 |
En annen av julegavene mine i år: Sydde, norske flagg til juletreet. Helt nydelige! Vi er så heldige som har et så vakkert, Kristus-merket nasjonalflagg.
"Fra krybben till korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!"
(Eyvind Skeies tredjevers av En krybbe var vuggen/Away in a manger) |
 |
| Det hev ei rose sprunge. |
 |
| Julestjerne med telys inni. Det var umulig å få fanget lyset, hvordan stjernen glitrer og reflekterer sollyset. |
 |
| Johannesprologen (Joh 1,1-18) er alltid dagens evangelium i juledagsmessen. Det blir lest av pater Øystein Lund. |
Dagens evangelium: Johannesprologen
Den katolske kirke feirer tre julemesser. Den første er vigiliemessen (altså julaften/julenatt). Den andre er ottemessen, messen ved daggry. Den tredje er juledagsmessen.
Evangeliet i vigiliemessen (altså julaften/julenatt) er alltid juleevangeliet i følge Lukas, Luk 2,1-14 ("Det hendte i de dager at det utgikk befaling fra Caesar Augustus"). I ottemessen leser man Luk 2,15-20 (om gjeternes møte med Jesus, og Maria som gjemte alt i sitt hjerte). I juledagsmessen leses alltid den kraftfulle Johannesprologen, det vil si juleevangeliet i følge evangelisten og apostelen Johannes, Joh 1,1-18:
«I opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud.
Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt.
Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og Livet er menneskenes Lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det.
Der var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for å vitne; han skulle vitne om Lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv Lyset, men han skulle vitne om Lyset.
Det sanne Lys, det som opplyser hvert menneske, kom nå selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham.
Men de som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett – en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet.
Om ham vitner Johannes; han roper ut: «Det er om ham jeg har sagt: Han som kommer etter meg, er gått forbi meg. For før meg var han til.»
Og av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde; for ved Moses ble Loven gitt, men ved Jesus Kristus fikk vi del i hans nåde og hans sannhet.
Gud har ingen noensinne sett; men den enbårne Sønn, som dveler i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.»
Johannesevangeliet kapittel 1, vers 1 til 18
Tilbedelse
Etter prekenen kommer trosbekjennelsen. I hver eneste katolske messe bøyer vi oss i tilbedelse under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen. På juledag (og 25. mars, ved Jesu unnfangelse) går vi lengre. Da kneler alle ned mens vi synger "Han er blitt kjød ved Den Hellge Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske". Vakkert, bevegende, mektig. Takk, Jesus! Takk for at du sendte misjonærer helt hit til jordens ytterkant, slik at jeg kan knele her i snøen og tilbe deg.
 |
| Avsluttende doksologi: "Ved ham og med ham og i ham, tilkommer deg Gud, allmektige Fader, i Den Hellige Ånds enhet, all ære og herlighet fra evighet til evighet. Amen." |
 |
"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.
Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor.
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." Jesaja 9,2 f |
 |
"Adeste fideles læti triumphantes, venite, venite in Betlehem. Natum videte Regem Angelorum. Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Domuinum." Det var min fineste julegave i år - å få ta imot Jesus i nattverden og stå der sammen med Johannes og Olav som sang med på alle fire versene av Adeste fideles. |
Adeste fideles - Å, kom nå med lovsang
I Adeste fideles i "vanlig" norsk versjon har biskop Per Lønning (1973) oversatt John Francis Wades fire vers.
Wades versjon kalles gjerne for "den engelske Cento". Slik lyder den på latin og i Lønnings norsk oversettelse:
1. Adeste Fideles laeti triumphantes,Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare!
Veníte, veníte in Bethlehem.
Å, kom nå med lovsang til Betlehem!
Natum vidéte, Regem Angelorum:
Kom for å se ham, kongen i en krybbe*!
(*her må jeg bare skyte inn at "Kongen i en krybbe" er et fantastisk bilde, men "Regem Angelorum" betyr Konge over engler/Englenes konge)
2. Deum de Deo, lumen de lúmine,
Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han.
gestant puellae viscera
Til oss er han kommet som bror i dag.
Deum verum, genitum non factum:
Sann Gud av opphav, født før alle tider*.
