Min advent

Jomfru Maria står der og minner oss om hva vi venter på.
Alle foto: Ragnhild Helena Aadland Høen

I en kultur som starter jula i oktober, jobber jeg beinhardt for å holde på advent i advent. Ingenting rødt slipper inn i vårt hus før det faktisk er jul. Premien er at jula blir et ekte klimaks.

Denne teksten står på trykk i avisen Dagen 22. desember 2021.

Selv om det er 22. desember i dag, pynter vi ikke juletreet. Vi henter ikke fram julepynten heller – ikke før i morgen kveld. I dag er det fremdeles lilla tid; tid for å bygge opp spenningen. «Å vente på en glede er også en glede», sier G.E. Lessing.

Alle adventslysestakene, adventskalenderne, de lilla lysene og dukene, julekakene i boksene, adventsstjernene i vinduet, lukten av juleforberedelser, den glitrende belysningen på terrassen, den gravide Maria-statuen og alle julekrybbene der Jesus-barnet fortsatt ikke er ankommet – alle forteller de om noe stort og vakkert som snart skal skje.

Jeg er klar over at umiddelbar tilfredsstillelse har blitt normen på omtrent alle områder i vår kultur – også når det gjelder julefeiringen. Så: Hvorfor vente på den hellige tiden? Hvorfor vente på noe i det hele tatt? Hvorfor ikke bare forsyne seg NÅ?

Fordi Guds folk alltid har ventet på Guds tid. Og fordi gleden blir så mye større når du har rukket å lengte først. Jeg trenger å lage plass i hjertet til Han som jeg venter på. Det tar tid.

Advent er tiden for å vente utålmodig, for å håpe på noe mer. Det er en tid full av lengsel og uro. I disse intense ukene henter Kirken fram sin dypeste lengsel: Lengselen etter at Jesus skal komme til henne, slik bruden venter på brudgommen. Advent minner oss om kallet til å være våken – til å ligge våken av lengsel etter Den elskede.

Advent har noen helt spesielle gaver på lur til den som klarer å forbli i advent. I advent snakker nemlig rastløsheten og utilfredsheten vår ekstra høyt om det som hjertet vårt allerede vet: At vi er skapt for noe mer. Vi er skapt for den brennende kjærligheten som aldri tar slutt. Vi er skapt for det evige og for den evige Gud.

I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. I de siste, intense adventsdagene påkaller vi Jesus med de store messianske frelsertitlene. I disse eldgamle bønnene uttrykkes lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.

Det vi dypest sett venter på i advent, er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. Vi lengter etter den endelige forløsningen for all skapningen. Pater Arnfinn Haram skriver: 

«O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse. […] Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi i Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes ”gud”, ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. […] Grunntonen i antifonene er det som er hele adventstidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv.»

O-antifonene er vakre og mektige. Jeg elsker dem. Hør bare: 

«O Immanuel: Å Gud med oss, Immanuel! Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel. Du er vårt håp, du er vår frelse. Forløs oss, Herre, vår Gud. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!» (7. O-antifon)

Salige er de som hungrer og tørster. Det er adventstid. Det er din tid. Du høyt elskede. Og snart, snart, kommer han til deg. Bare vent.

Ragnhild Helena Aadland Høen tilhører Den katolske kirke og er kommunikasjonsleder ved MF vitenskapelig høyskole.

"Min advent" - en adventskalender i Dagen

Nå i desember har avisen Dagen en  "Min advent"-serie der de utfordrer 24 personer til å skrive om hva som gjør advent spesiell for dem. Du kan lese alle tekstene her på dagen.no (ingen betalingsmur).

Saken ble publisert i dagens papiravis og her på dagen.no.

Adventsglimt. Lilla orkidé og lilla vase med lilla astrantia, stjerneblomst, "Star of love".
Foran står den lille julekrybben og venter på Jesus-barnet. Han kommer julenatt/julaften.

Elsker vinterlyset - så følsomt og vakkert.

Lilla himmel og hav. Adventstid både inne og ute.

Sola går ned over Bygdøy og farger de florlette skyene lilla.

