Ettertanke | St. Beda den ærverdige

Vet du hvem som var den første som skrev at tidsregningen vår burde starte med Kristi fødsel? Og hvem som var den første historikeren som brukte betegnelsen A.D., Anno Domini, «Herrens år»?

Det var Sankt Beda den ærverdige – en from benediktinermunk og lærd historiker som levde i England i 673-735 A.D. Navnet hans betyr «beder» og kommer fra det gammelengelske ordet bedan (= å be). I dag er det Bedas minnedag. 25. mai er nemlig Bedas himmelske fødselsdag (= hans dødsdag).

Beda er en av bare 36 menn og kvinner gjennom hele kirkehistorien som har fått hederstittelen kirkelærer, «Doctor Communis Ecclesiae». Verkene hans teller hele 45 bind, hvorav 25 bind er bibelkommentarer.

Det er imidlertid som historiker han har blitt verdenskjent. Han kalles «Den engelske historiens far» på grunn av et unikt fembindsverk der han forteller den dramatiske historien om kristendommen i England frem til sine egne dager. Bedas kirkehistorie er en klassiker den dag i dag.

Beda ble benediktinermunk og senere prest, med både en lærdom og en fromhet som var eksepsjonell. Han skrev verker om alt fra naturvitenskap, historie og grammatikk til poesi, hymner og prekener.

Bedas navn ble snart kjent langt utenfor Englands grenser. En så begavet lærer trakk tallrike elever, også ungdommer fra Europas høyeste kretser. Hele sitt liv vitnet Beda om Kristus, han som er «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Beda døde som han levde. Mens han lå på dødsleiet, ga han undervisning til studentene sine hver dag. Resten av tiden sang han salmene, og oversatte Johannes-evangeliet og en helgenbiografi til gammelengelsk.

Den hellige Beda (62) døde sittende på gulvet i klostercellen sin, omgitt av de munkene han hadde levd blant, mens han sang sin favorittbønn, doksologien: «Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto» – «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd».

Da nyheten om Bedas død nådde de angelsaksiske misjonærene på kontinentet, skrev den hellige Bonifatius at «Kirkens lys, opplyst av Den Hellige Ånd, er sloknet».

Det vakre skrinet med Bedas jordiske rester ble ødelagt i 1541 under reformasjonen, men på veggen over graven henger det nå et sitat fra en av Bedas bønner. I dag vil jeg be den bønnen:

«Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.»

«Kristus er morgenstjernen som,

når denne verdens natt er over,

gir sine hellige løftet om livets lys,

og åpner den evige dagen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. mai 2018 da Jes 42,1-9 var dagens bibeltekst

Lese mer om den hellige Beda? Få med deg helgenbiografien om Beda på katolsk.no!

Beda den ærverdige oversetter den siste delen av Johannes-evangeliet til gammelengelsk.
Maleriet "The Venerable Bede Translates John" av James Doyle Penrose (1862-1932). 
Foto: Wikimedia Commons (et utsnitt av bildet er brukt øverst i denne bloggposten)

Bønnen på veggen ved St. Bedes grav i katedralen i Durham, England:

Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam

Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.

Foto: Lawrence OP/Flickr Creative Commons
(jeg har tatt et utsnitt av bildet og har lagt på et filter)

"I was no longer the centre of my life
and therefore I could see God in everything."
St. Bede the venerable

"Jeg var ikke lenger sentrumet i livet mitt
og derfor kunne jeg se Gud i alt."
Den hellige Beda den ærverdige

Foto: Tracyl Christianson, www.portraitsofsaints.com

Du liker kanskje også:

• Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")
• Keltisk bønn | St. Patricks brynje
• En bønn av St. Columba av Iona
• Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke, på St. Sunniva skoles lekeplass. "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.

Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"

Både ambisiøse og enkle ideer

Jeg elsker denne boken fordi den inneholder både de flotte, ambisiøse ideene og tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)

Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 

"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."

Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.

Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.

Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!

PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Pinsedag

Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.

I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …

PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag

Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.

Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 

VAKKERT: " I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

"De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn" av forfatter Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.

Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.

Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.

