Rekordstor seljumannamessefeiring på Selja

En forventningsfull biskop Erik Varden står klar på kaien på Selja. Det er første gang biskopen besøker øya der Kirken ble født i Norge.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

– Storslagent! Det var bevegende å se hvor mange som kom, ikke minst at det kom så mange barn og unge, sier biskop Erik Varden. Feiringen av seljumannamesse på Selja 8. juli satte ny deltakerrekord i år.

(Teksten ble først publisert på katolsk.no den 9. juli 2021. Denne bloggposten har flere bilder.)

Selja er Norges første hellige sted og eldste pilegrimsmål. Hele 155 pilegrimer hadde reist langt og lengre enn langt for å komme til den hellige øya på høytidsdagen 8. juli. Biskop Erik Varden var på Selja for første gang. Med seg hadde han seks prester, en seminarist og mange ministranter.

- Dette var veldig fint. Storslagent! Det var bevegende å se hvor mange som kom, ikke minst at det kom så mange familier, med mange barn og unge. Og det var en inderlig deltakelse i messen. Mange forteller at det var så fint, så derfor kommer de igjen år etter år, sier biskopen av Trondheim.

Sankta Sunniva som forbilde

- Hva tenker du vi kan lære av den hellige Sunniva?
- Vi kan la oss inspirere av hennes villighet til å konfrontere en absolutt fordring. Det finnes noe som det er verdt å gi livet sitt for. Jeg synes også det er fascinerende at Norges tidligste, kanoniserte helgen er en irsk kvinne.

- Klosterkirken her på Selja er viet til St. Albanus, en engelsk protomartyr som ble martyr fordi han huset en italiensk prest. Landet som St. Albanus kommer fra, England, har en tyrker som helgen, St. Georg. Alt dette viser oss at Kirken er et multilateralt foretak, et grensesprengende fellesskap. Det blir svært tydelig her på Selja, og det trenger vi nå, sier biskopen.

- Hva tenker du om Selja som et hellig sted?

- Ethvert sted kan være et hellig sted. Et hellig sted sier noe om hvem Gud er. Gud etterlater seg spor, i helligheten som ligger her etter martyrene på Selja og i alle de bønnene som er bedt her gjennom århundrene, sier biskopen.

Det katolske fellesskapet

Selja har vært et valfartssted gjennom over tusen år, helt siden år 997 da kong Olav Tryggvason fant Sankta Sunniva og seljumennene. Den vesle øya ligger i Nordfjord, helt ytterst i havgapet ved Stadt.

Det tar minst sju-åtte timer å kjøre hit fra både Trondheim, Oslo og Bergen. I år kom to av pilegrimene til og med på dagstur fra Oslo for å bli med. De kjørte før morgengry og var framme i Selje klokken 11 på formiddagen. I alt var de dermed 18 timer på reise for å være på den hellige øya i seks timer.

- Det kalles dedikasjon! Man drar ikke tilfeldigvis forbi Selja. Det begjæret som folk har etter å komme hit, har en verdi. Det gir en inderlig deltakelse i messen, sier biskop Erik Varden.

Biskopens preken

I neste måned planlegger biskop Erik Varden å lansere et nettsted med biskopens egne tekster. Der vil du blant annet kunne lese manuset til hans preken under seljumannamessen samt manuset til refleksjonen under vesperen i klosterkirken. Allerede nå kan du se videoopptak av seljumannamessen og tidebønnen vesper med biskopens refleksjon om den hellige Sunniva som jomfru og martyr i katolsk.no’s YouTube-kanal.

Under messen ble Ingrid og Dag Knardal fra Sunnmøre tatt opp i Kirkens fulle fellesskap, og slik avsluttet biskopen sin preken:

«I denne messen får Kirken glede seg over to nye medlemmer. Dag og Ingrid har allerede lenge virket trofast i Herrens vingård, fylt av voksende lengsel etter det ene, nærende, katolske fellesskap, dette vidunderlige samfunn som vi er privilegerte og velsignede som tilhører, og som gjør at vi her, uti havgapet, kan rekke hånden ut og formelig berøre øyas tusenårige hellige, kalt til å frembringe, side om side med dem, ett fullkomment offer, én flerstemt lovsang til Guds pris. Om litt vil vi høre Ingrid og Dag si: «Denne tro jeg nå bekjenner og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv.» Det er vektige ord, og et vektig løfte. Alle bør vi fornye dette løftet på egne vegne. Brødre og søstre, alle har vi mottatt gaven som en ufattbar gave. Så vil vi da hengi våre liv på en måte som er gaven verdig, som sømmer seg kristne, frigjorte kvinner og menn. Amen.»

Både preken og refleksjon er tilgjengelig som podcasts på St Rita Radio.

Oppdatering 3. september 2021: På nettstedet til biskop Erik Varden kan du nå lese prekenen.

Uken før så værvarselet for 8. juli dårlig ut, men seljumannamessen opprant med sol og nydelig sommervær. Fem båtavganger måtte til for å frakte pilegrimene over til den hellige øya.
Foto: Søster Maria Hong

Pilegrimene går den gamle pilegrimsveien over Selja, fra kaien på Bø og ut til kloster- og helgenanlegget på vestsiden av øya. Dette er en av de eldste veiene i hele fylket. (Pilegrimer som er dårlig til beins, blir kjørt i båt helt ut til klosteret.)
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

Om seljumannamessen

· Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.

· Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.

· Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.

· Sankta Sunniva omtales i Kirkens eldgamle liturgi som «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.

· Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.

· I over 1000 år har folk reist som pilegrimer til Selja. I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på Selja i år 997.

· Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted. 

Et uoverskuelig pilegrimstog. Pilegrimsprosesjonen går i fint og flatt terreng langs den gamle pilegrimsveien. Pilegrimene synger og ber gledens mysterier på rosenkransen mens de går.

Her ser pilegrimene klosteret i havgapet for første gang.

Pilegrimene nærmer seg kloster- og helgenanlegget på Selja.
Foto: P. Josef Ottersen

"Aldri, tror jeg, har en hyrdestav kommet mer til sin rett" sa biskop Erik Varden til en humrende pilegrimsflokk på Selja. I sin innledende hilsen under messen, sa biskopen:
"Å være på valfart, det er å inkarnere hva Kirken er. Vi har sett at det er viktig å gå lekkert - og aldri, tror jeg, har en hyrdestav kommet mer til sin rett. Vi vet hvor vi kommer fra. Vi er ikke helt sikre, iallfall noen av oss, på hvor vi går, men vi følger korset. Og vi går mot et sted som først ble kjent som et hellig sted fordi det var badet i lys. Og først og fremst: vi går sammen, under Kristi banner. Og måtte vi alltid gjøre det, gå sammen. Det er et vesentlig budskap i en tid der alt privatiseres."

Den hellige Sunniva kom fra Irland til Selja som båtflyktning. I dag kommer både vietnamesiske båtflyktninger og deres etterkommere til Selja for å feire Sankta Sunniva. Det er sterkt å oppleve. Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse foran øynene på oss. I 1927 profeterte Sigrid Undset at antallet trofaste kristne i Europa ville minke. Hun forutså imidlertid også at det ville komme misjonærer fra andre verdensdeler som ville snu utviklingen og bringe den kristne, katolske troen tilbake til Norge. - Sigrid Undset har fått rett i begge deler, mener biskop Bernt Eidsvig.

Før han ble biskop av Trondheim, var Erik Varden abbed i cistercienserklosteret Mount Bernard i England. St. Albanus-klosteret på Selja ble startet av engelske munker. I hundre år var St. Albanus-kirkenbåde bispesete og klosterkirke, derfor var det ekstra spesielt å se munkebiskopen her, i så helt rette omgivelser.

Høytid!

Pater Pål Bratbak leser evangelieteksten.
Han reiste fra Roma mandag 5. juli, og ankom Selja 7. juli.

Biskop Erik Varden holder preken. Han taler sittende, ex cathedra, fra lærestolen. Det er her ordet katedral kommer fra, fra biskopens cathedra, lærestol. (Du kjenner det samme ordet igjen fra skolen, fra lærerens kateter).

Ingrid og Dag Knardal fra Rovde på Sunnmøre blir tatt opp i Kirkens fulle fellesskap og mottar fermingens sakrament under seljumannamessen. En stor glede og ære å få være deres fadder.
Foto: Olav Aadland Høen

Det helligste øyeblikket. Forvandlingen. Jesus er her hos oss, virkelig, i kjøtt og blod, i brødets og vinens skikkelse. En klokke ringer, og sier: Hold blikket festet på Jesus!

