17 januar 2013

Tett på Norges yngste munk

NORGES YNGSTE MUNK: Br. Hallvard Thomas er ikke så mange årene eldre enn ungdomsskoleelevene han er skoleprest og lærer for.
Begge foto: Bjørn Olav Hammerstad/ Dagen ©, publisert med tillatelse 

Bli kjent med fransiskanerbroren Hallvard Thomas Hole (28) i avisen Dagens fyldige reportasje fra munkens liv i Arendal.



Bror Hallvard fra Bergen av­slut­tet sin preste­ut­dan­nel­se i Polen like før som­mer­en og har allerede lagt bak seg sitt første halvår som munk og prest i Arendal.

Over mid­dels hek­tisk

MOBILEN: I en skjult lomme under kragen har
br. Hallvard Thomas Hole en egen plass til mobilen.
I reportasjen får du et fint inntrykk av livet til den unge norske fransiskanerpresten. Hverdagen hans kan trygt sies å være "over mid­dels hek­tisk".

Br. Hall­vard arbeider som sko­leprest og kris­ten­doms­læ­rer ved skolen som ligger like ved kirken. Når sko­len er fer­dig må han for­be­re­de pre­ke­ner og ta hånd om ad­mi­ni­stra­tivt ar­beid knyt­tet til kir­ken. På kvel­den er det dessuten bøn­ner og mes­ser i St. Fran­cis­kus Xa­ve­ri­us me­nig­het. Ar­beids­da­gen er ofte ikke fer­dig før klok­ka syv - hvis det da ikke duk­ker om et møte, noe det ofte gjør.

– Det er gans­ke tra­velt, ja, innrømmer Hall­vard.

Visjonær munk

På spørsmålet "Hvil­ke vi­sjo­ner har du for 2013?" svarer br. Hallvard:
"- I Den ka­tols­ke kirke har vi fokus på tro dette året. Vi har kalt det for Tro­ens år. Sum­men av mot­to­et er at krist­ne skal opp­da­ge gle­den i troen og fri­mo­dig vitne om denne. Uten­om det er jo vi­sjo­nen at alle i Norge skal bli ka­to­lik­ker, sier mun­ken kon­tant og ler.

- Det jeg mener er at kir­ken skal være et sted for troen og at dette skal være plas­sen der de som søker kom­mer. Mange nord­menn leter i nyre­li­giø­si­tet, men jeg håper at folk skal finne det de søker i kir­ken, at de skal finne Jesus."

Unge pres­ter

Journalist Bjørn Olav Hammerstad spør også om hva br. Hallvard tenker om at det er så mange nye, unge prester i Den katolske kirke i Norge. Til det svarer han:
– Det er et syn­lig tegn på at troen vokser i fa­mi­li­er og i men­nes­ker. Jo flere unge pres­ter jo dy­pe­re er troen hos folk. Det er men­nes­ker som ber frem pres­te­ne som kir­ken tren­ger. Gud kal­ler, men men­nes­ker ber frem de unge, for­kla­rer Hall­vard.

Sølibatet og friheten

Også p. Pål Bratbak (34) blir intervjuet i reportasjen. I lik­het med br. Hall­vard kom­mer ikke p. Pål Bratbak til å gifte seg noen gang. Begge de to unge prestene opp­le­ver sølibatet som en fri­het. 

– Jeg tror jo at Gud har skapt meg for å bli prest. Har han gjort det, så er det som prest Gud vil gi meg mu­lig­het til å er­fa­re mest lykke i dette livet, sier Bratbak til Dagen.

Br. Hallvard opplever det på samme måte:
– Sø­li­ba­tet gjør meg vel­dig fri. Fri til å vie meg helt til det Gud har kalt meg til. Ingen ven­ter på meg hjem­me. For meg hand­ler det om å gi seg helt til kal­let, sier br. Hallvard.

Les hele reportasjen på dagen.no.


LES OGSÅ PÅ STA. SUNNIVA-BLOGGEN:

  • Stor glede over ny prest: P. Ole Martin Stamnestrø (33) ble ordinert 29. september 2012. Se bilder og les ordinasjonsløftene han gav.
 
VIKTIG FORBØNN: Husk på å be for prestene våre hver dag. Be også om nye preste- og ordenskall! Som br. Hallvard sier det i reportasjen: "Gud kaller, men mennesker ber frem de unge."

2 kommentarer:

  1. Prestene trenger virkelig våre forbønner. Hva skulle vi
    gjort uten dem. Hvorfor blir DKS kalt for den store skjøgen blandt noen kristne grupper? Har fundert litt på det.

    SvarSlett
  2. VI er helt avhengige av prestene, og DE er helt avhengige av vår forbønn. Vi trenger hverandre :)

    Reformatoren Martin Luther ble etter hvert overbevist om at Den romersk-katolske kirke var den store skjøgen som Johannes profeterer om i Johannes Åpenbaring. Dette har siden blitt indoktrinert i lutheranere og andre protestanter i generasjon etter generasjon. I og med at det i flere århundrer var strengt forbudt å være katolikk i Norge (tidvis under trussel om dødsstraff), hadde norske kristne ingen mulighet til å møte den reelle katolske kirke slik at Luthers løgner kunne avsløres.

    Alt nordmennene "visste" om Den katolske kirke stammet fra den lutherske propagandaen. Det er først i våre dager når folk har begynt å reise (og når Den katolske kirke har begynte å komme tilbake over hele Norge) at folk har fått en mulighet til å møte Den katolske kirke og har oppdaget SELV at vi ikke forfører folk og leder dem til Helvete. De har oppdaget at vi er kristne - til og med kraftfulle, levende kristne - og dermed har "den store skjøgen"-vrangforestillingen avtatt i kraft (men ikke hos alle, for mange innbiller seg dessverre at vi driver med avgudsdyrkelse, sukk...)

    Håper det var svar på ditt spørsmål!

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.