 |
| I begynnelsen var det en begynnelse. Det er vitenskapen og Bibelen enige om. Galakseklyngen Abell 2764. Foto: Hubble/NASA, Wikimedia Commons |
I begynnelsen var det en begynnelse. Det er vitenskapen og Bibelen enige om.
Universets begynnelse, «Big Bang», er empirisk bevist av mainstream vitenskap. Og det er et kjempeproblem. Ikke for de kristne, men for ateistene, fordi det viser at universet har en start.
Med andre ord: Universet er ikke evig. Det har kommet ex nihilo. Ut av ingenting. Akkurat slik Bibelen sier.
Hvorfor er det et problem for ateismen? Fordi «nothing comes from nothing, nothing ever could». «Fra ingenting, kommer ingenting» som St. Thomas Aquinas formulerte det.
Eller for å si det med litt flere ord:
Premiss 1: Noe kan ikke oppstå ut fra ingenting.
Premiss 2: Noe finnes.
Konklusjon: Noe må være permanent, evig og uskapt.
Når dette «noe» som er evig ikke er selve universet,
følger det logisk at det må finnes noe evig som er immaterielt og uavhengig av
universet, og som står bak tilblivelsen av alt synlig og usynlig.
Gud er ingen ting (blant andre ting i universet). Han
er evig væren, den som er, og som dermed kan gi eksistens til
ting som ikke er. Gud er Eksistensen selv, som alt annet «låner» sin
eksistens fra. «Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting.» (Apg
17,25)
I Bibelen sier navnet mye
om en person, og i 2. Mosebok åpenbarer Gud sitt hellige navn som nettopp Jahve
– «Jeg Er» (2. Mos 3,14). «Jeg er den jeg er». «Jeg er væren».
Navnet Jahve forekommer ca. 7000 ganger i grunnteksten. Ikke noe annet navn
forekommer så hyppig i Det gamle testamente.
Ekte viten springer ut av logisk tenkning og ærbødig undring. Jeg
undrer meg over universets begynnelse, naturens fininnstilling, naturens skjønnhet
og formålsrettethet – alt sammen tyder på at den kristne læren om Gud er sann.
Derfor bekjenner jeg sammen med hele den verdensvide kirke:
Hele det fantastiske universet. Amen!
Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. juni 2020 og her på bloggen 7. juni 2020.
 |
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter». Salme 8 i Bibelen |
Les også disse bloggpostene:
- Korte, lettfattelige gudsbevis - en bloggpost av Daniel Joachim Kleiven
- Noe må være evig - en bloggpost av Bjørn Are Davidsen
Du liker kanskje også:
- Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
- Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
- Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8
- Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
- Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.