Mahlers tredje symfoni og Himmelen – verdt å vente på

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg ble minnet på denne bloggposten som jeg publiserte her på bloggen 5. mai 2022. Løfter den opp på nytt igjen nå, 25. september, fordi den inneholder så mye himmellengsel og håp. Gud vet at vi trenger det nå når høsten kommer og dagene blir kortere og mørkere.

-------------------------------

Alt godt, sant og viktig er verdt å vente på. Jeg hadde ventet i over seks år på en mulighet til å høre Mahlers tredje symfoni live for første gang. Å, som dette var verdt å vente på! Bravo!

Jeg hadde sikret meg billetter til Oslo-Filharmoniens fremføring i april 2020, som ble avlyst på grunn av korona. Da Mahlers tredje symfoni til min store skuffelse ikke dukket opp på 2020-2021-programmet, var jeg redd for at jeg måtte vente i mange flere år før jeg fikk høre denne fantastisk klangrike symfonien live. Heldigvis ble det «bare» to års forsinkelse. 5. mai 2022 fikk jeg være til stede i Oslo Konserthus da Oslo-Filharmonien fremførte Gustav Mahlers 3. symfoni. Halleluja!

Mahler jobbet med satsene i sin 3. symfoni ut fra beskrivende titler. Den første satsen kalte han «Pan våkner. Sommeren marsjerer frem.» De påfølgende fem satsene fikk titlene «Hva blomstene på marken forteller meg», «Hva dyrene i skogen forteller meg», «Hva menneskene forteller meg», «Hva englene forteller meg» og «Hva kjærligheten forteller meg.» Før premieren strøk Mahler disse titlene fordi han mente de var overflødige. Det synes ikke jeg de er. De forteller meg nemlig mye om hva det er Mahler forsøker å fortelle meg.

Hva kjærligheten forteller meg

Min favorittinnspilling av denne symfonien er Berliner-Filharmonikernes live-innspilling med Claudio Abbado som dirigent. Skjønnheten er nesten ikke til å holde ut, spesielt de aller siste sju minuttene av symfonien, det vil si under den mest intense delen av "Hva kjærligheten forteller meg"-satsen.

I satsen "Hva mennesket forteller meg" bruker Mahler Nietsches ord fra "Also sprach Zaratustra" for å formidle menneskets smerte: "Tief ist ihr Weh" – "dyp er hennes smerte". 

Men Mahler bruker ingen ord, bare sin egen musikk, for å fortelle hvordan det vil gå til slutt, i sluttsatsen "Hva kjærligheten forteller meg", der han gir lengselen form.

Når jeg lytter til sluttsatsen i Mahlers 3. symfoni bare VET jeg at godhet finnes – både underveis og til slutt. Dette er hva Mahlers symfoni, Guds ord og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som ble feil kommer til å bli rett. Sorg og smerte skal ikke være mer, og himmelen og jorden skal bli fylt av bare godhet - av Guds herlighet. Men det blir så platt og flatt når jeg prøver å si det med ord, så du bør heller bare høre det slik som Mahler formidler det her i Berliner-filharmonikernes innspilling av de siste sju minuttene av "Hva kjærligheten forteller meg" (lenke til Spotify).

Jeg har skrevet om Mahlers 3. symfoni og dette temaet tidligere her på bloggen. Her kan du lese hele teksten fra den gang, i ettertanken "Du velsignede kjærlighet".

Dette bildet fra kveldens konsert kan du klikke på for å se det i større format.
Foto: Andreas Dingstad ©

 "I kunsten søker vi faktisk en etterligning av forevigelse. Hvis ånden finner et øyeblikks ro, hvile og lindring i det vakre, om enn ikke varig bot mot dens angst, så er det fordi det vakre er en åpenbaring av det evige, av det guddommelige i tingene, og skjønnheten er ikke annet enn øyeblikkets forevigelse."
(Filosofen Miguel de Unamuno)

Posthornet i det fjerne

Under konserten i kveld oppdaget jeg noe jeg ikke har hørt før, nemlig en utrolig vakker sekvens med lyden av posthornet i det fjerne i 3. sats, det vil si i «Hva dyrene i skogen forteller meg»-satsen. Den stod virkelig ut på en måte jeg aldri har hørt før. SÅ nydelig. 

