Ettertanke | Når jorden glitrer av Guds nærvær

«Noe dypere skinner og glitrer i mørket – et nærvær av godhet og skjønnhet – Guds herlighet.» 
Utsnitt av maleriet Hyrdenes tilbedelse av Rembrandt.
Legg merke til hvordan lyset kommer fra barnet, fra Jesus.
Foto: Wikimedia Commons

Adventsmørket har en egen glans. Igjen og igjen tenner vi lys, mens vi aner at det er noe dypere som skinner og glitrer i mørket – et nærvær av godhet og skjønnhet – Guds herlighet.

Dagens bibeltekst er fra Salme 72, en av de vakreste messianske salmene i hele Skriften. Den begynner med en bønn om at kongen skal dømme som Gud selv, og ender med et jubelrop: «Hele jorden skal fylles med hans herlighet. Amen! Ja, amen!» (v. 19). Kirken leser denne salmen som et løfte om Jesus, Guds sønn, Messias, frelserkongen – han som bringer rettferdighet til de fattige og fred til de vergeløse.

Vi får glimt av Gud i Messias: «Han skal komme som regn på nyslått eng» (v. 6). Slik er Guds nærvær. Ikke hardt, men stille og livgivende, slik at det gode kan spire frem.

Det er her adventens hemmelighet ligger: I Guds nærvær. Når er det advent «funker»? Når vi kjenner at Gud kommer nær. «Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til» som Paulus sier det i Apg. 17,27f.

I jødisk tradisjon finnes det et eget ord for dette nærværet: shekhinah. Det er et rabbinsk begrep – ikke et bibelsk ord – men det beskriver det som Bibelen kaller Guds herlighet; Guds nærvær som tar bolig blant sitt folk. 

Shekhinah betegner Guds «innflytting» i verden, hans nærvær som hviler hos menneskene, slik Herrens herlighet fylte og hvilte over tabernaklet i ørkenen (2 Mos 40,34–35). Det handler om den nærværende Gud – Gud som ikke trekker seg unna, men bor midt iblant oss.

«Folkefrelsar, til oss kom» er den eldste adventssalmen vi har. Gjennom århundrene har kirken båret fram den samme bønnen i ordene: «Å kom, å kom, Immanuel». Immanuel betyr «Gud med oss», og er en av de profetiske titlene til Jesus Kristus. Kristus er gresk form av det hebraiske Messias, som betyr «den salvede», den lovede frelserkongen som hele Det gamle testamentet peker mot.

I advent fokuserer vi på shekhinah i sin mest radikale form: Jesus som Immanuel – Gud med oss. Guds herlighet blir til å ta og føle på i et lite barns kropp. Gud blir så nær at han kan bæres, holdes, elskes.

Pave Benedikt XVI beskriver dette slik: 

«Adventstidens hensikt er å vekke det dypeste og mest grunnleggende følelsesmessige minnet i oss, nemlig minnet om Gud som ble barn. Dette er et helbredende minne; det bringer håp. Hensikten med Kirkens år er å kontinuerlig gå gjennom Kirkens store historie av minner, for å vekke hjertets minne slik at det kan skjelne håpets stjerne.

Våre personlige minner blir næret av menneskehetens gode minner. Det er adventstidens vakre oppgave å vekke i oss alle minner om godhet og dermed åpne håpets dører.»

Den keltiske tradisjonen har et særskilt blikk for Guds herlighet og Guds nærvær. I bønnen St. Patricks brynje aner vi Guds herlighet i skaperverket: I solens stråler, havets dyp, vindens hastighet, jordens fasthet. «Alt skapte han vakkert i sin tid» (Fork 3,11). Dette er shekhinah sett gjennom naturens vindu: Gud som stråler i alt han har skapt, fordi alt er båret av ham.

Når Salme 72 sier at «rettferd skal spire i hans dager og freden være stor» (v. 7), er det ikke en utopisk drøm. Det er den virkeligheten advent peker mot: At Jesus vil komme igjen for å fylle hele jorden med Guds nærvær. Da skal Guds løfte oppfylles: at «Gud skal være alt i alle» (1 Kor 15,28). «Hele jorden skal fylles med hans herlighet.» (Sal 72,19)

I dag ber jeg: Jesus, la oss se din herlighet. La oss ane glansen av den herlighet du har fra Faderen, full av nåde og sannhet (Joh 1,14). Fyll oss med din herlighet og gjør oss åpne for ditt nærvær i dag. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10. desember 2025 da Salmene 72,1-7 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.