Google Analytics

fredag 30. august 2019

Gode, gamle sabbaten | Den hvite kaninen i hatten

Foto: Anne Marit Riste

Jeg kom over denne nydelige "starte opp igjen etter ferien"-teksten som jeg gjerne vil dele med deg. Den hjalp iallfall meg til å få troen på at det går an å overleve denne travle høsten som ligger foran. Kanskje hjelper den deg også? Det handler om Annerledesdagen, hviledagen, et sted du kan hente kraft og hente deg inn igjen.


Tusen takk til Anne Marit Riste for at jeg får publisere både bildet og teksten hennes her. 

ANNLEISDAGEN


Mange av oss har nettopp hatt ferie. No er det ikkje alltid at feriar blir akkurat slik vi håpar på. Men likevel ser vi på feriar som eit gode. Vi treng det, det kjenner vi veldig godt. Før ferien, så gler vi oss. Og etter ferien, så kjenner vi at ferien gjorde oss godt. Som oftast.

Kanskje ser vi også på kvardagen med nye augo, etter eit slikt avbrekk. Ein ferie gir oss litt avstand til det daglige. Og den avstanden gjer at vi ser livet og arbeidet og kvardagen litt klarare.

Det er litt som når vi betraktar eit stort bilde: For at vi skal sjå eit stort bilde skikkeleg, så treng vi litt avstand. Står vi for nær, så ser vi det ikkje ordentleg. Men om vi tek nokre skritt tilbake, så trer det fram for oss, på ein heilt annan måte. Slik kan det også vere å ha ferie. Ferien gir oss den nødvendige avstanden til det daglige.

Mange av oss blir litt fortvila no på seinsommaren, når vi er ferdige med ferien og ser framover. Vi tenkjer på kor mange månader som ligg framfor oss, før neste mulegheit for å få ein pause. Ein kan bli motlaus av mindre…

Men akkurat då er det at Gud trekker den store kvite kaninen ut av hatten og seier: «Taaraaa! Sjå her! Her er den store, gode overraskelsen: Kvar sjuande dag, heile denne lange hausten, er ein annleisdag. Ja, ikkje berre i haust, men så lenge du lever.»


Gode, gamle sabbaten. Den som er til for mennesket si skuld, og ikkje motsatt. Den gode annleisdagen. Som ikkje handlar om plikt og tvang og krav. Men som er ei gåve, ei mulegheit, ein invitasjon. Kvar sjuande dag gir oss ei mulegheit til å koble av, hente oss inn. Med korte og jevne mellomrom kjem denne annleisdagen. Gir oss mulegheit til kvile og rekreasjon og fellesskap. Og til å ta desse nødvendige skritta tilbake, så vi ser eit større bilde.

Å vere menneske er ikkje å vere slave. Å vere menneske er å vere fri og å høyre til. Om du tek turen til kyrkja denne helga får du høyre ord om dette. I denne ramma er det også vi best kan forstå kviledagen. Den gode annleisdagen. Den som er til for mennesket si skuld, for fellesskapet si skuld – ja, for livet si skuld.

Denne teksten ble først publisert i avisa Nordre 22. august 2019. Hvis du vil lese mer av Anne Marit Riste, finner du henne i den samme Ettertanke-spalten i Vårt Land som jeg har skrevet i siden 2008. Hennes neste uke på trykk i Vårt Land er 21.-26. oktober. (Mens min neste uke i Vårt Land er 4.-9. november.)


Les også: Å skape pusterom | Rom for hellige øyeblikk

"Heldigvis har hver eneste uke en egen pustedag. Også kjent som hviledagen, annerledesdagen, søndag, Herrens dag. Dagen du har fri, sånn at du kan få hvile og rekreasjon ("gjen-skapelse"), og sånn at du kan sette av tid sammen med Skaperen, han som gjenskaper deg. Søndagsmessen i kirken er pulsslaget i uken.
Men det går jo ikke an å gå de andre seks dagene og knapt få puste. Så: hvordan skape pusterom i hverdagen?" Det kan du lese mer om her.

tirsdag 20. august 2019

Ettertanke | Han tømte Burgund for unge riddere

I Trøndelag grunnlegges Munkeby Mariakloster av cisterciensernes moderhus Cîteaux i Frankrike - som det første i verden siden 1400-tallet! Reglene krever at man må være seks munker før man kan bygge et selvstendig kloster. Finansieringen er på plass, og det samme er fire munker. Bygningen du ser på bildet skal bli klosterets gjestehus. Foreløpig tjener det som både gjestehus og midlertidig kloster for munkene.
Foto: Munkeby Mariakloster ©

I dag, 20. august, er det minnedagen til den hellige Bernhard av Clairvaux – født på familiens slott i Burgund i Frankrike rundt år 1090. Som 22-åring bestemte den begavede adelsmannen seg for å tre inn i et nedleggingstruet kloster i Cîteaux (latin: Cistercium). 