Nick Jenkins skriver: "Mahler specifically calls for use of the Posthorn, an instrument foreign to the concert hall (most modern performances will utilise either a muted trumpet or a flugelhorn). The composer calls for the Posthorn to be played off stage and to be heard as if from a distance. The effect is a contemplative passage which emanates wistful nostalgia". 

Etter konserten har jeg lett etter en innspilling som kan gi meg den samme opplevelsen; en innspilling av posthornet som ligner på den lyden som Oslo-Filharmoniens sjefdirigent Klaus Mäkelä klarte å skape i kveld. 

Jeg har blitt tipset av Andreas Dingstad om at Bernstein på Sony og Ivan Fischer/Budapest er skikkelig gode innspillinger, så jeg har hørt på dem nå. Dessverre er de andre instrumentene altfor fremtredende i disse innspillingene, slik at de overdøver posthornet. Det nærmeste jeg har klart å komme i kveld, er en innspilling av Oslo-Filharmonien fra 2019, med Mariss Jansons som dirigent. Den ligner ganske mye.

Mäkelä var rett og slett utrolig god på å la alle de ulike instrumentene få "stå fram" på en uvanlig måte. Min venninne Solgunn bemerket etterpå hvor tydelig Mäkelä fremhevet cellistene, som ellers sjelden får glitre. Mange dirigenter lar fiolinene ta altfor stor plass. Solgunn visste ikke at Mäkelä selv er cellist, men hun hadde altså likevel observert dette - noe som beviser at det er reelt, og ikke bare noe hun innbilte seg fordi hun tenkte han har en forkjærlighet for cellorekken, "siden han er cellist". Men iallfall: Dette fenomenet inntraff ikke bare med cellistene, men med alle instrumentene – inkludert posthornet. Mahlers tredje symfoni inneholder lag på lag av instrumenter, og dirigenten har utrolig mye å si for hvilke av disse det er du faktisk hører.

Himmellengsel

Men tilbake til posthornet. Det var noe med lyden av det hornet i det fjerne som minnet meg om Narnia, om himmelen, om å vende hjem etter et langt slag. Du er dødssliten, du har holdt ut mye, du skjønner ikke hvordan du skal holde ut mer. Så hører du en svak lyd. Lyden av seierstoner i det fjerne. Snart er vi der! Snart er seieren vunnet, himmelen er din, Ragnhild, himmelen er DIN! En gang skal det skje! Lytt til signalhornet i det fjerne! Himmelriket og seierskransen ligger der foran deg, bare fortsett å gå. Gå opp bakkene, gjennom krattene, gjennom de mørke skogene, ser du lysningen der framme? Kravl deg fram på alle fire om du må. Bare gå, gå, ikke gi opp, så kommer du fram! Lytt til hornet! Gå etter lyden av hornet! Fortsett!

Alt det der opplevde jeg i løpet av bare noen sekunder. Lyden jeg snakker om starter ved 5:39 og varer til 8:22 i tredje sats. Vi snakker altså om under tre minutter av en konsert som varte i 105 minutter. (Mahlers tredje symfoni er hans lengste.) Dette var de aller vakreste tre minuttene, sammen med de sju aller siste. Men hele symfonien var fantastisk vakker, bare så det er sagt! En praktprestasjon av både orkester, kor og dirigent.

Takk, gode Gud. For en velsignelse å få oppleve! Dette kan jeg leve lenge på!