(*Du kjenner kanskje igjen ordene fra den nikenske trosbeskjennelsen: "Deum de Deo, Lumen de Lumine, Deum verum de Deo vero, genitum non factum" som oversettes slik på norsk: "Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt")
3. Cantet nunc io chorus Angelórum
3. Så syng, englehærer, syng med salig jubel!
cantet nunc aula caelestium:
Å syng myriader, i himlens slott.
Gloria in excelsis Deo:
Ære til Gud og fred blant oss på jorden!*(* "Gloria in excelsis Deo" er det englene sang julenatt, og som vi synger i messeliturgien i både Den katolske kirke og Den norske kirke. Det oversettes til norsk slik: "Ære være Gud i det høyeste".)
4. Ergo qui natus, die hodiernaJa, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
Jesu, tibi sit glória
Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
Patris aeterni Verbum caro factum:
Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Omkved: Venite adoremus,
venite adoremus, venite adoremus Dominum!
Kom, tilbe ham, Guds under!
Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, Vår Herre Krist!
Adeste fideles - Å kom, alle kristne
Kjell Arild Pollestad har laget en annen gjendikting. Han har det samme førsteverset av John Francis Wade, men
følger den franske Cento og har derfor de tre neste versene av Abbé Étienne Jean François Borderies. Det er denne franske versjonen som står i den norske, katolske salmeboken, både på latin og på norsk.
Her er latin og Kjell Arild Pollestads sangbare versjon sammen:
1. Adeste fideles laeti triumphantes
Å, kom alle kristne, troende, syng lovsang
Venite, venite in Bethlehem;
ja, kom, la oss ile til Betlehem.
Natum videte Regem Angelorum
Se, hvor han fødtes, kongen over engler.
2. En grege relicto, Humiles ad cunasSe, hyrder på marken, hjorden nu forlater
Vocati pastores approperant;
og løper til stallen på englers bud
Et nos ovanti gradu festinemus.
Med dem vi iler, jublende til krybben.
3. Aeterni Parentis splendorem aeternum
I barnet vi skuer Gud, vår Faders avglans
Velatum sub carne videbimus,
i kjød åpenbares hans guddoms Ord:
Deum infantem, pannis involutum
sann Gud av sann Gud, svøpes av en kvinne.
4. Pro nobis egenum et foeno cubantem,
For oss ble han fattig, høyet var hans leie
Piis foveamus amplexibus;
til ham skal vi bringe vår hjertens takk.
Sic nos anamtem quis non redamaret?
Hvem vil ei elske, ham som slik oss elsket?
Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Dominum!
 |
Å feire Kristmessen i en snøkledd hage - det kaller jeg ekte, white Christmas.
|
 |
| 2. juledag, 26. desember, feirer vi vanligvis apostelen Johannes' minnedag, men i år falt den 26. desember på en søndag, og søndager har alltid forrang. Søndagen i juleoktaven feires alltid den hellige familie. Hjemme hos oss feiret vi ved å sette opp over 40 år gamle papirklipp av den hellige familie. Min svigermor kjøpte disse på Taiwan, laget av en lokal, kristen kunstner. Det er gull lagt inn i papiret, og figurene er klippet i tynt, rødt papir. Den hellige familie har fått kinesiske klær og kinesisk hårstil. Det synes jeg er fint. "Ordet ble kjød og tok bolig blant oss", og det er naturlig for alle kulturer å se for seg Jesus bli født hos akkurat oss, som nettopp en av oss, slik vi ser ut akkurat her. |
 |
| 3. juledag. En sen, lang julefrokost i spendid solitude. Nyter lammerullen fra Hardanger som foreldrene mine har laget, og kakaoen med kremtopp i en kopp fra Fontgombault-klosteret i Frankrike. |
 |
| Den lille engelen fra min barndom kommer helt ut av balanse med store lys, så hun passer perfekt til å få brukt opp lysestumper. |
 |
| Og det ble kveld, 3. juledag, og jeg lukket fornøyd juleheftet Hellig jul etter å ha fått lest hele. |
 |
| 4. juledag, ut på aketur i timesvis i Tinkernparken. |
