Google Analytics

torsdag 21. mars 2019

Benediktinerne på Selja

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!


ST. BENEDIKT: "Ora et labora" -
"Be og arbeid" er benediktinernes
motto.
I dag, 21. mars, feirer vi den himmelske fødselsdagen til den hellige Benedikt av Nursia (487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.

De benediktinske århundrene

Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."

De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.

Troens kraftsentrum i Norge

Katolsk.no skriver:
Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170.
Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.
Du kan lese mer om klosteret i en informativ artikkel på katolsk.no: "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster" 

Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.

Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.


For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").

Be om et nytt kloster

I dag og alle dager:
  • Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
  • Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
  • Be for Norges omvendelse! 
  • Be og arbeid - ora et labora!

Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!

PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse



Minnedagen

I den gamle kalenderen var Benedikts minnedag dødsdagen 21. mars, mens 11. juli er dagen for overføringen av helgenens relikvier til Frankrike, Benedicti translatio. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen hans i Universalkirken også flyttet til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. I Frankrike feires han også 4. desember, og i Østkirken feires han den 14. mars. Hans minnedag 21. mars, bendiksmesse, er avmerket på den norske primstaven.

LES OGSÅ:


ANBEFALT: Denne boken
anbefaler jeg varmt.
  • Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
  • Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa. 
  • Les gjerne også biografien om St. Benedikt på katolsk.no

onsdag 20. mars 2019

Herren velsigne deg og bevare deg

I SINGSÅS KIRKE: Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

Den beste måten å avslutte dagen på - og den beste måten å gå inn i en ny dag på - er med Herrens velsignelse.


Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:

"Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)

Tips

Skal du skrive et dåpskort eller et konfirmasjonskort? Husk å ta med Herrens velsignelse, enten i kortform (den første linjen) eller i fullstendig form!

Tips 2

Og nå tips 2: Den engelske komponisten John Rutter har laget et utrolig vakkert korarrangement til denne velsignelsen. Under her kan du lytte til det, på YouTube og Spotify.

Ta imot Herrens velsignelse. Spesielt når det er morgen. Og spesielt når det er kveld.


 

The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you


The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace


Amen 

 

Tips 3 

Fikk du lyst til å lytte til denne musikken flere ganger? Den innspillingen jeg er aller mest glad i, er The Cambridge Singers og City of London Sinfonias innspilling av John Rutters The Lord Bless You and Keep You (lenke til Spotify).

Du finner den samme innspillingen også her på CD-en Be Thou My Vision - Sacred Music by John Rutter. I tillegg til Herrens velsignelse inneholder dette albumet mye av John Rutters aller mest populære kirkemusikk. (Og John Rutter er for sikkerhets skyld en av Englands mest populære nålevende komponister av kirkemusikk.)

Hvis du liker Rutters "The Lord Bless You and Keep You" kommer du også til å like den øvrige musikken på albumet. Anbefales!


Utenfor skolekapellet til St Sunniva skole i Oslo står Jesus og velsigner alle som går forbi. Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Flere velsignelser og bønner:


Første gang publisert 17.9.2013. Oppdatert 17.9.2017.

tirsdag 19. mars 2019

Å våkne av lykke

Mens Ove Wikström lå på hjerteintensiven fant han trøst i litteratur og musikk. 
- Jeg er opptatt av skjønnheten, av estetikkens teologi. En musikalsk opplevelse kan være så sterk at du begynner å gråte. Det er et minne om det tapte paradis, en forsmak på evighetens eufori. Det er derfor Dostojevski sier at skjønnheten skal frelse verden.

Avissitat fra et Min tro-intervju i Vårt Land som har hengt på kjøleskapet siden 23.10.2010, i både Bergen, Drammen og Oslo. Til høyre: En magnet der Pave Frans åpner den hellige døren i Peterskirken i anledning jubelåret i 2015-2016.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En aprildag i fjor våknet jeg av intens lykke. Det må da være et navn for den typen drøm? 


Hvis du våkner av en intens redsel kalles det mareritt. Hva kalles det hvis du våkner av intens lykke? Jeg vet ikke. Dermed gjorde jeg selvsagt det alle gjør når de lurer på noe i vårt tredje årtusen: Jeg googlet.

"Våknet av lykke"

Ved å google "våkne av lykke", "våknet av lykke" fikk jeg en del treff på det å våkne lykkelig, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg mener ikke at "jeg våknet og følte meg fornøyd og glad".

Jeg mener når det du drømmer gir deg en så intens lykkeopplevelse at du vekkes på samme måte som når fryktopplevelsen er så intens at hjernen din vekker deg, fordi oppvåkning er den eneste "restart"-knappen hjernen har hvis drømmer tar av og hjernen innser at "dette er for mye, det her går ikke an, det går ikke an å holde ut dette".

Det jeg snakker om er altså en opplevelse akkurat som når et mareritt blir for intenst, men foranledningen er lykke-lig i stedet for frykte-lig. Hjertet tvinger deg til å endre bevissthetstilstand fordi det holder på å sprenges av lykke i stedet for å sprenges av frykt. Det må da være et fenomen som er beskrevet i litteraturen et eller annet sted?

Å synge

Iallfall: Jeg har bare opplevd det tre ganger før i mitt liv. Dette var den fjerde. Det var en rar drøm som jeg ikke skal fortelle i detalj her (det er få ting som er så uinteressant som andre folks absurde drømmer utlagt i detalj), men sluttgreia var iallfall at jeg våknet av glede over at jeg skulle få begynne å synge i et fantastisk kor.

Jeg hadde ikke en gang rukket å synge med dem før jeg våknet. Det var bare det å være der med dem og få vite at nå skulle jeg få bli med og synge på turneen deres. Det var nok. Det høres garantert sprøtt ut for den som ikke synes at det å synge sammen med fantastiske stemmer er den største lykken på jord, men for meg er det altså sånn.

Så hva gjorde jeg da? Først prøvde jeg å sove igjen, men det gav jeg opp etter en halvtime. Veldig irriterende for et B-menneske som meg som synes at det å være våken lenge om natta og sove lenge på morgenen er kjempestas. Jeg hadde gledet meg hele uka til å sove ut og hente inn igjen ukens stadig økende søvnunderskudd, også våkner jeg etter bare 6 timer? Skikkelig tullete. Vel, så da stod jeg like godt opp og koplet meg på musikken. NRK-andakten "I ørkenen med Gud" er dermed nå oppdatert med musikktips jeg hadde glemt å legge inn da jeg la saken til planlagt publisering i går.

Velsignelsen

Og her kommer et musikktips til: "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter (lenke til Spotify). Jeg mistenker nemlig at det er den opplevelsen fra det virkelige liv som foranlediget dagens drøm. Etter å ha sunget i kirkekor i ti år i Haugesund var jeg én av tre personer fra kristendomslinja på Bibelskolen i Oslo som kvalifiserte til å bli med i musikklinjekoret i "Staffeldsgate". Lucky me!

Å gå fra å synge i kor der man må terpe på stemmene, til å synge i et kor der dirigenten deler koret opp i åtte stemmer (1. og 2. tenor, 1. og 2. bass, 1. og 2. alt og 1. og 2. sopran), flekker opp en helt ny note på skjermen på veggen, også bare noteleser alle en sang du aldri har hørt før, og plutselig står du der midt i lyden av den sangen og det høres fantastisk ut fra første sekund - DET er faktisk lykken på jord. Å, jeg bare vet at jeg aldri kommer til å oppleve det igjen, det var derfor jeg våknet av lykke av den der "Virkelig? Kunne det bli virkelig likevel?"-fryden i dag.

Men iallfall: Den første sangen som jeg husker alle i musikklinjekoret sang på denne måten, var "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter, og den tenkte jeg at jeg kunne dele med dere i dag. Fordi den beste måten å gå inn i en ny dag på er med Herrens velsignelse.

Den fineste velsignelsen

Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:
"Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)
"The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you
The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace"
Amen. Herren velsigne deg og bevare deg i dag! 