Beijing duck, Peking-and, er et verdig festmåltid til Kristi Himmelfartsdag. På denne dagen er det er det tradisjon å spise fugl, fordi Jesus fór opp til himmelen. Vi spiste imidlertid Peking-and til pinsefesten, og syntes det passet bra da også, i og med at duen er et av symbolene for Den Hellige Ånd - og anden er en nær nok slektning til at den får gjøre jobben 😁

Utrolig enkelt festmåltid: Kjøp ferdig marinert og stekt and. Skjær opp andekjøttet i passelig store biter og stek det. Skjær opp vårløk. Kjøp hoisin-saus og løvtynne, kinesiske lefser/pannekaker. Vips, et pinsefestmåltid som hele familien liker. (OK, som seks av sju liker, og som den sjuende kan utstå, for å være helt presis.) Det er forresten godt å ha med agurk også. Den skjæres i tynne staver. Rull sammen og nyt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, pinsen 2023

Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og 2023, og nye lenker i 2019, 2021 og 2022. Løftet opp til topps igjen på bloggen 29. mai 2023.

Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås

Himmelfartssalme av Edin Løvås

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For noen år siden oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».

Edin Løvås (1920-2014) regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. Han var en høyt elsket forkynner og forfatter, og levde et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon. Edin ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke, slik jeg skriver om i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås".

"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var  han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.

Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.

Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.

På himmelfartsdagen

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut 

av rommet og utenfor tiden, 

så vennene samlet på fjellryggens nut, 

kunne se det og følge Ham siden. 

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp 

langt bortenfor skyer og kloder, 

for Han som steg ned, Han steg seirende opp 

for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, 

og oppfyller likevel altet. 

Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd 

som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, 

hver natt er vår Herre til stede. 

Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, 

for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. 

Stig opp, la oss fryde oss sammen! 

Vi ser den usynlige og vi er Hans. 

Halleluja for Frelseren! Amen!

Edin Løvås


(Saken fortsetter under bildet)

Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kjære Edin

Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014! 

Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus. 

Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg! 

Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!

Allehelgensdag

Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen. 

En mer passende dag kan jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer alle Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og der passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.

Første gang publisert her på bloggen i mai 2019. Oppdatert i 2024 fra at ingressen startet med "i fjor oppdaget jeg" til "for noen år siden oppdaget jeg".

I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).

LES MER OM EDIN LØVÅS HER PÅ BLOGGEN:

• Nesten Jesus | Et portrettintervju med Edin Løvås
• Ny bok | Veien videre - Arven etter Edin Løvås
• Edin, Ignatius og Jesusmeditasjonen
• Ettertanke | Edin, Matteus og du
• Ettertanke | Julenatt med Edin og Jesus

LES MER OM EDIN LØVÅS ANDRE STEDER:

• En forutsetning for kontakt med Jesus - et flott, siste intervju som Edin Løvås gjorde med Dagen da han var 88 år gammel
• Peter Halldorfs minneord på dagen.no - anbefales!
• Avisen Dagens lederartikkel/minneord om Edin Løvås på dagen.no
• Her kan du lese hele Knut Grønviks biografi om Edin Løvås, "Snekkersønnen", digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv
• Mange av bøkene som Edin Løvås utgav kan du lese digitalt på Nasjonalbibliotekets nettside nb.no, andre kan du bare lese digitalt i Nasjonalbibliotekets lokaler på Solli plass, rett bakenfor Slottet i Oslo

Ettertanke | Når bølgene slår over ripa

 Jeg har sluttet å håpe på stillere vær. «Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.» (Gustav Lindborg).
Foto: Henri Bergius/Flickr Creative Commons

Når vi bruker ordet «fred» på norsk, mener vi gjerne «ikke krig» eller «indre ro». Bibelens ord for fred derimot, shalom, inneholder mye mer enn det. Shalom kan oversettes med fred, helhet, sunnhet, velvære, ro, trygghet.

Guds shalom er annerledes enn menneskers fred. Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14,27) 

Shalom kommer fra tillit til Gud (Jes 23,6). Det er en type fred som er uavhengig av de ytre omstendighetene.

Den gang Herren gav beskjed om at israelsfolket skulle velsignes med den aronittiske velsignelsen, var de på vei inn i en krig. Likevel skulle Aron be: «Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4. Mos 6,26) Selv midt i kampen skulle folket få en indre fred som sprang ut av Herrens nærvær. Gud trengte ikke å vente til alt var over. Han gav shalom som en gave midt i striden. Det gjør han fortsatt.

«Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.» (Gustav Lindborg). Jeg har sluttet å håpe på stillere vær. Det er bare de som er framme i himmelen som er den seirende kirken. Vi som lever her på jorden er den stridende kirken. Vi må stå i mange kamper hvis vi vil være trofaste mot det som er sant, rett, godt og etter Guds hjerte. Men han krever ikke suksess av oss. Han krever bare et villig og trofast hjerte. Og Jesus vil gi deg sin fred – midt i alt – midt i stormen, også når bølgene slår over ripa og det ser ut som båten går ned. Også da er han med. Han er vår fred.

