14 oktober 2017

Ettertanke | Din mormors tro

BORDBØNN HOS MORMOR: Rett før "O du som metter liten fugl" og mormors deilige Hardanger-betasuppe 17. mai 1984. Jeg er nr. to fra venstre.
Foto: Hermund Aadland

Det finnes flere interessante teorier om hvorfor sekulariseringen er så sterk i mange vestlige land. Rikdom er én av dem, sosial trygghet en annen. Hva skal man vel med Gud når man har Mammon og Staten?


En tredje faktor det kunne være interessant å se nærmere på, er korrelasjonen mellom sekulariseringen og «hvor mye tid barna tilbringer med familien sin»-faktoren. Jeg tror nemlig det er noe der. Oddsene for at en fulltidsmor greier å gi troen videre til barna sine må være betraktelig bedre enn for alle oss gjennomsnittlige deltidsmødre som så vidt ser barna våre i noen slitne kveldstimer.

Men ikke gi opp! Det finnes mange gode valg du kan gjøre, nesten uansett hvor trøtt du er.
Her er noen av dem: Kristen barnehage. Kristen skole. Søndagsskole. Gå i kirken sammen. Be sammen. Bordbønn. Kveldsbønn. Bli med på leirer. Lære bort (eller lytte til) kristne sanger på vei til og fra barnehagen/skolen. Snakke om troen når muligheten dukker naturlig opp. Felles samlingsstund om kvelden. Fylle på med kristne DVD-er i hyllen. Lese fra barnebibelen/Bibelen og andre kristne bøker om kvelden. Markere dåpsdagene og de kristne høytidene i hjemmet. Delta i menighetens trosopplæring, kor og annet barnearbeid.

Jeg får ikke til alt det der. Ikke hele tiden. Men tenk etter: Det er faktisk mye du kan få til av og til. Så ikke gi opp! «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.» (2. Tim 1,7)

Hvem vet, én dag er det plutselig dine barn som kjenner seg igjen i brevet til Timoteus, når Paulus skriver om «din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike» (2. Tim 1,5).

Heia alle mødre, mormorer og farmorer, pappaer og bestefedre der ute! Ikke tenk for lavt om dere selv – og spesielt ikke om Den Hellige Ånd. Jesus klarer fortsatt å gjøre mirakler ut av to fisker og fem små brød.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. februar 2014, da 2 Tim 1,1-7 var dagens bibeltekst. Første gang publisert her på bloggen 21. februar 2014.

JULEFEIRING HOS MORMOR OG BESTEN: Ragnhild (1 år) på mormor Ragnhilds fang, julaften 1977.
Foto: Hermund Aadland

4 kommentarer:

  1. Jeg husker veldig godt alle "syforeninger", møter på bedehuset og samlinger hjemme hos, ikke mormor, men farmoren min. Ho mor, som jeg kalte henne var nok av den gamle skole. Snakket ikke så mye om det, men jeg tror alikevel hun hadde en sterk tro. Det var ofte omreisende evangelister eller hva man skal kalle dem fra sjømannskirken ol som overnattet hos dem. Jeg skal innrømme at jeg egentlig best husker vafler og handarbeid og loddsalg fra disse møtene, men alikevel, tror vel jeg fikk inn noen velvalgte ord om kristendommen også.. Det er i allefall gode minner og nå etter at vi fikk barn prøver vi å få med oss søndagsskolen om vi ikke er i kirka hver søndag..

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselige minner! Tusen takk for at du delte, Livet i Casa Didriksen!

      Slett
  2. Jeg er veldig takknemlig for vår lille, kristne skole. Det er ikke mange steder på landet man har mulighet til å velge en kristen skole, men jeg ser at ungene mine får noe med seg som de ellers ikke ville fått. Og dersom de er syke en dag, så spør de alltid om morgenen: Mamma, hva er klokke nå? Og når den er halv ni, så kommer det alltid: Mamma, nå ber de for meg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. "Mamma, nå ber de for meg!" Herlig! Tenk om alle syke barn hadde visst at de var omsluttet av en sånn omsorg fra klassen sin!

      Slett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.