Madonna del Rosario | Rosenkransen og skapularet

Madonna del Rosario (1539), Madonna av rosenkransen, malt av Lorenzo Lotto, finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. Jomfru Maria gir rosenkransen til St. Dominikus. 
Dette er et maleri som er fullt av detaljer. Klikk på bildet for å se det i fullt format!
Foto: Wikimedia Commons

Minnedagen for Vår Frue av Rosenkransen er den 7. oktober. Nøyaktig en måned senere, 7. november, er det minnedagen for alle de hellige og salige i dominikanerordenen. Og den 10. oktober var det ti år siden jeg ble med i skapularfellesskapet. På hvilken måte disse tingene henger sammen, får du vite her.

I dag hadde jeg lyst til å dele med dere dette vakre maleriet som er malt av Lorenzo Lotto i 1539: Madonna del Rosario, Madonna av rosenkransen. Det finnes i San Domenico-kirken i Macareto, Italia. 

Hovedmotivet er Jomfru Maria som gir rosenkransen til St. Dominikus (han som startet dominikanerordenen). I de 15 sirklene er mysteriene fra rosenkransen avbildet. I forkant av bildet strør englene om seg med roser, blomsten som fremfor noen symboliserer Maria.

Rosenkransen er en del av alle dominikaneres ordensdrakt. Den henger i beltet, under det hvite skapularet ("forkleet"). Det er disse kulene du såvidt ser henge på bror Gerard, nummer 4 fra venstre her.
Foto: St. Dominikus kloster, Oslo

Rosenkransen og dominikanerne

I Kirkens tradisjon regnes St. Dominikus som opphavsmann til Rosenkransandakten. Den dominikanske tradisjonen forteller også at Jomfru Maria selv viste seg for Dominikus i 1208 i kirken i Prouille og lærte ham den, og at han brukte den i sitt misjonsarbeid blant de albigensiske kjetterne. Denne tradisjonen, at Maria først viste rosenkransandakten til den hellige Dominikus, har vært støttet av tretten paver.

I dag er rosenkransen høyt elsket i hele Kirken, men fortsatt har dominikanerordenen en spesiell tilknytning til rosenkransen. Du vil se at den faktisk er en del av drakten deres, der den henger i beltet deres.

Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Selv bærer jeg det brune skapularet. Det har jeg gjort natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel. 

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang være katolikk for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales. 

Be rosenkransen hver dag

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesus-meditasjonsbønn der vi mediterer over ulike hendelser i Jesu liv. Nederst i bloggposten finner du lenker til hvordan du ber rosenkransen. Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen. 

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro nå om dagen: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred. 

Vi har mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis (noe som fort kan skje når du sovner med den i hendene). Det jeg liker med denne er også at kulene så lett lar seg flytte på. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.

Her får du kjøpt ulike rosenkranser i nettbutikken til St. Olav bokhandel. Hvis du er ny for rosenkransen: Bestill gjerne også det lille heftet Rosenkransen som forklarer hvordan du ber rosenkransen.

LES MER:

• Les mer om rosenkransen og Vår Frue av Rosenkransen her på katolsk.no
• Slik ber du rosenkransen (en innføring på katolsk.no)
• Her finner du en oversikt flere interessante artikler om rosenkransen på katolsk.no (som for eksempel Rosenkransen – en skole i Kristusetterfølgelse)
• Manuset til mitt foredrag om Maria, holdt for lutheranere i Arendal. Dette foredraget er spesielt anbefalt lesning for protestanter som "ikke skjønner hva som er greia med Maria" og som gjerne er litt redd for at hun skal få for stor plass. Men foredraget er nok interessant for katolske kristne også :)
• Foredraget Maria Møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager. Et foredrag holdt under Katolsk grovbrød i Oslo. Dette er rimelig likt som Arendals-utgaven. Den største forskjellen er at her finner du ikke manuset, men du finner videoopptak av hele foredraget. Arendals-versjonen passer for deg som liker best å lese, mens Oslo-versjonen er perfekt for deg som liker bedre å lytte (og se).