09 oktober 2012

Ettertanke: Ha meg som forbilde

Mosaikk av St. Paul i Ravenna.

Det smaker ikke akkurat jantelov av dagens oppfordring fra Paulus. ”Ha meg som forbilde, dere også,” skriver han til menigheten i Filippi. 


Eller som han formulerer seg i den nyeste bibeloversettelsen: ”Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.” (Fil 3,17)

På hvilken måte er Paulus et forbilde for oss?
Han ”jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.”

Paulus bruker ofte idrettsbilder i brevene sine. Til korinterne skriver han: ”Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den!” (1 Kor 9,24).

Mot slutten av livet oppsummerer han: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen” (2 Tim 4,7).

De kristne som har levd troen før oss hjelper oss til å holde fast ved troen. De får oss til å tørste etter det hellige livet vi er kalt til å leve.
Hvorfor trenger vi det? Fordi det går an å bli farlig sløv. Troen kan umerkelig forsvinne ut av livet ditt, uten at du gjorde et bevisst valg om at det skulle bli sånn.

”Man mister ikke troen. Den slutter å forme livet, det er alt,” som forfatteren George Bernanos sier det.

Troen vår blir uavbrutt utsatt for påkjenninger. "Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb 12,1-2)

Amen, Paulus, mitt forbilde!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 30. april 2009

3 kommentarer:

  1. Herre fri oss fra sløvhet! TAKK

    SvarSlett
  2. Takk Ragnhild - for denne!

    Tenk at Gud i sitt gode forsyn har gitt oss alle disse forbildene! Og så har vi også denne skyen av vitner omkring oss, dem jeg møter når jeg går i Kirken. De som lever livet i troen, beskjedent, enkelt, som prøver å gjøre det rette, selv om det krever alt -og litt til, som gråter og ber for sine barn og andres, og som uansett livets omskiftninger alltid vender blikket på Jesus Kristus. Jeg trenger Kirken fordi jeg trenger alt den har å gi meg: Ordet, Troen, Sakramentene, - og ikke minst disse vitnene som alltid hjelper meg til å huske på hvor jeg skal feste blikket. Takk, gode Gud for din grenseløse omsorg!
    anne

    SvarSlett
  3. Utrolig fint sagt, Anne. Takk!

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.