En annen kveld.
(Det vil si: Kveld og kveld. Bildet er tatt 4. søndag i advent klokken 16.02.)

Kveldsmesse mandag 20. desember. Nå gjelder det å benytte enhver mulighet til å gå til messe. Du vet aldri når helsemyndighetene tar fra oss trosfriheten igjen. Plutselig får vi ikke lov til å samles lenger, slik det var tidligere i år. Gå til messe nå mens du kan! Alle er velkommen! 
Her kan du lese messetidene i St. Olav menighet denne uken.

Krybben i St. Olav domkirke står klar til å ta imot deg.
Sidedøren står åpen hele dagen hver dag.

Gjeterne og de tre vise menn er på plass.

Snart kommer han.
Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.
Å kom, å kom, Immanuel!

Maria fikk være Jomfru Maria under den nydelige julekonserten og det vakre julespillet i regi av St. Olav domkirkes aspirantkor. Stor stas å få være selveste Maria i julespillet og synge solo på Jomfru Marias to vers:

Marias vers: Sov, Jesusbarn i krybben. Alt englene har sagt,
 det gjemmer jeg i hjertet og drømmer om din makt.

Refreng: Her ligger han i krybben, vi kaster oss på kne.
Guds sønn og verdens frelser har vi i dag fått se!
Ære være Gud i det høye!

Marias vers: Sov, Jesusbarn i krybben og drøm om alle dem
du en gang skal få hjelpe og gi hos Gud et hjem.

Her får du et glimt fra julespill og adventskonsert med St. Olav katolske domkirkes aspirantkor i St. Joseph kapell på St. Sunniva skole:

Fungerer ikke videovinduet? Da kan du se videoen her: https://youtu.be/VtnMfbhhQVY

Føler meg så velsignet som fikk oppleve en adventskonsert med denne nydelige gjengen her.
Nå kan det bli jul!

Les også:

• Med Sankta Lucia og andre helgener i P2 - med flere bilder fra denne adventstiden
• Adventstid i den store og den lille familien - en annen av denne adventstidens bloggposter

Med Sankta Lucia og andre helgener i NRK P2

Sankta Lucia av Sicilia, malt av Fililppino Lippi på slutten av 1400-tallet. Lucia (286-304) er en så viktig helgen at hun nevnes i nattverdsliturgien 365 dager i året i Den katolske kirke - over hele verden. Det har hun blitt helt siden 600-tallet!

Foto: Wikimedia Commons

I dag har forfatter Vetle Lid Larsen, tre andre kloke katolikker og jeg vært med i et direktesendt radioprogram i NRK P2. Det tror jeg du vil ha stor glede av å høre på. Temaet var rett og slett helgener - i en hel time!

Klokken 12-13 på Lucia-dagen var vi fem katolske kristne som var med i NRK P2s radioprogram Kompass. Det ble en hel time med radio om bare temaet helgener! Du kan høre radioprogrammet her i NRKs nettradio.

NRK Kompass ville lage et spesialprogram om helgener i anledning Lucia-dagen. De ringte meg fordi de hadde funnet bloggen min og skjønte at jeg har et nært forhold til Sankta Sunniva.

 

Forbilder og forbedere

Det ble et interessant, direktesendt program med først Vetle Lid Larsen som fortalte om sin nye roman om den hellige Lucia. Den fikk jeg lyst til å lese! Visste du at det var norske kong Harald Hardråde og hans menn som reddet Sankta Lucias relikvier fra det arabiske emiratet på Sicilia til Bysants? I følge katolsk.no er det flere ulike versjoner om hva som skjedde med den hellige Lucias relikvier, men Lid Larsen selv fester altså mest lit til den norrøne historien. Han har jobbet i fem år med denne boken, og det var fascinerende å høre om hans forhold til Lucia. Vil du ha mer? Her kan du lese et intervju som katolsk.no har gjort med ham om Lucia-boken hans.

Etter Vetle Lid Larsen kom Alf Tore Hommedal, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Bergen. Han var med direkte fra NRK i Bergen for å fortelle legenden og snakke om den hellige Sunniva og hennes betydning gjennom middelalderen og frem til i dag. Det gjorde han glitrende som alltid.