"Underlig! Når jeg hører stor musikk - endog mens jeg dirigerer - kan jeg høre helt utvetydige svar på alle mine spørsmål og føler meg helt klar og sikker. Eller rettere sagt, jeg føler helt tydelig at de ikke er spørsmål i det hele tatt."

Sitat av Gustav Mahler

Dette sitatet er hentet fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av musikkprofessor og katolikk Øivind Varkøy i SEGL 2015. Les mer om Mahler og hans rastløst søkende, katolske tro i det katolske årsskriftet SEGL 2015. 

For en pasjon og FOR en dirigent! Han gav virkelig alt - noe det flyvende håret vitner om her.
Oslo-Filharmonien skrev sjefsdirigentkontrakt med Mäkelä da han bare var 22 år gammel. 22! Det er jo helt avsindig. Da han var 24 år forlenget de i tillegg kontrakten hans fra tre til sju sesonger! Mannen er så eksepsjonell at jeg tror vi må bare slå fast at han er ikke bare "en stjerne in the making". Han er en stjerne. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Da siste tone hadde tonet ut, ble den fulgt av en mektig, intens, lang, lang stillhet - og deretter en applaus som bare ikke ville slutte! En utrolig konsertopplevelse! Fantastisk! SÅ takknemlig til Gud for at jeg fikk oppleve dette! 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det er en av de villeste applausene jeg har vært med på noen gang. Jeg vet ikke hvor mange ganger dirigenten måtte gå ut og inn. Fem? Det føltes som minst fem. Først to ganger sittende, så tre ganger med stående applaus (minst).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For basunen skal lyde - For the trumpet will sound

Paulus skriver i sitt første brev til menigheten i Korint, kapittel 15, vers 51-58:

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:

Døden er oppslukt, seieren vunnet.

Død, hvor er din brodd?

Død, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig forHerren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves." (1. Kor 15,51-58)

Så lykkelig blir man av godt, gammelt vennskap og Mahlers tredje symfoni.
Det var altså min gode venninne Solgunn og jeg som var de røde og rosa fargeklumpene der framme på fjerde rad :) Solgunn og jeg har kjent hverandre helt siden vi gikk på Bibelskolen i Oslo ("Staffeldts") der Solgunn gikk musikklinjen og jeg gikk bibellinjen i 1995/96. Jeg var så heldig å få være med i musikklinjekoret på Staffeldts. Det er det heftigste koret jeg har sunget i noen gang. Dirigenten flekket opp en åttestemt note på skjermen, samtlige sangere noteleste, og vi kunne gå direkte på finpussen og selve musiseringen. Helt vilt. Jeg kommer aldri til å oppleve noe sånt igjen. Aldri, det er jeg sikker på. Vel, ikke før i himmelen, da. Men det er virkelig en av mine store drømmer å få oppleve noe slikt igjen, slik jeg skriver om her i denne bloggposten om den natten jeg våknet av en lykke som var så intens at jeg ikke klarte å sove.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

O lykke! To røde Mahler-lykkeklumper på fjerde rad der.
Foto: Utsnitt av foto tatt av Andreas Dingstad ©

Et lite, politisk post scriptum til slutt

For øvrig mener jeg i likhet med Oslo-Filharmonien selv, Else Systad og Knut Olav Åmås at vi må få et nytt og bedre konserthus i Oslo. Knut Olav Åmås hadde rett allerede i 2009 da han skrev at «Hovedstaden trenger raskest mulig et ordentlig hus for sitt beste orkester.» Det er ikke mindre sant 13 år senere. Nå MÅ det skje noe!

Grieghallen i Bergen, Stavangers nyeste konserthus og Kilden i Kristiansand - alle har de det til felles at de har akustikk som rager langt over dagens Oslo Konserthus. 

Nå har vi fått nye Deichman på plass, Operaen er solid etablert, nye Nasjonalmuseet er bygget, til og med Munchmuseet ble endelig ferdig til slutt. Nå er det virkelig Oslo-Filharmoniens tur. Vi har sannelig ventet mer enn lenge nok på at det skal bli deres tur! 

