Diktet Aldri av Kolbein Falkeid

Historien om da jeg fikk det fineste tapte anropet i mitt liv - fra selveste Kolbein Falkeid.
Pressefoto: Cappelen Damm/Hans Jørgen Brun

Kolbein Falkeid er død. Det første jeg tenkte da jeg hørte om hans bortgang, var: Nei! Nå får jeg aldri ringt ham tilbake! Hvordan skal jeg nå finne ut om han faktisk skrev diktet Aldri?

Tingen er: I mai 2016 skrev jeg et bidrag til PoesiRingen (en fantastisk oppfinnelse i regi av Arild Vedvik der over 1800 medlemmer mottar en gratis, daglig epost med poesi).

I det bidraget skrev jeg:

Kjære Arild

Noen dikt treffer deg, finner en åpning i hjerteveggen, smetter inn og bare gjemmer seg der inne for alltid. Dette er et slikt dikt - av Kolbein Falkeid, den fantastiske lyrikeren fra Haugesund.

Kjærlighetsdiktet hans ALDRI er noe av det vakreste jeg vet, spesielt de tre siste linjene.

Beste hilsen
Ragnhild H. Aadland Høen

ALDRI

Så skinnende var aldri mørket
og stjernene aldri så nyutsprungne,
sekundenes små krus aldri så fylte
av gjennomsiktig, ren mening
som når du gikk med meg om nettene.
Byens gamle ansikt glattet seg ut i befriende søvn.
Verden åpnet hendene som et forsvarsløst barn.
Og aldri, aldri
har drømmen og virkeligheten stått så tett sammen
som da øynene våre leste hverandre.

Av Kolbein Falkeid

Jeg gikk på Skeisvang videregående skole i Haugesund i årene 1992-1995 mens Kolbein Falkeid var norsklærer der- og akkurat i de årene da Vamp slo gjennom, med tekster skrevet av Kolbein Falkein. Debutalbumet «God morgen, søster» med vakre Tir n’a Noir kom i 1993.

Og så kommer fortsettelsen, som jeg skrev til PoesiRingen nå på lørdag, 3. juli 2021:

Kjære Arild

For fem år siden sendte jeg deg et av de vakreste diktene jeg vet om. Diktet heter ALDRI, og du sendte det videre ut i verden, i PoesiRingen. Jeg oppgav at diktet var skrevet av Kolbein Falkeid. Imidlertid har jeg lett gjennom hele boken med hans samlede dikt uten å finne dette diktet. Derfor skrev jeg like godt til forlaget, som sendte min henvendelse videre til Kolbein Falkeid. Jeg spurte om diktet er hans, eller om jeg bare har skrevet feil i boken min der jeg skriver ned de beste diktene og sitatene jeg kommer over.

Kolbein Falkeid ringte meg tilbake. Dessverre ringte han midt i et styremøte (jeg visste ikke at det var ham, ellers hadde jeg tatt den), og etterpå måtte jeg skynde meg hjem og få fem barn i seng. Dagene forsvant for meg, jeg kom aldri så langt som til å ringe ham tilbake og nå er han død. Snakk om forspilt sjanse til å snakke med en stor helt. 

Så: Er det noen der ute i Poesiringen som kan bekrefte at dette diktet er skrevet av Kolbein Falkeid? Jeg forsøkte å spørre Google, men til ingen nytte. Her må det ekte poesieksperter til. Det eneste jeg vet helt sikkert om dette diktet, er at jeg skrev det opp i boken min på slutten av 90-tallet, før internettalderen, og jeg skrev helt tydelig at forfatteren var Kolbein Falkeid (også vet jeg at det ikke er jeg som har skrevet det).

Det høres veldig Falkeidsk ut, gjør det ikke? Kolbein Falkeid var norsklæreren til parallellklassen min på Skeisvang videregående skole i Haugesund. Jeg kan derfor ikke utelukke at jeg har fått tak i dette diktet gjennom andre kanaler enn en av hans diktsamlinger. Jeg skjønner iallfall ikke hvorfor jeg skulle ha skrevet inn feil navn. Men jeg skjønner heller ikke hvorfor et så fantastisk dikt ikke skulle være utgitt? Kan noen hjelpe? Er det noen andre enn Kolbein Falkeid som vet svaret på dette mysteriet?

Alt godt,
Ragnhild (Aadland Høen)

Deretter limte jeg inn mailen fra 2016, som du allerede har lest over her. 

Etterlysningen min ble delt både på epost (du kan melde deg inn i PoesiRingen ved å sende en epost til poesiringen@gmail.com) og på Facebook-siden til Poesiringen.

Vamp utgav albumet 13 humler i 1996, med mange tekster av Kolbein Falkeid.

Og slik fortsatte historien:

Kjære Arild og alle i Poesiringen

Da er det bekreftet: Diktet Aldri (ref. mitt bidrag i Poesiringen 3. juli 2021) ER skrevet av Kolbein Falkeid. Det står på side 38 i diktsamlingen Opp- og utbrudd fra 1978, men det ble ikke med i Samlede dikt 30 år senere.

Tusen takk til to av følgerne til PoesiRingens Facebook-side, som oppklarte mysteriet. Jeg må si det var en lettelse, av to årsaker: 

1. Godt å få avklart at jeg ikke har feilinformert verden i alle disse årene. 

2. Det betyr også at det ikke var fordi jeg var på villspor at Kolbein Falkeid ringte meg. Han ringte for å bekrefte at diktet var hans. Kanskje hadde han også lyst til å fortelle hvorfor han ikke tok det med blant sine Samlede dikt i 2008? Kanskje var han fortsatt nysgjerrig og engasjert, og ville høre mine tanker om diktet?

På PoesiRingens FB-side skriver Øivind Nygård:

"Det er ikke sikkert det følgende er forklaringen på hvorfor diktet ikke er tatt med i Samlede dikt, men det er iallfall en mulig forklaring. Når jeg leste dette diktet og posten din, tenkte jeg at det mest sannsynlig var et uutgitt dikt av Falkeid. Nå viser det seg at det har blitt utgitt, men ikke tatt med i Samlede dikt, og det går litt ut på det samme. Diktet har blitt utelatt, og vi får tro det har vært et bevisst valg. Er det veeeldig rart at det har blitt utelatt? Jeg synes ikke det. Det er et fint dikt, men samtidig er det en type dikt som finnes fra før. (Noe assosiasjonene til Taube i tråden her illustrerer.) Kanskje hadde Falkeid vokst fra det når han skulle utgi samlede dikt. Kanskje snakker det om kjærlighet på en for sværmerisk-ungdommelig måte. Kanskje foretrakk den modne dikteren en mer lavmælt uttrykksmåte. Hvem vet? Men uansett tror jeg han ville omgjort beslutningen om han hadde visst hvor godt du/folk likte det. Jeg liker det ikke så godt som deg, men linjen "Byens gamle ansikt glattet seg ut i befriende søvn" er alene verdt inngangspengene."

Det er godt mulig at Øivind Nygård har rett i det. Jeg falt iallfall pladask for diktet som tenåring, både på grunn av byens gamle ansikt i sommernatten, men også på grunn av dette ikke-lavmælte blikket som fikk drømmen og virkeligheten til å stå så tett sammen. 

Det er ikke utenkelig at Falkeid selv følte han hadde vokst fra diktet. Han var 35 år da han skrev det, og 65 år da han ikke tok det med. Kanskje hadde han også fått respons på at Aldri lå så tett opp til Taubes Så skimrande var aldri havet? Det får vi aldri vite. Men jeg tror Nygård har rett i at hvis Falkeid hadde visst hvor godt folk likte dette diktet, ville han ha tatt det med likevel. Kanskje var det det han ringte for å si? Det er iallfall det fineste tapte anropet jeg noen gang har fått.

Jeg gikk på Skeisvang videregående skole i 1992-1995, akkurat i de årene da Vamp slo gjennom. Albumet «God morgen, søster» med Tir n’a Noir kom i 1993. (Tir n'a Noir er nå avspilt over 16 millioner ganger bare på Spotify!) Kolbein Falkeid var som sagt læreren til naboklassen min. Han ordnet det slik at Vamp kom og holdt konsert i kantinen vår i skoletiden. Kjempestas! 

Kolbein laget også en tekst til oss avgangselevene som jeg bare husker én linje fra nå, om hvordan vi en gang kom til å "se opp i taket og lengte litt tilbake". Det var ikke hans beste dikt (og nei, det ble ikke utgitt noe sted), men jammen fikk han rett. Det var tider, det. Med Kolbein Falkeid og Vamp og havet vest der ute og hele framtiden rett forut, i horisonter som forvitrer og glir. Takk, Kolbein. Jeg er utrolig takknemlig for at vi fortsatt har ordene dine.

Beste hilsen
Ragnhild Aadland Høen

Post scriptum: To lyttetips til alle som er glad i Kolbein Falkeid: 

• I Bokpodden fra Cappelen Damm kan du høre en times lang samtale med Kolbein Falkeid, fra april i fjor.
• Hos lokalradioen Radio 102 kan du høre en halvtimes radioreportasje der Kolbein Falkeid og Vamps Øyvind Staveland er intervjuet om samarbeidet mellom dikteren og Vamp (ingen betalingsmur).Veldig fint!

Oppdatering 6. juli: I PoesiRingen i dag ble jeg minnet på Kolbein Falkeids fine dikt Gjensyn, som Vamp har spilt inn under navnet Hallo Adjø. Her kan du høre det på Spotify. Jeg kan virkelig anbefale å være med i PoesiRingen på e-post. Det er fint å følge PoesiRingen på Facebook også, men da er det mye du går glipp av på grunn av algoritmen. På epost er du sikker på å motta alt. Skriv til Arild Vedvik og meld deg inn på poesiringen@gmail.com, så får du med deg alle dikt og responsen fra medlemmene.

Til slutt et post post scriptum som jeg ikke har delt noen andre steder enn akkurat her på bloggen: På Facebook-siden til sokneprest Jostein Vestbø kan du lese talen han holdt i Falkeids begravelse. Det er få andre som har skrevet om Kolbein Falkeids forhold til Gud og Jesus. Anbefales!

Etterord 7. august: Det er rart med de sporene man finner etter folk selv lenge etter at de er gått bort. I dag skulle jeg sette på en alarm på mobilen rundt kl 17. Der dukket «Ring Kolbein Falkeid»-alarmen kl 17.15 opp. Sukk. (Den blir nå omdøpt til «Husk kveldsmessen kl 18».)