 |
| Vår Frue av Guadalupe Foto: Shrine of Our Lady of Guadalupe |
Tidlig om morgenen lørdag den 9. desember 1531 var den hellige Juan Diego på vei til messe, rett nord for dagens Mexico by. Da han passerte høyden Tepeyac, hørte han vakker sang og så et lys. Denne åpenbaringen skulle på kort tid endre hele den meksikanske historien.
Så, hva var det St. Juan Diego så? På høyden møtte han en ung kvinne, kledd som en adelskvinne fra hans eget folk. Det var som om hun stod i lyset, uten å røre jorden.
Kvinnen talte til ham på hans eget språk, nahuatl, og sa at hun var Jomfru Maria, mor til den sanne Gud. Dette er en sterk Kristus-bekjennelse: Jesus er virkelig Gud.
Maria ba ham om å gå til biskopen og be om at det ble bygget en kirke på Tepeyac, der hun kunne vise sitt morshjertes omsorg for folket. Aztekerriket hadde falt bare ti år tidligere, og folket var rammet av krig, epidemier og en blodig offerreligion som krevde menneskeofringer. Midt i dette sendte Jesus sin mor Maria til dem med trøst og håp.
Biskopen var skeptisk til det Juan Diego fortalte, og ba om et tegn. Om morgenen den 12. desember ba kvinnen Juan Diego om å plukke blomster på Tepeyac. Det var vinter, og stedet var karrig, men mirakelet skjedde: Juan Diego fant en klynge praktfulle kastiljanske roser. Han samlet dem og bar dem til biskopen i tilmaen, kappen hans.
Da han åpnet tilmaen og rosene falt ut på gulvet, så biskopen og de andre tilstedeværende at noe var blitt avtegnet på innsiden av tilmaen: Et bilde av Jomfru Maria – slik hun hadde vist seg for ham på Tepeyac.
Derfor feires festen for Vår Frue av Guadalupe 12. desember. Dette var tegnet biskopen hadde bedt om, og han lot bygge et kapell på åpenbaringsstedet. I dag henger tilmaen med det mirakuløse Maria-bildet i den store basilikaen i Guadalupe i Mexico by – et valfartsmål som besøkes av flere millioner hvert år. Tilmaen er laget av kaktusfiber som normalt brytes ned på 20-70 år. Likevel er kappen bevart på en uforklarlig måte etter snart 500 år.
På fruktene skal treet kjennes. I årene etter åpenbaringen i 1531 rapporterte misjonærene om milliontall av omvendelser til kristen tro. Et ofte sitert tall er 8 millioner døpte i løpet av bare 6-7 år. Dette er en av de mest dramatiske og best dokumenterte kulturelle og religiøse omveltningene i kristenhetens historie.
Bildet på St. Juan Diegos tilma viser Maria som en ung, noe mørkhudet kvinne, med hendene foldet i bønn. Hodet er lett bøyd og hun er kledd i en rosafarget kjortel med blomster og en blågrønn kappe med stjerner.
Kvinnen står foran en strålekrans av lys, med månesigden under føttene – et bilde som peker til Åp 12,1: «Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter». Samtidig taler hun direkte inn i den aztekiske symbolverdenen.
Til de innfødte signaliserte Maria at hun er større enn solgudene (hun står foran solen), at hun tråkker ned måneguden, at hun er gravid (det svarte båndet rundt livet var et aztekisk graviditetstegn), og at barnet hun bærer er Gud selv (den firebladede blomsten – nahui ollin – over magen var symbol for guddom og universets sentrum).
Maria taler med andre ord både «bibelsk» og «aztekisk» på én gang: Hun er en mor som bærer Guds sønn til et såret folk. Slik ble Jesus båret til aztekernes etterkommere gjennom et språk de kunne forstå. «For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.» (Jak 5,11)
Så, hva var det St. Juan Diego så? På høyden møtte han en ung kvinne, kledd som en adelskvinne fra hans eget folk. Det var som om hun stod i lyset, uten å røre jorden.
Kvinnen talte til ham på hans eget språk, nahuatl, og sa at hun var Jomfru Maria, mor til den sanne Gud. Dette er en sterk Kristus-bekjennelse: Jesus er virkelig Gud.
Maria ba ham om å gå til biskopen og be om at det ble bygget en kirke på Tepeyac, der hun kunne vise sitt morshjertes omsorg for folket. Aztekerriket hadde falt bare ti år tidligere, og folket var rammet av krig, epidemier og en blodig offerreligion som krevde menneskeofringer. Midt i dette sendte Jesus sin mor Maria til dem med trøst og håp.
Biskopen var skeptisk til det Juan Diego fortalte, og ba om et tegn. Om morgenen den 12. desember ba kvinnen Juan Diego om å plukke blomster på Tepeyac. Det var vinter, og stedet var karrig, men mirakelet skjedde: Juan Diego fant en klynge praktfulle kastiljanske roser. Han samlet dem og bar dem til biskopen i tilmaen, kappen hans.
Da han åpnet tilmaen og rosene falt ut på gulvet, så biskopen og de andre tilstedeværende at noe var blitt avtegnet på innsiden av tilmaen: Et bilde av Jomfru Maria – slik hun hadde vist seg for ham på Tepeyac.
Derfor feires festen for Vår Frue av Guadalupe 12. desember. Dette var tegnet biskopen hadde bedt om, og han lot bygge et kapell på åpenbaringsstedet. I dag henger tilmaen med det mirakuløse Maria-bildet i den store basilikaen i Guadalupe i Mexico by – et valfartsmål som besøkes av flere millioner hvert år. Tilmaen er laget av kaktusfiber som normalt brytes ned på 20-70 år. Likevel er kappen bevart på en uforklarlig måte etter snart 500 år.
På fruktene skal treet kjennes. I årene etter åpenbaringen i 1531 rapporterte misjonærene om milliontall av omvendelser til kristen tro. Et ofte sitert tall er 8 millioner døpte i løpet av bare 6-7 år. Dette er en av de mest dramatiske og best dokumenterte kulturelle og religiøse omveltningene i kristenhetens historie.
Bildet på St. Juan Diegos tilma viser Maria som en ung, noe mørkhudet kvinne, med hendene foldet i bønn. Hodet er lett bøyd og hun er kledd i en rosafarget kjortel med blomster og en blågrønn kappe med stjerner.
Kvinnen står foran en strålekrans av lys, med månesigden under føttene – et bilde som peker til Åp 12,1: «Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter». Samtidig taler hun direkte inn i den aztekiske symbolverdenen.
Til de innfødte signaliserte Maria at hun er større enn solgudene (hun står foran solen), at hun tråkker ned måneguden, at hun er gravid (det svarte båndet rundt livet var et aztekisk graviditetstegn), og at barnet hun bærer er Gud selv (den firebladede blomsten – nahui ollin – over magen var symbol for guddom og universets sentrum).
Maria taler med andre ord både «bibelsk» og «aztekisk» på én gang: Hun er en mor som bærer Guds sønn til et såret folk. Slik ble Jesus båret til aztekernes etterkommere gjennom et språk de kunne forstå. «For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.» (Jak 5,11)
Les også:
Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria - og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse.
Hvis du heller ønsker å se og lytte til et av mine foredrag om Maria, kan du gå hit:
"Maria møy den reine - En vandring langs primstavens Maria-dager." Dette foredraget holdt jeg i foredragsserien Katolsk grovbrød, i regi av St. Olav katolske domkirkemenighet.
