Mendelssohn | Berlins sorg og vår

Jeg begynner å bli ganske nummen av all terroren, men så kom Mendelssohn akkurat i det jeg gikk forbi Tysklands ambassade.

Hvis du i likhet med meg har Spotify, har du nettopp fått opp alternativet "Your Top Songs 2016". Den spillelisten var det jeg lyttet til da jeg gikk til jobben i dag.

Jeg jobber i Nasjonalforeningen for folkehelsen som ligger i ambassadestrøket i Oscarsgate, rett bak Slottet. Rett på den andre siden av gata for oss ligger den tyske ambassaden. Det var sterkt å se flaggene på halv stang der i dag, etter mandagens grusomme terrorangrep på julemarkedet foran Gedächtnis-Kirche, i hjertet av Berlin. Jeg var i Berlin som 17-åring i 1994 og ble bergtatt av byen.

Men iallfall: Akkurat i det jeg løftet blikket og så på flaggene som vaiet på halv stang, begynte et kor å synge Felix Mendelssohn Bartholdys "Wie der Hirsch schreit" i ørene mine. Salme 42 på tysk, altså. En klagesalme i Mendelssohns nydelige korarrangement.

Som hjorten skriker

På norsk oversettes den første linjen av klagesalmen nå slik: "Som hjorten lengter etter bekker med vann". På tysk derimot, skriker hjorten av lengsel: "Wie der Hirsch schreit nach frischem wasser". Det var sterkt. Vakkert. Mektig. Her kan du lytte til opptaket jeg hørte på Spotify, og her har du hele Salme 42 på norsk:

Som hjorten lengter etter bekker med vann, 
lengter min sjel etter deg, min Gud.

Min sjel tørster etter Gud,
etter den levende Gud.
Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt?

Tårer er mitt brød dag og natt.
Hele dagen spør de meg:
«Hvor er din Gud?»

Dette minnes jeg,
min lengsel veller fram:
Til Guds hus vandret jeg i festskaren
med jubelrop og lovsang
– en pilegrimsskare i fest.

Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel,
hvorfor er du urolig?
Jeg vil vente på Gud!
Enda en gang skal jeg prise ham,
min frelser og min Gud.

Jeg er tynget av sorg,
derfor går min tanke til deg
fra Jordan- og Hermonlandet,
fra berget Misár.

Dyp roper til dyp
i drønnet av dine fossefall.
Alle dine bølger og brenninger
skyller over meg.

Herren sender sin godhet om dagen,
sangen hans er hos meg om natten,
en bønn til mitt livs Gud.

Jeg sier til Gud, min klippe:
«Hvorfor har du glemt meg,
hvorfor må jeg gå og sørge
mens fienden plager meg?»

Fiendens hån går gjennom marg og bein.
Hele dagen sier de: «Hvor er din Gud?»

Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel,
hvorfor er du urolig?
Jeg vil vente på Gud!
Enda en gang skal jeg prise ham,
min frelser og min Gud.

I SORG: Tysklands ambassade 40 timer etter terrorangrepet i Berlin.

Den franske ambassaden opplevde et rosehav av sympati etter terrorangrepene i Paris. Jeg vet vi er midt i julestria, men det var vondt å se hvor få som har møtt opp og vist sin medfølelse ved ambassaden. Det måtte jeg jo gjøre noe med.

Kjære Berlin, Mendelssohns by, her er mine røde roser til deg. Vi føler med deg i sorgen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen