Strendene nord på den hellige øya Iona er vidunderlig vakre. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
I denne sjuende og siste bloggposten fra Iona får du bli med til strendene i nord, til østsiden av øya og fjellet i midten - og du får en video med bønnen St. Patricks brynje, bildelagt med 74 bilder fra Iona og Staffa.
Vi starter med turen vår til fjellet. Den går her, forbi ruinene etter munkenes eremitthytter. Selv munker kan trenge pause fra klosteret inniblant. Da kunne de dra hit, og leve i ensomhet til de var klare for å komme tilbake til fellesskapet.
Ruiner etter en av munkenes eremitthytter. |
Her har vi nådd det høyeste punktet på Iona. Fjellet er ikke så høyt at det kan klassifiseres som en topptur (iallfall ikke av en vestlending), men en fin tur var det okke som. Flott utsikt i alle retninger. |
Ned igjen fra fjellet. Det er klosteret du ser til høyre ved sundet der. Vi ser over til øya Isle of Mull. |
På østsiden av Iona, midt mellom fjellet og klosteret, står dette nydelige, keltiske steinkorset fra 1879. |
På korset står det: "To Elisabeth Sutherland wife of George eighth Duke of Argyll This cross is erected by her husband in the island she loved 1879" Dån. Jeg kan ikke tenke meg noe mer romantisk enn det der. |
Et annet, eldre steinkors. Dette står omtrent midt på øya - midt mellom det gjenoppbygde munkeklosteret og ruinene etter nonneklosteret. |
Munkeklosteret var ikke det eneste klosteret på øya. Litt sør for Iona Abbey ligger The Nunnery. Her er kapittelhuset, der nonnene samlet seg for å høre et kapittel fra St. Augustins regel hver dag. |
Nonneklosteret ble etablert på 1200-tallet, og blomstret helt fram til reformasjonen stengte det. |
Nonneklosteret sett fra samme vinkel som plakaten ovenfor avbilder. |
Det nydelige sakristiet i nonneklosteret. |
Men nå, la oss bevege oss nordover igjen, langs østsiden av øya.
Fredfylt kulturlandskap på østsiden av øya, mot Sound of Iona og Isle of Mull. |
Når jeg ser kuer som tygger drøv, tenker jeg på fader Arnfinn Haram. Det var han som lærte meg at det å meditere over en bibeltekst, meditatio, er det samme som kua gjør når hun ligger der og tygger drøv på det gresset hun har fått i seg. |
"Herren er min hyrde jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger. Han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv." Fra Salme 23, en salme av David |
Strendene på Ionas nordside er kritthvite med den mest finkornete sand du kan tenke deg. |
Du blir liten i et sånt landskap. Deilig. Også den herlige, herlige vinden! |
Nydelige farger. |
Her får du lyst til å vasse. |
Slike små dammer av tidevann er ikke bare vakre. De er spennende å se oppi også. Sjøen i miniatyr. Som et lite akvarium, bare at det er laget av Gud. |
Det høye, smale steinkorset St. Martin's Cross står utenfor klosteret på Iona. Den gang jeg stod på ferjekaien på fastlandet i Oban i 2004 og innså at jeg ikke kom meg til Iona, kjøpte jeg dette sølvkorset, formet som St. Martin's Cross. Siden har jeg drømt om å komme hit. SÅ glad blir du når du etter 14 år endelig får drømmen din oppfylt. |
Som sagt er det et rikt dyreliv på Iona, både husdyr og ville dyr. Her er det en hel spurveflokk som tar av fra bakken. |
Fant en liten gave til søsteren min på et nydelig, lite kunstgalleri rett nord for Iona Abbey. |
Fant en liten gave til meg selv også på det samme kunstgalleriet. Den får meg til å tenke på Mahlers tredje symfoni. Året før, i april 2017, skrev jeg nemlig en andakt med utgangspunkt i "Hva kjærligheten forteller meg" fra Mahlers tredje symfoni. Den illustrerte jeg med et bilde av hjerteranke (ceropegia) som hang som noter i et notesystem - slik som dette. Og lykke over lykke: Torsdag 5. mai i år skal jeg få høre Mahlers tredje symfoni i Oslo konserthus! |
Det var ved denne steinen jeg satte meg ned og spilte inn St. Patrick's brynje, Alone with none but Thee, my God og en irsk velsignelse på norsk og engelsk. Det kan du lytte til i videoen som ligger helt nederst i denne bloggposten. |
Siste dag på Iona. Fulladet. |
Du må nesten klikke deg inn på videoen (helt nederst)- da får du se dette bildet i fullskjermformat. |
Panoramabilde fra det samme ståstedet. |
Så vakkert at det gjør vondt. |
Å, som jeg lengter tilbake. |
Umulig å få nok av dette. |
BERRE DETTE Berre dette kan eg no: gå ved havet lange strender fram lange tilbake Berre dette høyrer eg no: stor sus av bylgjer Berre dette ser eg no: Vind og himlar Berre dette ventar eg på: sjå Gud (Fader Arnfinn Haram) |
Så var det tid for å reise hjem igjen. Her er vi i Edinburgh der vi spiser en siste middag sammen den siste kvelden - før alle drar hver til sitt hotell, og neste morgen reiser hjem med mange ulike flyavganger. |
Jeg overnattet på hotellet The White Lady i St. John's Road i Edinburgh. Om kvelden tok jeg meg en tur i nærområdet. Og ganske riktig: Litt lenger bort i gata fant jeg helgenen som gata er oppkalt etter. Der lå St. Johannes Døperen kirke, "The Church of St. John the Baptist". Men ikke bare det: Der stod det et nydelig Guds ord og lyste i mørket.
"Let us approach the throne of grace with confidence so that we may receive mercy and find grace to help us in our time of need." Heb 4,16 |
Senere, da jeg var tilbake på hotellet og skulle sove, scrollet jeg gjennom Instagram-feeden min. Og hva dukker opp der? Det samme bibelverset. Nydelig. Og med den hilsenen fra Himmelen sovnet jeg i fred.
Beloved brothers and sisters, when you come to receive the Holy Eucharist you are approaching the throne of grace. With reverence and knowledge that he is present. "Therefore let us draw near with confidence to the throne of grace, so that we may receive mercy and find grace to help in time of need." Heb 4,16 "La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid." Heb 4,16 |
Hva tar jeg så med med hjem fra Iona?
Hellige øyeblikk.
Og ikke minst dette: Yndlingssitatet mitt av St. Colomba, som møtte meg på retrettstedet Bishop's House allerede første dagen, og som kom så tett på da jeg satte meg ned her på stranden i nord. Her:
"Alone with none but Thee, my God, I journey on my way. What need I fear when Thou art near, Oh King of night and day? More safe am I within Thy hand Than if a host did round me stand." St. Columba av Iona |
Video fra Iona og Staffa
Tre og et halvt år har gått siden jeg var på Iona, uten at jeg noen gang har gitt opp målet jeg satte meg om å lage en video med bønner og bilder fra Iona og Staffa. I dag er videoen endelig klar!
I denne videoen finner du 68 bilder fra Iona og 6 bilder fra eventyrøya Staffa. Lydopptaket er gjort på en av strendene nord på Iona, med en del uplanlagte innslag av vindkast fra havet her og der. Først leser jeg bønnen St. Patricks brynje og St. Columbas bønn Alone with none but Thee, my God. Deretter synger jeg den keltiske velsignelsen Må din vei komme deg i møte på norsk og engelsk; May the road rise up to meet you.
NB: Klikk gjerne på "Se den på YouTube". Klikk deretter på tannhjulet i det høyre hjørnet for å velge HD 1080 oppløsning, og klikk på ikonet helt til høyre (et ikon som består av fire hjørner) for å få fullskjermvisning. Panoramabildene i denne videoen egner seg best for stor visning.
Pax Christi!
Takk for at du deler - Jeg har også sterke minner fra Iona på standa og andre steder. Var der i 2016 men jeg lærte om stedet da jeg gikk på ungdomskolen. Selja og Kinn har sin historie, jeg har undret meg på om det kom munker fra her og til vårt land. For meg var det en drøm å komme hit Jeg kjenner det som det er en person som følger meg på stranda.Som vil si meg noe viktig. Hvit sand så langt øye kan se. Jeg setter spor i sanden, Lytter til vinden og bølgene, plukker skjell og røde runde stein og kaster noen i havet mens jeg ber. Er tilstede med hele meg. Det er som jeg blir ledet av en hånd tilbake til et hus. Jeg er kommet til sølvsmeden på øya. I en glassmonter ser jeg mange fine sølvsmykker. Tårene begynner å renne, hun ser det. Jeg visste ikke at korset jeg har, er laget her. Katolske venner gav meg det. Korset ble gitt etter en ulykke jeg var utsatt for. Før ulykka var vi sammen på Selja, Det er en av de som er skyld i at jeg ble pilegrim. Et liv som gir meg mye, Det ble ikke slik at han og jeg skulle få oppleve Iona sammen, for han er ikke lengere iblandt oss- men det er som han har fulgt meg hele veien dennen dagen. Takk
SvarSlettp Arnfinn Haram
Takk for at du forteller, Anne Sissel! Jeg tenkte på både deg og pater Arnfinn da jeg var ved denne stranden. Jeg hadde jo hørt deg fortelle om hvordan du opplevde at pater Arnfinn gikk med deg på denne stranda, og hvordan du ble ledet til det stedet der korset ditt kom fra - uten at du visste det.
SlettJeg har den samme opplevelsen som deg, at det er en connection mellom Selja og Iona av noe slag.
Iona og Selja har mange likhetstrekk:
- Begge er hellige øyer.
- Begge er forbundet med keltisk kristendom.
- Begge er viktige, nasjonale pilegrimsmål med over 1000 år lange pilegrimstradisjoner.
- Begge var helt sentrale under kristningen av henholdsvis Skottland og Norge.
- Iona er øya der Kirken i Skottland ble født. Selja er øya der Kirken i Norge ble født.
- Begge hadde sterke klostre som fungerte som aktive misjonsstasjoner i århundrer.
- Begge steder har sine martyrer.
- Begge øyene er grønne, frodige, små og ligger ytterst i havgapet mot vest.
- Begge beskrives som "thin places": Steder der hinnen mellom himmel og jord er ekstra tynn.
Troen kom til Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland:
- Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge.
- Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona.
- Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem ("det hvite martyrium").
Alt dette hadde jeg tenkt på forhånd - før jeg dro til Iona. Etter å ha besøkt Iona var likhetstrekkene enda mer påfallende og iøynefallende. Jeg håper jeg får anledning til å reise tilbake til Iona en vakker dag!