Førsteamanuensis og forfatter Eivor Oftestad snakket om helgener generelt. Hvordan blir man definert som en helgen, og hva er det som så bra med å ha dem? Et godt og representativt sitat derfra: "Helgenene er en konkret synliggjøring av den kristne tro i mennesker."

Det siste kvarteret var viet til et lite samtalepanel med pater Egil Mogstad, programleder Martha Våge og meg. De to andre var med fra Tyholt, mens jeg var med fra Marienlyst. Både Eivor Oftestad og Egil Mogstad snakket om inkarnasjonen som utgangspunkt for helliggjørelsen, og jeg synes de gjorde det på en så god måte at det ble forståelig også for folk som ikke er katolikker.

Det var helt herlig å lytte til både Alf Tore Hommedal, Eivor Oftestad og pater Egil Mogstad. For noen kloke, flinke folk! Jeg vil absolutt anbefale deg å lytte til programmet! Gjennom alt som blir sagt, får du forhåpentligvis et bedre innblikk i hvordan katolske kristne forholder seg til sine kristne forbilder og gode forbedere - helgenene.

Pater Egil Mogstad vektla at vi alle er kalt til å bli helgener.
"Be saints.
You weren't made to fit in.
You were born to stand out."
Jim Caviezel

Favoritthelgener

P2 spurte pater Egil Mogstad og meg om å komme fordi de ønsket å ha med noen som har et personlig forhold til helgenene. De ville høre om våre personlige favoritthelgener og fortellinger/opplevelser. Dermed ble det enda mer om Sankta Sunniva (fra meg), men selvsagt også om Sankt Eystein (pater Egils favoritt), hellige Olav, hellige Therese av Lisieux, hellige Helena og hellige Ragnhild. Jeg hadde forberedt meg på å snakke om også hellige Maria, hellige Ingrid, Hellig Olav, hellige Johannes, helllige Benedikt, hellige Edith Stein, hellige Birgitta av Vadstena, hellige Katharina av Siena og hellige Mor Teresa - men så mye tid hadde vi faktisk ikke, selv om et kvarter høres lenge ut.

Du kan høre radioprogrammet her i NRKs nettradio. Programmet er delt opp i avsnitt. Dersom du ikke har tid til å høre på alt, kan du lett klikke deg inn på det innslaget du er mest interessert i.

Så lykkelig blir jeg av å få snakke om helgener og de helliges samfunn.
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

I radiostudio hos NRK.

Radioresepsjonen. Nostalgi. Hver gang jeg er her, lurer jeg på om det er siste gang. Det blir trist den dagen NRK flytter fra Marienlyst.

Tilbake på jobb (MF) nådde jeg akkurat fram til Lucia-toget med seks kollegaer fra studieadministrasjonen.

Hør dem synge vakkert her!

Fungerer ikke videovinduet? Du kan se videoen her på MFs Facebook-side.

Trolsk, disig stemning ved NRK radioresepsjonen etter jobb, på vei til St. Sunniva skole for å hente minstejenta..

Maria og jeg fant raskt ut at vi ville en tur inn i kirken og tenne lys og be og bare være litt sammen med Jesus.
Foto: Maria Aadland Høen (7 år)

Alteret er kledt i rødt til minne om Sankta Lucia. Alle martyrer minnes med rødt.
 Plutselig var vi så heldige at det var sakramental tilbedelse. En forvandlet hostie (nattverdsbrød) kan skimtes i monstransen. Alle kneler ned og tilber Jesus.

Etter tilbedelsen begynte kveldsmessen, så da fikk vi like godt med oss den også. Under messen var det en kvinne som konverterte og ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

Høytid. Det er første gang jeg har har fått til å gå i messen på den hellige Lucias minnedag. Veldig fint!
Nå når alle koronarestriksjonene begynner å slå inn igjen, gjelder det å gå til messe hver eneste gang du kan få det til! Man vet aldri, plutselig får vi ikke lov til å feire messe i kirkene igjen. Gå NÅ mens du kan! I St. Olav er det tre messer (eller flere) alle hverdager, og enda flere i helgene. KOM!
Her er messetidene i St. Olav og her får du tak i gratis billetter.
Jeg håper virkelig at jeg klarer å få med meg roratemessen i St. Olav fredag morgen kl. 8.00.