Hva vil jeg velge i dag? Vil jeg se meg blind på konfliktene og stresset rundt meg, eller vil jeg ta imot Guds shalom? Det er mulig å ha dyp fred i hjertet, selv mens vi står i alt det kaoset som livet består av. «For han er vår fred» (Ef 2,14). «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,7)

Jeg ber om at du skal få gå inn i denne dagen i Guds fred, i tillit til Han som har all makt i himmelen og på jorden. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)

Ikke la djevelen knekke deg. Stå ham imot, fast i troen (1. Pet. 5,9). Ikke la noen eller noe få ta fra deg din fred, din styrke og din glede i Herren. 

Start dagen slik som både Martin Luther, Den katolske kirke og Den ortodokse kirke anbefaler: Tegn deg med korsets tegn. Innvi deg selv og dagen din til fredens Gud. Du tilhører den korsfestede og oppstandne Herren Jesus Kristus. Minn deg selv på det over hele kroppen. Det er i hans kraft at du skal gå ut og møte denne dagen.

Ta på deg Guds fulle rustning ved å tegne deg med korsets tegn, gjerne helt fra pannen til tærne, og fra skulder til skulder. «I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Herre, du er min tilflukt. Du er min fred.» Gå så ut i denne dagen, velsignet.

Herren velsigne deg! Herren bevare deg! Herren la sitt ansikt LYSE over deg så du ser det. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg sin kraft, sin nåde og sin FRED som overgår all forstand.

Blås i stormen, for du er hans. Du er hans høyt elskede. Det er det eneste som betyr noe. Alt annet er details.

Pax vobiscum! Gå i fred og tjen Herren med glede!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. april 2023 da Hebr 13,20-21 var dagens bibeltekst

Livet ditt har en mening, en misjon | Sitat av St. John Henry Newman | The Mission of My Life

Den hellige John Henry Newman (1801-1890).

En av de viktigste kristenlederne i England på 1800-tallet, var den hellige John Henry Newman – anglikaneren som ble katolsk kardinal. Hans kardinalmotto er et av de fineste jeg vet om: "Cor ad cor loquitur". "Hjerte taler til hjerte". Kan egentlig noe treffe et hjerte hvis det ikke kommer fra et hjerte?

I Norge er kardinal Newman (1801-1890) kanskje mest kjent for salmen sin "Lead, kindly light":

"Leid, milde ljos,
igjennom skodde-eim,
leid du meg fram!
Eg gjeng i myrke natt
langt frå min heim,
leid du meg fram!
Før du min fot;
eg treng ei sjå min veg
so langt og vidt,
eitt steg er nok åt meg."

Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg. Da ber jeg om lys. Mildt lys. "Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim."

Jesus selv sier det rett ut: "I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!" (Joh 16,33)

Grunnen til at jeg lager denne bloggposten, er at jeg vil dele med dere denne teksten av Newman som jeg ikke har oppdaget før i dag:

The Mission of My Life

God has created me to do Him some definite service.

He has committed some work to me which He has not committed to another.
I have my mission.
I may never know it in this life, but I shall be told it in the next.
I am a link in a chain,
a bond of connection between persons.
He has not created me for naught.
I shall do good; I shall do His work.
I shall be an angel of peace, a preacher of truth in my own place, while not intending it if I do but keep His commandments.
Therefore, I will trust Him, whatever I am, I can never be thrown away.
If I am in sickness, my sickness may serve Him, 

in perplexity, my perplexity may serve Him.
If I am in sorrow, my sorrow may serve Him.
He does nothing in vain.
He knows what He is about.
He may take away my friends.
He may throw me among strangers.
He may make me feel desolate, 

make my spirits sink, hide my future from me.
Still, He knows what He is about.

Kilde: John Henry Newman Catholic College

(Bloggposten fortsetter under bildet.)

St. John Henry Newman malt av Sir John Everett Millais.

En Jesus-bønn av kardinal John Henry Newman

Dear Jesus

Help me to spread Your fragrance everywhere I go.
Flood my soul with Your spirit and life.
Penetrate and possess my whole being so utterly,
that my life may only be a radiance of Yours.

Shine through me, and be so in me that every soul I come in
contact with may feel Your presence in my soul.
Let them look up and see no longer me but only Jesus!

Stay with me and then I shall begin to shine as You shine,
so to shine as to be a light to others; The light, O Jesus will be
all from You; none of it will be mine;
It will be you shining on others through me.

En til bønn av kardinal Newman

May the Lord support us all the day long,
Till the shades lengthen and the evening comes,
and the busy world is hushed, and the fever of life is over,
and our work is done.
Then in his mercy may he give us a safe lodging,
and holy rest, and peace at the last.

