Å lengte etter Selja

MAGISK: Klosteret på Selja, en helt vanlig ettermiddag i oktober i fjor. Uansett årstid er Selja uimotståelig.

Å, som jeg lengter til Selja - til havet, himmelen og det magiske lyset der helt vest mot storhavet. 

Jeg tror det er umulig å vokse opp med panoramautsikt til havet og horisonten uten at det for alltid etterlater et hull i hjertet ditt der havet har vært.

Jeg er oppvokst i Haugesund - på Haugalandet som har fått sitt navn med rette. Der bodde vi på en av haugene, Porshaug, med utsikt rett vest ut i havet. Det å alltid kunne se sola gå ned i havet (jada, med værforbehold) - mmm! Det er avhengighetsdannende.

Havet

Lyden. Synet. Lukten. Følelsen. Luften. Alt er deilig med havet. Hva var det Haugesunds-dikteren Kolbein Falkeid skrev nå igjen?

"Alt er spontanfestivaler.
Bare havet
evig."

SÅ HERLIG: Kjenner du vinddraget? Sterk vind gir deg den deilige følelsen av å leve sterkt. Jeg liker solen og lyset i Oslo, men savner vinden. En vestlandsskade. Jeg er tross alt oppvokst i byen der sykkelturen til skolen tok 15 minutter i sidevind, 10 minutter i medvind og 20 minutter i motvind ;)

BERGTATT: Selja er øya der legendene og undrene vokser rett opp av bakken.

I dag reiste jeg til Bergen. Torsdag går ferden videre til Selja. Der skal jeg sette meg i klosteret, nyte havet og lese dette diktet av munken Arnfinn Haram:

BERRE DETTE

Berre dette kan eg no: 

gå ved havet 

lange strender fram 

lange tilbake 

Berre dette høyrer eg no: 

stor sus av bylgjer 

Berre dette ser eg no: 

Vind og himlar 

Berre dette ventar eg på: 

sjå Gud

VINKER FARVEL: "Åååå! Jeg flyyyyr! Høyt oppe i luften! Ha det, Oslo!" Sitat begeistret Maria (2,5 år) på vei til Bergen, 5. okt. 2016. Derfra går ferden videre til Selja.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
(Klikk på bildene for å se større versjoner)

Les også:

Ettertanke | Hav i himmelen
Hva gjør hellige steder med oss?