Moderne pilegrimsvandrere ligner på Emmaus-vandrerne. De møter Jesus på veien, selv om de ikke skjønner hvem det er de møter. Når var det Emmaus-vandrerne kjente igjen Jesus? Da han brøt brødet. Under nattverden/eukaristien/kommunionen. En pilegrimsvandring er ikke komplett før du er blitt forenet med Kristus i nattverden. Det er høydepunktet for pilegrimsferden. Det pilegrimer søker, er å blitt ett med Jesus, enten de vet det eller ikke. Derfor er det helt utenkelig med en pilegrimsferd som ikke ender med nattverd. Uten nattverd vil du alltid forlate pilegrimsstedet og føle at noe er uforløst. Du var liksom nesten der, du grep det nesten, du var så nær, men likevel er det noe som mangler. Omtrent som et bryllup uten bryllupsnatt.

Thomas Aquinas' bønn knytter nattverden og pilegrimsveien sammen veldig godt:
"Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

Vi kneler, og med hendene lager vi en trone for kongen, Jesus. Andre tenker at vi lager en krybbe for Jesus. Det er også et fint bilde. Uansett: Høyre hånd under venstre hånd. Slik tar vi imot Jesus, nå når det er koronatid og vi ikke får ta imot ham direkte i munnen.

Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg.

Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra, det er mi største ros, /
 hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos.

Det er noe helt eget ved å være på Selja når den hellige messen feires, og Kirken er til stede i hele sin fylde. 8. juli 2022 kan ikke få kommet fort nok!

Den katolske kirke i Norge spirer og gror. Det er et mektig skue når 155 pilegrimer samles for å delta på seljumannamessen i klosterruinene på Selja. Fantastisk å være med på den sannsynligvis største, katolske seljumannamessefeiringen siden 1537. Velkommen til å bli med neste år!

En admiral-sommerfugl satte seg på alteret under messen. Etter messen satte den seg her på kirkeveggen og lot meg komme helt, helt inntil seg.

Sommerfuglen er et av de eldste kristne oppstandelsessymbolene.

Livet til en sommerfugl starter i egget. I vårt tilfelle: i livmoren. Deretter blir du en larve på jorda. Der er vi nå. Puppen symboliserer kisten. Døden. I den skjer forvandlingen av mennesket, og et nytt menneske oppstår. 

Når larven slippes ut av kisten er den forvandlet til en sommerfugl. Den er det samme individet. Men samtidig noe helt annet. Aldri før har den vært en sommerfugl. Den er blitt seg selv – mye mer seg selv enn den noen gang var mens den kravlet på jorda. Den har gjennomgått en siste, totalt gjennomgripende forvandling. Μεταμόρφωσις. Metamórphōsis. 

Det er dette sommerfuglordet metamorfose, forvandling, som Paulus bruker i en av de mest fantastiske og kraftfulle tekstene i hele Bibelen: 

«For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15,52ff)

Hvordan skal en larve kunne forestille seg hvordan det er å fly under himmelen som en sommerfugl? Hvordan kan et menneske på jorda forestille seg livet etter oppstandelsen, i himmelen med Gud? Det kan vi ikke. Men undre oss kan vi. Spesielt når vi ser en sommerfugl.

En munk i sitt rette element. - Et hellig sted sier noe om hvem Gud er. Gud etterlater seg spor, i helligheten som ligger her etter martyrene på Selja og i alle de bønnene som er bedt her gjennom århundrene, sier biskop Erik Varden.

Vannet samler seg fortsatt i munkenes gamle brønn, og barna samler seg rundt den. Nå er det rumpetroll der!

Etter messen er det tid for piknik. Disse nonnene tilhører ordenen St. Josef-søstrene, og hadde tatt veien helt fra Hønefoss.

Når biskop Erik Varden ikke har bispeklærne på, ser du munkedrakten han har under. Her kommer han ut fra den hellige Sunniva-hulen; Norges eldste, stående kirketak. (Det ble bygd trekirker i Norge før år 997 da hulen ble vigslet til kirke, men disse kirkene står ikke lenger.)

