07 mai 2021

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

På den hellige øya Iona finner du Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer. Her feiret vi messe daglig da vi var på keltisk retrett med pater Haavar Simon Nilsen.


Cnoc a' Chalmain er et relativt nytt, katolsk pilegrims- og bønnested. Det ble åpnet i 1997, til 1400-årsjubileet for St. Columbas død. Navnet Cnoc a' Chalmain betyr "Hill of the Dove", og henspeiler til den hellige Columba. Columb betyr due på latin. I St. Columbas helgenbiografi på katolsk.no står det:
Ved dåpen fikk han navnet Colm, Colum eller Columba (noen kilder sier Criomhthann), mens han senere i livet vanligvis ble kalt Columcille (Colum Cille). Den hellige Beda den ærverdige (ca 673-735) kaller ham Columbkille og sier at navnet var satt sammen av «Columba» og «kill» (gæl: Cill = kirke), antakelig som en referanse til de mange religiøse grunnleggelser han etablerte. Legenden forteller at hans opprinnelige navn var Crimthann (Crimthan) («rev»), og at da han utdannet seg til prest, endret han det til Columb (lat: «due»), senere kjent for alle som Colum Cille («Kirkens due»).

Gjestfritt hus

Under retretten var vi kun inne i kapellet. Stedet har også et gjestehus med fem soverom for pilegrimer. Katolske prester kan bo her helt gratis i inntil tre uker, noe som medfører at det ofte er mulighet for daglig feiring av messen på Catholic House of Prayer.

Hvem som helst kan gå inn i kapellet for å be. Du trenger ikke være katolikk eller å bo på huset. Kapellet er åpent for bønn og tilbedelse for alle som vil. Og Jesus er der alltid. Det er bare å komme! 


Oratoriet er åpent hele dagen for dem som ønsker å be der.
Du har kanskje hørt 
benediktinernes motto: "Ora et labora". Det betyr "Be og arbeid".
Oratorium blir altså "bedehus" på godt norsk.


Fredfull stemning med beitende sauer.
Inngangen til kapellet er gjennom den døren du ser på kortsiden her.

Kapellet har en rund form som liksom omsvøper deg, med mye lys og åpent utsyn over Sound of Iona. På alle kanter, både foran og bak deg og på begge sider, er du omkranset av ikoner og statuer av de hellige som har gått foran oss, og som vi feirer den hellige liturgien sammen med. 


Vievannskaret ved inngangen til kapellet.


Pater Haavar Simon Nilsen feirer den hellige messen sammen med en fransk prest som besøkte Catholic House of Prayer den uken.


Bak alteret står et keltisk kors, hugget ut i grønn marmor fra Iona. Til høyre står en statue av den hellige Columba av Iona.


Like til høyre for alteret er tabernakelet innfelt i veggen. Katolske kirker har alltid et tabernakel, der det oppbevares hostier, som er det de forvandlede nattverdsbrødene kalles. Nær tabernakelet er det alltid en rød evighetslampe. Når det er hostier i tabernakelet, brenner lyset og vitner om Jesu nærvær og hans brennende kjærlighet til oss. "Jesus er her", sier evighetslyset.
Gjennom kirkeåret er det kun på langfredag at tabernakelet er tomt og evighetslampen slukket.

Tabernakelet i Cnoc a' Chalmain er dekorert med et keltisk kors med keltiske knuter.


En av messene var det jeg som fikk lese messelesningene (dagens bibeltekster).


Ømhetens mor.


Hele Kirken i himmelen og på jorden deltar i den hellige liturgien. I vinduskarmen blir vi minnet om at vi feirer messen sammen med den hellige dronning Margaret av Skottland, Skottlands skytshelgen, "The Pearl of Scotland." Les mer om den hellige dronning Margaret her på Catholic.org.


I ikonografien er det bare Jesus som har et kors i glorien.


Den hellige Columba av Iona.


Ikon av St. Columba av Iona og St. Kentigern Mungo.


Ikon av St. Martin av Tours, St. Ninian og St. Machar.

Kapellet ses til høyre. Resten av bygningen er gjestehus for pilegrimer. Det er mulig å overnatte her.


Rett utenfor kapellet.


Britiske og katolske Joan Le Morvan er "Mor Iona" for meg. Uten at hun kjente meg, inviterte hun meg hjem til seg til samtale, sjelesorg og forbønn. En fantastisk kristen. Joan er så åndsfylt og helliggjort at jeg fikk tårer i øynene bare av å høre henne lese bibelteksten i messen. Hun hadde en så sterk utstråling av Kristus og hans kjærlighet at jeg umiddelbart kjente at hun vil jeg snakke med. 

Da jeg ble bedre kjent med Joan (født i 1933) viste det seg at hun som ung bodde i Bergen i omtrent 10 år og var også lærer ved St. Paul skole (der mine barn gikk flere tiår senere). Senere returnerte hun til Storbritannia hvor hun blant annet etablerte en katolsk bibelskole. Hun reiste til mange land i verden som misjonær, også inn bak jernteppet den gang Øst-Europa var kommunistisk. Hun fortalte meg mange spennende og inspirerende historier, blant annet fra da hun besøkte Japan og ikke minst ‘the darkest country in the world’ Albania i 1986 og 1992. Du kan lese noen av historiene fra Albania på Joans blogg Hineni. Joan har reist som evangelist og misjonær til Gibraltar, Chicago og Dakota, India, Alaska, Russland, Albania og Tyrkia og hele 60 ganger har hun reist med pilegrimsgrupper til IsraelJoan er en person som kan fortelle om både profetier og mirakler hun har opplevd. Levd Jesus-liv! Hvis du noen gang er på Iona: Bank på og snakk med henne!

De siste årene har Joan bodd på Iona hvor hun bidrar til å holde Catholic House of Prayer levende. Dessuten sørger hun for at benediktinerordenen er representert på Iona. Joan er nemlig legbenediktiner, det vil si at hun er en legperson som tilhører benediktinerordenen og lever ut deres spiritualitet, men uten å bo i et kloster.


En dominikaner og en legbenediktiner. Kirken er rik.

Dette er Joans hage og hus, rett ved siden av fergekaien på Iona. Her sier hun farvel til deltakerne på bror Haavar Simon Nilsens keltiske retrett på Iona, rett før vi drar hjem.

Taigh Bhenedict ("Benedikts hus") står det på Joans husvegg.


Fra Joans entré: "All are to be welcomed as Christ" St Benedict.
Slik blir du tatt imot i Joans hus. Som om du var Jesus selv.
Hvis du er på Iona: Bank på og hils Joan fra meg!
Sitatet er hentet fra St. Benedikts regel, som er utgitt i en god, norsk oversettelse hos Efrem forlag.


Denne boken er på norsk og inneholder både St. Benedikts regel fra 500-tallet og St. Gregor den stores nedtegnelser fra 600-tallet, som er en av de viktigste kildene til Benedikt av Nursias liv (Vita betyr liv).
I starten av boken gir den dyktige kirkehistorikeren Jan Schumacher en fyldig og spennende innledning til tekstene, slik at du forstår mer - rett og slett.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.