Munkeby Mariakloster har en relikvie av
St. Robert av Molesmes (1027-1110)
som var en av grunnleggerne av Citeaux.
Det er veldig spesielt å få komme
så tett på en hellig fortid.
Ben som er 1000 år gamle,
hellige ben,
hvor ofte ser du det?

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Klosteret skulle snart bli hovedsete for den nye, viktige cistercienserordenen. Bernhard overtalte så mange av vennene og slektningene sine til å tre inn i klosteret sammen med ham at området nærmest ble tømt for unge riddere.

I samlet tropp vendte de 32 yrkesmilitære adelsmennene ryggen til verden og rikdommen, og valgte i stedet et liv i uavbrutt tilbedelse og radikal fattigdom. De tok Jesus på ordet: “Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” (Luk 16,13) Bernhard og hans eks-rike venner satte ikke noe foran kjærligheten til Jesus. De søkte Gud fremfor alt.

Allerede tre år senere grunnla Bernhard (nå 25 år) et kloster i Clairvaux som raskt ble for lite. Det fikk hele 68 datterklostre. Bernhard restaurerte ordensregelen, og regnes som cisterciensernes «andre grunnlegger». Han ble snart både pavers og fyrsters rådgiver.

Mange undre skjedde gjennom Bernhard. Hans mystiske skrifter formet tidsalderens mystikk, og han skrev flere lærde verk som senere ga ham den sjeldne tittelen kirkelærer.

Like utenfor Trondheim følger Bernhards etterkommere cisterciensernes kall den dag i dag. De utfører “Opus Dei”, “Guds arbeid”: De lovpriser Gud og ber for verden. Bli med og be for cisterciensernonnene på Tautra og cisterciensermunkene på Munkeby i dag, at de skal bli til rik velsignelse for Kirken, for Norge og verden.

Be spesielt om at unge mennesker skal våge å være like modige som St. Bernhard av Clairvaux, og svare JA når Jesus kaller dem til å leve klosterlivet: Søke Gud fremfor alt, tilbe Herren og be for verden.

Gud kan gjøre store ting gjennom ALLE som gir seg helt til ham - også i 2019!


Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som ble publisert i avisen Vårt Land 20. august 2011. Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert 20. august 2012, men ble oppdatert 20. august i 2013 og 2019.





Bli med til Hovedøya 1197

I den vakre boken "En dag i Herrens fotgårder" fotfølger du cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197.


Her slutter jeg meg til forlagets omtale av boken:
Få steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinene holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene som holdt til her? Hvordan fylte de døgnets timer? Hvorfor gikk de i kirken midt på natten, – og hva gjorde de der så lenge hver dag? Hvilke regler skulle de følge resten av døgnet, – hvordan brukte de alle rommene i klosteret? Hva spiste de, hva levde de av? Når og hvorfor forsvant de fra øya midt i Oslofjorden?

I denne boken fotfølger vi cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197. De er blant de middelaldermenneskene vi vet mye om, for klosterordenen har finpusset detaljerte forskrifter for alle sider ved sitt liv. Når vi oppsøker dem, er cistercienserordenen en av middelalderens store suksess­historier. Den første kommuni­teten ble grunnlagt for bare tre genera­sjoner siden i det som senere fikk navnet Frankrike, og ordenen har spredt seg som ild i tørt gress over hele Europa – og også til Hovedøya, som nå er på høyden av sin tiltrekning og innflytelse. For om disse munkene har hodet i himmelen, er bena solid plantet på bakken.

Karl Gervin er forfatter og foredragsholder, kjenner av cisterciensisk historie og spiritu­alitet og seniorprest i Den norske kirke.



Radioreportasje fra Munkeby


I serien MUSEUM sendte NRK P2 i januar 2012 et fint program om Munkeby Mariakloster.


Her møter du de fire brødrene og får høre om hvordan de lever og om røttene tilbake til ordenens middelalderkloster i Munkeby.

Hør på radiosendingen her!





Lære mer?


Vil du lese mer om cisterciensernes historie i Norge?


