 |
| "Gjett hvor glad jeg er i deg" av Sam McBratney og Anita Jeram (Gyldendal Forlag) |
Har du lest boken ”Gjett hvor glad jeg er i deg”? Den handler om Lille Hare Hasselbrun som er på vei til sengs. ”Gjett hvor glad jeg er i deg,” sier han til Store Hare Hasselbrun.
”Å, det klarer jeg nok ikke å gjette,” sier den store haren. ”Så mye!” sier den lille haren og strekker ut armene sine så langt han kan. ”Men jeg er SÅ glad i deg”, sier storeharen og strekker ut sine mye lengre armer. ”Oj, det var mye,” tenker Lille Hare Hasselbrun. Og sånn fortsetter de. De er så glad i hverandre som de kan rekke, like høyt som de kan hoppe, hele veien ned til elva OG til bortsiden av åsene.
Lille Hare Hasselbrun ser bakenfor tornekrattet, ut i den store, mørke natten. Ikke noe kan være lenger borte enn himmelen. ”Jeg er glad i deg helt opp til månen”, sier han og lukker øynene. ”Oj, det er langt,” sier storeharen. ”Det er virkelig veldig langt.” Han legger lilleharen til sengs, bøyer seg ned og hvisker mens han smiler ”Jeg er glad i deg helt opp til månen – OG TILBAKE!”
Bibelen er på mange måter en ”Gjett hvor glad jeg er i deg”-bok. ”Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss.” (Sal 103,11-12)
Så høyt som himmelen er over jorden. ”Oj, det er langt.” Så langt som øst er fra vest. ”Det er virkelig veldig langt.”
Gud elsker oss mennesker så høyt at han ikke kunne se oss gå under. Han er glad i oss hele veien ned til jorden – OG TILBAKE. ”Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. Han fyller ditt liv med det som godt er.” (Sal 103,4-5)
Og han bøyer seg ned og hvisker når det er kveld: ”Vil du jeg skal bære deg hjem?"
Første gang publisert i Vårt Land 19. juni 2010, og første gang publisert her på bloggen 22. juli 2012
_____________________________________________
PS: I kommentaren under her fra 2012 spør en av leserne etter å få historien om min vei inn i Den katolske kirke. Den fortellingen skrev jeg året etter, og du finner den her.
Den boken er bare sÅ søt!
SvarSlettPS! Jeg er så nysgjerrig på din vei inn i den Katolske kirken!?
Fin, fin dag til deg!
Eivor M
Litteratur kan være stor selv om den er skrevet for små. I våre dager finnes det eksempler på barnelitteratur som er både sannere, ektere og vakrere enn mye av den litteraturen som skrives for de store. Etter min mening.
SvarSlettAng. min vei inn i Den katolske kirke: Jeg får prøve å skrive litt om det etter hvert. Det vanskeligste er å skrive litt. Å skrive mye er betraktelig lettere. Det er imidlertid begrenset hvor interessant det egentlig er for andre å lese om min vei, tenker jeg. Alle har hver sin vei inn i Kirken. Den katolske kirke forvalter FYLDEN AV TROEN, derfor har den noe for ALLE og derfor tiltrekker den de forskjelligste mennesker langs de forskjelligste veier...