Det ser bare helt, helt riktig ut med munker her.

I dag og alle dager:

Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.

Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja,
og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.

Be for Norges omvendelse!
Be hver dag!

Etter messen løp Hege Askvik fra St. Paul menighet opp bakkene og tente lys inne i hulen, slik at alt var klart til bønn da pilegrimene kom opp.

Hellig sted. Hellig bønnestund.

Her er jeg sammen med gode Åshild Vege, som jeg også var fadder for da hun ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap.

Dette er de to unge svenskene jeg omtalte i saken. Søskenparet kjørte tur-retur Oslo-Selja som en dagstur! Beundringsverdig! Det anbefales imidlertid bare for de unge og ekstra heroiske som er gode til å rangle. Alle andre bør kjøre hit den 7. juli, og heller kjøre hjem igjen den 8. juli (hvis det ikke er mulig å bli lenger).

Tid for tidebønn, vesper, i St. Albanus-kirken.

Fantastisk å bli ledet i bønn av biskop Erik Varden.

Mot slutten av tidebønnen sang jeg det første verset av Sunniva-hymnen Eterna Christi Munera.
Foto: Pål Johannes Nes/St. Rita radio

Både store og små (og de midt imellom) fikk nye venner på Selja. Det var svært mange familier som hadde funnet veien til seljumannamessen.

Etter messen arrangerte vi grilling hos oss på Tunold-gården. Med 38 personer (hvorav 21 barn og ungdommer) ble det mer enn fullt hus. Heldigvis fikk vi godt vær etter den lille regnbygen vi fikk i håret på veien hjem fra messen. Dagen etter feiret vi "andredag seljumannamesse" med fire andre familier på besøk. Feiringen startet egentlig allerede om kvelden 7. juli med midnattsmesse. Bildene fra vigiliefeiringen/midnattmessen finner du her.
Foto: Åse Kvalbein

Den hellige øya Selja ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen. Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles katolske pilegrimer hvert år til messe og bønn på seljumannamesse 8. juli, høytiden for Norges første helgener.
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

Her kan du se videoopptak fra seljumannamessen på Selja 8. juli 2021

https://youtu.be/g0sRtHgcvdI

Prekenen starter ved 15:44, og anbefales varmt. Vil du høre om hva den hellige Sunnivas liv kan ha hatt til felles med vårt? Klikk deg inn på prekenen og lytt! Oppdatering 3. september 2021: På nettstedet til biskop Erik Varden kan du nå lese prekenen.

Her kan du se videoopptak fra vesper på Selja 8. juli 2021

https://youtu.be/H4zeZBWtDjM

Under tidebønnen vesper holdt biskop Erik Varden en tale/refleksjon om Sankta Sunniva som jomfru og martyr. Refleksjonen starter ved 11:43. Den vil du få med deg! I talen snakket han blant annet om vår tids forhold til seksualitet og jomfrudom, om seksualitetens ærverdighet, om begjær, om at trofasthet koster, om at lengselen som preger oss på kropp og sjel her og nå til syvende og sist peker mot et evig mål. Denne refleksjonen vil du høre! Mot slutten, ved 20:51, sang jeg det første verset av Sunniva-hymnen Eterna Christi Munera. Hos Bjørgvin bispedømme kan du lese noten, med alle fem versene og oversettelsen.

Les mer:

• Benediktinerne på Selja - i fortiden og fremtiden
• Min reportasje fra seljumannamessen i 2018: "Katolsk Seljumannamesse på Selja - Der Kirken i Norge ble født"
• Preken og glimt fra seljumannamessen på Selja i 2019
• 2020: Seljumannamessens preken
• 2020: Bildeserie fra årets seljumannamesse på Selja
• 2020: – De mektige ruinene viser hvilken kraft som ligger i det kristne vitnesbyrd
• - Det regner velsignelse her på Selja - reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• Preken ved Seljumannamesse på Selja 2012 - Dom Alois Arnstein Brodersens frimodige forsvar for Sta. Sunnivas historisitet.
• Hva gjør hellige steder med oss? Manuset til mitt innlegg på den Den norske kirkes pilegrimskonferanse på Selja.
• Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja
• Bokomtale: Vakker Selja-veiviser - "Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" (sitat fra omslaget). Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.