Ettertanke: I lille Betlehem

"YDMYKHETENS DØR": «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.» (Mi 5,1)
Døren inn til Fødselskirken er bare 1,5 meter høy. Vil du inn til Jesu fødested må du bøye deg. Foto: Almasudi/Flickr Creative Commons

Et av de aller viktigste stedene i hele verden ligger 3874 kilometer i luftlinje fra hjemmet mitt. I går tok Google Earth meg med på en virtuell flytur dit – til stedet der Jesus ble født.

I denne lille byen, åtte kilometer sør for Jerusalem, sørget keiserinne Helena for at en av de aller eldste kirkene i hele verden ble bygd. Høyalteret i Fødselskirken ligger fortsatt over grotten der Jesus ble født.

I år 1996 etter Kristi fødsel var jeg der, på stedet der menneskehetens historie – ja, selve tiden – ble flerret i to på en så historisk måte at vi fortsatt regner tiden vår i før og etter at det skjedde.

Hjemme hos min mormor hang alltid et bilde som ble tatt av meg der, i det jeg bøyer meg ned for å gå gjennom Fødselskirkens dør. Det høye inngangspartiet ble nemlig i stor grad murt igjen for at ingen fiender skulle kunne innta Guds hus fra hesteryggen. Bare en lav åpning er tilbake: «Ydmykhetens dør».

Under julemidnattsmessen i fjor, sa Pave Benedikt XVI:  

«Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest […] Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet.»

Guds ydmykhet ble synlig i lille Betlehem (Mi 5,1). Der bøyde han seg ned mer enn det noen gang vil være mulig for deg å gjøre. Så bøy deg i dag og gå inn til han som elsker deg. Han venter.

BØNN

«Akk kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.» (H.A. Brorson)