan komme alene, men de arrangerer også grupperetretter, inkludert retretter for spesielle grupper, for eksempel ungdommer.
• Karmelittene i Tromsø: En helt nydelig, kontemplativ orden. Har gjestehus med retrettmulighet. Bare spør, så får du får tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet. Mitt favorittkloster ❤️
• St. Josef-søstrenes og Maristpatrenes retrettilbud på Grefsen i Oslo: Disse gir ignatiansk åndelig veiledning og driver et omfattende retrettilbud som er svært populært blant både katolske og protestantiske kristne.
• Cistercienserne i Munkeby i Trøndelag: Fem herlige brødre som bygger kloster. De tar imot kvinner og menn som ønsker noen dager stille retrett. Gjestene bor i gjestehus hvor de får kost og losji, og du kan delta i tidebønnene og messen. Volontører bor i gjestehuset en eller flere måneder, og hjelper kommuniteten med frivillig arbeid.
• Birgittasøstrene på Tiller i Trondheim: En gjestfri orden som har gjestehus med retrettmulighet. 20 gjesterom med høy, moderne standard. Av og til organiserer de retretter, ellers kan du komme på eget initiativ.

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter, men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:

• De kontemplative dominikanerinnene på Lunden i Oslo er meget gjestfrie og tar gjerne imot besøk.
• De apostoliske dominikanerinnene på Majorstuen i Oslo har stort gjestehus, i tillegg til at de har et studenthjem for unge kvinner, og tar imot volontører.
• Dominikanerne på Majorstuen i Oslo har ikke gjestehus selv, men ligger like ved dominikanerinnene som altså har gjestehus.

Finn nærmeste kloster

I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Under "finn kirke" i den siste versjonen av "katolsk"-appen (gratis app for smarttelefoner og nettbrett) finnes det en egen seksjon for kloster. Ikke alle kommuniteter står der, men de stedene som har egne messer overlapper til en stor grad med de stedene det er mulig å dra på retrett.

Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende. Jeg har selv aldri vært hos for eksempel klarissene, Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk.

På Den katolske kirkes hjemmeside katolsk.no kan du lese mer om det kristne klosterlivets historie i verden og i Norge. Der finner du også en samling artikler om klosterlivet.

Klostre i andre land

Her er en oversikt over klostre i Danmark som tar i mot gjester.

Her er katolsk.no sin liste over anbefalte klosterpensjonater i Italia.

Gavetips til den som har alt

Jeg har et gavetips til deg dersom du "har alt" og sliter med å finne ut hva du ønsker deg til jul/bursdag: Ønsk deg en reise til et av klostrene.

Hverdagene går så fort og gir ofte dårlig rom for åndelig fordypning, derfor er det lurt å sette av noen dager alene med Jesus minst én gang i året. Ro ned, møt deg selv og møt Gud! Du er hjertelig velkommen til klostrene uavhengig av hvordan det står til med troen din. Hvis det står ille til, er du ekstra velkommen ;)

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.


Første gang publisert 29. november 2012. Sist oppdatert 21. oktober 2021.

TROMSØ: Karmelittene i "Totus Tuus" står klare til å ta imot deg i Tromsø. Når de synger er du i himmelen, og resten av livet kommer du til å lengte tilbake.
Har du lagt merke til at nonner nesten alltid ser mye yngre ut enn de egentlig er? Helt forståelig, spør du meg. Jeg føler meg yngre når jeg drar derfra jeg også.
Foto: karmel.katolsk.no

Totus Tuus er verdens nordligste karmelittkloster.
Det er umulig å komme til Totus Tuus uten å dra derfra dypt velsignet. 
Foto: Totus Tuus

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din".
Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostrene tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

POPULÆRT KLOSTER: Tautra Mariakloster oppsøkes av busslaster med interesserte som ønsker å bli med på tidebønnene i klosteret.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

NORDISK: Klosterkirken til Tautra Mariakloster. Her kommer skaperverket tett på, både forfra (fjorden) og ovenfra (himmelen).
Foto: Tautra Mariakloster

BIRGITTAKLOSTERET: På Tiller i Trondheim finner du de gjestfrie Birgittasøstrene.

HØYSTEINANE KLOSTER: Klarasøstrene i Larvik.

LEVANGER: Munkeby Mariakloster vinterstid.
Foto: Munkeby Mariakloster

DUGNAD: Både store og små møter opp når Munkeby Mariakloster inviterer til dugnad.
Foto: Munkeby Mariakloster

Til slutt: Her kan du se trappistmunkene i Munkeby kloster synge Salve Regina i sitt lille kapell:

Oppdatering 21. oktober 2021

Hvordan er et klosterbesøk?

Jeg har fått spørsmål fra folk som lurer på om jeg kan si litt mer om hvordan et klosterbesøk helt konkret er.

Dersom du blir med på en organisert retrett, følger du et oppsatt program. Hvis du besøker et kloster alene er det derimot helt opp til deg selv hvordan du vil gjøre det. Selv bruker jeg mye tid i stillhet i klosterkirken og på gjesterommet mitt, der jeg leser (Bibelen eller noen oppbyggelige bøker - gjerne en bok som nonnene har anbefalt fra sitt bibliotek) og ber og gjerne skriver litt. Det kan også være fint å gå tur.

Dessuten feirer jeg messen med nonnene og er med på mange av tidebønnene deres. I tillegg spør jeg nonnene om personlige samtaler, der jeg får litt hjelp til å oppdage hva det er Gud driver på med i livet mitt for tiden, eller du kan snakke om ting ved troen du synes er vanskelig, prosesser du er i - hva som helst du vil snakke om som har noe med livet, Gud eller troen å gjøre. Du kan også be en prest om skriftemål, også kalt botens sakrament. Dette sakramentet bøter sjelen. Slik man bøter hælen på en elsket, ødelagt ullstrømpe - slik gjør skriftemålet sjelen hel igjen.

Kan menn besøke nonneklostre?

Svar: Ja, absolutt!

På Facebook skriver Fredrik Øverland: "Har besøkt Totos Tuus noen ganger. Dette stedet er helt enestående og gir en helt spesiell hvile."

Dag Holthe skriver: "Var i Karmelittklosteret noen dager i sommer. Fint og rolig sted, men det er lurt å be om samtaler på forhånd, søstrene trenger seg ikke på. Fine gjesterom. Nydelig kirke." 

Jeg er enig med Holthe i at karmelittnonnene ikke trenger seg på. Men dersom man har glemt å nevne på forhånd at man ønsker samtaler, går det fint an å si fra om det når man kommer fram.