Ettertanke | Lyset fra Sicilia

SANKTA LUCIA: Velkommen, Lucia, velkommen til Nordens mørke natt.
Bildet: Carl Larsson, Lucia (1908)

I dag feirer hele Norge den hellige Lucia (286–304). Sankta Lucia ble feiret med en egen minnedag allerede for 1000 år siden her i Norge, og hun har sin egen merkedag på den norske primstaven.

Lucias minne ble æret tidlig. En innskrift i Giovanni-katakomben i Siracusa på Sicilia nevner festdagen hennes allerede rundt år 400. Lucia er faktisk en så sentral helgen at hun helt siden 600-tallet har blitt nevnt i den katolske messens eldste eukaristiske bønn, den romerske kanon, som fortsatt bes hver dag over hele verden.

Navnet Lucia betyr «lys», og Lucia-festen feires som en lysfest i årets mørkeste tid, særlig i Italia og Sverige, men også i store deler av Europa. Å feire Lucia-dagen er med andre ord både et urnorsk og et europeisk fenomen. Reformasjonen tok fra oss den vakre Lucia, men heldigvis har hun kommet tilbake i moderne tid. I dag retter jeg en hjertelig takk til Sverige som har sørget for at vi har fått tilbake feiringen av Lucia i Nordens mørke vinter.

Lucia er ikke oppdiktet. Hun er en reell, ung kvinne som ble født rundt år 286 i storbyen Siracusa på Sicilia. Vi vet med sikkerhet at hun led martyrdøden i hjembyen, trolig rundt år 304, under keiser Diokletians brutale forfølgelser.

Ifølge den kirkelige tradisjonen hjalp hun forfulgte kristne som skjulte seg i katakombene. Baptistpastoren Bjørn Olav Hansen (1958-2025) oppsummerer historien hennes slik: «Lucia skal ha tilhørt en svært velstående familie. Hun hadde dermed mulighet til å dele ut mat til de kristne som gjemte seg i byens katakomber. Det fortelles at hun hadde fått laget seg en krans av lys til å sette på sitt hode, slik at hun kunne bruke begge hendene til å hjelpe de trengende.»

Og han fortsetter: «Lucia-festen er en av de få kristne martyrfestene vi har igjen i vårt protestantiske Norge. Lucia er absolutt verdt å minnes, særlig i en tid hvor så mange av våre brødre og søstre blir forfulgt og lider martyrdøden verden rundt. Lucia bringer lys til en mørk, mørk verden.»

Derfor lyder dagens bibeltekst som et ekko av Lucias liv: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham» (1 Joh 1,5). Hun bar dette lyset inn i katakombenes mørke – og inn i verdens mørke.

Lyset fra Sicilia lever også i musikken. Santa Lucia – «Svart senker natten seg» – er en gammel siciliansk folketone. Også den svenske tradisjonen har gitt oss flere vakre Lucia-sanger. Min favoritt er en nydelig melodi som høres ut som en nordisk folketone. Den er laget av Ola Eriksson, som også har skrevet teksten:

«Velkommen, Lucia, velkommen,
velkommen til Nordens mørke natt,
Lucia, vær velkommen, Lucia.»

Lyset fra Sicilia sluknet ikke med Lucias martyrdød – og heller ikke med reformasjonen. Det fant en vei – gjennom århundrer, kulturer og landegrenser – helt til oss i Norden. Slik er Guds lys: Det lar seg ikke stanse av avstand, verken i tid eller rom. 

Når vi vandrer i lyset, har vi fellesskap med hverandre – også med dem som allerede lever helt og fullt i Kristi lys. Derfor er ikke Lucia borte. Hun lever hos Jesus, og derfor berører denne helgendagen oss så sterkt: fordi vi virkelig er forenet med henne i Kristus. På ekte. Dette er hva trosbekjennelsen kaller «de helliges samfunn» – det er et fellesskap som virkelig finnes.

Vær varmt velkommen tilbake her i Nordens mørke vinternatt, Sankta Lucia. Vi har savnet deg.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. desember 2025, da 1. Johannes 1,5-7 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.