Ettertanke | Ekte pasjon

Det var en augustdag jeg egentlig bare skulle passere St. Olav kirke, men så stod kirkedøren der så forlokkende åpen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 18.8.2016
Klikk på bildene for å se dem i større format.

Vi var tenåringer og på hyttetur. Med oss hadde vi sangboken Rop det ut. Utover natten lå vi på gulvet og sang alt vi kunne finne av spirituals, sangarven fra de troende slavene i USA. 

«Sometimes I feel like a motherless child, a long way from home.» Vi sang med blånoter – tonene som ikke hører hjemme i hverken helnoten eller halvnoten, fordi de ligger midt imellom. Det finnes ingen blånoter avmerket i sangboken. Du må bare høre dem inni deg og forsøke å finne dem. Blånoter er litt lost – like a motherless child, som et morløst barn.

Akkurat slik er det Sion, Guds folk, føler seg i Jesaja kapittel 49: «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» (v. 14) Når Guds folk begynner å tro at selveste Herren har forlatt dem – at han rett og slett har glemt dem – da sammenligner Gud folket sitt med et spedbarn. «Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.» (Jes 49,15)

Det er fysisk umulig for en ammende mor å glemme et diebarn. Melkesprengen vil sørge for at hun ikke kan glemme. Men altså: selv om hun skulle glemme – så skal ikke jeg glemme deg, lover Gud. Aldri i evighet. Jeg har tegnet deg i mine hender. Du står alltid foran meg.

«Se, jeg har tegnet deg i mine hender,» sier Jesus, og rekker frem hendene med naglemerkene. Kjærlighetsmerkene. Det var ikke naglene som holdt ham fast til korset. Det var den brennende kjærligheten.

En augustdag skulle jeg egentlig bare passere St. Olav kirke, men så stod kirkedøren der så forlokkende åpen. Jeg gikk oppover kirketrappen mens jeg fortsatte med å høre på Joni Mitchells nydelige sang Boths sides now: «I’ve looked at love from both sides now, from give and take, and still somehow, it’s love’s illusions I recall, I really don’t know love at all.» Og akkurat da var det jeg så inn den åpne kirkedøren. Akkurat da var det jeg så glassmaleriet av Jesus på korset. Da Joni sang I really don't know love at all.

Og det bare slo imot meg: Jeg vet akkurat hva kjærlighet er. Jeg ser på den nå. DET er kjærlighet. Jeg ble nesten fysisk truffet av pasjonen – et ord som betyr både lidelse og lidenskapelig kjærlighet.

Jeg stod der og SÅ Jesu pasjon. Ekte passion. En pasjon av en annen verden. Den kjærligheten som er alt annet enn en illusjon. Den pasjonen som går ut av sin verden for å gå inn i min verden. Den som gir alt, hele seg, av ren kjærlighet. Jeg så den kjærligheten som elsker til døden, inn i døden – and beyond. Og Herren Jesus Kristus sier: Jeg glemmer deg ikke, uansett hvor mye det måtte føles sånn. Se, jeg har tegnet deg i mine hender. Du er ikke glemt. Du er min elskede. I all evighet.

«Så sier Herren: I nådens tid svarer jeg deg, på frelsens dag hjelper jeg deg. Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse. Herren glemmer ikke Sion.» (Jes 49;8,13)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. august 2022 da Jes 49,14-16 var dagens bibeltekst.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 18.8.2016

Glassmaleriene i koret i St. Olav domkirke.

Klikk på bildene for å se dem i større format.

Ekte pasjon.

Ettertanke | Den hellige Bartolomeus

Av alle de tolv disiplene til Jesus, var det bare én person som døde en naturlig død: Johannes.  Alle de elleve andre apostlene avbildes i kirkekunsten med det som drepte dem, det vil si den døden de æret Kristus med. Derfor står Bartolomeus i Laterankirken (bildet) og holder slaktekniven og sitt eget, avflådde skinn.
Foto: Jastrow/Wikimedia Commons

Den hellige Bartolomeus ble født tidlig i det første århundret i Kana i Galilea. Minnedagen hans er 24. august og står avmerket på den norske primstaven. 

Vi vet ikke noe sikkert om Bartolomeus ut over at han var en av disiplene til Jesus, «de tolv som var med ham» (Luk 8,1). Tenk det! Vi snakker om en av de aller, aller viktigste personene i hele verdenshistorien, også vet vi så lite!

I vår viktigste kilde, Bibelen, nevnes Bartolomeus bare i apostellistene (Matt 10,3; Mark 3,18; Luk 6,14; Apg 1,13). Der står det arameiske navnet, «Bar Tolmai», som betyr «sønn av Tolmai» (plogdrageren), altså snakker vi om et familienavn etter farens yrke.

Det er mye som tyder på at Bar Tolmai er identisk med fiskeren Natanael som Jesus omtaler som «en ekte sønn av Israel, en mann uten svik» (Joh 1,47). 

Natanael er bare nevnt som disippel i Johannes-evangeliet, mens Bar Tolmai mangler som disippel i dette evangeliet. I de tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) er situasjonen omvendt: Alle tre har med Bar Tolmai, mens ingen nevner Natanael. Og: I de synoptiske evangeliene nevnes Filip og Bar Tolmai alltid sammen, mens i Johannes-evangeliet nevnes konsekvent Filip og Natanael sammen. Så: På samme måte som Peter het Simon Bar-Jona, het Bartolomeus kanskje Natanael Bar-Tolmai?

I Martyrologium Romanum står det at Bartolomeus misjonerte i India og Armenia. Katolsk.no skriver: «Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller at da den hellige Pantaenus kom til India på begynnelsen av 200-tallet, fant han mennesker der som var kjent med evangeliet og som hadde en kopi av Matteusevangeliet som de hevdet var etter apostelen Bartolomeus.»

Kirkens legender forteller at Bartolomeus utrettet mange mirakler, særlig helbredelse av syke og besatte. Det mest kjente underet skjedde da han helbredet den besatte datteren til den armenske kongen, noe som førte til at kongen og hele familien omvendte seg til kristendommen. Slik begynte den kristne troen å spre seg i landet, og Armenia ble senere verdens første kristne nasjon.

Bartolomeus endte sine dager ved å bli dømt til «persisk dødsstraff», det vil si å bli flådd levende og deretter halshogd (noen kilder sier korsfestet). Av alle de tolv disiplene til Jesus, var det bare én person som døde en naturlig død: Johannes. Alle de elleve andre apostlene avbildes i kirkekunsten med det som drepte dem, det vil si den døden de æret Kristus med.

Da jeg besøkte Laterankirken i Roma med dens høye marmorstatuer av «Kirkens søyler» – apostlene – var det én apostel som gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg: Den hellige Bartolomeus. Han står der høyreist og holder slaktekniven og sitt eget, avflådde skinn. En ekte sønn av Israel. En mann uten svik. Må Gud gi oss den samme helhjertede troen som Bartolomeus hadde!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 24. august 2022 da Luk 8,1-3 var dagens bibeltekst.

Mesteparten av relikviene til den hellige disippelen Bartolomeus befinner seg på Tiberøya i Roma. I år 983 brakte keiser Otto III dem dit, til det klosteret han hadde grunnlagt på Tiberøya i Roma, hvor relikviene fortsatt hviler i kirken San Bartolomeo dell'Isola. 
Klikk på bildet for å se det i større format.
Foto: Flickr Creative Commons

Les mer:

Les hele helgenbiografien til den hellige Bartolomeus her på katolsk.no

Ettertanke | Andreasmesse på kunstmuseet

Ettertanke | Petersmesse - Quo vadis, Domine?

Primstaven | St. Laurentius' tårer og Larsok

Noe godt som det er verdt å kjempe for

Maria og jeg foran Stortinget 24.08.2022.

Da jeg vokste opp, opplevde jeg verden som et forutsigbart og stabilt sted der ting gikk bedre og bedre. De siste årene har det verdensbildet fått seg noen ganske solide sprekker. Med Putins angrepskrig mot Ukraina ble ting skrudd enda mer til. 

Det aller siste er at Norad-sjefen roper varsko om et historisk vendepunkt: Verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle neste år. Og Natos generalseretær advarer mot Putins planer i nord. Bare for å nevne noen få ting.

Hva gjør du da? Du engasjerer deg i politikken og gjør det du kan - til enhver tid. Akkurat nå i august betød det for min del å ta initiativet til at Oslo KrF skulle stille opp og gi vår støtte til Ukraina på deres uavhengighetsdag 24. august. Denne dagen var det også nøyaktig et halvt år siden Putin gikk til full angrepskrig på Ukraina 24. februar 2022.

Vi ble en fin gjeng fra KrF som først deltok på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget. Deretter gikk vi i demonstrasjonstog til den russiske ambassaden der KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holdt en veldig god appell. Jeg gjengir den nederst i bloggposten, i tillegg til at du kan se videoen der.

Men før det: Noen ord fra katolske Tolkien om å kjempe for det gode, og et avsnitt om biografier fra 2. verdenskrig som har formet mitt samfunnsengasjement.

Maria løftet flagget så høyt hun kunne - med gul genser og blå sløyfe i håret.
Hun har et stort og varmt hjerte for barna i Ukraina, og passer på at vi ber for Ukraina hver kveld.

Full of darkness and danger they were

I urolige tider henter jeg fram den katolske forfatteren J. R. Tolkiens ord, lagt i munnen på hobbiten Samwise Gamgee i trilogien Ringenes Herre:

"It's like in the great stories, Mr. Frodo. The ones that really mattered. Full of darkness and danger they were. And sometimes you didn't want to know the end. Because how could the end be happy? How could the world go back to the way it was when so much bad had happened? 

But in the end, it’s only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer. Those were the stories that stayed with you. That meant something, even if you were too small to understand why. 

But I think, Mr. Frodo, I do understand. I know now. Folk in those stories had lots of chances of turning back, only they didn’t. They kept going, because they were holding on to something. That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” 

Dette er den evangeliske grunnfortellingen: Uansett hvor intenst mørket er, uansett hvor intens djevelskapen er, så vil verdens historie ende med at det går bra til sist. Lyset er sterkere enn mørket. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det gode vil seire.

Helgen før Ukraina-demonstrasjonen varmet jeg opp ved å lese på nytt to bøker: "Det angår også deg", Herman Sachnowitz' fortelling fra et av de uhyggeligste kapitlene i menneskehetens historie, samt "Og tok de enn vårt liv", sagaen om Morset-familiens sterke kristne tro, store offer og motstandskamp under krigen. Det føles absurd å ligge trygt på en solseng på terrassen og lese om dette ytterste, djevelske mørket, men samtidig er det jo nesten SÅ mye lys som må til for at man skal klare å gå inn i dette mørket.

Utsnitt av bokhyllen hjemme, avdelingen for biografier fra 2. verdenskrig.

Det angår også deg

Allerede på ungdomssskolen leste jeg «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz, «Og tok de enn vårt liv» om Morset-familien, «Fange i natt og tåke» av Trygve Bratteli, «Jeg vil leve» av Oscar Magnusson, «Benådet» av Gunnar Hellesen, «Natt og tåke» av Kristian Ottosen, «Seilas gjennom natt og tåke» av Arne Brun Lie, «Ni liv» og selvsagt Anne Franks dagbok (jeg var tross alt ungdomsskoleelev). For å nevne noen. Jeg leste også mange flere biografier fra 2. verdenskrig (for eksempel alle av Max Manus), men dette er de som satte sterkest spor i meg. 

Vi hadde et veldig godt skolebibliotek på Håvåsen ungdomsskole i Haugesund. I dag har jeg sørget for å sikre meg disse bøkene til min egen bokhylle, takket være muligheten til å kjøpe bøker fra alle Norges antikvariater gjennom Antikvariat.net.

Som 17-åring besøkte jeg konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sammen med klassen min, og som 19-åring besøkte jeg Yad Vashem, The World Holocaust Remembrance Centre. Alt dette - både det jeg leste og det jeg så med egne øyne - gjorde uutslettelig inntrykk, og har medvirket til å forme mitt politiske engasjement.

Selv om jeg har vært fullt klar over hvor ondt mennesket er helt siden jeg som nesten-et-barn leste øyenvitneskildringene fra 2. verdenskrig, så har jeg tenkt på denne djevelskapen som noe som tilhører fortiden i siviliserte samfunn. Det er jeg ikke like trygg på lenger.

Både Dagen og Vårt Land melder nå at russiske jøder flykter til Israel i hopetall. Hele 20.500 av Russlands rundt 165.000 jøder skal ha flyttet til Israel siden mars, melder BBC. I tillegg har tusenvis av russiske jøder reist til andre land enn Israel. Det gjør sterkt inntrykk å lese, og kan være et stygt varsel om hva som er i vente. 

Jødene er som sivilisasjonenes kanarifugler. I tidligere tider hadde arbeiderne med seg kanarifugler i gruvene for å få et tidlig varsel om farlige gasser. De reagerte nemlig på gassene før et menneske kunne merke dem. Erfaringsmessig er det slik at hvis jødene begynner å forlate et land, er det et symptom på noe verre, det er et forvarsel om et større sivilisasjonssammenbrudd som vil ramme flere enn bare jødene. Jeg beklager at jeg høres så pessimistisk ut nå, men dette er tegn i tiden som det er vanskelig å ikke si noe om.

Fotoalbumside fra da jeg var i Yad Vashem påsken 1996. Med håndskrift står det:

"YAD VASHEM: Martyrenes og heltenes minnelov - Yad Vashem - ble vedtatt i Knesset i august 1953. I nærheten av Herzberget lagde man så et minneområde for ofrene fra andre verdenskrig: 6 millioner jøder, hvorav 1,5 millioner jøder var barn...

Barna har en egen minnesal der det er helt mørkt, med noen få (5) stearinlys i midten. Ved hjelp av speil blir det 1,5 millioner små lyspunkter.

Døgnet rundt leses barnas navn opp i speiltunnelen. Det tar mange år mellom hver gang et barn nevnes om igjen..."

KrF-ere fra Oslo og Viken deltok på den store solidaritetsmarkeringen for Ukraina.

Vi holder fast ved dette: "That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” (J.R.R. Tolkien)

Oslo KrFs fylkesleder Lilly Kristin Langnes løfter opp Ukrainas nasjonalblomst, solsikken.

Solsikkene var plukket på selvplukk til inntekt for barn i Ukraina.

Sterkt å markere Ukrainas uavhengighetsdag sammen med så mange ukrainere og så mange norske organisasjoner. Vi står sammen for Ukrainas fred og frihet!

Klart for avgang. Et enormt langt flag gikk først i toget.

Toget passerer slottsbakken.

Vera Olsnes (til venstre) er ivrig KrF-er og hører til i St. Hallvard katolske menighet. Her går vi sammen i Drammensveien på vei til den russiske ambassaden.

Solidaritet med Ukraina.

Framme. Den russiske ambassaden er den hvite bygningen bak trærne rett frem på bildet.

Fint å bli løftet høyt opp når folkemassen er stor og det er vanskelig for deg å se fordi du er i barnestørrelse

KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holder appell nær den russiske ambassaden.

I dette videovinduet kan du lytte til Dag Inge Ulsteins appell:

Her er hans manus, kontrollert mot fremføring.

Kjære venner! Kjære brødre og søstre!

Det er er sterkt å få stå her sammen med dere i dag, på uavhengighetsdagen: Å gå sammen og gråte sammen og rope om fred, frihet, sannhet og rettferdighet.

Ukrainas barn lider.
Mer enn en tredjedel av Ukrainas barn er fordrevet fra sine hjem.

Mer enn halvparten av Ukrainas barn hadde ikke noen skole å komme tilbake til etter sommeren.

Russland har bortført og tvangsadoptert hundrevis av ukrainske barn til fremmede russere. Revet bort fra foreldrene sine, transportert milevis unna sin familie, sitt land, sitt folk – og sin trygghet.

Mer enn tusen barn – mer enn tusen barn! – er drept eller såret av Russlands bomber.
Ja, nesten hvert eneste ett av Ukrainas 5,7 millioner barn er påført traumer av Russland.
Putins terror rammer en hel generasjon.
Krigen som har herjet i langt mer enn et halvt år i dag – den må stoppes NÅ!

Så, Putin – stopp bombingen!
Stopp folkerettsbruddene!
Stopp nedslaktingen av sivile!
Stopp terrorbombingen av ukrainske byer!
Stopp ødeleggingen av barns framtid!

Så vet vi at det også finnes modige russiske stemmer som står opp mot regimet, som risikerer både liv og frihet i møte med denne ondskapen.

Vi vil likevel rette en oppfordring til russiske stemmer, og spesielt til kirkens ledere i Russland:
Stå opp for sannhet!
Stå opp for fred og forsoning.
Stå opp for menneskeverd og nestekjærlighet.

Si nei til vold, si nei til hat , si nei til undertrykking.
Historiens dom vil være hard over ledere som innynder seg hos makta – og legitimerer overgrep, vold og undertrykking.

I dag feires uavhengighetsdagen i bomberom. Men vi ser fram til dagen når Ukrainas barn igjen skal få feire uavhengighet, frihet og fred med fest i gatene!

Vi står sammen. Vi står sammen med Ukrainas barn. Vi står sammen med Ukraina.

Slava Ukraini! Leve Ukraina!

Les også andre bloggposter om Ukraina:

• Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte
• Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці
• Pave Frans oppfordrer til verdensvid "fastedag for fred" på askeonsdag 2. mars

Ettertanke | Fatale misforståelser om rettferdiggjørelsen

ALT AV NÅDE: En andakt om rettferdiggjørelsen, sett fra både katolsk og luthersk vinkel.

Den utløsende faktoren for den store kirkesplittelsen på 1500-tallet var at man svarte ulikt på et brennende hett spørsmål i samtiden: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?». Både på katolsk og luthersk side anvendte man nøkkelbegrepene tro og frelse, men med ulik betydning.

Den katolske kirke brukte ordet frelse for å beskrive hele prosessen fra du blir Guds barn i dåpen og like til den dagen du har «stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen» (2 Tim 4,7) – du er frelst den dagen du dør som Guds barn. Når Luther talte om frelse, snakket han om det innledende steget, som å gå om bord på Noas Ark – ikke hele prosessen.

Med tro siktet det katolske konsilet i Trient (1545-1549) til troen som intellektuell overbevisning. For Martin Luther (1483-1546) betydde tro at man aksepterte Jesus av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Den kjente, katolske teologen Peter Kreeft skriver: 

«Ettersom katolikkene anvendte frelse i en videre betydning og tro i en snevrere betydning, mens Luther anvendte frelse i en snevrere betydning og tro i en videre betydning, fornektet katolikkene med rette, mens Luther bekreftet med rette, at vi kunne bli frelst av troen alene.»

Luther hadde rett i at frelsen er en fri gave, som ikke kan fortjenes gjennom lydighetshandlinger mot loven. Frelsen er en gave som tas imot i tro – det er tydelig både i Romerbrevet og Galaterbrevet.

Den katolske kirke hadde rett i at en intellektuell overbevisning uten gjerninger ikke kan frelse deg, fordi en tro uten gjerninger er død (Jak 2,26), «her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.» (Gal 5,6) Den katolske kirke hadde rett når den fremholdt at en reell tro på Jesus vil fornye hjertet ditt og lede deg inn i en prosess kalt helliggjørelsen.

Den katolske kirkes offisielle lære er at frelsen er en gave som vi verken kan «kjøpe» eller prestere. Vi blir frelst av nåden alene og gjennom Kristi frelsesverk, og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv. Nåden får vi helt gratis og ufortjent.

Med andre ord: Lutherske og katolske kristne er grunnleggende sett enige om det som var det store stridsspørsmålet på 1500-tallet: Rettferdiggjørelsen. 

Felleserklæringen om rettferdiggjørelsen ble signert av Den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund i 1999, og den lyder slik:

«Sammen bekjenner vi: Ene og alene av nåde og ved troen på Kristi frelsesverk og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige Ånd som fornyer hjertene, kaller og setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. august 2022 da Gal 5,1-6 var dagens bibeltekst.

Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte

Det russiske flagg og et hjerte i Ukrainas farger i St. Olav domkirke på høytiden "Herrens bebudelse". Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

På høytiden "Herrens bebudelse", 25. mars 2022, innviet paven Russland og Ukraina til til Jomfru Marias rene hjerte. Det passer det godt å publisere en bloggpost om i dag, på dagen da det er et halvt år siden krigen i Ukraina. Jeg gjorde denne bloggposten nesten klar i mars, men så var det noe nytt som skjedde, og vips ble bloggutkastet liggende som nettopp utkast. Men nå har jeg altså hentet det fram igjen og fullført det.

Jeg må imidlertid senke ambisjonsnivået og kan ikke lenke til alle de interessante sakene jeg husker jeg leste, men her har du en viktig sak fra National Catholic Register:  Pope Francis’ Consecration of Russia Is an Ecclesial Earthquake

Og her på Vatikanets hjemmeside kan du lese selve innvielsesteksten som ble lest i katolske kirker over hele verden denne dagen. I St. Olav leste vi den naturligvis på norsk.

Hos katolske St. Rita radio kan du lese Maria E. Fongens tekst "Hva går en innvielse til Jomfru Marias rene hjerte ut på?". Du vil nok også like å lese forklaringen som gis i artikkelen Gyldig vielse av Russland til Marias Uplettede Hjerte, skrevet av legkarmelitt Anne Samuelsen og Maria E. Fongen.

Men nå, over til bildene som jeg la inn i bloggutkastet den 25. mars.

Under innvielsesbønnen. Aldri har jeg vært med på at så mange ber/leser en så lang tekst høyt sammen før. Dette ble gjort i alt fra Peterskirken og katedraler til vanlige kirker og små kapell over hele verden denne dagen. Mektig øyeblikk.

Maria-statuen viser Jomfru Maria slik hun viste seg for de tre barna i Fatima i Portugal i 1917. Det var i Fatima at Jomfru Maria ba om at paven måtte innvie Russland til hennes uplettede hjerte. Statuen står vanligvis ikke i kirken, men var med oss denne dagen under konsekrasjonsbønnen.

Soknepresten løfter kalken med den forvandlede vinen. "Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød." (1. Kor. 10,16)

Vi ber Herrens bønn (Fader vår) sammen, slik vi gjør i hver eneste messe. Nydelig å være kirke sammen med kristne fra alle verdensdeler. Alle ber slik de er vant med fra hjemlandet. Noen løfter hendene, andre folder dem, mens noen holder hendene samlet og krysser bare tomlene.

Etter messen samles alltid prestene og ministrantene og ber sammen.

Disse messehagelene brukes kun på Maria-dagene i kirkeåret. De er blå fordi blått er himmeldronningen Marias farge. Jeg synes Maria-messehagelen er så vakre at jeg spurte om å få ta bilde av dem.

Brødrene Ottersen. Til venstre presteseminarist David Ottersen. Til høyre pater Josef Ottersen.

Utenfor kirken delte noen ut den mirakuløse medaljongen og en brosjyre om medaljongen til alle som ville ha.

Her kan du lese mer om den mirakuløse medaljongen.

Den siste siden i brosjyren.

To skap utenfor St. Sunniva skole har fått nytt utseende.

Fastetidens farge er fiolett 💜 Bare tre uker igjen til påskedag 💛 Elsker å få tulipaner! "Skjønnheten skal frelse verden" skrev F. Dostojevskij. Jo mer krig som fyller skjermen, jo mer trenger jeg å se at noe fortsatt er vakkert og godt. Det ligger mye helbredelse for sjelen i blomster. Iallfall for min sjel 😘

Det samme bildeutsnittet kveldstid.
Ble veldig fornøyd da jeg fant denne gjennomsiktige telysestaken til mine gjennomsiktige, lilla telys. Sånne små, ubetydelige ting kan gi meg skikkelig mye glede ❤️

Les også:

• Solsikker for Ukraina
• Kyiv kammerkor | Bønn til den velsignede Jomfru

Solsikker for Ukraina

Solsikker i morgensol.

I morgen, 24. august, er det Ukrainas uavhengighetsdag. 

Det er også nøyaktig et halvt år siden krigen i Ukraina startet 24. februar 2022. 

Jeg ser fram til å delta på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget klokken 17 onsdag den 24. august. Solsikkene står her og varmer opp fram til det - morgen og kveld 🌻🌻🌻

Solsikker i mildt kveldslys - uten noe filter.
Refleksjonen fra et av nabovinduene sendte kveldssolen inn til solsikkene i går kveld.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Slik ser en samfunnsengasjert katolsk kristen ut en kveld i august. 
Ca. alt som kan krype og gå av organisasjoner i Oslo er med som medarrangører, og vi i Oslo KrF er selvsagt én av dem.

Programmet

Her er dagens program den 24. august 2022:

Eidsvolls plass kl. 17.00 – 17.50:
• Ingebjørg Bratland åpner med den den ukrainske nasjonalsangen.
• Et minutts stillhet for ofrene i krigen.
• Appeller fra Den ukrainske forening i Norge, Norsk-ukrainsk venneforening og den ukrainske ambassaden.
• Appeller fra norske politikere, blant annet Erna Solberg, Raymond Johansen og Ola Elvestuen.
• Appell fra ukrainske flyktningeungdommer.
• Ukrainsk sang ved FolkeMelodi. De vil også avslutte med den ukrainske nasjonalsangen.

Demonstrasjonstog kl. 17.50 – 18.15:
Markeringen fortsetter mot den russiske ambassaden, med sang og musikk underveis.

Avslutning Drammensveien kl. 18.15 – 18.45:
Markeringen avsluttes med taler fra partier, organisasjoner og musikk i Drammensveien.
Kom, kom og bli med!

Les også her på bloggen:

• Kyiv kammerkor | Bønn til den velsignede Jomfru

En ekte katolsk husvelsignelse og familiemesse

Pater Josef Ottersen med vievann og bønnebok - alt som trengs for å velsigne et hjem.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Finfin helg med besøk av pater Josef Ottersen som velsignet vårt hjem lørdag, og feiret familiemesse på Katharinahjemmet søndag, der vi feiret høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen.

Her følger en bilderapport.

Pater Josef brukte "Velsignelse av et hjem (II)" fra den katolske bønneboken. Etter å ha lest evangeliet om da Jesus kom hjem til Sakkeus, delte han en fin refleksjon om hvordan vi mennesker ofte føler at vi må vente til vi har fått ryddet opp og har "alt på stell" før vi kan invitere Jesus inn i vårt liv og inn i vårt hjem, men Lukas forteller at Jesus kom og ville ta inn hos Sakkeus, "en syndig mann" (i følge Luk 19,1-10), han ventet ikke til Sakkeus var blitt en rettferdig mann først.

Veldig fine forbønner. Ta deg gjerne tid til å lese dem! Her er tre av dem:

Presten: "La oss med takknemlighet og glede påkalle Guds Sønn, himmelens og jordens Herre, som ble menneske og tok bolig blant oss."
Alle i familien: "Bli hos oss, Herre."

Presten: Du er den som holder hele byggverket sammen så det reiser seg som et hellig tempel. La dem som bor i dette hus også bygges opp til et tempel for Den Hellige Ånd."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

Presten: "Du har lært dine troende å bygge sitt hus på fjellgrunn. Gi at denne familien holder fast ved ditt ord og helhjertet tjener deg i enighet og samhold."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

"La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her."
Les mer om den kristne troen på verneengler her.

Katolsk velsignelse av et hjem

Selve velsignelsen lyder slik: 

Presten: "La oss be: Allmektige Gud og Far, vi ber deg for dette hus og for alle som bor her, at du vil velsigne og helliggjøre dem og gi dem dine gaver i rikt mål. Skjenk dem overflod av himmelens goder og jordens frukter, hør deres inderlige bønner, og led dem på din miskunns vei. 

Velsign + og helliggjør dette hus som vi nå går inn i, slik du velsignet Abrahams, Isaks og Jakobs boliger. La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her. Ved Kristus, Vår Herre.
Alle: "Amen."

Presten stenker så vievann på hjemmet og alle som bor der, og sier:
"Måtte dette vann minne oss om vår dåp og vende våre tanker mot Kristus, som gjenløste oss ved sin lidelse og sin oppstandelse."

Alle: "Amen."

Presten: "Kristi fred råde i våre hjerter, Kristi ord bo rikelig i oss, så alt vi gjør i ord og gjerning, må skje i Herrens navn."

Alle: "Amen."

Deretter gikk vi alle sammen fra rom til rom og ba "Hill deg, Maria"-bønnen mens pater Josef stenket vievann.

Les mer om den katolske bruken av vievann her i bloggposten "Ettertanke | Det overjordiske vannet".

Til slutt tegnet pater Josef velsignelsen på inngangsdøren og dørkarmene våre med kritt, tradisjonen tro.
C + M + B + betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.

Velsignet dørkarm.
Må Kristus velsigne deg som går inn og ut av denne døren! 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.

Søndag inviterte dominikanerinnene på Sta. Katarinahjemmet til familiemesse i hagen, etterfulgt av grilling. Høytiden for Jomfru Marias opptakelse i himmelen feires 15. august, men i år feiret vi den på nærmeste søndag, 14. august.

Les mer om høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen her i bloggposten "Ettertanke | Marias himmelfart - og din". 

Liturgien til festdagens messe.

Liturgien til festdagens messe, del 2. Så vakker prefasjon! Les den!

"I sannhet, det er verdig og rett,

vår skyldighet og vår frelse,

at vi alltid og alle vegne takker deg,

Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,

ved Kristus, vår Herre.

I dag er Jomfru Maria, Guds mor, tatt opp til himmelen.

I henne har den seirende Kirke sitt utspring;

hun er bildet på den fullkommenhet

Kirken engang skal eie,

og for ditt folk på vandring mot deg

er hun håpets og trøstens kilde.

Du ville ikke overgi hennes legeme

til gravens oppløsning,

for av henne var det din enbårne Sønn ble født,

han som er livets opphav.

Derfor priser vi deg med englers kor,

idet vi med glede bekjenner:

Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud.

Himlene og jorden er fulle av din herlighet.

Hosanna i det høye!

Velsignet være han som kommer i Herrens navn.

Hosanna i det høye!"

Her er festmessens første lesning:

Åp 11,19a; 12,1–6a.10ab (eldre form: 11,19a; 12,1.3–6a.10ab)

En kvinne kledd i solen, med måne under sine føtter

Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode.

Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født.

Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted.

Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»

Etter messen ble alle invitert på grillfest av dominikanerinnene, her representert ved søster Anne Bente Hadland. Hagen var full av mange familier fra både nord, sør, øst og vest i byen.

"Assumptio Beatae Mariae Virginis" heter høytiden på latin.
Blå er himmeldronningen Marias farge, så det er den helt rette fargen å kle seg i til Maria-fest.
Maria syntes det var stas å få låne det blå sjalet mitt.
Foto: Skjermdump fra Nina Orlinskas video

Rikt velsignet

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg føler meg så utrolig velsignet som får tilhøre Den katolske kirke! Takk Gud! Slik har jeg hatt det i 5317 dager nå, helt siden 25. januar 2008, jeg kan bare ikke si det høyt hver eneste dag (ellers hadde jo folk blitt lei). Men av og til bare bobler det over, og det blir umulig å ikke si det høyt: TAKK GUD! Å, så gjerne jeg vil at flere skal få del i dette! Jeg føler meg så rik, det er umulig å ikke dele dette.

Troskurs

Har du lyst til å lære mer om katolsk, kristen tro? I St. Olav menighet i Oslo starter det hvert høst opp et nytt troskurs som går over to semestere. Her kan du lese mer om kurset og melde deg på - kurset er gratis. Bor du et annet sted i byen/landet? Sjekk hjemmesiden til din nærmeste katolske menighet, eller kontakt dem for å få informasjon. Alle katolske menigheter i hele landet gir deg kurs i troen, enten i en gruppe eller enkeltvis. Velkommen!

Du er kanskje også interessert i:

• Les mer om den kristne troen på verneengler her i bloggposten "Du har en skytsengel".
  
  
• Les mer om bruken av vievann her i bloggposten "Ettertanke | Det overjordiske vannet".
  
  
• Les mer om høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen her i bloggposten "Ettertanke | Marias himmelfart - og din". 
  
  
• Kjøp den katolske bønneboken her hos St. Olav bokhandel.