Ingrid slo til og bakte to brett med lussekatter.

Deilige, gule, velsmakende lussekatter.
Det ble en helt nydelig Lucia-dag!

Ettertanke | Livets og dødens vei

Pave Johannes Paul II mener at vi i dag står overfor en omfattende trussel mot livet – ikke bare det enkelte individs liv, men hele sivilisasjonens liv.
Foto: L'Osservatore Romano, Wikimedia Commons

Da jeg studerte katolsk sosiallære, hadde vi en fascinerende bok av pave Johannes Paul II på pensum: Evangelium Vitae, «Livets evangelium».

 
I denne encyklikaen skriver paven om den verdien menneskelivet har i kristendommen. Han peker på at inkarnasjonen – det at Gud ble menneske – ikke bare viser oss Guds grenseløse kjærlighet. Det viser oss også hver eneste persons ukrenkelige verdi.

Deretter setter paven fingeren på hvordan menneskets verdi – menneskeverdet – er begrunnelsen for den mest fundamentale av alle rettigheter: Retten til å leve. Uten retten til liv blir alle andre rettigheter verdiløse. Paven fremholder at menneskelivet er hellig, fra unnfangelsen av og til sin naturlige avslutning. Mennesket kan ikke reduseres til samme nivå som ting, fordi vi er skapt i Guds bilde. «Guds herlighet lyser over menneskets ansikt.»

Paven siterer Didaché – det eldste ikke-bibelske, kristne skriftet – der det står: 

«Det finnes to veier; den ene er livets vei, den andre er dødens. Og der er stor forskjell mellom de to veiene [...] Du skal ikke drepe et foster ved abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn.» 

I den gresk-romerske verden var drap på ufødte og nyfødte barn utbredt, og de første kristne gikk helt fra starten radikalt ut mot dette.

Pave Johannes Paul II vektlegger hvordan samfunnet i dag preges av strukturell synd på det kulturelle, sosiale og politiske område: Det vokser frem en kultur som ufarliggjør abort og eutanasi (dødshjelp). Samvittigheten fordunkles slik at den ikke lenger klarer å skjelne mellom godt og ondt.

Det er i denne sammenhengen at paven introduserer begrepet «culture of death», dødskultur. Denne strukturerte sammensvergelsen mot livet, en dødskultur, gir de sterke rett til å gå til angrep på de svake. Mennesker som blir ansett for å være belastende, blir definert som fiender man legitimt kan eliminere. 

Paven fremhever imidlertid at et foster ikke under noen omstendighet kan betraktes som en angriper. Fosteret er uskyldig, svakt og mangler selv det minimum av forsvarsevne som den nyfødte har i form av gråt og tårer.

«Å kreve rett til abort, infanticid og eutanasi, og å legalisere det, er å gi den menneskelige frihet et tvilsomt attributt, et pervertert og ondt kjennetegn: den absolutte makt over andre og mot andre» skriver paven. 

Han mener at vi i dag står overfor en omfattende trussel mot livet – ikke bare det enkelte individs liv, men hele sivilisasjonens liv. Abort og eutanasi er angrep som retter seg mot livet når det er på sitt svakeste og mest utsatte.

Pave Johannes Paul II fremholder at det nå mer enn noen sinne er behov for en kamp for menneskets verdighet: 

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom en «dødskultur» og en «livskultur». Vi befinner oss ikke bare stilt «overfor», men «midt i» denne konflikten: vi er alle involvert i den med et uomgjengelig ansvar for ubetinget å velge livets side. Moses' oppfordring gjelder også oss: «Se, i dag har jeg lagt frem for deg livet og det gode og døden og det vonde. ... Jeg har lagt frem for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!» (5. Mos. 30,15.19).»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. november 2021 da 5 Mos 30,15–20 var dagens bibeltekst.