"If things created are so full of loveliness, how resplendent with beauty must be the One who made them!" St. Antonius av Padua
Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land

Første gang publisert her på bloggen 28. april 2018 - den dagen jeg våknet av lykke

LES OGSÅ:


søndag 17. mars 2019

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

IRSKE KLIPPER: "I dag spenner jeg på meg en brynje av himmelsk styrke:
Solens stråler, 
månens skinn,
ildens herlighet,
vindens hastighet,
havets dyp,
jordens fasthet,
klippens hardhet."
Foto: Trent Strohm/Flickr Creative Commons, i Irland

 

I dag, på den hellige Patricks minnedag, tar jeg på meg St. Patricks brynje. Her kan du både lese den og lytte til den.


Den hellige Patrick (387-461) er Irlands apostel og vernehelgen. Hans himmelske fødselsdag (hans dødsdag) er i dag, 17. mars. Les mer om ham i biografien på katolsk.no

Irlands apostel

En kortere biografi kan du lese på uCatholic.com. Her er et lite utdrag derfra:
"Patrick began preaching the Gospel throughout Ireland, converting many. He and his disciples preached and converted thousands and began building churches all over the country. Kings, their families, and entire kingdoms converted to Christianity when hearing Patrick’s message.

Patrick preached and converted all of Ireland for 40 years. He worked many miracles and wrote of his love for God in Confessions. After years of living in poverty, traveling and enduring much suffering he died March 17, 461."
KJENT BØNN: St. Patricks brynje.
Foto: ucatholic på Instagram

Kjent bønn

St. Patricks brynje er en av de mest kjente, keltiske bønnene. Du kan be enten hele eller deler av denne bønnen. Til hverdags ber mange bare den delen av bønnen med alle linjene som begynner med Kristus.

Les - og be - bønnen sakte. Stopp gjerne opp der hvor du kjenner det er en linje som treffer deg; stopp opp, la det synke inn og lytt (det kan være forskjellige steder fra dag til dag, alt ettersom hva du trenger å høre den dagen/hva Gud vil si deg akkurat nå).

St. Patricks brynje

I dag spenner jeg på meg en brynje av himmelsk styrke:
Solens stråler,
månens skinn,
ildens herlighet,
vindens hastighet,
havets dyp,
jordens fasthet,
klippens hardhet.

I dag spenner jeg på meg en brynje av Guds kraft:
Guds styrke til å trøste meg,
Guds kraft til å holde meg oppe,
Guds visdom til å veilede meg,
Guds øye til å se etter meg,
Guds øre til å høre meg,
Guds ord til å tale for meg,
Guds hånd til å føre meg,
Guds vei til å ligge klar for meg,
Guds skjold til å beskytte meg,
Guds engler til å frelse meg
fra djevelens snarer,
fra fristelsen til å synde,
fra alle som vil meg vondt
både fjern og nær,
alene og sammen med andre.

Må Kristus vokte meg i dag
fra gift og ild,
fra å drukne eller bli såret,
så mitt oppdrag kan bære
frukt i overflod.
Kristus bak og foran meg,
Kristus over og under meg,
Kristus med meg og i meg,
Kristus omkring meg,
Kristus på min venstre og høyre side,
Kristus når jeg står opp om morgenen,
Kristus når jeg legger meg om kvelden,
Kristus i hvert hjerte som tenker på meg,
Kristus i hver munn som snakker om meg,
Kristus i hvert øye som ser meg,
Kristus i hvert øre som hører meg.

Jeg går frem i dag ved treenighetens kraft,
i troen på den trefoldige,
i tillit til den ene,
han som skapte jorden
og formet himmelen.

Norsk oversettelse: Vidar Kristensen

"Keltiske bønner", en bok om keltisk fromhetstradisjon, bønner og velsignelser (Luther forlag, 2000)


Keltiske bønner

St. Patricks brynje er en av mange, mange nydelige bønner og velsignelser som du finner i boken "Keltiske bønner - en bok om keltisk fromhetstradisjon, bønner og velsignelser" (Luther forlag, 2000). Anbefales på det varmeste! Du får kjøpt den her hos St. Olav katolske bokhandel.

St. Patrick's Breastplate - det finnes mer

Selv om Vidar Kristensen har oversatt store deler av "St. Patrick's Breastplate" har han faktisk ikke tatt med alt, og den norske versjonen som står i "Katolsk bønnebok" er til og med enda kortere. Hvis du vil lage din egen oversettelse til norsk, finner du den offisielle engelske versjonen her på Newadvent.org (et at de mest omfattende katolske oppslagsverkene tilgjengelig på internett).

Lytt til St. Patrick's Breastplate

Har du Spotify? Her kan du lytte til munkene i Glenstal Abbey som ber St. Patrick's Breastplate. Fra 1 min. og 16 sek. kommer bønnen i irsk originalversjon på gaelic (gælisk). Skikkelig fascinerende. (Høres ut som alvisk språk fra Ringenes herre, spør du meg.)

Men over til musikalsk versjon: Søk på St. Patrick's Breastplate i den strømmetjenesten du bruker, og du får opp en overstrømmende mengde varianter i nesten alle slags varianter: Med irske feler, sekkepipe, harper, fløyter, trekkspill, lovsangsversjoner, pop, 70-tallsvisesang, i britisk salmeversjon... Virkelig ALT.

Nå har ikke jeg pløyd gjennom alle variantene ennå, men jeg liker godt denne mer nedstrippa og etter hvert U2-aktige versjonen fra albumet "Prayers of the Saints" (Trinity Music/Marty Reardon). Også var denne upbeat lovsang-versjonen fra albumet "Shine like the Son" (Christ Music Kids) fin uten å være slitsom.

Hvis du liker mer elektronika, prøv denne kule versjonen fra "Morning and Evening Prayers" (Church of the Apostles). Mmm, også likte jeg denne versjonen fra "Broken and Complete" (Bill Drake)

All time high-favoritten er imidlertid A prayer of St. Patrick av John Rutter, fremført av Cambridge College. Engelsk kirkekormusikk på sitt beste.


Sulten på flere keltiske bønner? Les også her på bloggen:


Første gang publisert 17. mars 2014. Oppdatert og utvidet 17. mars 2017.

torsdag 7. mars 2019

Askeonsdag på pannen og i hjertet

TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018


Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året, faktisk.


Kommentar: Denne bloggposten er fra i fjor. Jeg har ikke hatt kapasitet til å lage en ny i år, så da får denne posten gjøre jobben i år også. Askeonsdag er en altfor viktig dag til å forbigås i stillhet!

I år kunne jeg imidlertid ikke gå fordi minstejenta og jeg har greid å få influensa denne uka. Sukk. Det kaller jeg et offer, det - å ikke kunne gå i kirken. Det føles faktisk verre enn å ikke få til å gå i kirken julaften. I går hadde jeg definitivt det som kalles lengselskommunion. Pater Olav Müller forklarer: 
"Vi behøver ikke tilhøre det kirkelige fellesskap mindre ved å bo i diasporaen (hvor katolikker lever spredt og i mindretall). Vi bør nemlig være klar over at når vi sjelden har muligheter til å motta sakramentene og delta i messen, så kjenner Kirkens Herre andre måter å formidle sin nåde, sitt liv og sitt lys på - hvis bare lengselen og ønsket er tilstede. Fraværende i legemet, kan vi allikevel i ånden ta del i messen, hvor og når den feires. Vi kan gjøre oss åndelig ett med alle som tar del i messen i nærmeste katolske kirke. Sammen med dem kan vi forene vårt livs, vårt hjertes, vår ensomhets offer med Jesu eukaristiske offer og motta ham i en åndelig «lengselskommunion»."

Slik får du askekorset

Askeonsdag er den første dagen i den hellige fastetiden, og på denne dagen får alle som vil et askekors på pannen i kirken - både de som er i kommunion med Den katolske kirke og de som ikke er det. Alle som vil. På de katolske skolene i Norge får elevene askekors av skolepresten i skoletiden.

Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som alle har tatt vare på i hjemmene sine siden palmesøndag i fjor. Før fasten leverer man dem inn i kirken slik at de kan brennes og bli til asken som presten bruker i kirken askeonsdag. Asken blandes deretter med innviet vann - altså hellig vievann.

Når asken tegnes på pannen, sier presten ett av to alternativer:
«Vend om, og tro evangeliet!»
eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Men hva gjør man når man er stuck hjemme? Vel, da finner man aske og lager et kors selv. Sånn:

Under askeonsdagsmessen pleier vi å synge "Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte". Det er det vi gjør når vi skriver askekorset på pannen: Vi tegner Jesu kors på pannen slik at det virker utenfra og inn, helt inn i hjertet.
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være. 


(Thomas Kingo, 1689)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag kveld 2018 

Fasten er sjelens åndelige vår

Siden jeg fortsatt ikke er helt frisk og ikke i form til stor kreativ aktivitet i dag, skal jeg klippe inn noen ting jeg har delt tidligere her på bloggen. (Du finner lenker til bloggpostene jeg har klippet fra helt nederst i saken.)

Fastetiden er tiden for åndelig fornyelse. På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. "Fasten er sjelens åndelige vår," sier kirkefaderen Johannes Gullmunn (Johannes Chrysostomos). Akkurat sånn er det. Det er derfor det oppleves så viktig å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus og fornye vårt åndelige liv.

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)


Anbefalt askeonsdagspreken

P. Haavar Simon Nilsen, munkeprest i St. Dominikus kloster i Oslo, holdt en kjempefin preken i går som dominikanerne heldigvis har delt på sin hjemmeside: "Det tause kjærleiksspråket". Den askeonsdagsprekenen anbefaler jeg på det varmeste at du får med deg! Den er ikke lang, og lett å lese.

Et sitat fra prekenen: "Fastetid er det skjulte kjærleiksspråkets tid, som stadig meir skal opne våre hjarte for den gåva Gud vil gje oss, nemleg seg sjølv."

Forberedelse til påske

Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påske - til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset. En andakt jeg vil varmt anbefale deg å lese nå i fastetiden, er "Jesus, Your Love Just isn't enough" av Emily Wilson.

Et sitat derfra:
"Maybe you find yourself believing that you need more than His inestimable love - that if you just had "X” then you’d finally have arrived or feel the fulfillment you deeply long for. In these moments, I want to invite you into this imagining…
      Stand before him on Calvary, and try saying it out loud,
      Jesus, your love just isn’t enough.
      See if you can even get the first two words out as He hangs there, broken and bleeding for you.

      Maybe this is the place where we need to go - to stand before Him, to gaze at Him, and to remember...this is everything. There was nothing more He could have done to prove the incalculable depths of His love. There was nothing more He could have given for you than His life."

Attende Domine et miserere

I fastetiden er det vanlig å synge den sterke og vakre gregorianske hymnen "Attende Domine et miserere". I kirken synger vi den på latin, mens vi følger den norske oversettelsen i salmeboken. Her kan du lytte til og delta i bønnen "Attende Domine":




Den latinske teksten står i videobildet. Her er den offisielle norske oversettelsen:

Attende Domine 

Omkved:
Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.


1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.


2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett [vask bort] våre synders skampletter.


3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.


4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.


5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.


Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike  

Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

Kjærlighetsdagen

I år falt askeonsdag på Valentinsdagen - kjærlighetsdagen. Du kan vel si det sånn at for Gud er askeonsdag valentinsdagen:



Askeonsdagsbønn

Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er en dag for å starte på nytt. Askeonsdag er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud, til hans nåde og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker.

I dag ber jeg med askeonsdagens kirkebønn:
«Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

«Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

"Lent summons us, and enables us, to come back to the Lord wholeheartedly and in every aspect of our life." (Pope Francis)
"Fasten kaller på oss, og gjør det mulig for oss å komme tilbake til Herren helhjertet og i alle aspekter av vårt liv." (Pave Frans)


Les også:

tirsdag 5. mars 2019

Bless the Lord, O my soul

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg er så takknemlig for St. Sunniva skoles ungdomskor! FOR en nydelig gjeng ungdommer, og for noen fantastiske lærere! Med dette glimtet fra kveldens konsert ønsker jeg dere alle en velsignet inngang til fastetiden.




Sunniva (13) står i blå t-skjorte på bakerste rad på høyre flanke :)



10 000 Reasons


Bless the Lord, O my soul
O my soul
Worship His Holy name
Sing like never before
O my soul
I’ll worship Your Holy name

You’re rich in love
And You’re slow to anger
Your name is great
And Your heart is kind
For all Your goodness
I will keep on singing

Ten thousand reasons
For my heart to find

Bless the Lord, O my soul
O my soul
Worship His Holy name
Sing like never before
O my soul
I’ll worship Your Holy name

Et utdrag fra sangen "10 000 Reasons" av Matt Redman



Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

St. Sunniva skoles ungdomskor begynner å bli kjent rundt omkring. Det siste nye er at koret er med i den nye Grandiosa-reklamen 😍 Har du sett dem? Her kan du se og høre dem synge "I will always love you". Dette bildet tok jeg på Saga kino i Oslo da de fire eldste barna og jeg var på kino i vinterferien. Sunniva står helt til høyre i bakerste rad her.

Gjennom å ta dette sangoppdraget fikk koret delfinansiert en kortur til Gøteborg som de skal på i mai. Ungdomskoret er åpent for alle som går på ungdomstrinnet på St. Sunniva skole. De øver i storefri onsdager :) Tenk at de blir så flinke når det ikke er noen opptaksprøve og de bare øver i storefri én gang i uka! Det synes jeg er skikkelig gøy.


St. Sunniva skole har også et mellomtrinnskor, der Ingrid er med. Her kan du høre noen av dem (blant annet Ingrid som er avbildet her) synge sangen Hjerteslag med Helene Bøksle under direktesendingen fra NRKs TV-aksjon. Hele skolekoret (både mellomtrinnskoret og ungdomskoret) har også avsluttet NRKs direktesending fra Slottsplassen 17. mai. Se dem synge "Vi ere en nasjon vi med" her (Sunniva på 12 år står i folkedrakt i første rekke her).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

mandag 4. mars 2019

Ettertanke | Nederlagets vei

"Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død?"

Bildet er en kombinasjon av to kjente malerier av den franske maleren William Bouguereau: La Vierge au Lys (1899) og Pieta (1876).

Guds veier er uransakelige. Hvordan kom han egentlig på ideen om at veien til å frelse oss skulle gå gjennom et landskap av nederlag, lidelse og død? Det sier meg iallfall at det er Gud som har funnet på det her, og ikke mennesker.


Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død? 
«Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53,3-5)
Det er liksom så lite… guddommelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det høres ikke akkurat ut som en seiersplan.

Men denne fullstendige foreningen som Guds sønn inngår med oss – de skadde sønnene av Adam og døtrene av Eva – akkurat dette var det vi trengte. At han bøyde seg ned. Helt ned. Sånn at han kunne reise oss opp. Helt opp.


Mennesket er fantastisk, og Skapningens krone. Mennesket er også feilbarlig, svakt og ufullkomment. «Vi har denne skatten i leirkar,» skriver Paulus (2. Kor 4,7). I leirkar med sprekker. «There is a crack in everything. That’s how the light gets in» synger Leonard Cohen.

Fortsatt er nederlagets vei ingen dum vei å gå når evangeliet skal ut i verden. Som den katolske presten Jean Vanier sier det i boken «Community and Growth»: 
«Jeg blir slått av hvordan det å dele vår svakhet og våre vanskeligheter virker mer oppbyggelig for andre enn det å dele våre kvaliteter og suksesser.»
Du kan imponere folk med styrkene og suksessene dine. Men hvis du virkelig vil skape kontakt med andre, må du gå en annen vei.

«Gud velger en annen vei. Gud velger den vei som går gjennom hjertets forvandling gjennom lidelse og ydmykhet. Som Peter, må også vi stadig på ny omvende oss. Vi må følge Jesus og ikke gå foran ham: Det er han som leder oss.» skriver pave Benedikt XVI i boken "Apostlene og Kristi første disipler" (St. Olav forlag 2010).

Og paven fortsetter: «Det er Herren som sier både til meg og til deg: Følg meg! Vi må ha motet og ydmykheten til å følge Jesus, for han er Veien, Sannheten og Livet.»

Hvordan kommer din vei til å se ut hvis du følger Veien? Jeg aner ikke. Jeg bare vet at den sannsynligvis ikke kommer til å se ut som du hadde forestilt deg. For Guds veier er virkelig uransakelige. Fortsatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 1. mars 2019, da Jes 53,1-5 var dagens bibeltekst



søndag 3. mars 2019

Ettertanke | Det hellige korsets tegn

Det hellige korset. Å tegne korstegnet er basalt, kristent kroppsspråk. Det er å be med kroppen, med hele seg. 

Da jeg ble døpt i Den norske kirke, tegnet presten korsets tegn over hele den lille kroppen min, og sa: «Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham».


Vil du be med hele deg, og ikke bare med ord? Da skal du tegne deg selv med korsets tegn mens du sier "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn".

Å tegne korstegnet er basalt, kristent kroppsspråk. Det er å be med kroppen, med hele seg. Pave Benedikt XVI sier: "Korstegnet er og forblir den grunnleggende kristne bevegelse innenfor bønnen."

På korset forløste Jesus alle mennesker, historien, verden. Gjennom korset helliger han deg. Hele deg, i kropp, sjel og ånd.

Martin Luther anbefalte at man både starter og avslutter dagen med å tegne seg med korsets tegn.

Paulus taler om korset i nesten alle sine brev, og du kunne fylle en hel bok med de første kristnes vitnesbyrd om bruken av korstegnet. "Den var deres favorittfromhetsøvelse, ettersom den ikke krevet noen spesiell kunnskap eller ferdighet. […] Martyrer gjorde tegnet i det de ble ført til sin død," skriver Scott Hahn i den spennende boken "Livgivende tegn" (St Olav forlag, 2011).

I den vakre boken "Om hellige tegn" skriver Romano Guardini: 
"Når du gjør korsets tegn, gjør det riktig. Ikke en hastig, forkrøplet bevegelse, hvor man ikke vet hva den egentlig betyr. Men et riktig korstegn, langsomt, stort, fra panne til bryst, fra den ene skulder til den andre. Føler du hvordan det omfatter hele deg? Samle alle tankene og hele ditt i sinn i dette tegnet, slik det går fra pannen til brystet, fra skulder til skulder. Da føler du: Det spenner om hele deg, legeme og sjel, sammenfatter deg, innvier deg, helliger deg."

Vi tegner oss med korsets tegn ved inngangene og utgangene: 

Ved dagens begynnelse og slutt, 
før vi går ut eller kommer inn, 
i bønn før vi begynner på noe, i takk etterpå.
Vi gjør korstegnet foran bønnen for å samle oss til bønn, 
og vi gjør det etter bønnen, for at det Gud har gitt oss, skal bli i oss. 

Vi gjør det når vi blir fristet, for at Jesus skal styrke oss. 
Og vi gjør det i fare, som en bønn om at Gud skal bevare oss.

Vi tror på – og tilhører – den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Det bekrefter vi med hele oss hver gang vi tegner oss med Hans tegn. Det hellige korsets tegn.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. februar 2019, da 1 Kor 1,18-25 var dagens bibeltekst


Maria ble døpt i Vår Frue kirke i klosteret Marias Minde på festen for Jomfru Marias rene hjerte. Under dåpen sa presten: "Maria, stor er gleden i den kristne menighet over å ta imot deg. På Kirkens vegne signer + jeg deg med korsets tegn, og etter meg vil også dine foreldre og faddere tegne deg med Kristi, Frelserens tegn." Og så gjorde vi det ❤️

lørdag 2. mars 2019

Ettertanke | Korsets gåte

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»


Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.


Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. 
At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner": 
«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 

så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 
Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst


FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog


For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 


Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."


364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013
PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:

  • Langfredag | Å ære korset - her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
  • Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...