|
HELLIG OLAV: Hellig Olav står oppå fienden han har beseiret:
Dragen. Dragen er et symbol for hedendommen i Norge. Ser du at dragens
ansikt er Olavs eget ansikt? Hele sitt liv måtte Hellig Olav kjempe mot
den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han.
Statue av Hellig Olav fra Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, avfotografert med tillatelse fra museumsledelsen |
Karmelittnonnene i Tromsø har laget en novene som er fin å be nå i dagene fram mot Olsok, Hellig Olavs festdag.
En novene er en
kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg
over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel
tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang.
Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien
er julenovenen.
Den enkle novenen til Hellig Olav nedenfor er utformet i 2013 av
karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø. Denne novenen fungerer slik at først leser du dagens tekst, deretter bruker du litt tid i stillhet og tenker over det du har lest, før du til slutt ber bønnen (den samme bønnen hver dag).
Tekstene er hentet fra boken: Nådens morgenlys MIDDELALDERSK
OLAVSLITURGI I VÅR TID av Jørund Midttun og Arne J Solhaug: Utvalget fra
den middelalderske Olavsliturgi, side 58-65; Bønn, side 179; Utdrag fra
Olav den helliges saga, side 335.
INNLEDNINGSTEKST (forsiden av brosjyren som karmelittene har laget)
Kongen hadde for skikk å stå opp tidlig om morgenen, kle seg og vaske hendene; deretter gikk han i kirken og hørte ottesang og morgenmesse, og siden gikk han i møter og forlikte folk eller gjorde andre ting som skulle gjøres. Han la all makt på å avskaffe hedenskap og gamle sedvaner, som han mente var imot kristendommen.
Olav den helliges saga
1. DAG
Herren er stor og meget verdig vår hyllest, han som ved Olavs verk grunnet sitt rike på de nordlige breddegrader.
Denne kongen var, til tross for sin hedenske natur, vennlig og hjelpsom, og meget snar til å vise hederlighet og alt annet som følger av et edelt sinnelag.
Da den berømte kong Olav regjerte i Norge, kom Guds ords herolder dit.
BØNN
Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg, fordi du gav
kong Olav nåde og kraft til å reise korsets merke i vårt folk og grunne
din hellige kristne kirke her i vårt fedreland. Vi ber deg, oppvekk og
styr våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi i liv og død holder fast
ved ditt hellige ord og i fred og enighet bygger vårt land, deg til ære
og vårt folk til lykke og velsignelse, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår
Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra
evighet til evighet. Amen.
|
NIDAROSDOMEN: Hellig Olav-frontalet fra Nidarosdomen. Dette er originalen som oppbevares bak glass i Erkebispegården. (I selve Nidarosdomen er det nå en kopi.) Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
2. DAG
Da han hadde forstått at den evangeliske sannhet var fullkommen, skyndte han seg ivrig og glad til dåpens nåde.
Da han altså var renset i frelsens bad, ble han plutselig forvandlet til en annen mann.
Begravet med Kristus ved dåpen til døden, vandret han meget lydig mot den tro på det nye liv som han hadde mottatt.
Bønn: Se 1. dag.
3. DAG
Han nøyde seg ikke bare med egen frelse, men var et forbilde ved utrettelig arbeid for å omvende folk til troen.
Etter de nye tingenes orden gjør en konge gjengjeld overfor en apostel, denne kongen som straks prekte for alle om nåden i Kristi ord.
Ved forkynnelsens nåde som strømmet fra hans lepper, kalte han mange vekk fra hedensk gudsdyrkelse og til å dyrke den sanne Gud.
Bønn: Se 1. dag.
4. DAG
Og folk strømmet om kapp til dåpen i mange deler av Norge. Overfor mengden av troende åpnet han sin munn mot enhver urettferdighet. Forvirret ble de som satte sin lit til utskårne figurer, og for hver dag økte tallet på troende.
Han voktet seg vel for å gjøre noe den guddommelige lov forbyr, men favnet med brennende lidenskap hva som helst den påbyr.
Bønn: Se 1. dag.
5. DAG
O, hvilken troens ild som flammet opp i den ubeseirede martyrs bryst, han som var bosatt midt blant ville folk. Men han holdt allikevel ikke opp med å forkynne frelsens ord til alle. Han hadde mange motstandere som forsøkte å ødelegge Herrens rette veier.
Han som sannelig var så rettferdig og så modig at kun frykten for løver var unntatt, han var nær ved å bli den hellige Jobs eksempel. Han fryktet ikke den kjempestore mengde av mennesker, og heller ikke de nærmestes forakt skremte ham. Han utsatte seg frivillig for farer, og avslo ikke å påta seg martyriet.
Bønn: Se 1. dag.
6. DAG
En gang befant kong Olav seg i den kongelige bolig, dårlig til sinns. Til tross for at han var opptatt med kongerikets affærer, studerte han med sjelens hengivenhet bøker om de himmelske ting. Ethvert håp syntes usselt for ham, og det jordiske kongerikes ære og nytelse ringeaktet han.
Like hengiven var han da han utførte evangelistens tjeneste ikledd troens brynje og frelsens hjelm. Han vandret omkring og besøkte byer, gårder og hus, og læren om frelsen sådde han over alt. Gode Jesus, hvilke store anstrengelser han utholdt før enn han kunne omvende det ikke-troende folk.
Bønn: Se 1. dag.
7. DAG
Troen blomstret og rikelig spiret nye beplantninger fram på grunn av Guds ord. Gjennom å bygge kirker ga hengivne og ivrige folk gaver. Kongen jublet enda mer enn man kan tro når han så snart kunne smake de søteste frukter av sitt arbeide.
Bønn: Se 1. dag.
8. DAG
Olav konge vil vi ære,
Herrens vitne utan svik,
krossens merke vil han bere,
med ei von som aldri vik.
Til Guds heider får han vere
sjølv i døden sigerrik.
Livsens ljos til oss han leier,
pløyer djupt i hjartegrunn;
livsens sædekorn han spreier,
som ber frukt i Herrens stund.
Når den nye von seg breier,
tagnar kvar ein heidnings munn.
Mørker kverv i nye tider
bort frå landet vårt i nord;
harde hjarto vert omsider
mildna ved det sæle ord.
Folket mellom fjell og lier
lovar Herren, trifelt stor.
Døypte lyfter sine hender,
lovar Krist i dåpens bad;
trua som Guds Ande tenner,
bryt no fram på kvar ein stad.
For den trøyst som tyngsla vender,
takkar folket med sitt kvad.
Fast i vona du oss halde,
om ei stødig ånd vi bed,
som kan bere martyrkallet
med den tôl du kjennest ved,
for den gleda du oss alle
vil med dine englar gje.
Deg, Gud Fader, vere ære,
deg, Guds Son, som har oss løyst,
Heilagande, som vil vere
oss til helging og til trøyst!
For Guds vitne vil vi bere
fram vår takk med fagnadrøyst.
Amen.
Bønn: Se 1. dag.
9. DAG
Kommet er gledens dag og lovsangens grunn. La kirkens røst gi gjenlyd, beveg himmelen med hymner. Den utmerkede martyr bærer palmer og er lykkelig ført fra striden til palasset. Ved seierens krone flytter han til de sanne gleder, og har mottatt herlighetens drakt, Olav, kongenes pryd.
La oss glede oss i Herren, idet vi feirer festdagen til ære for Olav martyr. Englene gleder seg over hans høytid og lovpriser Guds Sønn.
Herre! Kongen gleder seg over din makt. Hvor høyt han jubler over din frelse!
Bønn: Se 1. dag.
Tekstene er hentet fra boken: Nådens morgenlys MIDDELALDERSK OLAVSLITURGI I VÅR TID av Jørund Midttun og Arne J Solhaug: Utvalget fra den middelalderske Olavsliturgi, side 58-65; Bønn, side 179; Utdrag fra Olav den helliges saga, side 335.
Novenen er utformet av Karmel ”Totus Tuus”, Tromsø, i TROENS ÅR 2013
LES OGSÅ: