Anmeldelse av SEGL - katolsk årsskrift

DENNE BOKEN MÅ DU HA: "SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn" ble for første gang utgitt på St. Olav forlag i  2012. Her ser du en faksimile av Mette Nygårds artikkel om Edith Stein og hennes Korsvitenskap.

2013-utgaven av det katolske årsskriftet SEGL er under oppseiling. Da er det på tide å endelig få publisert en anmeldelse av historiens aller første SEGL, som ble utgitt i fjor.

FORSIDEN: "SEGL – Katolsk
årsskrift for religion og samfunn"

Jeg har selv skrevet en av artiklene i SEGL - om abort - og er nok rimelig inhabil i min anbefaling av SEGL (som jeg oppriktig mener at du MÅ skaffe deg).

Denne bokanmeldelsen av SEGL er skrevet av Eirik Steenhoff. Den har tidligere stått på trykk i St. Olav kirkeblad og publiseres her på bloggen med tillatelse. Takk, Eirik!

Kristen trosbekjennelse i en åndelig ørken

SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn er en meget god artikkelsamling, og du må for all del kjøpe den. Sånn, da var det sagt.

Av Eirik Steenhoff

Hva skal jeg ellers si? Bak SEGL står kremen av flinke katolske skribenter og fagfolk, ja, kremen av flinke skribenter og fagfolk overhodet, og resultatet er selvsagt en samling gode tekster. Om jeg som ringe legmann skal gi noe lignende en konstruktiv tilbakemelding til et slikt bokprosjekt, kan det derfor bare være som mitt skarve forsøk på å gjøre et godt produkt enda bedre. (Dette med tanke på neste gang, det vil si: SEGL anno 2013.) Følgelig må all nedenstående kritikk – noe pirk, et par viktige spørsmål – leses i lys av dette: mitt positive utgangspunkt.

Årsskriftets tema er Det annet Vatikankonsil, som feiret 50 år i fjor. Seksjonen om konsilet er et høydepunkt for undertegnede. Artiklene her er betimelige og informative. Vi er heller ikke bortskjemte på såpass nyanserte artikler om konsilet som disse.

P. Erik Varden argumenterer for at klosterlivet har en grunnleggende kirkelig dimensjon, med henvisning til konsilets dogmatiske konstitusjon Lumen Gentium. Helene Lund må berømmes for en meget ryddig og klartenkt innføring i samme dokument. Eskil Skjeldals intervju med Lars Roar Langslet og biskop Bernt Eidsvig er overraskende livlig. Intervjuet med George Lindbeck, en luthersk observatør under konsilet, inneholder mange skarpe observasjoner.

ABORT: "Den store kampen
om mennesket" heter min
artikkel i SEGL. Du finner den
på side 171-177.

«Litteratur»-seksjonen har bare to innslag, selv om jeg fant minst én annen artikkel (om Chesterton) som direkte berørte temaet. Begge innslag er imidlertid høyst lesverdige. «Samfunn og politikk» inneholder en av p. Arnfinn Harams mer effektive polemiske tekster (om «folkekirken»), samt litt velrettet abortkritikk.

Under den noe avskrekkende rubrikken «Kunst og kultur» skjuler det seg nok en skare ypperlige tekster. Henning Laugerud presenterer en befriende ikke-psykologiserende forståelse av hl. Katarina av Sienas mystiske erfaringer, men forsøker heller å forstå dem på middelaldertenkningens (og implisitt: troens) egne premisser. (Takk.) Eirik Sukkes artikkel om maleren Georges Rouault er, for å si det på dansk, smaddergo’.

SEGL er godt redigert, i den forstand at artiklene har en klar tematisk inndeling og er delt inn i en logisk rekkefølge. Gösta Hallonstens gode og meget viktige artikkel om pave Benedikts åpenbaringsteologi følges av en av pavens tekster der begrepet «tradisjon» drøftes, hvilket illustrerer godt Hallonstens tese. Boken inneholder imidlertid en del enkle skrivefeil – anmelderen har problemer med å finne én side uten noe slurv. Det være seg manglende tegnsetting (Dette er en setning Dette er en annen Dette blir vanskelig å lese), grammatiske feil («de» er ikke det samme som «dem») eller inkonsekvent riksmål (enkelte skribenter bruker «etter» og «efter» om hverandre).

KONSILET: Årsskriftets tema i 2012 er Det annet Vatikankonsil,
som nylig feiret 50 år.

Boken er pen, men ikke for pen. Dette er en bok som skal leses, og ikke en såkalt «coffee table book» eller en pyntegjenstand. Likevel burde boken vært innbundet på en annen måte. Papiret/pappen som nå holder den sammen, blir lett oppripet og stygg.

Avslutningsvis kan jeg ikke dy meg for å komme med en aldri så liten utfordring. Redaktørene presenterer utgivelsen som «Et tidsskrift for katolsk humanisme,» og skriver innledningsvis: «Det er god grunn til å børste støv av begrepet kristen humanisme i dag.» Jeg er ikke nødvendigvis enig.

«Humanisme»-begrepet er i vår kontekst annektert av én bestemt kirkefiendtlig og sekulariseringsivrig organisasjon. Men begrepet «kristen/katolsk humanisme» er ikke fritt for bagasje, det heller. Biskop Bernt Eidsvig nevner Petrarca og Erasmus, men disse var representative for renessansen snarere enn for Kirken. Så blir selvsagt spørsmålet om vi har et utelukkende positivt (og moderne) syn på renessansen, eller om vi med Jacques Maritain (for øvrig en gjennomgangsfigur i SEGL) vedgår at det var den første åndelige krise av betydning i det kristne Vesten.

Jeg stiller meg spørsmålet om begrepsbruken er helt nødvendig, eller om dette er – for å låne et begrep fra sr. Else-Britt Nilsens artikkel (hvor hun forklarer hva økumenikk ikke er) – «lettvint humanisme». Humanismebegrepet blir efter min mening fort en sekkebetegnelse for alt vi liker av menneskelig kløkt og spennende idéhistorie – og ja: «Kunst og kultur».

Poenget er: Hvorfor kristen-humanist? Kan vi ikke bare være kristne punktum, uten å måtte smykke oss med alle mulige ekstratitler? Er vi så lite trygge på eget ståsted?

Min kjepphest er herved luftet.

Det skal for øvrig sies at SEGL ikke akkurat preges av manglende selvtillit. Årsskriftet fremstår som et veldig ambisiøst, men vellykket bokprosjekt, og jeg ser frem til neste utgave.

Eirik Steenhoffs bokanmeldelse har tidligere stått på trykk i St. Olav kirkeblad og publiseres her på bloggen med tillatelse

Du kan lese mer om SEGL på forlagets hjemmeside.

Boken kan kjøpes hos St. Olav bokhandel, på tlf 232 19 555 eller på epost: bokhandel@katolsk.no. Den nye nettbutikken deres åpner i september.

Faksimile fra SEGL 2012