21 februar 2019

Veien hjem til Den katolske kirke


I disse dager der biskopene i Den norske kirke avlyser sin abortmotstand, har jeg blitt minnet på prosessen jeg gikk gjennom for tolv år siden - den gang jeg skjønte at vi ikke kunne være i Den norske kirke lenger, men var usikker på hvor vi skulle gå.


Her kan du lese uttalelsen om abort fra bispemøtet i Den norske kirke. Til sammenligning: Her er de norske katolske biskopenes hyrdebrev "Vern om livet", om det samme temaet.

Her er det jeg skrev til en kirkeaktiv venn som fortalte meg at han har meldt seg ut nå:
Hjertelig velkommen hjem til Kirken. (Altså Moderkirken.) Du må iallfall høre hjemme et sted. Og det mest naturlige er å gå heim til ho mor. 
Kanskje du allerede har en plan. Ikke vet jeg. Men jeg vil iallfall oppfordre deg på det sterkeste til å ikke bli privatreligiøs. Hør hjemme et sted. Ingen kristen overlever alene,  ikke en gang de sterkeste, ikke en gang du.

Teologisk oppløsning

Jeg selv var en av de kirkeaktive i Den norske kirke som gikk ut i 2007 da Den norske kirke endret ekteskapslæren sin.


Vi visste at vi ikke kunne overlate barna våre til den teologiske oppløsningen i Den norske kirke, men hvor skulle vi gå?

Den kristne troen hevder å være Guds åpenbarte, objektive, universelle sannhet. Derfor stod det klart for meg at andelen kristne som virkelig har forstått denne troen riktig ikke kan begrense seg til noen få tusen mennesker i Norge.

SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge.
(Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger)

Ikke noe enda mindre

Dessuten så jeg (og ser jeg) at det mest aktuelle alternativet, Frikirken (Norges nest største lutherske trossamfunn), bare ligger noen tiår/år bak den teologiske utviklingen i Den norske kirke.

Å gå til et enda mindre trossamfunn eller løsrevne menigheter var rett og slett ikke noe alternativ for meg. Så få kan det bare ikke være som forvalter den sanne, universelle kristne troen. 

Jesus er dessuten veldig klar på at han vil vi skal være ett. Han vil ikke at vi skal være splittet opp i 13 kirkesamfunn i én by. Han ba om at vi skal være ett "for at verden skal tro" (Joh 17,21). SÅ avgjørende er det.

En helt vanlig kirke

Altså måtte jeg finne en større, helt alminnelig kirke, der de tror på den tradisjonelle, helt vanlige kristne måten. Men hvor i alle dager var den? Hvordan kunne jeg finne den?

Jeg hadde vokst opp i en aktiv statskirkefamilie som var (og er) meget bevisst luthersk. Dessuten hadde jeg fått all min kristne formasjon gjennom klassisk lutherske organisasjoner og institusjoner. Det manglet med andre ord ikke på anti-katolsk propaganda i min bagasje.

Så hvordan kunne da jeg, den helt vanlige, streite, klassiske lutheraneren ende opp i Den katolske kirke?

Det kan du lese om her, i blogginnlegget mitt fra juni 2013: Derfor ble jeg katolikk. 

KORSET: Det var Den katolske kirke som brakte kristentroen til Norge. Her: Krosshaugen i Haugesund, der jeg vokste opp.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Reformasjonens langsiktige virkning

I avslutningen av leserinnlegget mitt i Vårt Land den dagen jeg konverterte, 25. januar 2008, skrev jeg:
Reformasjonens langsiktige virkning har blitt mer oppløsende enn reformatorene noen gang kunne forestille seg. Jesus ba om at vi skulle være ett. Derfor søker jeg i dag fellesskapet og enheten i Moderkirken. Der får jeg hjelp til å fortsatt være en frimodig Jesu disippel som våger å si sammen med Paulus: ”Jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på”. 
Over 11 år senere er jeg like lykkelig over valget jeg gjorde om å gå inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. I dag er det nøyaktig 4045 dager siden jeg konverterte. Hver eneste dag i 4045 dager har jeg kunnet oppsummere det valget jeg tok i to ord: Dyp takknemlighet. Hver eneste dag.

Lære mer om den katolske tro?

Tenker du på å konvertere? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å ta kontakt med din lokale katolske prest for en hyggelig samtale om saken.

Det å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Dette er rett og slett kurs for deg som vil utforske den kristne tro.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne, katolske tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.


DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.

Egenstudier

I tillegg til å gå til messe og på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på. 

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)


To uunnværlige apper


To av de beste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her. 

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene, og noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken på katolsk.no.


Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt. 


Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Henry Nouwen, Scott Hahn og biskop Robert Barron og Peter Kreeft. For ikke å glemme alt som er skrevet av helgenene - og om helgenene!

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

For øvrig vil jeg i grunnen anbefale alt fra St. Olav forlag. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside!


Den beste DVD-serien

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!


"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.


Serien har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Hvordan foregår konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså konfirmasjonen/fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot. 

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.
Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter elleve år føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt. 

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.


Velkommen hjem!




LES MER:

  • Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.

2 kommentarer:

  1. Takk, Ragnhild, for din grundige og gode vegleiing! Den skulle ha vore i papirutgåve i alle landets postkasser :) - så mange kunne vite at der finst ein betre veg!
    Ja, eg vart veeldig trist over å lese biskopane i Dnk si ytring om abort. Særleg denne setninga vart resignasjonens nullpunkt for meg: "Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang."
    Men Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus; vi fekk Anden som gjev kraft, kjærleik og visdom, 2. Tim 1,7.
    Takk for at du er med som oppmuntrar! Måtte Herren velsigne deg vidare i engasjement for det ufødde liv og kyrkjeleg folkeopplysning!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ha! Ja, det hadde vært noe det ;)

      Takk for gode, oppmuntrende ord, Kjell-Roger!

      Nå vet jeg jo at dette med helgeners forbønn er noe av det som oppleves mest fremmed og rart for protestanter, og at dette sånn sett ikke er den beste posten for å snakke om Hellig Olavs virke i Norge i dag. MEN...

      Men likevel vil jeg sitere Lars Roar Langslet som avsluttet foredraget sitt om Hellig Olav slik:

      "Når det mørkner og vi trenger hjelp, kan det ennå være styrke å vinne gjennom hans forbønn. Han var av vår slekt, norsk på godt og ondt, så han forstår oss kanskje bedre enn de fleste helgener.

      Han viste oss jo også, gjennom sin egen skjebne, at tilbakeslag og nederlag er ikke alltid det siste ord. Hans hjertesaker vant seier selv «om det mørkt så ut».

      Og det er vår tro at han fortsatt ber for oss og for Den norske kirke, for vår konge og for det landet han bar i sitt hjerte."

      Vi er ikke så alene i denne striden som det kan se ut hvis man ser verden med protestantiske eller ateistiske øyne. Det synes jeg er skikkelig inspirerende. "De helliges samfunn" er et høyst reelt fenomen. Takk Gud for det!

      Foredraget er utrolig inspirerende. Anbefaler det! Her er det:
      Glitrende foredrag av Lars Roar Langslet om Olav den hellige og vår tid

      Slett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.