Hovedstaden har mange flotte og viktige bygg, men den siste bygningen mangler: et nytt Oslo Konserthus. Vi trenger å få høre den vidunderlige musikken som Oslo-Filharmonien er i stand til å lage i et nytt og bedre konserthus. Virkelig.

Opprinnelig publisert her på bloggen 5. mai 2022.

Et ekstra etterord 25. september 2025

Foran kommunevalget i 2023 sørget jeg for at punktet "Legge til rette for et nytt konserthus for Oslo Filharmonien på Filipstad" kom inn i programmet til Oslo KrF for perioden 2023-2027. Er jeg glad for det? Ja!

Les også:

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet - om hva Mahlers 3. symfoni forteller
SEGL, døden og håpet - katolsk årsskrift med nydelig artikkel om Gustav Mahler, MÅ leses

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke, på St. Sunniva skoles lekeplass. "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.

Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"

Både ambisiøse og enkle ideer

Jeg elsker denne boken fordi den inneholder både de flotte, ambisiøse ideene og tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)

Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 

"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."

Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.

Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.

Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!

PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Pinsedag

Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.

I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …

PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag

Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.

Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 

VAKKERT: " I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

"De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn" av forfatter Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.

Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.

Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.

Beijing duck, Peking-and, er et verdig festmåltid til Kristi Himmelfartsdag. På denne dagen er det er det tradisjon å spise fugl, fordi Jesus fór opp til himmelen. Vi spiste imidlertid Peking-and til pinsefesten, og syntes det passet bra da også, i og med at duen er et av symbolene for Den Hellige Ånd - og anden er en nær nok slektning til at den får gjøre jobben 😁

 Utrolig enkelt festmåltid: Kjøp ferdig marinert og stekt and. Skjær opp andekjøttet i passelig store biter og stek det. Skjær opp vårløk. Kjøp hoisin-saus og løvtynne, kinesiske lefser/pannekaker. Vips, et pinsefestmåltid som hele familien liker. (OK, som seks av sju liker, og som den sjuende kan utstå, for å være helt presis.) Det er forresten godt å ha med agurk også. Den skjæres i tynne staver. Rull sammen og nyt!

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, pinsen 2023

Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og 2023, og nye lenker i 2019, 2021 og 2022. Løftet opp til topps igjen på bloggen 28. mai 2025.

Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås

I den kalde vinter | King's College Choir: In the Bleak Midwinter

VINTERMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". 
Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk.
Foto: Skjermdump fra YouTube

 

En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Midwinter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret Choir of King's College. Kombinasjonen er uslåelig, bare lytt her på Spotify eller på YouTube. 

De to komponistene Gustav Holst og Harold Darke har laget hver sin nydelige melodi til Christina Rosettis kjente dikt.

In the Bleak Midwinter med Gustav Holsts melodi

Her kan du lytte til Choir of King's College, Cambridge synge In the Bleak Mid-winter med Gustav Holsts melodi på Spotify, og her kan du høre dem synge den på YouTube:

https://youtu.be/_hs9-Sxf9j4

In the Bleak Midwinter med Harold Darkes melodi

Her kan du lytte til Choir of King's College synge In the Bleak Mid-winter med Harold Darkes melodi på Spotify, og her kan du høre den i to ulike innspillinger YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=RihuTtICxYo

https://www.youtube.com/watch?v=ANmgEFa5QvU

In the Bleak Midwinter

In the bleak midwinter
Frosty wind made moan,
Earth stood hard as iron,
Water like a stone;
Snow had fallen, snow on snow,
Snow on snow,
In the bleak mid-winter
Long ago.

Our God, Heaven cannot hold Him
Nor earth sustain;
Heaven and earth shall flee away
When He comes to reign:
In the bleak mid-winter
A stable-place sufficed
The Lord God Almighty,
Jesus Christ.

Enough for Him, whom cherubim
Worship night and day,
A breastful of milk
And a mangerful of hay;
Enough for Him, whom angels
Fall down before,
The ox and ass and camel
Which adore. 

Angels and archangels 
May have gathered there, 
Cherubim and seraphim
Thronged the air,
But only His mother
In her maiden bliss,
Worshipped the Beloved
With a kiss.

 What can I give Him,
Poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
Give my heart.

Tekst: Christina Rosetti (1872)
Melodi: Harold Darke og Gustav Holst har laget hver sin melodi til denne salmen

I den kalde vinter

I den kalde vinter
Jorda ble som jern
Vannet ble som stein og
vinden gråt i trær
og det snedde, snedde ned
sne uendelig
i den kalde vinter
i en annen tid.

Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår Herre selv
som Jesus Krist.

Engler og Serafer

kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kjærlig kyss.

Når jeg eier lite
hva skal jeg gi ham?
Hvis jeg var en gjeter
skulle han fått et lam
Hvis jeg var en vis mann
hadde jeg et svar
Han skal få mitt hjerte
det er det jeg har.

Kari Bremnes og Ole Paus har laget hver sine oversettelser til Gustav Holsts melodi.
Her har jeg sitert vers 1 og 4 fra Kari Bremnes' sang "I den kalde vinter" og vers 2 og 3 fra Ole Paus' sang "I en steingrå vinter"

Musikktips

Choir of King's College, Cambridge har nettopp (2021) gitt ut albumet "In the Bleak Midwinter: Christmans Carols from King's. Her kan du høre det på Spotify.

På Spotify kan du høre Kari Bremnes synge sin fine norske versjon, "I den kalde vinter". Min norskspråklige favoritt er "I en steingrå vinter" med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga på albumet "Strålande jul" (lenke til Spotify).

De to brødrene Joel og Luke Smallbone i bandet for KING & COUNTRY har laget en fin epilog til In the Bleak Midwinter som du finner på det nye julealbumet deres (lenke til Spotify). Musikkstilen deres? American Songwriter beskriver dem som "Australia's answer to Coldplay", og det er godt sagt. Hvis du fikk lyst på mer kan du også høre deres In the Bleak Midwinter prologue her på Spotify. Ikke minst vil jeg anbefale å gå inn på julealbumet deres og klikke på A Christmas Monologue (som går direkte over til Little Drummer Boy når du er i albumet).

Første gang publisert på bloggen 29. november 2013. Oppdatert 14. desember 2022. Løftet opp på nytt 17. desember 2024.

Oktobersalme og oktoberglimt

Oktoberglede på Bygdøy.

Må bare dele noen oktoberglimt og denne nydelige oktoberteksten av Jan Inge Sørbø med dere.

Han gyller himlens tak i gullsinober. 

Han heiser sola varsomt opp og ned. 

Han helsar oss med sommar i oktober. 

Han skifter fargar på kvart ospetre. 

Han lyfter trea langsamt opp av jorda. 

Han murer opp eit fjell og lar det stå. 

Han pustar liv og varme inn i orda.

Han hentar deg den dagen du skal gå!

Går du på glør, så går du på hans hender. 

Og når du blør, er det hans blod som renn. 

Han står der nederst når di krise vender, 

for han stig ned og du stig opp igjen! 

Det gull du ser på himlen i oktober, 

er renningar i veven som han vev. 

Frå hans palett flyt purpur og sinober. 

Og du er den som får hans kjærleiksbrev!

Av Jan Inge Sørbø

 Opprinnelig et dikt, senere tonesatt. Står nå i Norsk Salmebok.
Publisert her på bloggen med velvillig tillatelse fra Sørbø.
Tusen takk!

Denne bloggposten ble første gang publisert 29. november 2018, og oppdatert 17. oktober 2021. Bildene er fra Bygdøy i oktober 2018. Posten ble løftet opp på nytt 8. oktober 2023.

