25 mars 2014

Maria Budskapsdag i Marias hage

MARIMESSE I HAGEN: Blomstrende tre på bar kvist på Marias Minde i Bergen i dag.
Høytiden "Herrens bebudelse" (Annuntio Domini) er en av de eldste kirkefestene vi har. Jødisk tradisjon sier at verdens skapelse begynte ved vårjevndøgn (25. mars). Omkring overgangen mellom 100- og 200-tallet anså man i Roma og Nord-Afrika denne dagen som Jesu dødsdag. På denne dagen skjedde den nye skapelse, det vil si Jesu Kristi død på korset. Augustin skriver at samme dag skjedde også Inkarnasjonen, at Gud ble menneske - det vil si Jesu unnfangelse. Julen ble altså beregnet ut fra Bebudelsen, og ikke omvendt.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen (med mobilen)

Som barn elsket jeg boken "Den løyndomsfulle hagen". I dag følte jeg at jeg fikk meg en tur dit, til den spennende, gamle hagen full av hemmeligheter.


Vi er så heldige her i Bergen at vi har noe fint som heter "Marias Minde". Det er ordenshuset til to apostoliske ordener: St. Franciskus Xaverius-søstrene (en skjønn, gammel, døende orden) og Søstrene av Det hellige kors (en ung, voksende orden - faktisk kom det de to nye søstre til Bergen senest for tre dager siden!)

Maria Budskapsdag

På Marias Minde feires det messe om morgenen hver eneste dag hele året, og alle er velkommen til å bli med. I dag dro jeg dit for å bli med på feiringen av festen for Herrens bebudelse, også kjent som "Maria Budskapsdag" (i Den norske kirke) og som "Vårfrumesse" og "Marimesse om våren" på primstaven).

De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt fiat, sitt "La det skje”. ”La det skje med meg som du har sagt”. Derfor er Herrens Bebudelse en av kirkeårets største dager.

Etter messen ble jeg lokket av alle de syngende småfuglene til å bruke tid i hagen - en hage full av liv.

Marias Minde er velsignet med en flink gartner og en spennende naturtomt der nye hemmeligheter venter bak hver stein. Det er som om du går i Marias hage. Bak en sving dukker plutselig denne overraskelsen opp:

MARIAS HAGE: En liten Maria-grotte på Marias Minde.

Maria-blomster

Det er massevis av planter og blomster med kristen symbolikk på Marias Minde. Nå om morgenen ligger Maria-grotten i skyggen av kristtornen (ja, navnet kommer av Kristi torner). Foran henne spirer rosebuskene (rosen er dronningen av blomstene, og er spesielt assosiert med Maria, ref. bønnekransen rosenkransen). Og jammen meg vokser det ikke masse klosterklokker der også. Se her:

KLOSTERKLOKKER: Ring, ring. Kanskje de ringer til Angelus-bønn?



Den som tørster

Litt lenger oppi skråningen renner bekken ned fjellsiden. Her passer det å meditere over ettertanken "Det tørste hjertet", for det finnes en tørst som er så dyp at ingen ting i denne verden kan slukke den. Menneskets dypeste lengsel er fellesskap med Gud, derfor er det bare Gud som kan gi oss det vi tørster etter. Jesus roper: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» (Joh 7,37–38).


LEVENDE VANN: "Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann." (Jesus i Johannesevangeliet)

Her kan du bli med til Marias Minde-bekken i ti sekunder:


Maria og Eva

Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.

I det hele tatt oppdaget jeg i dag at en fredfull, gåtefull hage er et spesielt velegnet sted å tenke over frelseshistorien.

Eva sa sitt store nei til Gud i en hage. Derfor passer det så godt å meditere over Marias store JA til Gud nettopp i en hage - i en løyndomsfull, gammel hage som har mye på hjertet. Jeg tror jeg må tilbake dit i morgen...

8 kommentarer:

  1. For et fantastisk sted. Guds egen hage midt i Bergen.Der må det være godt å være. Rita

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Guds fred hviler over den hagen. Helt herlig. Hele stedet er en eneste stor velsignelse. Jeg tenkte på det i går da jeg var der i over en time (den forsvant fort!), at "dette er faktisk et sted for EKTE rekreasjon". Rekreasjon betyr jo ikke "underholdning og adspredelse". Re-kreasjon betyr gjen-skapelse. Og sånn er det i Marias Minde-hagen. Det er et ekte rekrasjonsområde; et sted der du gjenskapes - der du faller på plass - der Skaperen får sette deg sammen igjen og gi deg ny kraft.

      Messene på Marias Minde er for øvrig klokken 10 søndag og mandager, og klokken 9 alle andre dager i uken (tirsdag-lørdag). Anbefales for den som har anledning!

      Maris Minde finner du i Nylandsveien 31 i Ytre Sandviken, i nærheten av Norges Handelshøyskole. Nærmeste nabo er friluftsområdet Hellen festning.

      Slett
  2. NYDELIG! Skulle så gjerne kunne fly, så skulle jeg øyblikkelig tatt en tur til den hagen. Er den åpen for alle? Hva dere har der borte i Bergen, så heldige.
    Fin kveld til deg
    Eivor

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Eivor! Hagen er privat/nonnenes, men den er ikke et klausurområde. Alle er hjertelig velkommen til å vandre rundt der :)

      Slett
  3. Ja det er ein viktig høgtidsdag å feira. I fastetida ser vi fram mot påskefeiringa, men Maria bodskapsdag knyter oss samstundes til inkarnasjonen og Marias "lat det gå meg som du har sagt."
    Dagen vert og kalla Vårfruemesse, på kvinnheradsdialekt vert det "Voffremyss". Bestemora mi fødd i 1894 nytta det ordet. Det er fint å tenkja på at tradisjonen omkring denne dagen har levd på bygdene i Noreg til heilt nyleg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Veldig fint at tradisjonene omkring denne dagen har levd på bygdene i Norge til helt nylig. I en av mine yndlingsbøker, praktboken En kurv til min datter, skriver Kristin Solli Schøien mye om de gamle norske kristne (katolske) tradisjonene som har levd fra katolsk tid og helt til i dag. Veldig spennende å lese om! God Voffremyss til deg og dine, Frode!

      Slett
  4. Takk for linken. Det finnes noen slike hager rundt på kloden. Jeg hadde for mange år siden sommerjobb for Maria-søstrene i Tyskland (protestantiske). De har en lidelsehage hvor en minner stasjonene på Jesu lidelsesvei. En vei vi snart minnes igjen. Bildene her har ikke så mange blomster, men hagen er forholdsvis stor og full av blomster :)
    http://www.kanaan.org/discovering_kanaan/garden-of-jesus-sufferings/
    Mariasøstrene har skrifte og tidebønner, men det er noe annerledes enn i dkk.

    SvarSlett
  5. Takk for linken. Det finnes noen slike hager rundt om på kloden. Jeg jobbet for noen protestantiske nonner, Maria-søstrene, i Tyskland en gang. De har en lidelsehage hvor man kan minnes stasjonene på Jesu lidelsesvei.
    http://www.kanaan.org/discovering_kanaan/garden-of-jesus-sufferings/

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.