Ettertanke | Kongenes tilbedelse – og vår

6. januar feirer vi Epifani – festen for Herrens Åpenbaring – hellig tre kongers fest – 13. dag jul –  kjært barn har mange navn. Jeg kjenner meg velsignet som fikk delta i messen i St. Olav domkirke i Oslo denne kvelden.
Julekrybben er et sted for å leve seg inn i juleevangeliet, søke Jesus i kontemplasjon og bli med i kongenes tilbedelse.

I katolske kirker og hjem står julekrybben fremme i hele advent, men uten Jesus-barnet. Han kommer ikke før julenatt. Figurene av de tre vise menn står på lang avstand fra stallen, helt til trettende dag jul. Den dagen – på Helligtrekongersdagen 6. januar – kommer de endelig frem til krybben. 

Dagen er også kjent som Epifani – festen for Herrens Åpenbaring. Julen er nemlig ikke over 2. juledag. Julen varer i (minst) 13 dager til endes, helt til kongene har vist oss hvem Jesus er ved å tilbe ham (Matt 2,11).

Under messen i St. Paul menighet i Bergen levendegjøres dette på en ekstra høytidelig og barnevennlig måte. Der pleier tre vise menn av ulik etnisitet å gå syngende i prosesjon helt fram til Jesus-barnet, der de legger ned gavene: gull, røkelse og myrra. 

I følge kirkens legende skal de tre representere Kasper, Melkior og Baltasar – en ung, en voksen og en eldre mann fra alle de kjente verdensdelene på 200-tallet: Asia, Europa og Afrika. Slik representerer de alle; fra alle verdensdeler og alle aldrer.

Etter messen inviteres hele menigheten fram til krybben. Det er et sted for å leve seg inn i juleevangeliet, søke Jesus i kontemplasjon og bli med i kongenes tilbedelse. «Wise men sought Jesus. Wise men still do.»

En av de vakreste avbildningene av Kongenes tilbedelse som jeg vet, er en billedvev av William Morris, vevd etter Edward Burne-Jones’ motiv (se bilde under). I denne vakre veven fra 1894 er stallen plassert i en skog. Her bugner det av liljer (symbolet på uskyld og renhet), roser (Maria-blomsten over noen) og mange andre blomster. Detaljene er forseggjorte, med innbroderte edelsteiner i tøyet på vismennene og blåklokker mellom føttene deres. De engelske kunstnerne har vist samme flid og ærbødighet som kongene har vist i gavene de har lagt ned.

Den forreste kongen har lagt kronen sin i gresset. De to andre har tatt av seg kronene sine i ærbødighet for Kongenes konge som de tilber. Ole Paus sier det slik i sin gjendiktning av Christina Rosettis julesalme «In the Bleak Midwinter»: «Jord og himmel bøyer seg når han tar kronen på.» Akkurat det øyeblikket har denne bildeveven klart å fange.

Også Kari Bremnes har oversatt Rosettis salme. Det siste verset hennes lyder slik: 

«Når jeg eier lite hva skal jeg gi ham?

Hvis jeg var en gjeter skulle han fått et lam. 

Hvis jeg var en vis mann hadde jeg et svar. 

Han skal få mitt hjerte det er det jeg har.»

«Han skal få mitt hjerte.» Og det fine er at det kan jeg gi ham hele året. Gi ham meg selv. Det er ikke slik at jeg mister forbindelsen til Jesus fordi julen er over. Jesus blir ikke borte sammen med julepynten. Hver eneste dag kan jeg elske Jesus og forbli takknemlig for julen – forbli evig takknemlig for at han kom til oss, han som er verdens lys. Mitt lys.

Og ja, det feirer jeg, dypt nede i hjertet, hele året. Og du? Du trenger faktisk ikke å kaste ut jula nå. I følge gammel, katolsk tradisjon varer juletiden nemlig helt til kyndelsmesse 2. februar. 

Jeg elsker å la julens lys få skinne gjennom hele januar. Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybben, utejulelysene, julesangene, julestjernen og julebelysningen i vinduet helt til kyndelsmesse. 

Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar. Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 6.1.2022, Epifani – hellig tre kongers fest, da Sal 72,10-16 var dagens bibeltekst.

Klikk på bildet for å se det i større format! Disse detaljene i Kongenes tilbedelse vil du ikke gå glipp av. Billedveven "The Adoration of the Magi" av William Morris er vevd etter Edward Burne-Jones’ motiv.

Originalen er 377 cm bredt og 258 cm høyt, og henger på Musée d'Orsay i Paris.

St. Olav domkirke har fått en egen lesepult for 1. og 2. lesning samt kunngjøringer. St. Olavs-armen har fått ny plassering til høyre for lesepulten.

Biskop Bernt Eidsvig holdt en flott preken om Herrens åpenbaring. Den kan du høre her på YouTube. Prekenen starter ved 26:17.

Biskopen løfter opp det forvandlede brødet, slik at alle kan se Jesus.

"For vår Herre vil vi knele, som vår skjebne ville dele. Gloria, gloria, gloria in excelsis Deo."

Julekrybben i St. Olav domkirke i Oslo, 6. januar 2022.
Selv om det er billettbestilling til messene nå, er det fortsatt åpen kirke resten av dagen. Det er bare til å gå inn sidedøren, tenne lys, be og være i stillhet. Velkommen!

Kristus er født, og de vise menn har nådd frem til ham. Krybben er endelig fullført.

Epifani hjemme før messen. Nydelig solskinnsdag. 

Vi feirer han som sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." Joh 8,12

Som oftest lar vi julelyset fra julenatt få brenne helt ned på epifani, Helligtrekongersfesten. I år sparer vi det til 20. juledag, som er oktavdagen til epifani. De store festene i kirkeåret feires med en oktav, det vil si åtte fulle dager til endes. Vi feirer juleoktaven, påskeoktaven, pinseoktaven, epifanioktaven.

Det er merkelig hvor vanskelig det skal være å ta bilde av ting som skinner og glitrer, på en måte som fanger lyset på den riktige måten. Akk ja. Orkideen har iallfall pyntet seg med engler i sølv.

Tulipanene er vakre også når de nærmer seg slutten av livsløpet. Mot slutten, rett før de dør, ser det ut som de er laget av den fineste silke.

Epifani, 6. januar 2022. Naturlig lyssetting. Solnedgang over han som er soloppgangen.

Les også:

• Epifani, hjemmekontor, kyndelsmesse og fastelaven - med mange bilder fra epifani i fjor