Amen.

Les også:

Ettertanke | Leid, milde ljos

Primstaven | Sommerdag, snu primstaven i dag

SOMMER, SOMMER: Og DER var alle primstavene snudd over til min favorittside: Sommerhalvåret! Lyse dager, kom til meg!
Klikk på bildet for å se det i større format.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

14. april er primstavens første sommerdag. Med andre ord: Hvis du har en primstav, så snu den til sommersiden i dag. Dette er en av de beste dagene i året: Hele sommerhalvåret ligger foran oss!

Tidligere bodde jeg i Bergen, en by som elsker tradisjoner, spesielt de eldgamle tradisjonene. Det betyr at på denne første sommerdagen sesongåpner Nye Sydnes sjøbad tradisjonen tro. Selv om det bare pleier å være 5-6 grader i vannet den 14.  april (og ofte høljregn) lar bergenserne seg ikke stoppe. Du kan møte de friske baderne her i NRK Hordalands reportasje.

Jeg innrømmer det glatt: Jeg er ikke glad i det mørke og kalde vinterhalvåret. Jeg forstår godt at man i gamle dager pleide å oppgi alderen sin i hvor mange vintrer man hadde overlevd. (Type: "Ragnhild var 13 vintrar gamal då ho fekk pneumoni.") 

Det er en helt nydelig følelse å endelig ha nådd fram til sommerhalvåret. Her i Oslo er det meldt sol og hvite skyer i ti hele dager framover nå. Kom sol, kom vår!

Kirkekalenderen

I kirkekalenderen ble denne dagen også kalt Tiburti og Valeriani, etter de to brødrene Tiburtius og Valerian som led martyrdøden i Roma på 200-tallet. De er historiske skikkelser som ble gravlagt i Praetextatus-katakomben, og graven deres var et populært valfartsmål i middelalderen. Du kan lese legenden om dem på katolsk.no.

Primstavmerket denne dagen er et tre med løv eller en spirende kvist - som et vårtegn. Noen steder heter dagen sumarmål. "Dette var en festdag, og ikke minst en hel eller halv fridag" skriver Birger Sivertsen i boken Norske merkedager. Jeg er for at den blir det på ny! Ha! Det hadde vært noe, det. 

Det var iallfall høyst passende at Oslo kommune tok en skikkelig vårrengjøring og vasket gaten vår flunkende ren for grus og skit i dag. Nå er vinteren over! Hipp hipp hurra!

Sommersiden av primstaven.
Klikk på bildet for å se det i større format.

 - Hvor kan man kjøpe en primstav?

Det finnes flere steder du kan få kjøpt primstaver. Her kan du lese om noen av dem.

Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en eldgammel primstav fra 1585 (!) i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden. Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim, og de forteller at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398, inkludert en liten bok som forklarer symbolene.

I Bergen pleier de å ha rosemalte primstaver. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: www.norskflid.no/butikker

Finn.no

PRIMSTAVEN:
Her er to av de fire jeg har.

Den mer utsmykkede primstaven som du ser på bildene her er laget av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Finn.no. 

De to andre primstavene har jeg også kjøpt på Finn. En av dem fikk jeg tak i i Trondheim da jeg var på KrFs landsmøte i 2015. 

Det er nokså sjelden at det kommer fint utskårne primstaver for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på Finn siden 2009. 

Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker. Men det dukker opp noen av og til, så det er bare å sette i gang et søk :)

Museumsutsalg

Antikvitetsbutikker er et annet egnet sted å lete. Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem! Jeg får treff gjennom Google der noen mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om.

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret, eller de kan få det ved bestilling.

I noen familier er det tradisjon at konfirmanten får en primstav i gave til konfirmasjonen. Kanskje noe å tenke på?

Les også:

• De beste bøkene om primstaven - mine tips
• Vinternatt - snu primstaven i dag - om 14. oktober, første vinternatt
• Ved å klikke her får du opp alle bloggpostene som er tagget med primstaven.

Første gang publisert her på bloggen 14. april 2013, sist oppdatert 15. april 2021

Ettertanke | «Hva skal du bli?»

Hvordan velger du rett utdanning og rett vei? Det handler denne andakten om, siden det øyeblikk er 15. april og frist for Samordna opptak.
Illustrasjonsbilde: Ragnhild, MF-student 1999. 

Etter videregående visste jeg at det var to ting jeg ville: Jeg ville skrive, og jeg ville lære mer om troen. Derfor studerte jeg journalistikk og kristendom. Det har jeg aldri angret på. Når du studerer noe du interesserer deg for, finner du måter å bruke det på, uansett hvordan verden forandrer seg.