Evangelium Vitae - om menneskelivets verdi og ukrenkelighet av den hellige Pave Johannes Paul II er gitt ut på St. Olav forlag og er fortsatt i salg. Anbefales!

Les Livets evangelium

• Her på katolsk.no kan du lese Evangelium Vitaee, Livets evangelium, gratis på norsk.
  
  
• Hvis du er som meg og liker best å lese på papir, sette streker og gjøre notater, så vil jeg anbefale å lese Evangelium Vitae som bok på norsk. Livets evangeliujm er på 156 sider, og koster bare 140 kroner hos St. Olav bokhandel.

Ettertanke | Du velsignede Maria

Advent er høysesong for å lytte til Israels profeter. Hele Det gamle testamentet er jo på mange måter en eneste lang advent til Det nye. 

I advent lengter vi sammen med israelsfolket etter Han som skal komme; Frelseren, Messias, Kristus.

Jeg liker å tenke på dem: Herrens paktsfolk som venter og holder ut. Det er dette folket som Maria blir født inn i. Tusener av år har gått. Nå begynner endelig profetiene å gå i oppfyllelse. Frelserens mor – hun som det er blitt profetert om i både 1. Mos 3,15, Jesaja 7,14 og Mika 5,2-3 – nå blir hun til!

I dag, 8. desember, feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Dette er dagen da Gud skapte Maria. Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær.»

Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.

Maria er tempelet der Herrens hellighet bor, hun er tabernakelet, hun er Paktens ark. Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.

Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller «full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). I oss andre finnes det dyp som ennå ikke er fylt av Gud, som ennå ikke er klare for å møte ham. Vi har dyp og krinkelkroker der nåden ennå ikke har fått slippe helt til.

Advent er fastetid. Det er tiden for å gjøre julerent i sjelen. Gjør ditt for å bli kvitt det mørket som alle mennesker opplever til alle tider. Slipp lyset inn. La Guds nåde få jobbe i deg. La Jesus slippe til i deg. Kort sagt: Gå til skriftemål.

«Ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde» (Jak 5,10) og ta Maria, Sions datter, til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede. Gled deg!

«Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sef 3; 14, 17)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8.12.2016 da Jak 5,7-11 var dagens bibeltekst

Les også:

• Primstaven | Vakre Maria Immaculata der jeg skriver mer om Marias uplettede unnfangelse
• Høyt elskede Maria - Mater Dei - et nydelig dikt om Maria av p. Arnfinn Haram

Vi trenger tankesmien Skaperkraft

Styresamling i Tankesmien Skaperkraft.
Foto: Elisabeth Hovland

Det var utrolig kjekt og inspirerende å være med på styresamling i Tankesmien Skaperkraft! Til daglig jobber jeg med kommunikasjon i akademia, på fritiden er jeg aktiv politisk. En tankesmie bygger bro mellom nettopp politisk og akademisk tenkning.

Vi trenger tankesmiene! De kan være et bindeledd mellom akademia og politikk, tenke mer langsiktig enn politikere, og de er frie til å løfte viktige prinsipper uten hensyn til politiske kompromisser.

I en verden der alt skal gå så kjaptkjaptkjapt - og der politikerne sjelden har anledning til å tenke lengre enn fram til neste valg - så er det viktig med tankesmier som kan se lengre, tenke dypere og løfte de sentrale ideene og prinsippene som kan bevege samfunnet i riktig retning. 

Forvent store ting!

Skaperkraft ble grunnlagt 28. april 2011. Det betyr at Skaperkraft fyller ti i år, og har fått konsolidert seg. Det blir spennende å se hva vi får utrettet de neste ti årene!

Styret har bestemt at Skaperkrafts satsingsområder de neste årene skal være:

•  Den kristne kulturarven
•  Troens plass i offentligheten
•  Menneskesyn og menneskeverd
•  Arbeid, innovasjon og økonomi
•  Relasjoner og familie

Jeg er veldig glad for at Tankesmien Skaperkraft finnes. Jeg var en av stifterne i 2011, var med i fagrådet i noen år og sitter nå i styret på fjerde året. 

