30 juli 2016

Verdens største festival | De katolske Verdensungdomsdagene

Under kveldsvigilien med paven 30. juli fikk alle 1,6 millioner utdelt hvert sitt lys.

Foto: p. Pål Bratbak i Krakow, Polen, publisert med tillatelse 


Få med deg dagens hovedsak i Vårt Land, en spennende reportasje fra verdens største festival: De katolske Verdensungdomsdagene.


- Vi kommer hit for å feire troen sammen. Dette blir noe annet enn en vanlig festival, fordi det er noe dypere som forener oss, sier Ellisiv Solberg (17) som er på Verdensungdomsdagene i Krakow sammen med 1,5 millioner andre unge kristne akkurat nå.

- Her møtes alt fra ultratradisjonalister til ultrakarismatikere, men alle er del av den samme kirken. Det er teologisk spennende. Det er kult – og vakkert, sier sokneprest p. Pål Bratbak til Vårt Land.

Få med deg denne interessante reportasjen laget av Vårt Lands alltid dyktige journalist Heidi Marie Lindekleiv! Les den i papiravisen eller her på vl.no.

28 juli 2016

Må englene løpe deg i møte, fader Jaques Hamel

"Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd." (Johannes' Åpenbaring 6,9)

Foto: Bishop Robert Barron/Word on Fire

Denne bloggen er viet til Norges første martyr, Sankta Sunniva. Derfor er denne bloggposten viet til Frankrikes (så langt) siste martyr, fader Jaques Hamel.


Fader Jaques Hamel (86) ble drept tirsdag morgen 26. juli 2016 da han feiret morgenmessen i den katolske kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray, en forstad til Rouen i Normandie, Frankrike. Han fikk strupen brutalt skåret over ved alteret, kirkens offersted, da to islamister bevæpnet med kniv tok seg inn i kirken under messen.

Hva kan man si til en så demonisk, bestialsk handling? Jeg vet ikke. Og når jeg ikke har ord søker jeg til kirken, til bønnen og til musikken. Denne gang: til In paradisum.

In paradisum er en antifon i den katolske rekviemmessen. Den blir sunget på et symbolsk kraftfullt tidspunkt i messen: når kroppen blir tatt ut av kirken. In paradisum fungerer dermed som en slags bryllupsprosesjonssang som synges når den troende bæres til sin forening med brudgommen, Jesus Kristus.

Både teksten og den gregorianske melodien er helt nydelig. Lytt til den her (teksten og oversettelsen finner du under videovinduet her):


Dette er kirkens bønn - min bønn - for fr. Jaques Hamel:

In paradisum deducant te Angeli;
in tuo adventu suscipiant te martyres,
et perducant te in civitatem sanctam Ierusalem.
Chorus angelorum te suscipiat,
et cum Lazaro quondam paupere,
æternam habeas requiem.

I norsk oversettelse:

Må englene føre deg til paradiset, 
må martyrene komme deg i møte 
og føre deg til den hellige byen Jerusalem. 
Må englenes kor ta imot deg,
og sammen med den fattige Lasarus
må du ha evig hvile.

Les også:

Reqiuemmessen er den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, full av fortrøstningsfulle tekster. Du kan lese mer om den her på bloggen: "Og la ditt lys skinne for dem" - og også her på katolsk.no.

24 juli 2016

Pave Benedikt om kunsten

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)
En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.

Bildet viser en av 
Nidarosdomens dører.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


"Art is capable of expressing,
and making visible,
man's need to go beyond what he sees;
it reveals his thirst
and his search for the infinite."

Pave Benedikt XVI



Kanskje liker du også denne posten: Pave Frans, skjønnheten og Instagram

23 juli 2016

SEGL, døden og håpet

DET VAKRE: "I kunsten søker vi faktisk en etterligning av forevigelse. Hvis ånden finner et øyeblikks ro, hvile og lindring i det vakre, om enn ikke varig bot mot dens angst, så er det fordi det vakre er en åpenbaring av det evige, av det guddommelige i tingene, og skjønnheten er ikke annet enn øyeblikkets forevigelse." (Filosofen Miguel de Unamuno)

Utdrag fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av professor ved Norges Musikkhøgskole Øyvind Varkøy. Anbefales!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Seljesanden 21.07.2016

I forgårs inntraff et under. For første gang siden sommeren 2004 fikk jeg ligge på stranden og lese. O lykke! Benyttet anledningen til å lese i den nyeste utgaven av det glimrende, katolske årsskriftet Segl.


For en gave! Jeg fikk to timer på Seljesanden med bare de to eldste barna, dermed ble det lille underet mulig. Den første gangen du er på stranden uten små barn på tolv år... en slik mulighet må ikke skusles bort, så jeg valgte selvsagt det lesestoffet jeg lengtet aller mest etter å lese: SEGL.

Den nyeste utgaven av "SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn" har som hovedtema døden og håpet. I tillegg markeres det at det er 500 år siden den hellige Teresa av Avilas fødsel.

Blant skribentene finner du Gunnar Danbolt, Tordis Ørjasæter (gleder meg veldig til å lese hennes artikkel "Hvorfor blir jeg aldri ferdig med Sigrid Undset?"), Olav Egil Aune (om mirakler), Øyvind Varkøy (nydelig om "Gustav Mahler, døden og håpet"), Håkon Bleken, Henrik von Achen (skriver kjempespennende om avlat), Kim Larsen (ser veldig frem til å lese hans "Overgivelse hos Wilfrid Stinissen"), Therese Sjøvoll (utrolig interessant om Sveriges regjerende dronning Christina som sa fra seg tronen for å konvertere til Den katolske kirke), Mette Nygård (om den store Teresa av Avila) og Erling Rimehaug og søster Anne Bente Hadland O.P. (de to sistnevnte skriver om det kristne exodus fra Midtøsten).

I tillegg er det en mengde andre flinke skribenter og interessante artikler som også burde vært nevnt (for eksempel Bernt Oftestad, Eivor Oftestad, Anne Samuelsen og Kristin B. Aavitsland). "Jag kan icke räkna dem alla", men bare oppfordre deg til å nyte dem alle.

298 kroner for 296 sider som gjør deg både klok og inspirert. Knallkjøp! Løp og kjøp!
Oppdatert 5. mai 2022: SEGL 2015 koster nå bare kr. 100, og innholdet er absolutt ikke gått ut på dato. Anbefales på det varmeste!


Kjøp den nå

St Olav bokhandel er dessverre sommerstengt til mandag 1. august, men bestill SEGL i nettbokhandelen nå, så vil boken bli sendt i begynnelsen av august. Verdt hver krone!

"Underlig! Når jeg hører stor musikk - endog mens jeg dirigerer - kan jeg høre helt utvetydige svar på alle mine spørsmål og føler meg helt klar og sikker. Eller rettere sagt, jeg føler helt tydelig at de ikke er spørsmål i det hele tatt."
Sitat av Gustav Mahler

Bildet viser et u
tdrag fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av professor ved Norges Musikkhøgskole Øyvind Varkøy. Klikk på bildet for å se en større, mer lesbar versjon.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

16 juli 2016

Poetica | Var är den Vän som överallt jag söker?

HANS SPOR:
Var är den Vän som överallt jag söker?
(...)
Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer

en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.
(Johan Olof Wallin, 1819)
Foto: Ecstaticist/Flickr Creative Commons

«Du skal male slik at du griper, rører, forarger eller gleder den store hop nettopp ved det samme som har grepet, rørt, forarget eller gledet deg selv», skrev mestermaleren Christian Krohg en gang.


En av skrivekunstens mestermalere, poeten Hans Børli, sier det slik:«Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser

Det uutsigelige

Dikteren Johan Sebastian Welhaven sier det like treffende her:
«Hvad ei med Ord kan nævnes i det rigeste Sprog, 
det uudsigelige skal Diktet røbe dog».
Gjennom Poesiringen fikk jeg tilsendt en tekst som innehar en så sterk poetisk kraft at den tilfredsstiller både Krohgs, Børlis, Welhavens og mine egne krav til kunsten. Her setter den svenske erkebiskopen Johan Olof Wallin (1779-1839) små nok ord på den store, uutsigelige anelsen av Gud, og den pinefulle lengselen etter ham.

Bli stille og lytt:
Var är den Vän som överallt jag söker?
När dagen gryr, min längtan blott sej öker.
När dagen flyr, jag än ej honom finner,
fast hjärta brinner.

Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.

Jag hör hans röst där sommarvinden susar,
där lunden sjunger och där floden brusar;
jag hör den ljuvast i mitt hjärta tala
och mej hugsvala.

Likväl ett töcken mej från honom stänger:
min bön, men ej min blick till honom tränger.
O, om jag kunde nå dithän med båda
och honom skåda!

Ack, när så mycket skönt i varje åder
av skapelsen och livet sej förråder,
hur skön då måste själva källan vara,
den evigt klara!

Johan Olof Wallin, 1819

Berre dette

Når jeg leser Wallins "Var är den Vän" klinger et annet dikt med i bakgrunnen: Fr. Arnfinn Harams dikt "Berre dette". De to tekstene passer sammen på et finurlig vis, selv om Wallin og Haram levde i ulike århundrer. Jeg skulle ønske at de to kunne møtt hverandre. Eller, når jeg tenker meg om er det vel nettopp det de gjør akkurat nå.

Poetica | Velsignet være de enkle ting

De enkle ting. God redskap i hendene. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja 12. juli 2016


Er på den hellige øya Selja og nyter rolige feriedager med familien. Selja fortjener virkelig navnet sitt: Selja, "den sæle øya". Her blir du salig. Kom og opplev det selv!


Velsignet være de enkle ting,
de trofaste ting
som er stillferdig
hos oss i dagene
og fyller dem med en duft
som av hvitskurt tre:
God redskap i hendene,
grovt brød når du er sulten,
et ly mot uvær,
noen som venter på deg
og hører at det er du
som trør i ganggolvet.

Hans Børli


Og her er femtemann Olav med høygaffelen på Tunold-gården på Selja.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja 19. juli 2016


Selja har mye å by på, inkludert deilige hvite sandstrender.
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Selja 14. juli


Paradisøya vår, barnas eventyrrike, Norges eldste pilegrimsmål, klosterøya, den hellige øya der lyset og legendene bor - denne perlen gjør seg så definitivt fortjent til navnet Selja: "den sæle øya" (den salige øya). Her blir du salig!



Like ved Stadt: Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Benediktinerklosteret ut mot storhavet er fra 1100-tallet.

15 juli 2016

Moder Angelicas onelinere | Topp 7

SKARP I REPLIKKEN: Moder Angelica, gründernonnen som grunnla og var CEO i den store, katolske TV-kanalen EWTN.
Foto: EWTN


Moder Angelica har mange gode onelinere. Her er sju av mine favoritter.



On Error:
"Every moment of life is like God saying, 
“Look, I know you messed up the last moment, 
but here’s a new one.”"

On Clarity:
"If you are following God, 
he never shows you the end. 
It’s always a walk of faith."

On Perseverence: 
"Faith is what gets you started. 
Hope is what keeps you going. 
Love is what brings you to the end."

On Reality:
"Those who tell the truth love you. 
Those who tell you what you want to hear 
love themselves."

On Trust:
"Unless you are willing to do the ridiculous, 
God will not do the miraculous."

On Not Limiting God: 
"Your plans, your projects, your dreams 
have to always be bigger than you, 
so God has room to operate."

On Worldliness: 
"God wants you to be in the world 
but so different from the world that you will change it. 
Get cracking."

12 juli 2016

Bli med i kampen for menneskeverdet

Årsmøte i Menneskeverd. Generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thorsen taler. (Selv sitter jeg midt i midten.)
Foto: Menneskeverd

Er du opptatt av menneskeverdet? Men ikke medlem i organisasjonen Menneskeverd? Da oppfordrer jeg deg til å bli det.


Under årsmøtet i april (bildet) ble jeg valgt inn i styret i Menneskeverd, Norges eneste livsvernorganisasjon som jobber for livsrett, likeverd og livshjelp.

Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper.

Menneskeverds arbeid bygger på det kristne menneskesynet og Lejeune-erklæringen. De sier begge at alle mennesker er like mye verdt, fra befruktning til en naturlig død.

Menneskeverd vektlegger en profesjonell og saklig tilnærming til temaene vi arbeider med. Vi er tydelige på hva vi mener, samtidig som vi streber etter dialog med meningsmotstandere.

Menneskeverd vokser. Over 11 000 nordmenn er medlemmer i Menneskeverd nå, men vi ønsker å bli enda flere for å bli enda sterkere.


