Den katolske kirke ble invitert til å komme med en hilsen da marmorstatuen av Sankta Sunniva ble avduket på torget i Selje sentrum lørdag 6. juli. Her kan du lese hilsenen.
Avdukingen av Sta. Sunniva-statuen var en høytidelig seremoni med et flott kulturprogram som varte i nesten to timer. Selv var jeg invitert til å komme med en hilsen fra Den katolske kirke. Mitt bidrag bestod derfor av et lite, improvisert forord før jeg leste opp en felles hilsen fra menighetene i Ålesund og Bergen. Med meg opp på scenen hadde jeg tre av barna mine, vi ble med andre ord en liten katolsk delegasjon på scenen.
"Forordet" mitt finnes det ikke manus til, men et videoopptak viser at jeg sa dette:
SOLEN OG GLORIEN: Bildet er tatt noen sekunder etter at skyen virkelig så ut som en lysende, strålende glorie (jeg måtte først løpe og hente kamera). Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Vi startet denne dagen med å spise frokost på Tunold-gården ute på Selja, og plutselig sa Sunniva: "Se mamma, det er en glorie på himmelen!" Og jammen meg, rett ved siden av solen var det en perlemorsky, lysende, strålende, som en glorie. Det var helt fantastisk. For en nydelig dag, og så flott å få dele den med dere!
Det er jo slik at da Norge ble kristnet, så var kristningskirken for Nordvestlandet her på Selja. Og i dag er det slik at St. Paul menighet i Bergen strekker seg helt hit til Selje. Vi hører sammen på en spesiell måte. Nå skal jeg lese hilsenen fra Den katolske kirke:
Kjære forsamling!
Vår Frue menighet, Ålesund, og St. Paul menighet, Bergen, gratulerer Seljes innbyggere med dagen! Mange som besøker Selje aner Sta. Sunnivas nærvær. Nå har denne erfaring fått et fysisk uttrykk. Idag står hun synlig i sentrum.LODDSELGERE: Disse to solgte lodd under avdukingen, til inntekt for statuen. Statuen er betalt med private midler, innsamlet av "Venner av Selja kloster". "Sta. Sunniva tilhører dere som bor på dette sted; hun er deres særlige beskytter og forbeder i Himmelen, men hun er ikke bare deres. Hun er hele Vestlandets skytshelgen og skytshelgen for unge norske kvinner." Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Allerede som ung prinsesse hadde Sta. Sunniva viet sitt liv til Gud. En av hennes forsmådde friere skulle vise seg som en brutal vikingekonge, men hun stod ham imot rakrygget og uredd. I tillit til Herren forlot hun sitt rike, snarere enn å underkaste seg hedningekongen. Hun fulgte sin samvittighet, idet hun visste at Guds lov alltid har forrang fremfor menneskelige herskeres påfunn.
Avdukingsseremonier har ofte et tilbakeskuende preg. Slik er det ikke idag. Den statue vi står ved idag minner oss ikke først og fremst om fortiden. Den kaller oss til å etterligne Sta. Sunnivas dyder i nåtiden. Og hennes blikk har en klar retning fremover. (Og her la jeg til: "Og det må jeg si, dette er flott skrevet av en prest som ikke har sett statuen, men han skriver nå i sin hilsen om Sta. Sunniva at hun ser fremover og oppover, mot Himmelen. Jeg fortsetter.") Hun minner oss om at livet har en retning fremover og oppover.
Hun står der som en daglig påminnelse om at den som følger Jesus er på vei til det stedet hun allerede er, til Himmelen. Idag feirer vi ikke en historisk person som har vært død i århundrer. Vi feirer at Sta. Sunniva lever hos Gud. Vi feirer at hun ved sitt eksempel, sitt vern og sin forbønn hjelper oss frem på den Himmelveien hun selv allerede har gått.
Gratulerer med dagen! Gud velsigne Selje.
HELGENEN VED HAVET: Sta. Sunniva-statuen står på torget. Der ser hun rett vest mot havet og mot de to grønne øyene sine: Selja (som du ser på bildet) og Irland. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Takk for dette, Ragnhild!
SvarSlettSå flott å både se og lese. Hils delegasjonen og si til Sunniva at jeg er mektig imponert over at hun oppdaget en sky med glorie. Det har jeg aldri sett! Takk for bildet.
alt godt til dere alle
hilsen anne
Jeg skal hilse så mye tilbake fra Sunniva. Jeg har aldri sett en slik sky tidligere jeg heller. Jeg trodde det var det som kaltes perlemorsky, men når jeg googler perlemorsky og ser bildene skjønner jeg at det ikke var det.
SlettSå hva var det? Det var iallfall en helt rund, liten sky som rett og slett så ut som den hadde glorie, den lyste rundt hele kanten. Jeg prøvde å google "lysende sky", men jeg ble ikke klokere av det - meteorologisk sett, iallfall. Det var jo verken meteorologiens "lysende nattsky" eller en perlemorsky vi så.
Flesteparten av Google-treffene var referanser til dette bibelverset fra Kristi Forklarelse:
"Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»"
Dessuten dukket det opp setninger som: "Gennem hele Bibelen optræder ved særlige lejligheder en lysende sky. Den fremkommer ved en sammenkobling af Guds bolig og vores."
Så selv om meteorologien ikke var til særlig hjelp, så gir iallfall de teologiske google-funnene god mening, ved denne "særlige lejlighed" i Selje :)