Tenk etter om du skal bli partner i Skaperkraft, eller om det er noen du kjenner som du kunne utfordre til å bli partner. Det er slik Tankesmien Skaperkraft finansieres; gjennom partnernes givertjeneste. 

Med flere partnere kan vi ansette flere medarbeidere og gjøre en enda større forskjell! Bli partner her: https://skaperkraft.no/partner

Ved et tiårsjubileum er det fint å se både bakover og framover. Jeg synes denne videoen fra starten i 2011 var fin å se igjen: https://vimeo.com/30849053 Spesielt rørende er det å se fader Arnfinn Haram (1948-2012) som oppfordrer folk til å komme over fra defensiven til offensiven, ta del i samfunnsdebatten og bli partner i Skaperkraft.

Som han sier det i videoen: "Den kristne trosarven skal gjøres gjeldende i samfunnet. Gud skal ikke være tabu i det offentlige rommet. Han skal være med i debattene også i 2011 og i tiden som ligger foran oss." 

Skaperkraft har fortsatt behov for flere nye partnere som forplikter seg til en fast givertjeneste. Det er slik Skaperkraft finansieres. Ved å bli partner mottar du automatisk Skaperkrafts månedlige nyhetsbrev, får invitasjoner til åpne arrangement samt egne arrangement for partnere. Men det viktigste er altså at du bidrar til at Skaperkraft kan gjøre jobben sin. Bli partner her: https://skaperkraft.no/partner

(Foto: Skjermdump fra videoen)

Styresamlingen ble holdt på historiske Olavsgaard på Lillestrøm 12.-13. november. Jeg har aldri vært på Olavsgaard før. Det er skikkelig historisk sus over det stedet! Hvordan går det an å ikke bli sjarmert i senk av runde tårn som det vokser villvin på? Også med Hellig Olav i front? Smelt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Statuen utenfor Olavsgaard er reist til minne om slaget på Raumariket (Romerike) i 1022, som i følge sagaen stod her mellom Hellig Olav og raumarne.

På Olavssteinen utenfor Olavsgaard er det risset inn: "Reist til minne om slaget i 1022 som i følge sagaen stod her mellom St. Olav og raumarne".

Adventstid i den store og den lille familien

1. søndag i advent i den store familien (kirken). 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke. Derfor lever vi adventstiden i både den store og den lille kirken.

Første søndag i advent er den første dagen i kirkeåret. Det er vår nyttårsdag! I år var denne søndagen ekstra spesiell for St. Olav domkirkemenighet i Oslo: Biskop Bernt Eidsvig velsignet de to nye sidealtrene som domkirken har fått. Slik har kirken blitt mer tilbakeført til slik den var før det annet Vatikankonsil og "utrenskningene" som dessverre skjedde i kjølvannet av konsilet (eller "raseringene" som det er mer nærliggende å kalle dem i 2021).

Under her finner du bilder fra først kirken, og deretter litt hjemmefra.

Se, så vakkert det var før 1970-tallets rasering!
Bryllup i St. Olav domkirke i 1951.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum, Creative Commons 3.0

Slik så det ut i St. Olav domkirke i 1937. Jeg har ikke klart å finne igjen noen bilder av hvor ribbet kirken ble etter den store ikonoklasmen på 1970-tallet. Det er kanske like greit, så blir det lettere for deg å sammenligne dette bildet fra 1937 direkte med det neste fra 2021.
Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum, Creative Commons 3.0.

Fantastisk å være i en stappfull kirke igjen. Biskop Bernt Eidsvig på den nye prekestolen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

St. Olav domkirke, "sannsynligvis i mellomkrigstiden", skriver katolsk.no.
Foto: Katolsk.no

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)

En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.
Alle foto herfra og nedover: Ragnhild H. Aadland Høen

Det nye Olavsalteret. Relikeviemonteren er ikke helt ferdig ennå, fortalte biskopen.

Den katolske dronning Josephine av Sverige og Norge engasjerte seg i byggingen av St. Olav domkirke. Det var hun som kontaktet danskekongen og ba om at Olavsrelikvien skulle bli gitt tilbake til Norge. Og hun fikk ja! Relikvien ble overrakt St. Olav domkirke på Olsok i 1862.