Bli med i kampen for menneskeverdet! Meld deg inn i Menneskeverd her på menneskeverd.no


Du kan også melde deg inn via SMS:
Enkeltmedlem: send LEVE til 2160 (400,-)
Under 26 år: send MVUNG til 2160 (100,-)




07 juli 2016

Helgenkongen St. Olav i kunsten

Foto fra boken "Helgenkongen St. Olav i kunsten"

Jeg vil tipse om en utrolig fin tekst av Olav Egil Aune om bokprosjektet "Helgenkongen St. Olav i kunsten".


Olav Egil Aune skriver varmt og vakkert om "bildene som skal holde hukommelsen om det hellige og det legendariske levende for oss. Bilder for oss nåtidige «analfabeter». [...] Olavs-bildene styrer oss mellom fakta og fantasi, rikt opplevde som de er. Det er på tide å ta fortellingen i eie. Bildene taler."

Øystein Ekroll er til daglig forsker i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Det er han som har samlet sju medforfattere rundt bokprosjektet Helgenkongen St. Olav i kunsten. Resultatet er i følge Vårt Lands bokanmelder blitt "en vakker, nyanserende, velskrevet og på mange vis oppsiktsvekkende bok".

05 juli 2016

Den hellige Gianna Beretta Molla


"As to the past,
let us entrust it to God’s mercy,
the future to Divine Providence.
Our task is to live holy the present moment."

Den hellige Gianna Beretta Molla (1922-1962)




03 juli 2016

Om å bli avslørt av Gud


God
exposes
sin
not
to
shame
us
but
to
change
us

Syntes den var så fin at jeg ville dele den.

Har fått låne bildet av Catholic_teen_posts (tusen takk!) som likte at bildet hennes (som har fått 2497 likes på Instagram) kunne komme til nytte i Norge:



02 juli 2016

Pave Benedikt XVI: The world offers you comfort


"The world offers you comfort.

But you were not made for comfort.

You were made for greatness."


Pave Benedikt XVI 

(nå 89 år gammel - fortsatt min favorittpave)

01 juli 2016

Frispark: Det (u)hellige ekteskapet

Faksimile: Dagen, 30.4.2016

I fremtiden tror jeg at staten vil trekke den verdslige vigselsretten tilbake fra trossamfunnene.


Jeg har vært fast spaltist i avisen Dagen siden 2012. Her er mitt nyeste bidrag i spalten Frispark:
Er ekteskapet en verdslig ordning, eller er det hellig? Tenk etter. Hvis ekteskapet er en verdslig ordning kan det ikke være hellig. Dette går jo på definisjonen av hva verdslig er: det verdslige tilhører kun verden, i motsetning til det hellige. Men: Hvordan kan vi kristne betrakte ekteskapet som en verdslig ordning når Guds ord klart sier at vi skal holde ekteskapet hellig?

Paulus kaller ekteskapet for «et stort mysterium» («sacramentum» på latin), og ifølge Den katolske kirke er det nettopp hva det kristne ekteskapet er: et sakrament. Hellig, ubrytelig, innstiftet av Gud.

I 2008 fikk vi en ny ekteskapslov i Norge. Den sier at det ikke lenger betyr noe hvilket kjønn de to brudefolkene har. Dermed brøt det norske Stortinget med både den kristne ekteskapsforståelsen og med den historiske og universelle måten å se på ekteskapet. I forrige uke fulgte Den norske kirke opp og gav i praksis sin tilslutning til denne ekteskapsforståelsen.

Ekteskapsloven fra 2008 bygger imidlertid på en ikke-kristen forståelse av hva ekteskapet er. Den ser på ekteskapet som en ren kontraktforståelse mellom to kjønnslikegyldige parter, uten at det forutsettes at ekteskapet samtidig er et utgangspunkt for slektens videreføring og barnas oppvekst med sine biologiske foreldre.

For katolske kristne er dette helt umulig å gå med på. Det går ikke an å skille ekteskapet fra barna. Faktisk får du ikke bli gift i Den katolske kirke uten at både bruden og brudgommen svarer ja på dette heftige spørsmålet under ektevielsesritualet: «Vil dere med kjærlighet ta imot de barn Gud måtte skjenke dere, og oppdra dem i Kristi og Kirkens ånd?»

Barn er den fullstendig naturlige frukten av samlivet mellom mann og kvinne. Vil du ikke ta mot barn, kan du ikke bli gyldig gift. Faktisk. Så radikalt tenker Den katolske kirke om ekteskapet. Kan du ikke få barn på grunn av alder eller sykdom, er det en annen sak, men vil du ikke, er du ikke i et ekte ekteskap.

Barn er ikke et preventivuhell. Når liv blir til, er det det største av alle mirakler. Den ekteskapelige foreningen, sex, gir nytelse, men den har også noe med barn å gjøre. Å hevde noe annet er like ulogisk som å hevde at «spising har ingen sammenheng med kroppens behov for næringsstoffer. Spising er bare til for at jeg skal nyte maten.»

Seksualitetens to hensikter, forening og forplantning, hører naturlig sammen på den mest bokstavelige måten ordet naturlig kan anvendes. Sex har noe med barn å gjøre. Det er slik Gud har skapt kroppene våre. Det er slik han har skapt sex, og det er dette ekteskapet er til for å beskytte: De to og frukten av samlivet deres, barna. «Det som Gud har sammenføyd skal mennesket ikke skille», sa Jesus.

Et kristent ekteskap er en pakt mellom de to og Gud, og skal per definisjon være åpent for Gud, spesielt på seksualitetens område. Dersom ekteparet ikke på noe tidspunkt er åpne for at ekteskapet deres får bære fysiske frukter, har ekteskapet en så alvorlig mangel at det ifølge katolsk kirkerett ikke er et ekteskap.

«Den katolske kirke bør slutte å vie» meldte Dagen i en avistittel denne uken, og tilla utsagnet til den katolske biskop Bernt Eidsvig. Det mente han naturligvis ikke. Dersom jeg som er katolikk bare hadde giftet meg borgerlig, ville Den katolske kirke faktisk ikke ansett mitt ekteskap som et kristent, gyldig ekteskap. De ville betraktet meg som en samboer, en samboer som riktignok har fått den beste juridiske beskyttelsen samfunnet kan gi meg.

Det biskop Bernt Eidsvig sa, er at katolske prester skal fortsette med å vie. Han mener bare at de katolske prestene ikke lenger bør opptre som sivile tjenestemenn. «Nå definerer kirken og staten ekteskapet så ulikt at staten får gjøre sin del, og så får kirken gjøre sin,» som han sa til Dagen. Det har aldri vært aktuelt for Den katolske kirke å slutte å vie. Helt uaktuelt. Vigselen er jo i kristen forstand en pakt mellom ekteparet og Gud! Dette er også grunnen til at Den katolske kirke ikke går inn for borgerlig ekteskapsinngåelse med kun en kirkelig velsignelse. Den ekte ekteskapsinngåelsen skjer i kirken. Den borgerlige ekteskapsinngåelsen sørger deretter for rettsvern og juridiske rettigheter.

I fremtiden tror jeg at staten vil trekke den verdslige vigselsretten tilbake fra trossamfunnene. Alternativt kommer vi til å oppleve at staten utøver et større press på trossamfunnene for å endre kriteriene for ekteskapsinngåelse. Uansett hvilket av disse to scenariene som inntreffer, vil en rekke trossamfunn opprette dobbel ekteskapsinngåelse, som i resten av Europa.

I Frankrike forvaltet kirken ekteskapsinngåelsen på vegne av staten helt til revolusjonen i 1789. Etter at staten krevde å få gjennomføre ekteskapsinngåelser, opprettet Den katolske kirke en separat vielse (som kirkerettslig sett er den ekte vielsen). Det samme skjedde etter at Bismarck fratok kirken vigselsmyndigheten i den tyske kulturkampen. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før Den katolske kirke og andre frie trossamfunn kommer til å trekke den samme konklusjonen i Norge.

Som representantene for Normisjon, Misjonsforbundet og Oslo katolske bispedømme sammen skrev denne måneden: «Som kirker og misjonsorganisasjoner forholder vi oss til de rammer myndighetene til enhver tid gir. Når staten endrer sin forståelse av ekteskapet, har det konsekvenser for oss. Derfor søker vi sammen. Vårt primære anliggende er fortsatt å kunne formidle og forvalte en ekteskapsforståelse i tråd med vår tro og bekjennelse.»

Vi står sammen. Fordi ekteskapet er hellig. Fortsatt.

Første gang publisert i avisen Dagen lørdag 30. april 2016