Jeg hadde ikke noen klar plan for «hva jeg skulle bli», men jeg visste hva jeg brant for, og det var nok. Guds veier er uransakelige (jf. Rom 11,33), og han har ledet meg til spennende steder jeg selv virkelig aldri kunne ha planlagt å komme. Typisk Gud.

St. John Henry Newman har skrevet salmen «Lead, kindly light»: «Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim [..] Før du min fot; eg treng ei sjå min veg so langt og vidt, eitt steg er nok åt meg.» Sånn ble det for meg. Ett steg om gangen. Jeg skal ikke hevde at jeg alltid har følt at «ett steg om gangen er nok for meg». Men jeg kan vitne om at det har vært nok. Det er en av de deiligste tingene med å bli eldre: Å få erfare at det funker å leve slik, i tillit til Gud. Å leve i overgivelse, tett innpå Guds ledelse, er den perfekte blandingen av spenning og trygghet.

«Hva er det Gud vil med meg?» Det er det evige startspørsmålet. For: «Høsten er stor, men arbeiderne få.» (Matt 9,37) Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Har du et særskilt kall til prestegjerning eller ordensliv, står du ansvarlig overfor Gud. Hvis du velger å ignorere det, er ikke viljen lenger ren – og du er i trøbbel.» Kan det være at du har et kall til å bli prest, munk eller nonne? Det katolske rådet er at du bør utforske det kallet først – før du eventuelt går videre til andre ting.

Uansett hvor veien din går: Hvil i tilliten til Gud. Stol på at Gud vil lede deg, også gjennom andre mennesker, gjennom Kirken. Be mye og lytt til Guds levende ord, Bibelen. Skal du få svar, må du lytte der Gud taler (1. Sam 3,9).

Vår Herre har også gitt deg fornuften for at du skal bruke den. Så tenk. Ta utgangspunkt i de talentene Gud har gitt deg. Hvor er det bruk for deg, for akkurat den personen som Gud skapte deg til å være? Hva er du god til? Hva liker du å lære? Hva gjør deg glad? Når forsvinner timene? Hvordan kan du gjøre mer av det? Ikke minst: Hva gir deg indre glede og mening? Mening gir dyp tilfredsstillelse også de dagene livet er vanskelig. Og husk: Hvis du skulle rote det til, har Faderen både en plan B, C og D for deg. Stol på Gud. Skuldrene ned. «Frykt ikke!», som det står 365 ganger i Bibelen.

Hvordan vet du at du gjør det rette valget? Det er min erfaring at St. Ignatius av Loyola har helt rett i at «Kjennetegnet på et riktig valg er åndelig glede og større ro, selv om veien jeg har valgt er den vanskeligste. Kjennetegnet på et uriktig valg er indre uro, usikkerhet og tretthet, selv om jeg valgte den letteste vei.» Ignatius sa også: «Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»

Mitt viktigste råd er dette: Be med St. Birgitta av Vadstenas bønn: «Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den.»

Må Gud velsigne deg og veien din. «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.» (Salme 37,5)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. april 2024, da Matteus 9,35-38 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

«Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»
St. Ignatius of Loyola

Les mer:

Denne andakten er en komprimert versjon av bloggposten "Hvordan velge rett utdanning og rett vei?"

Ettertanke | Troen og vitenskapen

Tro og vitenskap utelukker ikke hverandre. De utfyller hverandre, som tommelen og pekefingeren. Vitenskapskapsmannen St. Guiseppe Moscati forente dem begge, som i et pinsettgrep.
På sitatet på bildet står det: "Remember that you must treat not only bodies, but also souls, with counsel that appeals to their minds and hearts rather than with cold prescriptions to be sent in to the pharmacist". (Saint Guiseppe Moscati, Catholic M.D.)

I dag, 12. april, har den hellige legen Josef Moscati (1880-1927) minnedag. Josef er den første moderne lege som har blitt helligkåret, og han regnes som en eksemplarisk utøver av både tro og vitenskap. Allerede som 23-åring tok Josef doktorgrad i medisin og kirurgi med strålende resultater. Året etter begynte han som sykehuslege, og det var her han fant sitt kall i livet.

«Josef så medisinen som et kall, en form for prestedømme, og han praktiserte en form for holistisk medisin før dette kom på moten. Han sørget alltid for å sjekke pasientenes mentale og åndelige tilstand sammen med deres fysiske symptomer før han stilte en diagnose,» skriver p. Per Einar Odden på katolsk.no.

Josef (italiensk: Guiseppe) var også kjent for å ha en dyp ansvarsfølelse for pasientene. Mens mange ansatte stakk av da vulkanen Vesuv hadde utbrudd i 1906, greide Josef å få berget den siste pasienten ut, rett før vulkanasken knuste taket.

Josef ble kjent som en velgjører og sjelesørger for fattige, syke og døende, og han fikk venner i alle smug og stinkende bakgater i Napoli. På fritiden behandlet han fattige pasienter gratis, og han betalte for medisinene de trengte av egen lomme. Parallelt fortsatte han arbeidet med avanserte medisinske studier, og i 1908 ble han professor i klinisk kjemi. Våren 1911 ble han forfremmet til sykehusdirektør, og samme år ledet han arbeidet under den voldsomme koleraepidemien i Napoli, natt og dag.

I 1915 meldte han seg frivillig og tjente som feltlege i krigen mellom Italia og Østerrike. Dagene var travle og krevende, men han trakk seg regelmessig tilbake for bønn. Hver dag mottok han kommunionen (nattverd), og han gjorde arbeidet sitt til en form for bønn. Professoren var opptatt av både frelsen og helsen til pasientene sine, og det fortelles om flere mirakuløse helbredelser.

I Josef Moscatis liv var det ingen disharmoni mellom tro og vitenskap. Som troende vitenskapsmann viste han tvert imot at disse to måtene å søke sannheten på ikke utelukker hverandre. Troen og vitenskapen passer sammen og utfyller hverandre, som tommelen og pekefingeren. For: «Det som hører skaperverket til, og det som hører troen til, har nemlig Gud som felles opphav» (Det annet Vatikankonsil, Gaudium et Spes, 36).

Josef nevnte flere ganger at livet hans kom til å bli kort. Den 12. april 1927 gikk han til morgenmesse som vanlig. Etter sykehusarbeidet tok han imot pasienter i hjemmet sitt. Mellom to konsultasjoner satte han seg ned i en stol og døde fredelig klokken 15, i en alder av bare 46 år.

En gammel mann forklarte hvorfor så mange møtte fram i begravelsen: «Vi sørger over ham fordi verden har mistet en helgen, Napoli har mistet et eksempel på alle dyder og de syke fattige har mistet alt».

Det kristne legfolket er kalt til å leve i verden «og dermed virke som en surdeig innenfra til verdens helliggjørelse» (Det annet Vatikankonsil, Lumen Gentium, 31). Livet til professor Moscati minner oss om at dette er sant, mulig og nødvendig. Kirken og verden trenger det.

Josef ble en mann etter Guds hjerte. I tråd med Esek 34,16 gjorde han det til sin livsoppgave å lete opp de bortkomne, føre dem tilbake, forbinde de skadde og styrke de syke – både i sjel, ånd og kropp. Gud være lovet for hans tjener Josef! Måtte troen forbli levende i oss slik den var i ham, og måtte Josefs eksempel gi glede og mot til mange i årene som kommer. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. april 2024, da Esekiel 34,11-16 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

St Josef Moscatis soverom. Det var i denne stolen han satt da han plutselig døde.
Foto: © José Luiz Bernardes Ribeiro, CC BY-SA 4.0 

St. Josef (Guiseppe) Moscati. Ved hans kanonisering sa den hellige pave Johannes Paul II: "Holiness is man's union with God in the power of the Paschal Mystery of Christ, in the power of the Spirit of Truth and Love . . . Love has the power to unite man with God. And this definitive love matures through the various works of charity that a man performs in the course of his life."

Lese mer?

• Jeg vil anbefale å lese Pave Paul VIs preken i forbindelse med St. Josef Moscatis saligkåring. Den er så bra at den til og med har mye å gi i dårlig Google-oversettelse fra italiensk til norsk.
• Her kan du lese helgenbiografien på katolsk.no 

Ettertanke | Den store hvite flokken

Jesus sammen med alle de hellige i himmelen.
Foto: Det gresk-ortodokse Antiokia-patriarkatet

God påske! Neida, påsken er ikke over. Det er bare ferien som er over. Den hellige påsketiden derimot, den varer i 50 dager til endes, helt til pinse.

Påskedag er Kirkens gledesdag, ja faktisk er det en så stor dag at den høytideligholdes i hele påskeoktaven, til og med den åttende dagen. Deretter fortsetter feiringen! De 50 dagene fra oppstandelsesdagen til pinse feires i glede og jubel som en eneste festdag, ja, som «den store søndag». Under alle gudstjenestene i påsketiden forblir påskelyset tent, som et symbol på den oppstandne Kristus.