Cistercienserne spredte seg som ild i tørt gress utover på 1100-tallet og fikk fem klostre i Norge: Hovedøya ved Oslo, Lyse og Nonneseter utenfor Bergen, og Munkeby og Tautra i Trøndelag.

Hvis du vil lese mer om klostrene, anbefaler jeg varmt den fascinerende boken "Klostrene ved verdens ende" av idéhistoriker og teolog Karl Gervin.

"Ei bok så gjennomarbeidet at lesningen oppleves som en åndelig renselse. [...] Gervin er en helt sjelden historisk pedagog." (Sitat fra Cathrine Krøgers bokanmeldelse i Dagbladet)




Les også:


lørdag 17. august 2019

Ettertanke | Å fryde seg over loven

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg tror ikke det er så altfor ofte du gjør det, så i dag synes jeg du skal sette deg dette som mål: Fryd deg over Guds lov. 


Ikke nøy deg med å være mildt begeistret eller mildt sagt ubegeistret. Jobb for å gjøre salmistens ord til dine egne: «Jeg fryder meg over din lov.» (Sal 119,174)

Vet du ikke helt hvordan du skal finne fryden? Start med å be: «Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!» (Sal 119,18) Hvis du deretter leser alle de 176 versene av Salme 119 i Bibelen, skal jeg love deg at du blir inspirert. Det er høst. Kanskje har du bedre tid enn vanlig. Det er bare å sette i gang!

Når du har kommet om lag halvveis, i vers 105, vil du dumpe over et av de mest siterte versene i Bibelen. Det verset er en slags oppsummering av hva hele Salme 119 går ut på: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.»

Guds lov gir lys inn i livet mitt. Den hjelper meg til å se: Se hva som er godt og hva jeg bør velge. Se hva som er galt og hvor jeg ikke bør gå. 


Den viser meg veien til et fullkomment hjerte og til en udelt kjærlighet til Gud. Den viser meg veien til livet. Derfor lovpriser den unge salmisten Gud ved å lovprise Guds lov.

«Hvordan holder den unge stien sin ren?
Ved å ta vare på dine ord.

Dine lovbud viser meg vei,
de gir like stor glede som all rikdom.

Jeg vil grunne på dine påbud,
feste blikket på dine stier.»
(vers 12 ff.)

«Din rettferd er alltid rett,
din lov er sannhet.» (vers 142)

«Jeg viker ikke fra dine lover,
for du veileder meg.
Jeg får innsikt av dine påbud» (vers 102 f.)

Det er langt fra vers 1 til vers 176, men ta deg tid til å sammenligne dem likevel. Slik starter nemlig salme 119: «Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger Herrens lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.» (vers 1-2) 

Og slik slutter salmen: «Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.» (vers 176) 

Midt i det spranget – midt mellom å søke Gud av hele sitt hjerte og å gå seg helt bort – er det plass til å leve et helt liv, i lyset fra Guds nåde.


Guds lov gir lys inn i livet. Alt du trenger å gjøre for å få lyset inn, er å åpne deg opp for Gud. Be og åpne deg for Guds ord. Les mye i Bibelen, rett og slett. Fordi: «Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.» (Vers 130)

Les salme 119 i dag, og be om at akkurat det skal skje: At Guds Ord skal åpne seg for deg og gi lys inn i livet ditt. Da lover jeg at fryden over Guds lov kommer helt av seg selv.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 24. juli 2017 da Sal 119,169-176 var dagens bibeltekst


Les også disse ettertankene om Bibelen, Guds Ord:

  • Ettertanke | Himmelsk matematikk: "Vi har lett for å behandle Bibelen som om den er laget for å passe inn i systemer. Som om Bibelen var konstruert for å skaffe oss den store Oversikten, bestående av noen perfekte, lukkede, teologiske systemer – modellene som forklarer alt. Slik at vi har full kontroll og kan dette her med Gud, liksom. Men Bibelen er jo ikke en sånn bok, og Gud kan ikke settes på formel. Hvis Bibelen er laget for å få alle regnestykker til å gå opp, og alle puslespillbiter til å falle perfekt på plass – da har noen gjort en elendig jobb. Bibelen skal ikke først og fremst forklare. Den skal forvandle. Oss."
  • Ettertanke | Deus semper major: "Den hellige skrift er ikke primært en doktrinebok. Den er ikke skrevet for å forklare deg alt, for Gud er alltid større enn noe du kan forstå. «Deus semper major», som kirkefedrene sa – «Gud er alltid større».  Kristendommen er ikke en tørr byråkratisk greie av typen: «Vær så god, her er skjemaet og prinsippene, bare les gjennom og signer, så er du frelst.»"

onsdag 14. august 2019

Ei heller månen om natten



«Solen skal ikke skade deg om dagen, 
heller ikke månen om natten. 

