 |
| DOKUMENTARFILM: Jeg er spent
på hvordan filmen blir. Den er laget av en av landets fremste
dokumentarregissører, og jeg tror den vil være av interesse både for
tilhengere og motstandere av Børre Knudsen.. Foto fra filmen "En prest og en plage" av f(x)produksjoner |
I neste måned – i den hellige fastetiden, tiden for ettertanke, bot og omvendelse – kommer filmen «En prest og en plage» på norske kinoer.
Det er en film om Børre og Ragnhild Knudsen, eller sagt med andre ord; det er en dokumentarfilm om å gi alt for livets evangelium, uten tanke på konsekvensene.
Presten Børre Knudsen ble Norges mest kjente abortmotstander og en av de største opprørerne i nyere norsk historie. Det skulle komme til å gå hardt ut over ham selv og familien. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge, kan den nemlig likevel koste deg alt: Børre Knudsen ble en av Norges mest forhatte menn, avsatt ved dom, utstøtt av sine egne og tvunget til å forlate hus og hjem.
Se gjerne filmtraileren i dag med dagens bibeltekst i bakhodet, der tilhørerne blir «brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte», og de «fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området.»
Profetisk
 |
| Foto: f(x)produksjoner |
«Jeg har satt deg til et lys for folkeslag» er fortsatt «Herrens befaling til oss» (Apg 13,47), så her er min oppfordring i dag: Syng! Syng for Gud. Syng salmen «Rop det ut med hjertets jubel» om hvordan du vil «tjene mennesker frimodig, bringe verden lys og håp». Og ikke minst, gjør som det siste salmeverset sier:
«Del med dem som går i mørke alt hva Kristus har å gi.
Bring Guds ord til hele verden! Bare det kan gjøre fri.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. februar 2014 da Apg 13,44-52 var dagens bibeltekst
 |
| PROFETISK: Blaise Pascal sier: «Den som stanser opp, gjør det tydelig hvordan
de andre lar seg rive med, som et fast punkt.» Børre Knudsen ble en av
dem som stanset opp. På livets side, på hellig grunn. Foto: f(x)produksjoner |
LES MER OM FILMEN:
- Filmregissøren Fridtjof Kjæreng har fulgt livet til Børre Knudsen (76) gjennom to år. Nå er filmtraileren og bilder fra ytringsfrihetsprosjektet "En prest og en plage", som er støttet av Fritt Ord, Norsk Filminstitutt og NRK, avvist av Facebook. Les mer i Dagen og i Bergens Tidende.
- Oppdatering 27.02.: Etter en drakamp med Facebook har nettgiganten igjen åpnet for annonsering for dokumentarfilmen om Børre Knudsen. Les mer i Dagen.
- Her kan du selv se filmtraileren.
- Filmen "En prest og en plage" har en egen Facebook-side der du kan lese om når og hvor i Norge filmen kommer til å gå.
LES OGSÅ ANDRE SAKER OM ABORT HER PÅ BLOGGEN:
- Kommentar: Abortkampen er ikke over
- - Du er annerledes, du må dø
- Intervju: Kvinnene som bærer samfunnets ansvar
- Kommentar: De sjeldne, vanlige barna vi ikke vil ha
- Tre kvinners valg om å ta imot et annerledes barn
- Lille Ole endelig innvilget rett til å leve
- Intervju: Hun kjemper for det ufødte livet
- Det dødelige abortspråket og de små menneskene
- Fordi hvert eneste menneskeliv er verdifullt
- Nei til sortering av mennesker
- Kommentar: Den hemmelige sorgen over en abort
- Ettertanke: Ave Maria
- Ettertanke: Det hellige fosteret
- Her kan du komme til en oversikt over alle blogginnleggene mine er som tagget med abort.
Slik jeg ser denne saken, gjelder den ikke fordømmelse av enkeltmennesker. Men hvis vi resignerer og sier at galt er rett, vil hele samfunnet etter hvert bli grotesk.
SvarSlettEllers vil jeg bare si takk for en god blogg, en oase å se innom.
Hei Rune!
SlettTakk for kommentaren! Nei, ingen har gitt oss lov til å resignere og si at galt er rett.
Jeg har aldri møtt Børre Knudsen og er spent på denne filmen. Har lest boken om ham - "En prest og en plage" av Niels Chr Geelmuyen - og ellers fikk jeg selvsagt med meg gjennom oppveksten alle disse som var "enig med ham i sak, men ikke i metode", men jeg vet ikke, jeg. Hvis du vet at "inne på denne avdelingen står noen leger og tar livet av små mennesker med loven i hånd", er det da et voldsomt virkemiddel å synge og be? Er det virkelig forferdelig å vise frem en liten dukke som viser hvordan fosteret faktisk ser ut - en liten figur som viser at det faktisk er små mennesker vi snakker om? Når vi reagerer med avsky på å se en liten dukke med noe rødt på, er det vel fordi det faktisk er selve VIRKELIGHETEN vi reagerer på og ikke orker å forholde oss til?
Er det de som gjorde noe galt, eller er det vi som skal kritiseres, vi som er fullstendig paralysert av at norske stortingspolitikere i 1978 bestemte med én stemmes overvekt at fra nå av skulle galt være rett? I samme slengen ble det i allmennheten også galt å gjøre det som er rett; å forsøke å beskytte de mest uskyldige og forsvarsløse menneskene på jorden. For bare 30-40 år siden var det en vanlig holdning blant nordmenn at man skulle gripe inn hvis andre menneskers liv stod på spill. Nå kalles det middelaldersk.
Jeg har fått med meg at Børre Knudsen angrer på noe av det han har gjort, men jeg vet ikke akkurat hva. Forhåpentligvis vil filmen gi svar på det.
En viktig ting som kanskje har gått mange hus forbi, er at Børre Knudsen aldri har fordømt kvinnene. Han ser på abort som kvinnemishandling. "Den aborterende kvinne er i høyeste grad et offer", sier han (side 170 i boken "En prest og en plage"). Det er LOVEN og politikerne han hele tiden har kritisert beinhardt.
I den sagnomsuste prekenen 22. april 1979 sa han: "Hvem er det Guds kirke fordømmer i denne sak? Ikke den ulykkelige kvinne, men de ansvarlige lovgivere." Knudsen fordømte i stedet "en statsmakt som gjør det lovlig å drepe hvert eneste barn i landet" (sitat fra samme preken). Han fremmet "en skarp og enfoldig protest mot en blodig krenkelse av Guds lov og Norges grunnlov" (sitat fra hans brev til Kong Olav). "Abortloven er ingen lov i det hele tatt. Den er lovløshet merket med paragrafer" (s. 171 i boken).
Børre Knudsen har berget menneskeliv. Hvor mange av oss kan si det samme om oss selv?
Her er det siste avsnittet i boken "En prest og en plage". Geelmuyden skriver:
Vi sitter i kafeteriaen. Da hender det noe underlig. En kvinne banker på Knudsens skulder. Den fremmede stikker en konvolutt til ham og forsvinner i det samme. "En liten takk" står det med skjev skrift utenpå. Knudsen åpner konvolutten, leser kortet og viser meg det drivende våte i de store øynene.
"Kjære Børre Knudsen. Hvis det ikke hadde vært for deg og den kamp du fører, ville jeg ikke sittet her på flyplassen nå. Jeg sitter og venter på det kjæreste jeg vet i verden. Min ni år gamle datter. Ville bare du skulle vite det."
Takk for ein flott kommentar! Denne må du gjerne løfte opp som eigen post på bloggen. Lenge sidan eg har lest Geelmuyden si bok no, men den fortener verkeleg eit gjensyn. Er veldig spent på den kino-filmen som er varsla, både på innhaldet og virkningar den får.
SlettEg har møtt Børre Knudsen nokre få gongar og hugsar spesielt eit føredrag på Modum Bad i 1990(?). Det er ikkje sjølve føredraget som set igjen i minnet, men den intense åndsatmosfære som spreidde seg akkurat idet han kom inn i salen. Trur eg elles, aldri, har hatt ei slik oppleving av å møte eit "offerlam" i ein levande person før. Her såg vi ein mann som ikkje gjekk for å fremje si eiga sak, men som var totalt overgjeven det kallet han var lydig mot. KRI