Mariaalteret er utsmykket med malerier av sentrale norske helgener (se de neste bildene for nærmere beskrivelse av helgenene).

Kirken har fått en ny, gammel Maria-statue. Den er fra 1500-tallet og er helt nydelig!

Nærbilde av St. Olavs nye, 500 år gamle Maria-statue.

 Fra venstre: Ærverdige Karl Maria Schilling (1835-1907), sjelesørger i barnabittenes ordenesdrakt og med et bilde av en monstrans i hånden.

Hellige Hallvard Vebjørnsson av Oslo (~1020-1043), martyr i kappe med piler og kvernstein i armene. Ved en feil er han fremstilt som en gammel mann. Biskopen fortalte i sin preken at Hallvard kommer til å bli "retusjert og barbert" slik at man kan se at han dødes om ung martyr. 

Hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-~1117), kledt som kriger med hjelm og øks.

Fra venstre: Hellige Eystein av Nidaros (~1120-1188), biskop i messeklær, holder en bok med Olavsmerket.

Hellige Torfinn av Hamar (1243-1285), biskop i kåpe stående i et skip, med roser over hodet.

Hellige Sunniva av Selja (900-tallet), kronet og med en sten i hendene.

 Også dette maleriet av Rafaels Madonna ble gitt til kirken av den katolske Dronning Josephine, som mange mener var en helgen.

De siste 40 årene har det stått en enkel lesepult her, som har blitt brukt til både evangelielesning, preken, kunngjøringer og andre tekstlesninger. Nå er vi tilbake til slik det også er i St. Paul kirke i Bergen: Prekestolen til venstre brukes til evangelielesning og preken. Lesepulten til høyre (ikke med på dette bildet) brukes til andre tekstlesninger og kunngjøringer.

Bispesetet er oppgradert.

Mitt tips: Bruk adventsfargen lilla i adventstiden, og gå over til rødt først når det jul. Deretter beholder du julen i huset til kyndelsmesse 2. februar. Hvis du begynner med rød jul allerede i advent, blir du så lei at du kaster ut jula i det juletiden faktisk begynner.

Nå har Johannes også begynt å synge i St. Hallvard-guttene. Den første helgen i advent holdt de to konserter her, i søsterkirkene på Gran. Jeg kunne dessverre ikke bli med hit fordi jeg hadde dugnadsvakt på julemarkedet til St. Sunniva. Men videoen jeg fikk se var veldig fin!
Foto: Hans Martin Dur Molvik

Julemarkedet på St. Sunniva skole har lange tradisjoner. Inntektene går til klassetur til Roma i 10. klasse og til FAU.

Jeg sendte det forrige bildet hjem, og fikk spørsmålet: "Kan du ta på deg luen så jeg får se hvordan den ser ut på"? Resultatet falt i smak, og luen ble kjøpt med til hun hjemme.

Etter søndagsmessen bar det videre til Odeon kino med hele familien og en vennefamilie.

"We make movies better". Enig i det. Kino lager gode fellesskapsopplevelser. Vi delte oss i to grupper på seks i hver, slik at alle fikk sett en film som passet for dem.

Etter kinoen lekte de små gjemsel mens de store snakket. Alle syntes det var et bra opplegg.

Samtidig hjemme i tunet vårt: Julelystenning med et kvinnekor som sang julen inn. Skulle gjerne ha vært der også, men jeg klarer bare å være ett sted om gangen. Neste år får vi det til igjen!
Foto: En nabo

Snø! Julestemning på terrassen!

Mamma og Maria.

Det var tørr, fin puddersnø som dalte ned. Perfekt å kjøre telemark i, men ikke perfekt å bygge noe i. Men en bitteliten snømann ble det likevel!

Øyne, nese, munn, armer - og hatt. Alt kommer fra den samme sommerblomsten som blomstret så fint i august.

Det er umulig å lage snølykt av puddersnø, så Maria fant sin egen måte å lage lykt på.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen