 |
| Faksimile: Dagen.no, 2.10.2012 |
Avisen Dagen bringer i dag en lederartikkel der de møter mine utfordringer fra gårsdagens intervju på en spennende måte.
Les hele lederartikkelen på Dagen.no her.
Her er mitt svar til dem:
Takk for en lederartikkel med mange interessante refleksjoner. Dere skriver "I møte med den kulturelle utviklingen i samfunnet vårt, er det viktig at myndiggjøringen av lekfolket ikke glir over i en fragmentering hvor enhver påberoper seg autoritet til å fortolke troen uavhengig av det kristne fellesskapet."
Problemet for Den norske kirke og andre lutherske kirkesamfunn er at det finnes INGEN som er gitt autoritet til å fortolke Skriften. Skriften selv er øverste autoritet og læreembetet mangler. Dermed kan alle (det vil si i praksis: ingen) hevde at de har den sanne forståelsen av hva Skriften sier. I protestantiske kirkesamfunn finnes det ikke én pave - det finnes tvertimot like mange paver som det finnes medlemmer.
Så lenge kristenfolket hadde en katolsk, intuitiv forståelse av at de ikke har autoritet til å tolke Skriften på en helt ny måte, fungerte Sola Scriptura-prinsippet rimelig bra. I dag, når protestanter forlater den overleveringen/tradisjonen de tidligere var trofaste mot og tolker Bibelen som de vil, får vi erfare hva Sola Scriptura virkelig innebærer. Synet er grelt.
Dere skriver også at det er "viktig at myndiggjøringen av lekfolket ikke glir over i en fragmentering hvor enhver påberoper seg autoritet til å fortolke troen uavhengig av det kristne fellesskapet." Helt riktig. Dette ligger tett opp mot katolsk skrift- og kirkeforståelse. Men hvordan skal det løsvrevne, protestantiske fellesskapet sammen finne ut hva som er sann kristen bibeltolkning? Uten læreembetet har man bare demokratiet å støtte seg på, og sannheten kan vitterlig ikke defineres av et "representativt flertall", noe DNKs Kirkemøte og Kirkeråd til gagns har bevist. «Sannheten kan ikke vedtas med flertallsbeslutninger» (Pave Johannes Paul II).
Til slutt, dere skriver at "selv som avlatshandelen har en mindre fremtredende plass blant dagens katolikker enn den hadde på 1500-tallet". Det er riktig at avlatshandel var en avsporing som Luther med rette kritiserte. AvlatsHANDEL har imidlertid ikke fantes i kirken siden 1500-tallet. Ja, Den katolske kirke gir fortsatt avlat, men ikke for pengegaver. "In 1567 St. Pius V canceled all grants of indulgences involving any fees or other financial transactions." Kilde: http://www.newadvent.org/cathe...
Dette katolske leksikonet har en lang og utfyllende grundig artikkel om hva avlat er og ikke er. Siden avlat er et av de hyppigst misforståtte katolske fenomenene anbefaler jeg lesning av iallfall leksikonets første, lille avsnitt om hva avlat IKKE er ("It is not the forgiveness of the guilt of sin; it supposes that the sin has already been forgiven" etc).
Vennlig hilsen
Ragnhild H. Aadland Høen
Veldig godt svar, Ragnhild! I sær avsnittet om den intuitive forståelsen av Skriften - så sant , så sant -
SvarSlettTakk for de gode ordene, sr. Anne Bente! Som du ser har til og med redaktøren(e) i Dagen en intuitiv opplevelse av at "man ikke kan påberope seg autoritet til å fortolke troen uavhengig av det kristne fellesskapet" - selv om det er nettopp det som var opprøret i reformasjonen; at Kirken (det kristne fellesskapet) ikke lenger skal ha autoritet til å fortolke troen, det skal "Skriften alene" gjøre. Høyst interessant.
SlettTakk for at du publiserte denne lederartikkelen! SÅÅÅ BRA SVAR!
SvarSlettEivor Mirjam
PS! Har bestilt boken livgivende tegn!
Ja, da er det bare å glede seg til boken kommer i posten! "Livgivende tegn" er så enkel å lese at du kan nyte den på bussen, i senga, til kveldsmaten... hvor som helst og når som helst. Kos deg!
SlettHei, Ragnhild. Jeg er ikke-hierarkisk når det gjelder menighetsliv, det betyr blant annet at jeg ikke tilhører et kirkesamfunn.
SvarSlettDet er to måter man kan få én menighet på jorda: a) Alle melder seg inn i ett og samme kirkesamfunn. b) Alle melder seg ut av kirkesamfunnene.
Jeg er tilhenger av løsning b. Så kan man samles slik de første kristne gjorde, i hjemmene rundt en middag. Den gangen kunne alle komme med innslag, man hadde ikke en gang ordstyrer. Det er som når venner samles, man trenger ikke ordstyrer da heller, men man innretter seg i kjærlighet. Man hadde heller ikke en prest som hadde monopol på å dele ut nattverd. Man hadde heller ikke kirkebygninger, kirkelige vielser og biskop over prest.
Du skriver: "Det er riktig at avlatshandel var en avsporing som Luther med rette kritiserte." Det betyr altså at Den katolske kirke, Paven eller Tradisjonen ikke er en garanti for rett lære.
Det går an å drøfte om det er greit å gjøre ting som ikke er nevnt i Bibelen, noe annet er det når Kirken forbyr ting som Bibelen oppfordrer til. Paulus oppfordrer til måltidssamlinger i hjemmene, men på slutten av 300-tallet forbød Kirken slike samlinger. Hva er det da Paven, Tradisjonen og Den katolske kirke egentlig mener å være garanti for?
Sjur Jansen
Re: "Så kan man samles slik de første kristne gjorde, i hjemmene rundt en middag. Den gangen kunne alle komme med innslag, man hadde ikke en gang ordstyrer."
SlettMeinar du verkeleg dette? Sjølv Jesus hadde jo administrasjon rundt seg, med leiar, kasserar, mange som følgde han og hjalp til når dei var på reise. Når det gjeld måltida i heimane til dei første kristne, må eg få anbefale min vesle refleksjon ein annan stad på nettet: "http://www.kjellrogerisene.net/?p=425"
Hei Sjur
SlettLa meg aller først få si at jeg deler ditt anliggende om at det er utrolig viktig at den kristne troen deles i hjemmene og gjennom vennskap, mellom likemenn. Jeg føler imidlertid ikke noe behov for å innta en enten-eller-holdning til dette. Du skulle blitt kjent med noen av mine filippinske venner, for eksempel, så kunne de fortalt deg både om de flotte hussamlingene de har (på tvers av generasjoner) OG om hvor fantastisk de synes det er å feire messe i kirken.
Når det er sagt, så tror jeg nok vi har en ganske ulik oppfatning av hvordan de første kristnes gudstjenester artet seg. Jeg vil si at de hadde betraktelig mye mer liturgi enn det du fremstiller det som.
Men over til de to punktene du utfordrer meg på: Det var fint at du stilte spørsmålet om avlatshandelen på den måten du gjorde, for da forstod jeg at jeg må formulere meg på en annen måte i svaret som Dagen vil trykke på torsdag.
Her er det som kommer på trykk da: I stedet for "Det er riktig at avlatshandel var en avsporing som Luther med rette kritiserte." står det nå:
"Det er riktig at avlatspraksisen hadde sporet av på en måte som Luther med rette kritiserte. Tridentinerkonsilet (1545-1563) gikk imidlertid kraftig til verks i sin opprydning rundt avlatspraksisen, nettopp på grunn av utglidninger og misbruk som hadde krøpet inn. I 1567 forbød reformpaven Pius V enhver avlatspraksis der avgifter eller andre finansielle transaksjoner var involvert. Ja, Den katolske kirke gir fortsatt avlat, men ikke for pengegaver. Og bare så det er oppklart: Avlat handler ikke om å få tilgivelse for synder. Avlat forutsetter at synden allerede er bekjent og tilgitt av Gud. «Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut». Hvis du vil vite mer om hva avlat egentlig er, kan jeg anbefale å bruke søkeboksen på hjemmesiden til Den katolske kirke: www.katolsk.no. Her finner du tusenvis av artikler om alle mulige temaer du måtte stille deg undrende til rundt katolsk kristentro."
Altså: Kirken lærer at du kan få avlat ved å gjøre ulike gode ting (for eksempel hjelpe de fattige). Problemet var at når da folk fikk avlat for å gi penger til Kirkens arbeid blant de fattige, så ble det en enkel måte å "betale seg ut av" ting som de skulle gjøre bot for. Ordningen er alt for lett å misbruke. Derfor: I dag får du ikke avlat for noe som har med penger å gjøre. Du må fortjene det "the hard way".
Men sukk, jeg merker at jeg gruer meg til resten av samtalen nå, for nå kommer du til å hevde at "Dere katolikker må gjøre dere fortjent til frelsen og dere mener at det Jesus gjorde for oss ikke er nok" etc - og da tar du HELT FEIL. Som sagt: Les om avlaten.
Det er kjempeforskjell på syndens evige straff (som Jesus tok på seg én gang for alle på Golgata) og syndens timelige straff. Hva betyr så dette med timelig straff? JO, hvis du har vært utro mot kona di er det ikke nok å bare be Gud om tilgivelse (da får du tilgitt den evige straffen), du er nødt til å gjøre opp for deg i forhold til kona di også og faktisk gjøre skikkelig bot (timelig straff).
Men så over til det andre du tar opp: "Paulus oppfordrer til måltidssamlinger i hjemmene, men på slutten av 300-tallet forbød Kirken slike samlinger." Dette er helt ukjent for meg. Jeg har forsøkt å google påstanden på både norsk og engelsk uten hell. Har du noen kilder som jeg kan sjekke opp? (Og da sikter jeg ikke til ikke-hierarkiske blogger som din egen, men troverdige, nøytrale kilder.)
Det som jeg vet, er at etterhvert som antallet kristne eksploderte ble det umulig å samles til søndagsmesser i hjemmene lenger. Man ble av praktiske hensyn nødt til å ta i bruk store bygninger. På samme måte er Den katolske kirke - av praktiske grunner - nødt til å samles til messe i hjemmene mange små steder i Sogn og Fjordane. Kirken tilpasser seg tiden den lever i og stedet den er - men det er likevel alltid den samme messen som feires.
Siden jeg begynte i katolsk kirke inntil nå, har jeg opplevde mange ganger slik som du skriver:"Kirken tilpasser seg tiden den lever i og stedet den er - men det er likevel alltid den samme messen som feires."
SlettDet er interessant å sjå det store samanfall i synet på kyrkja sin noverande situasjon, mellom Dagen sin leiarartikkel og ditt svarinnlegg, Ragnhild. Og så er det tankevekkjande at Dagen ikkje har noko botemiddel å kome med, berre eit ynskje: "Vi trenger en kirke i våre dager som våger å fremheve Ordet om korset, som ikke lar seg devaluere til en serviceinstitusjon og som ikke lar seg vippe av pinnen i møte med tidsånden". - Ja, vi treng ei slik kyrkje! Og kanskje er den kyrkja nærare enn mange av oss vågar å tru?
SvarSlettTakk, Ragnhild, for at du brukar din kunnskap og saklege argumentasjon til viktig folkeopplysning!
Ja, vi treng ei slik kyrkje! Og ja, den kyrkja er sjølvsagt nærare enn folk våger å tru. Men folk er så redde, veit du, etter 500 år med anti-katolsk propaganda. Eg skjønner dei godt. Ein kan bli engsteleg av mindre.
SlettMen slapp av. Det er ikkje noko å vere redd for. Det er berre mor di. Moderkyrkja. Det er ikkje skummelt å endeleg komme heim til mor, veit du. Det er godt. Trygt og GODT.
Ragnhild du er en GAVE!
SvarSlettJeg BER for deg!
Eivor Mirjam
Takk, Eivor Mirjam - og du er en gave for meg. Takk for din forbønn! Som du ser trenger jeg den.
SlettJeg er lutheraner og vurderte en stund å konvertere til katolisismen, men slo det fra meg av diverse grunner. Jeg ser det slik at både Den katolske kirke og lutherske kirker har mangelfulle løsninger i autoritetsproblematikken, som to motpoler, og nettopp derfor er det godt at de begge finnes og fungerer korrigerende overfor hverandre innenfor den samlede kristenheten.
SvarSlettJa, godt at begge finnes!
SlettHei anonym 1 og anonym 2
SlettSå bra at dere synes det er fint at Den katolske kirke finnes :) Det er ikke noen konfesjonskrav for å lese denne bloggen, den er for alle som synes de har utbytte av det. Velkommen skal dere være!
En debatt om avlatsordningene kan vi gjerne ta en annen gang. Mitt poeng denne gangen var ikke selve ordningen, men at Den katolske kirke ombestemte seg. Hvordan kan man stole på Kirken når den gjør feil og må ombestemme seg? Da kan det jo være at også noen av dagens ordninger innenfor Kirken er feil, men man har ikke forstått det ennå. Kirken betyr altså ingen garanti, dermed kan man like gjerne være uorganisert.
SvarSlettPaulus sier at vi skal rettlede og undervise hverandre. Jeg tror derfor ikke at vi skal sitte alene og tolke Bibelen, men vi skal hjelpe hverandre. Men det betyr ikke at vi må være organisert.
Skriften alene betyr ikke å sitte alene, men at Tradisjonen ikke skal stå over Skrift. Tradisjonen har heller ingen ytre grenser, så den er umulig å bruke som rettesnor.
Skal man leve opp til hverandre-oppfordringen til Paulus, utelukker det en pave som skal skjære gjennom i teologiske spørsmål.
Det var mange små og store kirkemøter på 300-tallet. Jeg finner ikke lenken jeg tenkte på akkurat nå. Men jeg fant en annen lenke (se nederst). Der sier et kirkemøte på slutten at 300-tallet :
«Canon 28: It is not permitted to hold love feasts, as they are called, in the Lord's Houses, or Churches, nor to eat and to spread couches in the house of God."
Bestemmelsen viser at forbudet ikke begrenser seg til kirkebygningen. Det prinsipielle poenget mitt gjelder uansett: Paulus oppfordrer til kjærlighetsmåltider, men noen hundre år senere forbyr Kirken dette. Det fins flere slike eksempler der Kirken er i direkte konflikt med Bibelen.
Kirken er både i konflikt med Bibelen og seg selv. Med det siste mener jeg at Kirken ombestemmer seg.
Jeg mener du omskriver historien når du hevder at samlingene vokste seg ut av hjemmene og at det var bare av praktiske årsaker at man begynte å samle seg i kirkebygninger. Saken er at de første kirkene ble bygd av keiser Konstantin. De kristne arvet gamle hedenske templer og skikker fra det romerske statsapparatet.
Kjell-Roger, jeg svarer deg senere, det er noen som drar meg i armen nå.
http://www.newadvent.org/fathers/3806.htm
Sjur, det er Den katolske kirkes LÆRE som er uforandret og uforanderlig - ikke dens ordninger.
SlettAvlatsLÆREN er uforandret. Det var bare litt av dens ORDNINGER som ble endret da man oppdaget at ordningene ble misbrukt/ikke brukt etter sin intensjon/faktisk ble brukt motsatt av sin intensjon.
Jeg skal ikke gå inn på alle dine meninger. Som alle skjønner har du og jeg for eksempel HELT forskjellig holdning til Tradisjonen og til Skriften alene-prinsippet. Det er imidlertid noen ting her som jeg bare ikke klarer å la bli stående uimotsagt:
Ang. påstandene dine om agapemåltidene: Sitatet du refererer til støtter absolutt ikke opp om dine påstander. Kirkemøtet i Laodikea (år 364 e.Kr.) sier i sin kanon 28 at det ikke er lov til å arrangere "kjærlighetsfester" i Guds hus, i kirker. Den sier at det ikke er lov til å spise i kirken eller ta inn liggemøbler i kirken.
Kilden du refererer sier ikke at agapemåltider (eller spising) er forbudt. Den sier bare at kirkebygningen/Guds hus (altså det hellige rommet) ikke er rett sted for det. Det er jeg glad for at kirkemøtet klargjorde. For meg faller det helt naturlig at Kirken fylles med liv under messen, men at den resten av tiden er et stillhetens, bønnens og tilbedelsens rom. Jeg synes det er deilig når folkene forsvinner ut og spiser sammen nede i Krypten (eller hjemme hos hverandre), mens jeg kan være igjen i kirken og be i stillhet før jeg går ut til dem og spiser sammen med dem.
Og så neste punkt: Ja, den gang Kirken vokste brått og fikk behov for store menighetslokaler var det keiser Konstantin som sørget for mange av bygningene, og ja, de tok i bruk de eneste store allerede eksisterende bygningene som fantes. Jeg ser ikke noen problemer med det. Tvert imot synes jeg det er vakkert at Kirken for eksempel overtok Pantheon og døpte den om til å bli en kristen kirke. "Se, her hvor du søkte Gud gjennom skyggene, her kommer han nå til deg som den eneste, levende Gud. Han kommer til deg i kjøtt og blod i nattverden og er levende til stede her hos deg."
Da Kirken vokste og ble så stor at den trengte en real administrasjon lærte den selvsagt av det beste og mest effektive organisjonsapparatet som verden til da hadde sett; det romerske statsapparatet. Jeg ser ikke problemet med det heller.
Kirken er ikke i konflikt med Bibelen og den er ikke i konflikt med seg selv. Jeg mener at det er DU som omskriver historien, og det i et særdeles omfattende omfang.
Men Sjur, jeg har rett og slett ikke tid til å diskutere alt det som du og jeg er uenige i, i og med at det er nesten... alt. Jeg foreslår at de som har lyst til å lære mer om katolsk, kristen tro følger min blogg, mens de som har lyst til å lære mer om din ikke-hierarkiske tro følger de to bloggene dine: http://byggemennesker.blogspot.no og http://urmenighet.wordpress.com
Her finner dere et rikholdig materiale som Sjur har bygd opp over mer enn seks år. Han har til og med utgitt bok om sin kirkelære.
Sjur, dersom jeg hadde opplevd deg som et søkende menneske som var oppriktig interessert i katolsk tro, skulle jeg gjerne brukt hele natten på å komme dine motforestillinger i møte. Slik opplever jeg deg imidlertid ikke. Derfor tenker jeg vi prøver å sette sluttstrek her. Hvis du har veldig mye mer på hjertet kan du legge det ut som en bloggpost på din egen blogg, og så legge inn en lenke her.
Ønsker deg en velsignet natt.
Ragnhild, du argumenterer mot ikke-katolikker på bloggen din og har åpnet for kommentarer. Da må du regne med at det kommer motargumenter.
SlettNoen ganger går debatter i sirkel, da er det naturlig å runde av og starte på ny frisk i en annen tråd. Men du ber meg egentlig om å aldri mer kommentere noe av det du skriver, det synes jeg er for drøyt.
Hvis du skal svare motargumenter fra ikke-katolikker med at avstanden er for stor til å snakke sammen, da synes jeg du skal slutte med å skrive kritisk om ikke-katolikker.
Men greit, jeg skal runde av for denne gang. Bortsett fra at jeg svarer Kjell-Roger.
Kjell-Roger, de første kristne bygde ikke kirker, de holdt sine samlinger i hjemmene. Spørsmålet er så hvordan de samlingene var.
SvarSlett• Alle i samlingen skal kunne bidra med sang, et ord, en oppmuntring osv. (1. Kor 14:26)
• Alle i samlingen skal kunne ta ordet. Til og med høflig avbryte. (1. Kor 14:29)
• Sammen skal vi være sikkerhetsnett etter at noen har talt. (1. Kor 14:29)
• Vi skal rettlede hverandre (Rom 15:14)
• Vi skal undervise hverandre (Koll 3:16)
• Vi skal holde orden i samlingene (1. Kor 14:31)
• Vi skal dele kjærlighetsmåltid/nattverd (1. Kor 11:33)
Når Paulus kritiserer menighetene for å ha rotete og egoistiske samlinger, burde han ha sagt at god kristen oppførsel er å rette seg etter prestens instrukser - hvis prester fantes da. Men Paulus nevner ingen prest. Han oppfordrer derimot hver og en til å ta ansvar. Det er ikke-hierarki koblet sammen med kjærlighet.
Paulus kritiserer korintmenigheten: "For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full." Mener virkelig katolikker at det fantes en prest som sendte begeret med vin så mange ganger rundt i samlingen at folk ble fulle, og at presten rev middagen ut av hendene på de fattige? Nei, det opplagte svaret at det var ikke vanlig med prester da, og det stemmer fint med resten av NT. Hadde det vært vanlig med møteleder, ville Paulus ha sagt at menigheten burde rette seg etter vedkommende, eller eventuelt skynde seg å få tak i en.
Paulus fortsetter: «Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam?"
De rike skulle altså ta med mat til samlingen slik at de fattige fikk spise. Da holder det ikke med en kjeksbit.
Er man rik og kommer sulten til samlingen, er det fare for at man spiser opp maten man skal dele med andre. Da er det best å spise hjemme først. Det betyr ikke at man ikke skal spise i samlingen også, men man klarer å styre seg når man ikke er skrubbsulten.
På bloggen din skriver du « Ein kunne gjerne stille svolten heime, ein kunne gjerne ha nattverdmåltidet ein annan stad enn i heimane." Hvor da? Det fantes ikke kirker.
Hei!
SlettSer at min spontane kommentar har ført til mange motargument. Eg skal ikkje ta opp kvart enkelt, men nemner nokre haldepunkt for korleis eg sjølv oppfattar det.
Eg sluttar meg heilt til det synspunkt at dei ikkje hadde kyrkjebyggningar i den første tida; det kjem også godt fram i dei andre kommentarane. Det eg hadde i tankane mine med mi runde formulering gjeld større lokale dei tok i bruk etter behov, og som ikkje var heimar "for folk flest", t.d. skulen til Tyrannos i Efesos, salen i Troas som den stakkars Evtykos fall ut av - og der er brødsbrytinga nemnd - og den gongen dei var samla meir enn 500 og fekk møte Den oppstandne. Kan hende var desse tilfella lite representative i den første tida, men eg anar likevel ei utvikling allereie.
Skildringa av kjærleiksmåltida i dei fyrste kyrkjelydane synest eg du gjer på ein fin måte. Og alle som er glad i sin bibel vil slutte seg til det. Ueinigheita oppstår når vi skal trekkje eit syn på kyrkja ut av dette materialet. Her trur eg Ragnhild har eit godt råd om å erkjenne stor avstand. Sjølv Paulus fann det av og til best å skille lag med dei han ikkje kunne samarbeide med.
Etter å ha lest så snarast på din eigen blogg, vil eg likevel gje deg ei utfordring: Kan vi stole på at Den Heilage Ande er like mykje til stades i pastoralbreva som i korintarbreva? I 1. Timoteusbrev er der tydelege ordningar for korleis dei gudstenestelege samlingane skal vere, og ein anar eit større hierarki enn tidlegare. Sjølv om dette ikkje er nemnd like tydeleg i breva til kyrkjelyden i Korint, så må vi jo rekne begge deler som Guds ord; ikkje sjå på det første Timoteusbrevet som eit begynnande forfall. Ein parallell finn vi i den gamle pakt: Ved slaktinga av påskelammet i Egypt føregjekk jo samlingane i den enkelte heimen. Det utgjorde likevel ikkje eit forfall hos Moses at han seinare tok imot utførlege forordningar om alt frå korleis offermåltidet skulle leggast til rette og til korleis prestekleda til Aron skulle sjå ut. Alt til si tid.
Eg finn stor trøyst og visdom i Jesu ord: "Enno har eg mykje å seie dykk, men de kan ikkje bere det no. Men når han kjem, Sanningsanden, skal han leie dykk fram til heile sanninga." (Joh 16, 12) Viss vi kan stole på vår kjære bibel, så er det på grunn av Den Heilage Ande som har openberra nye ting etter kvart som tida var inne. Og sidan Jesus har lova å vere med så lengje verda står, så trur eg også at Den Heilage Ande er tilstades i Kyrkja. Han leier oss gjennom ein dag om gangen, gjennom ein kultur om gangen, gjennom ein samfunnsstruktur om gangen. Kristus er i går og i dag den same, men vi kunne ikkje få vite om alt innanfor bibelsk tid. Med Den Heilage Ande er både Bibelen og Kyrkja i dei beste hender.
Jeg mener ikke det er en religiøs plikt å samles i hjemmene. Poenget er at man skal legge til rette for de verdiene og oppfordringene som settes frem i NT.
SlettNår katolikker har en ordning der man kan skrifte inne i kirken, regner jeg med at det er en oppfølging av hva Jakob skriver i NT, nemlig at vi skal bekjenne våre synder for hverandre.
Men når Paulus skriver at hver og en kan komme med innslag, for eksempel et ord til oppmuntring eller en sang, da velger katolikkene å se bort fra den oppfordringen. Hvorfor tar man ikke Paulus på alvor? Nei, det er fordi Tradisjonen går foran Skriften.
Når det gjelder ordet sal, så er det en norsk oversettelse av et gresk ord som betyr øverste etasje og som gjerne var kvinnenes område i private hjem. I utgangspunktet var det en takterrasse, men så bygde man gjerne tak etter hvert. De greske ordene som brukes om den konkrete samlingen du nevner, viser at de samtalte. Det var altså snakk om en vanlig hjemmesamling. De hadde også nattverd. Paulus skriver: "var vi samlet for å bryte brødet". I Apg står det rett ut: I hjemmene brøt de brødet.
I 1. Timoteusbrev står det ikke at tilsynstjeneste innebærer en hierarkisk posisjon der man har fått monopol til å preke, å dele ut nattverd, å døpe eller at man har fått rett til å bestemme over menigheten.
Siden det ikke fantes kirker, må vedkommende ha åpnet sitt hjem for menigheten slik at man kunne holde kristne samlinger. Da må personen selvsagt være gjestfri og hjemmet må ikke være i uro og kaos når folk skal samles der. Paulus skriver: "Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?" Tilsynstjenesten er altså en omsorgstjeneste der personens eget hjem tas i bruk.
Her står det også rett ut at personen har barn, dermed ser man nok et brudd mellom NT og Tradisjonen.
Min agenda er å bidra til å frigjøre det allmenne prestedømme slik at Gud kan få maks ut av de gaver som er lagt ned i hvert menneske. Jeg mener hierarki og tradisjonelle kirkerammer bremser kall, kjærlighet og gaver. Det betyr ikke at bildet er sort hvitt, det finnes gode initiativer i alle kirkesamfunn.
Det er kjempefint at hussamlinger sprer seg i enkelte katolske miljøer. Neste steg bør være at man kan ha nattverd i hussamlingen uten å måtte tilkalle en prest. I NT er det umulig å finne en prest sammen med nattverd, så jeg begriper ikke hvorfor katolikkene har dette som et krav. Vel, forklaringen er at Tradisjonen går foran Skriften nok en gang.