I denne tiden retter Kirken på en spesiell måte blikket mot oppstandelsen og himmelens realitet. Derfor dukker den store, hvite flokken opp i dagens bibeltekst. Og her skal du få dagens første oppfordring: Hvis du har problemer med å se for deg himmelen og den store jubelen som venter der framme, så lytt til musikk. Ikke vent til Allehelgensdag med å synge eller lytte til H. A. Brorsons salme «Den store hvite flokk å se». Dra den fram nå! Oslo Domkor har for eksempel en fantastisk innspilling av «Den store hvite flokk å se» på albumet «Sæle». Helt nydelig.

Det er dette kristentroen handler om. Det er denne retningen livet ditt har: «Sant er det, i så mangen nød en tårestrøm på kinnet fløt, men Gud har dem straks de kom hjem, avtørret på sitt skjød.» skriver Brorson i vers to, med inspirasjon fra Salme 126,5: «De som sår med tårer, skal høste med jubel.» Og han fortsetter i siste vers: «så lev da evig vel, og høst hva du har sådd med sukk og gråt, blant tusen englers lyst! Oppløft din røst, slå palmetakt og syng av himmelsk kraft og makt: Pris være deg evindelig, vår Gud og Lammet, sagt!»

«Slå palmetakt» var nok et mer intuitivt bilde på 1700-tallet da salmen ble til. Men det er altså hentet fra dagens bibeltekst: «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene.» Av denne grunn avbildes de kristne martyrene med palmegrener i hendene i kirkekunsten. Hvis motivet på et bilde ikke er palmesøndag og du likevel ser noen som holder en palmegren, vet du med sikkerhet at du ser på en martyr.

Dagens andre musikktips er: Lytt til salmen «I himmelen» i Edvard Griegs helt vidunderlige arrangement, for eksempel i den vakre innspillingen til koret Grex Vocalis. I salmebøkene står en fri oversettelse av den salmen som Laurentius Laurinus (47) skrev på svensk da hans kjære kone Margareta døde i 1622. I Griegs versjon avsluttes det første verset i stedet slik:
«For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
SE GUD SOM HAN ER,
se Herren Sebaot.»
DA får jeg tårer i øynene. Hver gang. For jeg kan ikke tenke meg noen større lykke enn det. Å få komme fram – helt hjem – og endelig få oppleve det som Bibelen beskriver: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1. Kor 13,12) Å, som jeg lengter etter det. Å få se Jesus. Ansikt til ansikt. Å få se Gud som han er!

«De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.» (Åp 22,4-5) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. april 2024, da Johannes' åpenbaring 7,9-17 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen. 

Etter intervjuet med Carl Høgset (se tirsdagens andakt) ble jeg sendt hjem med ni cd-er med korets innspillinger, blant annet denne; Grex Vocalis: Edvard Grieg kormusikk, som inneholder Edvard Griegs "I himmelen", som du kan lytte til her på Spotify.

Har du ikke Spotify? Da kan du lytte til innspillingen her på YouTube:

https://youtu.be/GH_Ldqw8Pxk?si=LgaTkMKG6wnBIiSu

Les også:

Ettertanke | En syngende hjord

Lytt:

På den offentlige Spotify-spillelisten min "Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer" finner du både i "Den store hvite flokk" og fire ulike innspillinger av "I himmelen", helt nederst i spillelisten.

Ettertanke | Nattverdmirakelet i Lanciano

Nattverdbrødet i Lanciano som ble forvandlet til en tynn, tynn skive av et menneskehjerte rundt år 750.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Både katolske og lutherske kristne tror på realpresensen, det vil si at Jesus er really present, virkelig til stede, i nattverdens vin og brød. 

Den katolske transsubstansiasjonslæren fremholder i tillegg at forvandlingen er en objektiv og varig realitet.

Hostiene, de forvandlede nattverdsbrødene, oppbevares i tabernakelet, et eget «skap» som utgjør hjertet i alle katolske kirkerom. Du kan lett lokalisere tabernakelet ved å se etter det alltid brennende, røde evighetslyset. Lyset sier: «Jesus er her. Helt uavhengig av hvor mye tvil eller tro du har: Jesus er her». Når du kommer inn i en katolsk kirke, er det vanlig å ære Jesus, Kongenes konge, ved å knele i retning tabernakelet.

Tingen er: Da Jesus sa «Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham», så mente han det ikke bare symbolsk. Han mente det helt tydelig så virkelig at mange av disiplene ble så frastøtt av det at de forlot ham (Joh 6,33).

Som 21-åring besøkte jeg for første gang katolske kirker rundt omkring i Europa. Jeg visste ingenting om tabernakelet, men jeg bet meg merke i noe rart: At i alle katolske kirker jeg var i, var det en spesiell bønnestemning. Det var så merkelig lett å be der, rommet var liksom så fullt av... Gud. Jeg ble overrasket over dette, for på det tidspunktet tenkte jeg at «katolikker generelt er avgudsdyrkere, bare de beste av dem er reelt kristne». I dag skjønner jeg at det jeg erfarte i kirkene med mine åndelige sanser, var at transsubstansiasjonslæren er sann – selv om jeg ikke hadde hørt om den. Jeg sanset Jesu objektive nærvær i hostiene.

I Den katolske kirke er det mange kjente nattverdsmirakler. Helt inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som endrer karakter eller som rett og slett blir fullstendig synlig forvandlet.

Jesus sa: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh 6,53). Det innviede brødet er derfor aldri et livløst objekt. Kristus er virkelig og levende til stede i det. Nattverden er det største av alle undere – alle dager. Når det skjer nattverdsmirakler blir dette største av alle undere bare mer synlig.

Omkring år 750 opplevde en menighet i Lanciano i Italia at et stort nattverdbrød ble forvandlet til et tynt, tynt kjøttstykke. Vinen ble til blod og koagulerte i fem klumper. En WHO-kommisjon undersøkte materialet i 1976: Det er en tynn skive av et menneskehjerte, så tynn at det ville kreve kirurgiske ferdigheter som først ble utviklet på 1400-tallet. Og selv om blodtyper først ble oppdaget i 1901, har hjertet og blodet samme blodtype som likkledet i Torino: AB – den sjeldneste blodtypen, som kan gi blodplasma til alle. «Dette er mitt blod – gitt for deg.» (jf. Matt 26,28)

Hvorfor skjedde mirakelet i Lanciano? Fordi presten trodde så sterkt, kanskje? Absolutt ikke. Han var sterkt plaget av tvil. Da han tvilte som sterkest, skjedde underet: Det allerhelligste mysterium ble synlig foran øynene hans. 

Over 1200 år senere kan du fortsatt se mirakelet i byen der det skjedde. Du kan også lese mer om det i boken «Mirakler – Møder mellem Himmel og Jord» av dr. theol. Niels Christian Hvidt (Gyldendal, 2002). Der forteller pater Paolo Cerrifelli i Lanciano om hvordan Jesus på en spesiell måte møter tvilende mennesker foran det forvandlede sakramentet den dag i dag, og troen vekkes til live. «Det er det største underet i Lanciano,» sier pater Cerrifelli. Halleluja!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10. april 2024, da Johannes 6,48-58 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

Vinen ble til blod. Kan sees i Lanciano i dag.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Les også disse bloggpostene om nattverden:

• Ettertanke | Å drikke Jesus; "Eukaristien – nattverdens sakrament – er selve pulsslaget i kristenlivet. Når vi spiser Jesu kropp og drikker hans blod, tar vi imot Jesus selv, han som er fullt og helt til stede i brødet og vinen.
  
  
• Messen er himmelen på jorden: "Har du tenkt over at da Jesus innstiftet nattverden sa han ikke «dette symboliserer mitt legeme»? I stedet løftet han opp brødet og vinen og sa: «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Derfor tror vi fullt og fast at det er det – fordi han selv har sagt det."
  
  
• Ettertanke | Kristi legeme på Festplassen: "Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv. Derfor kneler og tilber vi Ham - midt på Festplassen i Bergen."
  
  
• Ettertanke | Englenes brød: "Fortsatt regner det englebrød over Guds folk hver eneste dag."
  
  
• Ettertanke | Det evige øyeblikket: "I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket."
  
  
• Ettertanke | Balkongbrødet fra himmelen: "Det kommer brød til deg fra Himmelen – på forunderlig vis. Ta imot."
  
  
• Ettertanke | Blodet som roper | Fr. Arnfinn Harams siste preken: "Messen er senteret i kirkens liv. Og senteret i senteret er nattverden, nærmere bestemt Kristi nærvær i brødet og vinen. Jesus er virkelig til stede, realpresent, i nattverdens elementer. Dermed er også hele frelsesverket nærværende i brødet og vinen."
  
  
• Preken | Corpus Christi – Kristi legemsfest på Sta. Katarinahjemmet: "I den hellige nattverd tar Kirkens herre i bruk materielle ting som bærere av hans nåde og gave. «Ta og et,» sa han. Hvis elementene ikke var annet enn symboler, kunne man nøye seg med å beskue dem. «Symboler er ikke for å etes.» I eukaristien er Kristus både vert – og føde."