Sykkeltur til Bygdøy, med innlagt stopp på Norsk Folkemuseums kafé.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Frå hans palett flyt purpur og sinober.
Og du er den som får hans kjærleiksbrev!"
(Jan Inge Sørbø)

Vakre Bygdøy. Helt greit å bo i sykkelavstand herfra.

Mmm, jeg liker sjøen. Vintersjøen også.

To brødre på vei inn i eventyrskogen, rett før lillebror Johannes skled, veltet og fikk trøst av storebror Olav. Det gikk helt fint. Opp på sykkelen igjen og fortsett.

Alvelandet Rivendell fra Ringenes Herre dukker som vanlig opp av intet. (Ja, eller Oscarsborg, som det er mer kjent som.)

Maria (4,5 år). Kjempestas å være med på hengesykkel og "sykle selv".

Johannes. Kongsgården.
Fields of gold.
Så vakkert!
"See the children run as the sun goes down
among the fields of gold:
 You'll remember me when the west wind moves
upon the fields of barley." (Sting)

(Jada, jeg vet at det ikke er en åker med byggkorn, men sangen passer fint likevel ;)

Jeg er utrolig glad for Kyststien. Hurra for Statsbygg som restaurerte den fine strandveien fra Frognerkilen i 2015-2016! 

Svaner er litt som Gud: Vakre, annerledes og inngir en solid dose ærefrykt.

Oktobersolnedgang på vei hjem.
"Han gyller himlens tak i gullsinober.
Han heiser sola varsomt opp og ned.
Han helsar oss med sommar i oktober.
Han skifter fargar på kvart ospetre."
(Jan Inge Sørbø)

Mamma og Ingrid (11), nesten hjemme igjen.

Novemberlys

Begynner du å gjøre deg klar for november? Det gjør jeg. Jeg gleder meg til november, årets kanskje snilleste og minst kravstore måned. Jeg har skrevet mer om det her i denne bloggposten.

Her er et fint dikt som har lært meg å bli ekstra glad i november: 

NOVEMBERLYS

Du tenner ikke lys i juni.

Den klare flammen blekner

i sommerens svale skumring.

Den høye hvelving over meg

har ikke plass til mer lys.

Jeg lengter etter november,

når hvert lys har liv,

når hele det store mørket

må vike

for en eneste liten flamme.

Irene Henrysson

(Diktet er opprinnelig skrevet på svensk. Det er oversatt til norsk av Asbjørn Kvalbein.)

De neste ukene nå er glede-seg-til-advent-tid. Etter at julestjerna forlot vinduet Kyndelsmesse i 2017, stod opphengskroken igjen så tom og søkte om ny jobb. Dermed har vi stjerne i advents- og juletiden, og hjerte i vinduet resten av året.

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket" (Konfucius)
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

Jeg liker november

Primstaven | Marimesse om høsten

Så høyt var du elsket i Norge, Jomfru Maria.
En vakker statue fra norsk middelalder, "Hove-madonnaen", som i dag står på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde.

Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus. Ingen er bedre i stand til å lære deg å elske Jesus uforbeholdent enn hans mor.

I dag, 8. september, feirer vi Jomfru Marias fødselsdag, som er en av de fire Maria-merkedagene på den norske primstaven: Kyndelsmesse 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, festen for Jomfru Marias opptakelse til Himmelen 15. august og Marimesse om høsten 8. september (Marias fødselsdag).

Her er en gave til deg i dag: Et vakkert Maria-dikt av dominikanermunken Arnfinn Haram. 

Litt latinforklaring før vi starter:

• Mater Dei betyr "Guds Mor". Dette er en sterk Kristus-bekjennelse – sønnen hennes er faktisk GUD.
• Benedicta tu betyr "velsignet være du". Dette er Elisabeths hilsen til Jomfru Maria i Luk 1,42.
• Ecce mater tua betyr "dette er din mor". Sagt av Jesus til disippelen Johannes ved korset, og han blir Marias sønn (Joh 19,27).