Herren skal bevare deg fra alt ondt.
Han skal bevare ditt liv. 

Herren skal bevare din utgang og din inngang 
fra nå og til evig tid.» 

(Salmenes bok 121,6-8)


Jeg ble minnet på Salme 121 da jeg var på hjem i går kveld - da månen plutselig dukket opp mellom nabohusene og lyste så sterkt. «Ei heller månen om natten».


Kjærlighetstegn

Sammen med husene og trærne danner bladverket en hjerteformet himmel. Det så jeg først etterpå. Det er ofte sånn, at det er først når jeg snur meg og ser tilbake at jeg ser at Guds kjærlighet var der.


«Se, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.

Herren er din vokter,
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.»

(Salmenes bok 121,4-5)


«Ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!»

(Fra salmen «Deg å få skode»)

Les hele Salme 121 i Bibelen her.

torsdag 8. august 2019

Hva er bønn? | Sitater om bønn

Foto: Skjermdump fra EWTN

Hva er kristen bønn? "Det er en dialog mellom personer som elsker hverandre", svarer Pave Frans i en tale der han reflekterer rundt bønnen "Fader Vår".


Her er et utdrag fra pavens tale:
«Jesus gir ikke en abstrakt definisjon av bønn. Heller ikke lærer han bort en effektiv teknikk for å be og "få" noe. I stedet inspirerer han disiplene til å erfare bønn. Han setter dem i direkte kommunikasjon med Faderen, og vekker i dem en lengsel etter en personlig relasjon til Gud, med Faderen. Dette er det nye/uvanlige/originale med kristen brønn. Det er en dialog mellom personer som elsker hverandre.»
Hør mer i videoen her: 👇🏻
(Saken fortsetter under videoen.)



Hører du gjenklangen av den hellige Therese av Lisieux (1873-1897)? Hun sier det slik:

«For me, prayer is a surge of the heart; 

it is a simple look turned toward heaven, 

it is a cry of recognition and of love,

embracing both trial and joy.»



«For meg er bønn et hjertets sprang/bevegelse, 
et enkelt blikk rettet mot himmelen, 
et takknemlighetens og kjærlighetens rop 
midt i prøvelsene og midt i gleden.»


Foto: AZ Quotes

Vennskapsforhold til Gud

Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) sier det enda enklere:

«Mental prayer in my opinion is nothing else than an intimate sharing between friends; it means taking time frequently to be alone with Him who we know loves us.»


Den offisielle norske oversettelsen: «Etter min mening er bønn intet annet enn å stå i vennskapsforhold til Gud, og føre samtaler i enerom med ham som vi vet elsker oss.»

Et annet sted sier hun:

"Prayer is an act of love; words are not needed. Even if sickness distracts from thoughts, all that is needed is the will to love."

(St. Teresa av Avila)

Min oversettelse: "Bønn er en kjærlighetshandling; ord er ikke nødvendige. Selv om sykdom distraherer tankene dine, er alt som trengs viljen til å elske."


Foto: AZ quotes

Foto: AZ Quotes


Hva er bønn?

Her kan du lese den katolske katekismens svar på spørsmålet om hva kristen bønn er. Katekismens svar starter med nettopp sitatet av St. Therese av Lisieux. Bønn er vårt levende og personlige forhold til den sanne og levende Gud, sier katekismen. 

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier katekismen.

Det er hjertet som ber

Katekismen fortsetter: "Det er hjertet som ber. Dersom hjertet er langt borte fra Gud, er bønnen forgjeves.

Hjertet er den bolig hvor jeg lever, hvor jeg bor (ifølge semittisk eller bibelsk uttrykksmåte: der hvor jeg "stiger ned"). Det er vårt dulgte midtpunkt som hverken vår fornuft eller noen andre kan gripe tak i; bare Guds Ånd kan lodde og kjenne det. 

Det er det sted beslutningene treffes, dypt nede i vår sjels tilbøyeligheter. 
Det er sannhetens sted hvor vi velger mellom liv og død. 
Det er møtestedet, for etter Guds bilde lever vi i et gjensidig forhold." (§ 2562-2563)

Ah, vi er heldige som har en katekisme som bruker et så levende språk! Tenk så tørt og doktrinalt de kunne ha gjort det. I stedet skriver de på denne fantastiske måten. Takk Gud!

LES MER:

fredag 2. august 2019

Biskop Robert Barron: - Hver prest er en Jakobsstige

Foto: Skjermdump fra Word on Fire, YouTube

Jeg er takknemlig for at Jesus berget meg inn i sin hellige, katolske kirke. Det er jeg hver eneste dag, jeg kan bare ikke si det høyt hver dag, i 4208 dager, liksom.


Men i dag sier jeg det høyt, for når jeg ser denne lille videoen fra Biskop Robert Barrons prestevigsling av seks dominikanermunker, så er det denne ene tingen hjertet mitt fylles av. TAKKNEMLIGHET. Stor takknemlighet. Å, kjære, gode Gud, TAKK for din kirke! Må mange, mange flere finne veien hjem til din ene, hellige, katolske og apostoliske kirke!

Det tar deg under to minutter å se denne videoen og høre biskopens ord. Det er vel anvendte sekunder av ditt liv.




Her er utdraget fra biskopens preken som du hører i videoen:

Brothers. Venerable Fulton Sheen said that every priest is a Jacob's ladder. 

That is to say someone who connects Heaven and earth.
He must be able to travel down far enough to reach even the most lost of the lost.
And he must be able at the same time to reach up high enough to facilitate the journey to Heaven.

As priests you will sanctify,
as prophets you will teach,
as kings you will shepherd and govern.

Brothers, you will be bridges that others might climb on you to God.

You will be priests so that your people might hear the saving truth.

You will be kings, that your people might walk the path of salvation.

So brothers, love the people you serve.

Sanctify them.
Teach them.
Shepherd them.

Be a Jacob's ladder for them.


(Og hvis du nå bare har lest ordene: For Guds skyld - se videoen. Hør musikken og varmen i stemmen. Se de vakre, mektige bildene. Du har mye velsignelse i vente.)


Foto: Skjermdump fra Word on Fire, YouTube


Et folk av prester, profeter og konger

I Den katolske kirkes katekisme, står det: "Jesus Kristus er den som Faderen har salvet med Den Hellige Ånd, og innsatt til "prest, profet og konge". Hele Guds folk har del i disse Kristi tre embeder og bærer det ansvar for sendelse og tjeneste som følger av dem." (§ 784)

Les mer i katekismen her, i avsnittet kalt "Kirken - Guds folk, Kristi legeme, Den Hellige Ånds tempel". Det er vakker og definitivt oppbyggelig lesning!

Be for prestene

Jeg abonnerer på nyhetsbrevet til Biskop Robert Barron (anbefales!). Det var slik jeg ble tipset om denne videoen. I dag avsluttet biskopen med denne oppfordringen som jeg gir min fulle tilslutning til:
"Please keep these new priests and all the newly ordained priests in your prayers, asking the Lord that they always remain faithful and seek to imitate in their own lives the sacrifice of Jesus, our great high priest."
Og jeg vil legge til: 
1. Be for alle prestene, munkene og nonnene våre. Og be for biskopene. De står fremst i frontlinjen i åndskampen, og trenger vår bønnestøtte!
2. Be om kall. Be hver dag om at Gud må kalle på flere prester, munker og nonner, og at de som er kallet må våge å si JA. Vi trenger dem!

torsdag 1. august 2019

Roseblader i Pantheon på pinsedag

Foto: Skjermdump fra YouTube


OK, så kommer dette til helt feil årstid, men jeg må bare tipse om noe du kan oppleve neste år. Det kan jo være at du har planer om å reise til Roma neste vår?


Det har seg nemlig slik at 1. pinsedag hvert år, slippes det tusenvis av røde roseblader ned gjennom taket i Pantheon, til minne om Den Hellige Ånds komme. Det har jeg lyst til å få med meg en gang, og det har kanskje du også? Det blir ikke pinsen 2020 for min del (da skal eldstejenta faktisk konfirmeres!), men kanskje det blir det for deg?

Iallfall: Her er en YouTube-video fra roseslippet i Pantheon pinsedag. Enjoy!




Salmen som spilles i kirken er "Veni Creator Spiritus" fra 800-tallet.
På norsk lyder de to første versene:

"Kom Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv.

En trøster store navn du bær,
Guds gave dyr og hjertens kjær,
den syke sjel en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild."

Les også andre Roma-saker her på bloggen: