Augustins kveldsbønn

KVELD over St. Michael's Mount, Cornwall i England. Øya ble gitt til benediktinerne av Kong Edvard Bekjenneren for nær 1000 år siden. Virker som den er i ganske så nær familie med en annen hellig øy, Selja, der engelske benediktinere slo seg ned om lag 50 år senere. De viet martyrhulen på Selja til nettopp St. Mikael.
Foto: Tony Armstrong, Creative Commons

Bønn er viktig og bra hele dagen (selvsagt), men det er noe helt spesielt med kveldsbønnen, synes jeg.

Jeg intervjuet en gang Ole D. Hagesæther (biskop i Den norske kirke) om barnetro. Han sa mye fint, blant annet dette:

"Vi må ikke ta kveldsbønnen fra barna. Det er et øyeblikk som er så spesielt i døgnrytmen - i det vi går over fra turbo til stabilt sideleie.
Dagen kommer til oss slik som den var. Og der, i dørsprekkken mellom dagen og natten, er vi mer mottakelige for Gud. Her kan vi snakke med mor og far og den store Far som er nær oss, og som bryr seg om oss. Ta vare på det øyeblikket. Be kveldsbønn med barna dine," oppfordret Hagesæther.

Augustins kveldsbønn

Herre, våk med dem som i denne natt våker og sørger.
Forbarm deg over dem som kjemper med uro og tvil,
ta de syke i din varetekt,
skjenk lindring til alle som lider,
velsign de døende,
omgi oss med ditt vern og gi oss din hellige fred.

Av den hellige Augustin, kirkefaderen (354-430)

Hentet fra "Bønnebok for Den katolske kirke" (St. Olav Forlag, 1990)

KVELD på den franske siden av kanalen. Mont Saint-Michel, en annen benediktinsk klosterøy.
Jeg lurer på hvor mange flere benediktinske hellige pilegrimsklosterøyer det finnes? (I tillegg til Iona, Selja og Lindisfarne, så klart.) Spennende, må grave litt i det her, kjenner jeg.
Foto: Benh LIEU SONG, Wikimedia Commons