Mater Dei

Mater Dei

kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista

å viske bort biletet ditt

vekk frå augo

vekk frå hjarto

hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til

å stoppe munnen

på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale

Elisabeth helsar deg like fullt

som velsigna mellom kvinner:

benedicta tu!

og han som dei vil ære

ved å gløyme deg

talar tungt og tydeleg frå krossen:

ecce mater tua!

og eg svarar:

mor!

Fr. Arnfinn Andreas Haram O.P. (2008)
Diktet står på trykk i fader Arnfinns nydelige diktsamling Babylonsk harpe som du får kjøpt her hos Efrem forlag, og som du også kan låne på biblioteket

Vil du lese mer om Maria? 

Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:

• Manuset mitt til foredraget om Maria som jeg holdt i Gamle Øyestad kirke. Her er det meste av det jeg har skrevet om Maria samlet i én lang, rikt illustrert tekst.
• Videoopptak av mitt foredrag om Maria, holdt i Katolsk grovbrød-forumet i St. Olav menighet i Oslo. Rimelig likt foredraget i Gamle Øyestad kirke, bare at her er hele foredraget i muntlig form, slik at du kan lytte til det - og se alle bildene.
• Ettertanke | Marias forstørrelsesglass:  "At Maria kalles Guds mor er en av de kraftigste Kristus-bekjennelsene vi har. Barnet hun fødte er GUD."
• Salve Regina og Maria Regina Mundi på Selja - en video fra Selja med to Maria-sanger
• Maria-ærbødighet er ikke avgudsdyrkelse - "Maria förhåller sig inte till Jesus som 1 + 1 = 2, som två konkurrenter om uppmärksamheten, utan som 1 x 1 = 1, två som samverkar i samma plan, fast inte på samma plan. Maria är helt och hållet en skapad varelse."
• Ettertanke | Å føde Gud: "Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss." 
• Ettertanke | Den første natten: "Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn."
• Primstaven | Vakre Maria Immaculata: "Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall." 
• Ettertanke | Ave Maria "Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden. Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne."
• Det katolske synet på Åpenbaringen: Et debattinnlegg om Marias opptakelse i Himmelen 
• Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad: Et intervju om blant annet mitt forhold til Maria
• Tro mot troen: Et intervju i Dagen om min konversjon og (blant mange andre ting) mitt forhold til Maria.
• Fortsatt sulten på mer? Du får opp alle blogginnleggene som er tagget med Maria ved å klikke her.

Vår Frue av Karmel | Besøk karmelittnonnene i Tromsø

Vår Frue av Karmel med Jesusbarnet og skapularet.

I dag, 16. juli, feirer vi festen for Jomfru Maria av Karmelberget, som er patronatsfesten i karmelittordenen. I Norge er vi så heldige at vi har et karmelittkloster. Besøk dem!

Her kan du lese mer om festdagen "Vår Frue av Karmel" på katolsk.no. Dagen i dag kalles også skapularfesten. Selv ble jeg tatt opp i Karmels skapularfellesskap den 10.10.2010, i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. 

Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Jeg har båret det brune skapularet natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel.

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang å tilhøre Den katolske kirke for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. 

Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Her kan du lese mer om skapularet på karmel.katolsk.no.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales.

Mitt favorittkloster i Norge: Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Verdens nordligste karmelittkloster.
Foto: Totus Tuus

Besøk karmelittene i Tromsø

Jeg kan også varmt anbefale deg å reise til Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer i klosteret. Hjemmesiden til karmelittene i Tromsø finner du her.

Karmelittene i Tromsø er en helt nydelig, kontemplativ orden, og de har et eget gjestehus med retrettmulighet. Hvis du vil, får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet.

Du kan besøke dem akkurat når det passer for deg. Du behøver ikke være med på en organisert retreat, og du trenger ikke være hverken katolikk eller kvinne for å besøke klosteret. En protestantisk eller ikke-troende mann er like velkommen som en katolsk kvinne hos karmelittnonnene :)

I stedet for en langhelg i Paris: Ta deg en langhelg i Nordens Paris. Ta deg fri fra jobben en fredag. Reis opp til Tromsø en torsdag etter jobb og bli der til søndagen. Det kommer til å gjøre underverker for sjelen din og for ditt forhold til Gud. Jeg lover. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året.

Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Har du lyst til å besøke nonnene i noen dager? Skriv til dem her: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no eller ring dem på tlf. 77 69 10 80.

👉🏻    Hver kveld synger karmelittnonnene i Totus Tuus den vakre sangen Maria Regina Mundi. Det var der jeg lærte den. Her kan du høre meg synge den i Sunniva-hulen på Selja.

Flos Carmeli

Og nå: Dagens gregorianske hymne. Flos Carmeli ("Karmels blomst") er en mariansk hymne som har vært sunget i århundrer i liturgien på denne dagen. Teksten kan kanskje få protestanter til å løfte litt på øyenbrynet, men lytt til hymnen og se hva den i praksis gjør med deg. Trekker den deg ikke nærmere Gud? Nærmere Jesus? Det gjør den med meg. Kjærligheten min til Maria reduserer ikke kjærligheten min til Jesus. Tvert imot. Maria trekker meg alltid nærmere Jesus. Alltid.

Klikk på videovinduet for å lytte til den vakre Flos Carmeli, eller klikk på denne lenken:

http://www.youtube.com/watch?v=bTBNt1ortDA

FLOS CARMELI - KARMELS BLOMST

FLOS Carmeli, vitis florigera, splendor caeli, virgo puerpera singularis.	FLOWER of Carmel, Tall vine blossom laden; Splendor of heaven, Childbearing yet maiden. None equals thee.
Mater mitis sed viri nescia Carmelitis esto propitia stella maris.	Mother so tender, Who no man didst know, On Carmel's children Thy favors bestow. Star of the Sea.
Radix Iesse germinans flosculum nos ad esse tecum in saeculum patiaris.	Strong stem of Jesse, Who bore one bright flower, Be ever near us And guard us each hour, who serve thee here.
Inter spinas quae crescis lilium serva puras mentes fragilium tutelaris.	Purest of lilies, That flowers among thorns, Bring help to the true heart That in weakness turns and trusts in thee.
Armatura fortis pugnantium furunt bella tende praesidium scapularis.	Strongest of armor, We trust in thy might: Under thy mantle, Hard press'd in the fight, we call to thee.
Per incerta prudens consilium per adversa iuge solatium largiaris.	Our way uncertain, Surrounded by foes, Unfailing counsel You give to those who turn to thee.
Mater dulcis Carmeli domina, plebem tuam reple laetitia qua bearis.	O gentle Mother Who in Carmel reigns, Share with your servants That gladness you gained and now enjoy.
Paradisi clavis et ianua, fac nos duci quo, Mater, gloria coronaris.	Hail, Gate of Heaven, With glory now crowned, Bring us to safety Where thy Son is found, true joy to see.

Et nærmere sted?

Er det for langt for deg å dra til Tromsø? Det finnes heldigvis klostre flere steder i Norge også. Her kan du lese mer om alle mulighetene som finnes: Besøk et kloster.


Første gang publisert her på bloggen 16. juli 2013. Oppdatert 17. juli 2018 og 17. juli 2021.

Les også:

• Besøk et kloster
  
• Madonna del Rosario og rosenkransen
• Ettertanke | Marias forstørrelsesglass
• Salve Regina og Maria Regina Mundi på Selja
• Ave Maris Stella over Selja
• Høyt elskede Maria | Mater Dei
• Why I wear the brown scapular (ekstern lenke)